Alminnelig høring - forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 02.05.2011

Vår ref.:

Alminnelig høring – forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven


Justis- og politidepartementet (JD) sender med dette på alminnelig høring forslag til endringer i lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal
beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven
).
Lovforslaget skal gjennomføre direktiv 2008/114/EF av 8. desember 2008 om
identifisering og utpeking av europeisk kritisk infrastruktur og vurdering av behovet for
å beskytte den bedre (EPCIP-direktivet) i norsk rett.

Formålet med EPCIP- direktivet er å etablere en enhetlig prosedyre for identifisering
og utpeking av europeisk kritisk infrastruktur (EKI), og en felles tilnærming til behovet
for å bedre beskyttelsen av slik infrastruktur, for igjen å bidra til beskyttelse av
befolkningen. Direktivet er behandlet i spesialutvalget for samfunnssikkerhet og
rettsavdelingen i Utenriksdepartementet og direktivet er funnet EØS-relevant og
akseptabelt.

EPCIP-direktivet omfatter i første omgang transport- og energisektoren, men det legges
opp til at direktivets virkeområde vil bli utvidet til også å omfatte informasjons- og
kommunikasjonsteknologi- (IKT)sektoren i 2012. Kommisjonen har også antydet en ytterligere utvidelse av direktivet etter dette.

Gjennomføring i norsk rett
Departementet foreslår å gjennomføre direktivet ved endringer i lov 25. juni 2010 nr. 45
om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret
(sivilbeskyttelsesloven). Dette anses hensiktsmessig for å sikre en helhet i
lovgrunnlaget til JD og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som
vil stå ansvarlig for å samordne oppfølgingen av direktivet i Norge.
Sivilbeskyttelseslovens formål er å beskytte liv, helse, miljø og materielle verdier ved
bruk av ikke-militær makt. I loven er det gitt bestemmelser om plikter og tiltak fra både
virksomheter, kommuner, Sivilforsvaret og enkeltpersoner. Lovens formål er sammenfallende med direktivets formål om å beskytte sivilbefolkningen.

Det er det ordinære konstitusjonelle ansvaret som ligger til grunn for
samfunnssikkerhetsarbeidet, både når det gjelder forberedelser og håndtering. Dette
betyr at det departement som har ansvaret for en sektor til daglig også har ansvaret for
beredskapsplanlegging og iverksettelse av beredskapstiltak i egen virksomhet i en
krisesituasjon. De tilbakemeldinger departementet har fått fra sektormyndighetene i
anledning implementering av EPCIP- direktivet, har vært klare på at man ønsker en
videreføring av ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet samt at det ikke skal rokkes ved allerede etablerte tilsynsordninger. Departementet er enig i dette. Innen flere områder vil eksisterende regelverk og tilsynsordninger allerede tilfredsstille direktivets krav.
Sektordepartementene vil være ansvarlige for at EPCIP-direktivets krav blir oppfylt
innen deres ansvarsområde, og da særlig identifiserings- og utpekingsprosessen.
Tilsynsmyndigheter med særlig ansvar innen bestemte sektorer må føre tilsyn med at direktivets krav til blant annet operatørsikkerhetsplaner og sikkerhetskontakt blir etterfulgt innen egen sektor.

Det er etter departementets vurdering forholdsvis få bestemmelser i EPCIP- direktivet
som nødvendiggjør regulering overfor private rettssubjekter og som Norge dermed plikter å gjennomføre i formelle regler. Dette innebærer at direktivet kun vil resultere i noen få endringer i norsk regelverk. Regler som krever gjennomføring i lov etter
direktivet er enkelte av bestemmelsene i direktivets artikkel 5 om
operatørsikkerhetsplaner og artikkel 6 om sikkerhetskontakt. Enkelte av reglene som
ikke berører virksomhetene direkte, for eksempel reglene i artikkel 3 og 4 om
medlemsstatenes identifisering og utpeking av europeisk kritisk infrastruktur og
artikkel 7 om rapportering, kan imidlertid nødvendiggjøre kartlegging og informasjon fra virksomhetenes side. En plikt for virksomhetene til å medvirke til dette, kan bare fastsettes med hjemmel i lov. Det anses imidlertid også som hensiktsmessig å regulere det enkelte departements plikter etter direktivet for å gi en bedre sammenheng i forhold til de pliktene som pålegges private.

Kriteriene for at en virksomhet skal bli definert som europeisk kritisk infrastruktur er
strenge, og departementet antar derfor at det ikke vil være mange virksomheter i
Norge som faller inn under bestemmelsene. Per i dag er det ikke registrert europeisk
kritisk infrastruktur i Norge. Forslagene antas for øvrig ikke å få store administrative
eller økonomiske kostnader, verken for staten eller for private aktører.

Det følger av direktivets artikkel 12 at direktivet må være gjennomført i nasjonal rett
senest 12. januar 2011. Fristen for EFTA landene blir noe senere da EØS-komiteen ennå ikke har fattet endelig vedtak om innlemmelse av direktivet. Uavhengig av dette må
lovforslaget likevel fremmes for Stortinget i løpet av vårsesjonen. På denne bakgrunn legger departementet opp til en åtte ukers ordinær høring.

Vi ber adressatene selv vurdere om høringsnotatet bør forelegges for berørte underliggende organer på eget område som ikke er oppført på adressatlisten.

Høringsbrevet er tilgjengelig på www.regjeringen.no/jd. Høringsfristen er
2. mai 2011. Høringsuttalelser sendes til Justisdepartementet, Rednings- og beredskapsavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Vi ber om at høringsuttalelsen i tillegg til vanlig brev sendes elektronisk til bente.husby@jd.dep.no.


Med hilsen


Knut Anders Moi e.f.
avdelingsdirektør

                                                                                 Bente Husby
                                                                                 seniorrådgiver

 

Høringsinstanser:
Departementene


Datatilsynet
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Fylkesmennene
Jernbaneverket
Kystverket
Luftfartstilsynet
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
Oljedirektoratet
Petroleumstilsynet (Ptil)
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Post- og teletilsynet
Regjeringsadvokaten
Riksrevisjonen
Sivilombudsmannen
Sjøfartsdirektoratet
Klima- og forurensningsdirektoratet
Statens jernbanetilsyn
Statens vegvesen
Sysselmannen på Svalbard

Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI)
Institutt for Energiteknikk
Norsk Petroleumsinstitutt
Norsk Teknologi
NTNU
Rettspolitisk forening
Universitetet i Stavanger

Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den Norske Advokatforening
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Greenpeace Norge
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Kommunenes Sentralforbund (KS)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Logistikk og Transportindustriens Landsforening
Maskin Entreprenørenes Forbund (MEF)
NELFO – Foreningen for El og IT Bedriftene
Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO)
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norsk Industri
Norsk Kommunalteknisk forening
Norsk Naturgassforening BA
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Politiets fellesforbund
Rådgivende Ingeniørers Forening
Tekna
Tekniske entreprenørers landsforening
Transportbedriftenes Landsforening
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

AGA AS
Agder energi nett
AS Norske Shell
Avinor AS
Conoco Phillis Jet AS
Det Norske Veritas
Dyno Nobel AS
Esso Norge AS
Forsvarsbygg
Gasnor AS
Gassnova SF
Gassco AS
Hafslund ASA
Hydro Aluminium AS
Jakhelln Transport & lager
Landteknikk Fabrikk AS
LPG Norge
Lyse Gass AS
Nemco Certification AS
Nor-Cargo AS
Norsk Akkerditering
Norsk Energi
Norsk Gassenter AS
Norsk Hydro ASA
Norsk Romsenter
Progas AS
Rambøll Norge AS
Rema Bensin Norden AS
Renor AS
ROM Eiendom AS
Scandpower AS
Schenker AS
Standard Norge
Statoil ASA
Statoil Norge AS
Teknologisk Institutt Sertifisering AS
Yara Norge AS
Yara Praxair AS
Venstres Hovedorganisasjon

 

Til toppen