Høring - Forslag til endringer i forskriftene om skipsregistrering i NOR/NIS

1. Endring av kravet om kunngjøring i riksdekkende avis
Dersom et norsk skip med største lengde under 15 meter tilhører noen som ikke har registerhjemmel, kan den som utøver eierrådighet og skriftlig erklærer å være eier, få registerhjemmel ved å sannsynliggjøre at vedkommende har vært eier i minst ti år, jf. sjøloven § 36. Hvis registerføreren finner at vilkårene er oppfylt, skal dette kunngjøres i den elektroniske kunngjøringspublikasjonen Norsk Lysningsblad og minst en riksdekkende avis slik at mulige eiere får anledning til å melde seg, jf. NOR-forskriften § 29. Hvis ingen melder seg fører Sjøfartsdirektoratet skipet i skipsregisteret med eieren som hjemmelshaver.

Dagens praksis er at Sjøfartsdirektoratet kunngjør erverv etter sjøloven § 36 i Norsk Lysningsblad, en riksdekkende avis og på direktoratets nettsted (www.sjofartsdir.no). Det vurderes å være tilstrekkelig at kunngjøringen begrenses til Norsk Lysningsblad og Sjøfartsdirektoratets nettsted, og det foreslås derfor at kravet om kunngjøring i en riksdekkende avis oppheves.

Departementet har i vurderingen tatt hensyn til at erverv av registerhjemmel etter sjøloven § 36 kan ha økonomisk betydning for den/de kunngjøringen søker å nå. Konsekvensen av at mulige eiere ikke får med seg kunngjøringen og melder seg innen fristen, er at eierrettigheten mistes og at den sannsynliggjorte eieren oppføres som hjemmelshaver i NOR. Det er derfor viktig at kunngjøringene har god tilgjengelighet og kan nå frem til de personer som risikerer å tape sin rettighet. Etter departementets syn ivaretas disse hensynene gjennom kunngjøring i Norsk Lysningsblad og på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside.

Det er ikke mulig å anslå hvor mange som ikke får med seg kunngjøringen fordi det ikke lenger kunngjøres i avis, og om de i så fall ville ha fremmet innsigelser og hvorvidt de hadde unngått tap ved å fremme innsigelsen. Kunngjøring i avis gir heller ingen garanti for at forholdet blir lest. Det er Sjøfartsdirektoratets erfaring at det er sjelden, om noen gang, at en kunngjøring om erverv av registerhjemmel for skip med største lengde under 15 meter, har ført til at den sannsynliggjorte eieren ikke har fått hjemmel.

Endringen vil harmonere med kunngjøringskravet i sjøloven § 35 om erverv av registerhjemmel ved søksmål mot mulige rettighetshavere under ett. Ved saker etter § 35, foretar tingretten kun kunngjøring av stevningen i Norsk Lysningsblad og ikke i riksdekkende avis.

I den samlede vurderingen legges det også vekt på at kunngjøringen først skjer etter at registerføreren har funnet eierskapet til skipet sannsynliggjort, jf. sjøloven § 36.

Det forutsetter at kunngjøringene forblir lett tilgjengelige på Sjøfatsdirektoratets nettsted og hos Norsk Lysningsblad. På Sjøfartsdirektoratets nettsted er kunngjøringene publisert på forsiden. I Norsk Lysningsblad vises en liste over kunngjøringer etter sjøloven §§ 35 og 36 ved å søke "skip" i fritekstsøket under "Andre kunngjøringer".

Den foreslåtte endringen vil være i tråd med utviklingen i samfunnet, og til støtte for forslaget vises det til Stortingets vedtak 69 (2012-2013) der kravet om aviskunngjøringer i aksjelovene, øvrige sammenslutningsrettslige lover, konkursloven, gjeldsordningsloven, foretaksregisterloven og mortifikasjonsloven ble avviklet etter forslag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Endringen gjøres ved å endre forskrift av 30. juli 1992 nr. 593 om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 29. Det understrekes at kravet om kunngjøring i minst en riksdekkende avis skal beholdes for sjøloven § 29 om slettelse av heftelser.

Forskriften § 29 skal ha følgende ordlyd i første ledd: Oppfordring til mulige rettighetshavere eller mulige eiere om å melde seg til registerføreren kunngjøres en gang i Norsk Lysningsblad og på Sjøfartsdirektoratets nettsted. Oppfordringer etter sjøloven § 29 skal i tillegg kunngjøres i minst en riksdekkende avis.

Andre ledd videreføres slik ordlyden er i dag.

2. Unntak fra registreringsplikt for statseide skip
Registreringsplikt for norske skip med største lengde over 15 meter følger av sjøloven § 11 andre ledd. Nærings- og fiskeridepartementet kan gi regler om at skip som tilhører staten skal unntas fra registreringsplikt, jf. sjøloven § 11 andre ledd siste punktum.

Frem til 2007 var statseide skip gitt unntak fra registreringsplikt med hjemmel i forskrift av 27. juni 2002 om skips navn, kjenningssignal, merking og hjemsted mv. I forbindelse med ikrafttredelsen av skipssikkerhetsloven og endringene i forskriftene som var gitt med hjemmel i sjødyktighetsloven, ble unntaket tatt ut. Bakgrunnen for at unntaket ble opphevet er ikke kjent, men det antas at unntaket "falt ut" ved en inkurie i forbindelse med ikrafttredelsen av skipssikkerhetsloven og endringene i forskriftene som var gitt med hjemmel i sjødyktighetsloven.

Departementet foreslår, etter forslag fra Sjøfartsdirektoratet, å gjeninnføre unntaket fra registreringsplikt for skip som tilhører staten og som ikke benyttes i ervervsøyemed. På tross av den eksisterende registreringsplikten som følger av sjøloven, er mange statseide skip ikke meldt til registrering i skipsregisteret. Dette gjelder både militære og sivile statseide skip.

Unntaket foreslås fastsatt i forskrift av 30. juli 1992 nr. 593 om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister med en ny paragraf § 7f. Forskriften § 7f skal ha overskrift "Statseide skip" med følgende ordlyd: "Skip som tilhører staten er unntatt fra registreringsplikt med mindre de nyttes i ervervsøyemed".

3. Endring i krav til CE-dokumentasjon ved registrering av fritidsfartøy mellom 7 og 24 meter
Det følger av NOR-forskriften § 7 tredje ledd bokstav d) at samsvarserklæring for båt og motor skal sendes inn som vedlegg til melding om registrering av fritidsfartøy. Videre fremgår det av forskriften § 15 annet ledd at fartøyets mål kan hentes fra "godkjent CE-dokumentasjon". De nærmere regler om samsvarserklæring og hva denne skal inneholde finnes i forskrift om 20. desember 2004 nr. 1820 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy mv. (fritidsbåtforskriften).

Frem til 1.1.2010 ble fritidsfartøy fysisk målt av Sjøfartsdirektoratets inspektører iht. forskrift 18. desember 2009 nr. 1694 om måling av skip, hvoretter det ble utstedt et Identitetsbevis. Identitetsbeviset inneholdt bl.a. fartøyets mål (lengde, bredde og dybde), samt HIN/CIN nummer for de fartøy som falt inn under CE-regelverket. Inspektøren fikk også fremvist fartøyets samsvarserklæring. Identitetsbeviset ble deretter lagt frem som dokumentasjon av fartøyets identitet ved registrering i skipsregisteret, hvilket innebar ingen innsending eller kontroll av CE-dokumentasjonen av registeret. Etter at ordningen med fysisk måling ble avskaffet, dokumenteres fartøyets måledata i form av f.eks. fremleggelse av samsvarserklæringen.

Kontroll av fartøyenes CE-dokumentasjon ved registrering i skipsregisteret er i dag svært omfattende og arbeidskrevende, og har etter registerets oppfatning blitt mer omfattende enn det som var tilsiktet da Sjøfartsdirektoratets fysiske måling av fritidsfartøy falt bort. Registeret fikk da i oppgave å innhente og kontrollere fartøyets måledata og CE-dokumentasjon. Det er knyttet mye arbeid til de erklæringene som ikke er korrekt utfylt og skipsregisteret må medvirke til innhenting av korrekt dokumentasjon. Fritidsfartøy uten godkjent samsvarserklæringer nektes registrert, noe som er uheldig for eieren som da ikke får rettsvern for sitt eierskap og heller ikke mulighet til å registrere pant i fartøyet. Fartøy som mangler godkjent samsvarserklæring kan iht. fritidsbåtforskriften gjennomgå en etterkontroll for å oppnå CE-godkjenning, men slik etterkontroll er svært kostbar.

Ved registrering i et realregister stilles fartøyet som pantesikkerhet for långiver. Registerets troverdighet er avhengig av at de opplysninger som registreres, er korrekte. Dersom en samsvarserklæring ikke er korrekt, kan det i sin ytterste konsekvens innebære at fartøyet mangler CE-godkjenning og verdien på fartøyet kan således vise seg å være lavere enn om fartøyet hadde godkjent CE-dokumentasjon. Det er imidlertid kun et lite antall av fritidsbåtflåten som blir registrert i skipsregisteret, og det blir dermed svært tilfeldig hvilke fartøy som utsettes for kontroll av CE-dokumentasjonen. Sjøfartsdirektoratet er tilsynsmyndighet for fritidsfartøy, og foretar dermed kontroller av fartøy og produsenter. Det anses at en dokumentkontroll ved registrering i skipsregisteret ikke er nødvendig i tillegg til den kontroll direktoratet foretar som tilsynsmyndighet.

Etter anbefaling fra Sjøfartsdirektoratet/Skipsregistrene, foreslår departementet på denne bakgrunn at forskriftsteksten endres slik at hovedhensikten med å innhente CE-dokumentasjon er å dokumentere måledata. Det er produsent eller godkjent foretak som er ansvarlig for at fartøyet er CE-godkjent og at samsvarserklæringen er korrekt utfylt med korrekte data. Det foreslås også å myke opp ordlyden slik at det åpnes for at annen dokumentasjon enn samsvarserklæring, for eksempel typegodkjenningssertifikat og/eller bilde av CE-merket, kan legges frem.

Departementet foreslår at "samsvarserklæring" i forskrift av 30. juli 1992 nr. 593 om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 7 annet ledd bokstav d) erstattes med "dokumentasjon", slik at ordlyden da vil bli:

"for fritidsbåter gjort tilgjengelig eller tatt i bruk i EØS-området 16. juni 1998 eller senere skal det vedlegges dokumentasjon som viser at båten er CE-merket, samt båtens HIN-/CIN-nr. For fritidsbåter gjort tilgjengelig eller tatt i bruk i EØS-området etter 1. januar 2006 skal det også fremlegges dokumentasjon som viser at motoren er CE-merket."

Det foreslås også å erstatte formuleringen "godkjent CE-dokumentasjon" i § 15 annet ledd med "CE-dokumentasjon".

Det følger av NOR-forskriften § 7 tredje ledd bokstav a, at det skal vedlegges dokumenterte måledata av bl.a. dypgående. I § 15 første ledd bokstav c) fremgår det at måledata skal omfatte "dypgående, for fritidsbåter som angitt i samsvarserklæring". Videre følger det av andre ledd at måledata kan hentes fra et annet dokument. Departementet vurderer det som ryddig og hensiktsmessig at "samsvarserklæring" i § 15 andre ledd bokstav c) erstattes med "CE-dokumentasjon".

4. Andre endringer
I lys av dagens utvikling og system foreslås det også at bestemmelser om utskrift og arkivering endres.

Det følger av skipsregistreringsforskriftene for NOR og NIS, henholdsvis § 5 andre ledd og § 6 andre ledd, at "[h]ver dag tas utskrift på papir og datamedium over samtlige av dagens innføringer i registeret. Papirutskriften oppbevares ved registeret i egen perm". Departementet foreslår at kravet oppheves ved å fjerne de to setningene.

Det følger videre av NOR-forskriften § 21 syvende ledd at "[v]ed registerførerens kontor skal gjenpart av beslutning om å nekte registrering, eller beslutning om å nekte og fremme annen forretning, oppbevares i egen perm. Her settes også departementets avgjørelse og eventuell dom inn." Departementet foreslår at kravet oppheves ved å fjerne hele leddet.

Departementet foreslår videre at betegnelsen "Nærings- og handelsdepartementet" i forskriftene endres til "departementet". Et alternativ kunne vært å endre betegnelsen til Nærings- og fiskeridepartementet i samsvar med endringen av departementsstrukturen med ikrafttredelse 1. januar 2014, men det vurderes som hensiktsmessig å endre til "departementet" i tilfelle endring av navn eller struktur ved en senere anledning.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringen av de foreslåtte endringene vil innebære effektivisering og bidra positivt til forenkling for brukerne/næringen, Sjøfartsdirektoratet og staten. Endringene er også i tråd med utviklingen og praksis.

Opphevelse av kravet om aviskunngjøring vil kunne få økonomiske konsekvenser for avisbransjen, men dette kan ikke tillegges avgjørende vekt.

Endringene er planlagt å tre i kraft 1. februar 2016.

Med hilsen

Ida Skard (e.f.)
ekspedisjonssjef                                                         Lillian S. Siggerud
                                                                                   førstekonsulent

 
 Endringsforskrift

Arbeids- og sosialdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kulturdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Olje- og energidepartementet
Sjøfartsdirektoratet
Skipsregistrene
Kystverket
Norsk Sjøoffisersforbund
Norsk Sjømannsforbund
Det norske maskinistforbund
Norges Rederiforbund
NHO Sjøfart
Næringslivets hovedorganisasjon
Fraktefartøyenes Rederiforening
Hurtigbåtenes Rederiforening
Landsorganisasjonen i Norge
Advokatforeningen
Kartverket
Finans Norge
Kongelig Norsk Båtforbund
Norboat
Redningsselskapet
Tollvesenet