Høring - forslag til endringer i politiloven § 29 – tydeligere forankring av våpeninstruksens bestemmelse om midlertidig bevæpning

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 26.01.2016

Vår ref.: 14/8072

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til en tydeligere forankring i politiloven § 29 av våpeninstruksens bestemmelse om midlertidig bevæpning. Se vedlagte høringsnotat. 

Høringsfristen er 26. januar 2016. 

Les og svar på høringen her: regjeringen.no/id2465025.   

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no. 

Høringsinstansene bes å vurdere om høringsbrevet med vedlegg bør forelegges underliggende etater som ikke er oppført på adresselisten.  

 

Med vennlig hilsen
Birgitte Ege
Avdelingsdirektør

Carl Fredrik Helgeland
Seniorrådgiver

Forslag til endringer i politiloven § 29 – tydeligere forankring av våpeninstruksens bestemmelse om midlertidig bevæpning.

 

1.   Innledning og bakgrunn for forslaget til lovendringen

Det foreslås en tydeligere forankring i politiloven § 29 av bestemmelsen om midlertidig bevæpning i våpeninstruks for politiet. 

Justis- og beredskapsdepartementet vedtok 11. februar 2015 en midlertidig endring av våpeninstruksen § 10 fjerde ledd. Trusselbildet skapte behov for en klar hjemmel i våpeninstruksen som sikret adgangen til å bevæpne politiet over lengre tid når dette er nødvendig for å ivareta politiets egen-sikkerhet og innsatsevne. Bestemmelsen er videreført i ny våpeninstruks som trer i kraft 1.4.2016. 

Forslaget til endringen av våpeninstruksens bestemmelse om midlertidig bevæpning ble sendt på høring 12. januar 2015 med frist 4. februar 2015. 

Det ble i høringsbrevet opplyst at dersom situasjonen med midlertidig bevæpning av politiet ble langvarig, ville departementet informere Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsministeren har orientert Stortinget særskilt om den midlertidige bevæpningen ved flere anledninger; ved orienteringer for Den utvidede utenriks og forsvarskomite (DUUFK), redegjørelse for Stortinget i plenum 2. juni 2015 og ved høring i Justis- komiteen 3. november 2015. Lovforslaget innebærer at ordningen med midlertidig bevæpning formaliseres med tydeligere forankring i lov slik at Stortinget kan ta stilling til ordningen som sådan. 

Det vises for øvrig til at det skal nedsettes et utvalg som skal utrede fremtidig bevæpningsmodell for norsk politi. Utvalget skal se på erfaringene med midlertidig bevæpning og praktiseringen av ordningen med fremskutt lagring av våpen i bil. Om det i fremtiden er ønskelig med permanent bevæpning av norsk politi, uavhengig av trusselsituasjonen, vil dette bli forelagt Stortinget i egen sak. 

2. Gjeldende rett

Politiloven § 29 gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om politiets våpenbruk. Slike regler er gitt i våpeninstruks for politiet som fastsetter nærmere vilkår for bruk av våpen. 

Ordningen med midlertidig bevæpning er hjemlet i våpeninstruksen § 10 fjerde ledd, som etter ovennevnte endring har følgende ordlyd: 

«Politidirektoratet kan etter samtykke fra Justisdepartementet beslutte bevæpning med enhånds skytevåpen i den daglige tjenesten for en periode på inntil tre måneder, når det ut fra risiko- og sårbarhetsanalyser vurdert opp mot politiets oppgaveløsning anses nødvendig for å sette politiet i stand til å kunne avverge eller stanse handlinger som vil være særlig farlig for liv og helse eller viktige samfunnsfunksjoner. Justisdepartementet kan samtykke til å forlenge bevæpningsadgangen med inntil åtte uker av gangen på de vilkår som er fastsatt i første punktum.» 

Bestemmelsen tar høyde for behovet for bevæpning på grunn av et mer langvarig alvorlig trusselbilde enn det man tidligere hadde stått ovenfor. Bestemmelsen inneholder ingen begrensing på antall fornyelser eller på totalt tidsrom for bevæpningen. 

3. Departementets forslag

Forslaget tar sikte på en tydeligere forankring av våpeninstruksens bestem-melse om midlertidig bevæpning, og innebærer ikke noen materielle endringer. På bakgrunn av det aktuelle trusselbildet har norsk politi vært bevæpnet siden november 2014, og det kan ikke utelukkes at politiet av samme grunn også i fremtiden vil være bevæpnet over lengre tid. Departementet mener derfor at Stortinget bør ta stilling til om dagens modell for midlertidig bevæpning bør opprettholdes. 

Lovforslaget fremhever at midlertidig bevæpning kun kan gjelde for et begrenset tidsrom. Det er imidlertid ikke hensiktsmessig på forhånd å definere dette nærmere da det ikke vil være mulig å forutse fremtidige trusselbilder og tilsvarende behov for bevæpning. 

Når begrepet «begrenset tidsrom» tas inn i lovbestemmelsen, innebærer det at en permanent generell bevæpning faller utenfor hva man kan fastsette i instruks. Om det i fremtiden er ønskelig med permanent bevæpning av norsk politi uavhengig av trusselsituasjonen, forutsettes det således at en slik ordning formelt må vedtas av Stortinget. 

Bestemmelsen formaliserer også at bevæpningen og omfanget av denne forankres i trusselvurderinger og tilgjengeliginformasjon. På denne måten settes det klarere rammer for når midlertidig bevæpning kan finne sted. Bevæpningen kan på den måten gjøres mindre generell, eller falle helt bort dersom trusselvurderinger og tilgjengeliginformasjon tilsier dette. 

4. Kort om Stortingets rolle ved langvarig midlertidig bevæpning

I debatten om midlertidig bevæpning har det blitt stilt spørsmål om ikke Stortinget bør ha en rolle når trusselvurderinger gjør det nødvendig at den midlertidige bevæpningen varer i lang tid. Det er viktig at departementets og politiets fullmakter utøves på en forsvarlig måte. Departementet ser imidlertid prinsipielle betenkeligheter dersom Stortinget selv skal treffe avgjørelser ved langvarig midlertidig bevæpning. Dette vil kunne bidra til uryddige ansvarsforhold mellom Stortinget og regjeringen. Stortinget har full anledning til å drive etterfølgende kontroll med den utøvende makts beslutninger. Som nevnt innledningsvis under pkt. 1 siste avsnitt, har Justis- og beredskapsministeren orientert Stortinget særskilt om den midlertidige bevæpningen ved flere anledninger. Spørsmålet om Stortingets involvering i forbindelse med langvarig midlertidig bevæpning når trusselvurderinger gjør det nødvendig, vil fortsatt bli fulgt opp gjennom de etablerte kanaler direkte overfor Stortinget. 

5. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. 

6. Lovforslag

Utkast til endringer i politiloven § 29 - endringer i kursiv: 

§ 29 Instruksjonsmyndighet m.m.

Kongen fastsetter en alminnelig tjenesteinstruks for politiet. Departementet gir tjenestereglementer og særinstrukser, herunder om bevæpning av polititjenestemenn i daglig tjeneste for et begrenset tidsrom, når det ut fra en trusselvurdering/tilgjengelig informasjon anses nødvendig. Politimesteren kan utstede utfyllende tjenesteregler når lokale forhold gjør dette påkrevd.

  • Departementene
     
  • Arbeids- og velferdsdirektoratet
  • Barneombudet
  • Datatilsynet
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  • Domstoladministrasjonen
  • Forbrukerombudet
  • Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
  • Likestillings- og diskrimineringsombudet
  • Politidirektoratet
  • Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
  • Post- og teletilsynet
  • Regjeringsadvokaten
  • Riksadvokaten
  • Riksarkivet
  • Sametinget
  • Helsedirektoratet
  • Spesialenheten for politisaker
  • Statistisk Sentralbyrå
  • Statsadvokatembetene
  • Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannen)
  • Sysselmannen på Svalbard

 

  • Amnesty International Norge
  • Antirasistisk Senter
  • Den Norske Advokatforening
  • Den Norske Dommerforening
  • DIXI Ressurssenter for voldtatte i Oslo og Stavanger
  • Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
  • Juss-Buss
  • Innvandrernes landsorganisasjon
  • Kommunenes Sentralforbund
  • Kontoret for fri rettshjelp
  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)
  • Norges Juristforbund
  • Norsk forening for kriminalreform (KROM)
  • Norsk Senter for Menneskerettigheter
  • OMOD (Organisasjon mot offentlig diskriminering)
  • Norges politilederlag
  • Politiets Fellesforbund
  • Redd Barna, Rettighetssenteret
  • Rettspolitisk forening
  • Røde kors