Høring - Forslag til EU-direktiv om sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer

Status: Under behandling

Høringsfrist: 15.09.2016

Vår ref.: 15/5866 - CFM

Forslaget til Europaparlamentets og Rådets direktiv om tiltak for et høyt felles sikkerhetsnivå i nettverks- og informasjonssystemer i EU sendes med dette på alminnelig høring. Siste versjon av direktivteksten av 21. april 2016, tilgjengelig på blant annet dansk (DA) og engelsk (EN), danner sammen med det foreløpige EØS-posisjonsnotatet et godt grunnlag for innspill fra høringsinstansene. Det er verdt å merke seg at direktivet vedlegg II og III inneholder lister over hvilke virksomheter som vil bli berørt av direktivet.

I høringen ønsker Justis- og beredskapsdepartementet å få belyst konsekvensene av å gjennomføre forslaget i norsk rett, slik det lyder i dag.

Justis- og beredskapsdepartementet ber om høringsinstansenes syn på NIS-direktivet. Vi vil også høre deres syn på i hvilken grad deres virksomhet og sektor vil bli berørt og hvilke konsekvenser direktivet kan få for berørte virksomheter og sektorer, herunder økonomiske og administrative konsekvenser.

Som en del av høringsinnspillet ber vi om at høringsinstansene opplyser om i hvilken grad det per i dag stilles krav til virksomhetens IKT-sikkerhet.

Direktivet favner vidt og vil potensielt berøre mange virksomheter. Vi ber derfor om at alle høringsinstanser bidrar til at høringen treffer alle som bør høres. Send derfor høringen videre til instanser som er relevante, men som ikke står på høringslisten.

Les og svar på høringen her: www.regjeringen.no/id2506623

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill.

Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no.

Med vennlig hilsen

Martin Kjellsen
avdelingsdirektør

                                                                                        Christian F. Mathiessen
                                                                                        seniorrådgiver

1.  Innledning

Den 7. februar 2013 lanserte EU-kommisjonen EUs strategi for cybersikkerhet, «An Open, Safe and Secure Cyberspace» (JOIN(2013) 1 final). Som ett av flere tiltak for å nå målene i strategien lanserte Kommisjonen samme dag forslag til direktiv om tiltak for et høyt felles sikkerhetsnivå i nettverks- og informasjonssystemer i EU (NIS-direktivet) (2013/0027 (COD)). Parlamentet, Rådet og Kommisjonen kom til uformell enighet om en direktivtekst i møte 7. desember 2015, se dok. nr. 5894/16 av 10. februar 2016. Senere har både Kommisjonen og Rådet formelt akseptert denne teksten. Det antas at direktivet vil tre i kraft i EU i august 2016.

Forslaget til Europaparlamentets og Rådets direktiv om tiltak for et høyt felles sikkerhetsnivå i nettverks- og informasjonssystemer i EU sendes med dette på alminnelig høring. Siste versjon av direktivteksten av 21. april 2016, tilgjengelig på blant annet dansk (DA) og engelsk (EN), danner sammen med det foreløpige EØS-posisjonsnotatet  et godt grunnlag for innspill fra høringsinstansene. Det er verdt å merke seg at direktivet vedlegg II og III inneholder lister over hvilke virksomheter som vil bli berørt av direktivet.

I høringen ønsker Justis- og beredskapsdepartementet å få belyst konsekvensene av å gjennomføre forslaget i norsk rett, slik det lyder i dag.

På bakgrunn av høringen vil Justis- og beredskapsdepartementet, i samråd med andre berørte departementer, følge opp arbeidet med NIS-direktivet.

2.      OM NIS-DIREKTIVET

2.1    Bakgrunn og formål

Per i dag er det på felleseuropeisk nivå etablert rettslige rammeverk for informasjonssikkerhet innen ekomsektoren, jf. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/21/EF av 7. mars 2002 om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og –tjenester (rammedirektivet). Lovgiver (i dette tilfellet EU-parlamentet og Rådet), legger til grunn at det er behov for felleseuropeiske regler om IKT-sikkerhet også for annen type infrastruktur.

Formålet med direktivet er å forbedre det indre markeds funksjon, gjøre EU mer konkurransedyktig i en globalisert verden, skape tillit til digitale tjenester og bidra til økonomisk vekst i Europa.

2.2    Direktivets hovedinnhold

Direktivet kan deles i tre hoveddeler, som setter krav til henholdsvis etablering av nasjonale rammeverk for IKT-sikkerhet, etablering av internasjonale samarbeidsfora og IKT-sikkerhet for virksomheter.

2.2.1 Nasjonale rammeverk og internasjonalt samarbeid

Medlemsstatene skal sørge for at de har et minimum av nasjonal kapasitet for å møte IKT-sikkerhetsutfordringer ved å utarbeide en nasjonal NIS-strategi, opprette en nasjonal kompetent myndighet for nettverks- og informasjonssikkerhet og etablere en IKT-beredskapsenhet (Computer Security Incident Response Team - CSIRT).

Medlemslandene må peke ut en eller flere nasjonale kompetente myndigheter for IKT-sikkerhet, som skal påse at direktivet implementeres nasjonalt. Det går frem av art. 8 at det også skal pekes ut en «single point of contact» som skal ivareta samarbeid mellom medlemslandene, med relevante nasjonale myndigheter i andre land, i samarbeidsgruppen og i CSIRT-gruppen. En eksisterende myndighet kan pekes ut til å være både kompetent myndighet og «single point of contact».

Det skal etableres en samarbeidsgruppe med representanter fra medlemslandene, Kommisjonen og det europeiske byrået for nettverks- og informasjonssikkerhet (ENISA). Samarbeidsgruppens arbeidsoppgaver vil blant annet bestå av utarbeidelsen av handlingsplan for implementering av direktivet, strategiske råd til CSIRT-nettverket, utveksle best-practice om informasjonsdeling relatert til hendelseshåndtering og utveksling av best-practice om kapasitetsbygging, se videre art. 11 nr. 3.

Det skal også etableres et nettverk av nasjonale CSIRTer med representanter fra de nasjonale CSIRTene og CERT-EU. Kommisjonen deltar som observatør og ENISA står for sekretariatet. Nettverkets arbeidsoppgaver vil blant annet bestå av informasjonsdeling om CSIRTenes tjenester, operasjoner og samarbeidskapasiteter, informasjonsdeling om hendelser, samarbeid om felles respons mot hendelser, se videre art. 12 nr. 3.

2.2.2 Sikkerhet for virksomheter

NIS-direktivet stiller i art. 14 og art. 16 krav til at medlemslandene sørger for sikkerheten i nettverkene og informasjonssystemene tilhørende to kategorier av virksomheter – operatører av essensielle tjenester og tilbydere av digitale tjenester. Det stilles forskjellige sikkerhetskrav til de to kategoriene virksomheter. Felles for alle virksomheter uansett kategori, er at de skal beskytte de nettverk og informasjonssystemer som de benytter seg av i sin virksomhet.

Art. 4(1) definerer hva som etter direktivet omfattes av «nettverk og informasjonssystemer» (uoffisiell oversettelse):

(a)     elektronisk kommunikasjonsnett, som definert i rammedirektivet art. 2 (a), overføringssystemer og eventuelt utstyr til svitsjing eller ruting samt andre ressurser, inkludert nettverkelementer som ikke er aktive, som gjør det mulig å overføre signaler via kabel, via radio, optisk eller ved hjelp av andre elektromagnetiske midler, herunder satellittnett, jordbaserte fastnett (linje- og pakkesvitsjede, herunder Internett) og jordbaserte mobilnett, elektrisitetsnett, forutsatt at de brukes til å overføre signaler, nett som brukes til kringkasting over radio eller fjernsyn samt kabelfjernsynsnett, uansett hvilken type informasjon som overføres,

(b)    enhver enhet eller gruppe av sammenkoblede eller relaterte enheter, der en eller flere, ved hjelp av et program, utfører automatisk behandling av digitale data, og

(c)     digital data som lagres, behandles, hentes eller overføres av elementer som nevnt i (a) eller (b), der formålet er elementenes drift, bruk, beskyttelse eller vedlikehold

Virksomheter som faller inn under virkeområdet til Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/21/EF av 7. mars 2002 om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og –tjenester (rammedirektivet), og dermed må oppfylle sikkerhetskravene i rammedirektivets art. 13a og 13b, er uttrykkelig unntatt fra NIS-direktivet, jf. NIS-direktivet art. 1(3). Det samme gjelder tilbydere av tillitstjenester som faller inn under virkeområdet i Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 910/2014 om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked og opphevelse av direktiv 1999/93/EF (EIDAS-forordningen).

2.2.2.1 Operatører av essensielle tjenester

Direktivet art. 5 pålegger medlemsstatene å identifisere operatører av essensielle tjenester som opererer på deres territorium.  Virksomheter som oppfyller de to vilkårene i art. 4(4), anses som operatører av essensielle tjenester. Virksomheten må for det første være opplistet i direktivets vedlegg II. For det andre må virksomheten møte kriteriene i art. 5(2):

a) Virksomheten tilbyr en tjeneste som er essensiell for opprettholdelsen av kritiske samfunnsmessige og/eller økonomiske aktiviteter,

b) tjenesteleveransen er avhengig av nettverk og informasjonssystemer, og

c) en hendelse i tjenestens nettverk og informasjonssystemer ville hatt vesentlig forstyrrende virkning på leveransen

2.2.2.2 Tilbydere av digitale tjenester

For tilbydere av digitale tjenester er det ikke lagt opp til en tilsvarende utpekingsprosess. Art. 16 sier at medlemsstatene skal sørge for at tilbydere av tjenester som opplistet i vedlegg III til direktivet, sikrer sine nettverk og informasjonssystemer. Berørte virksomheter er tilbydere av nettbaserte markedsplasser, jf. art. 4(17), nettbaserte søkemotorer, jf. art. 4(18) og skytjenester, jf. art 4(19).

2.2.2.3 Krav til sikkerhet

For begge kategorier stilles det krav om at en risikobasert tilnærming skal danne grunnlaget for iverksetting av sikkerhetstiltak som står i et rimelig forhold til den risiko den enkelte virksomhet står overfor. Videre stilles det krav om varsling av hendelser som har en alvorlig forstyrrende effekt på leveransen av tjenesten.

 2.2.3 Forholdet til annet regelverk

NIS-direktivet legger ikke begrensninger på medlemslandenes muligheter for å sikre kritiske samfunnsfunksjoner, særlig med henblikk på ivaretakelse av nasjonal sikkerhet, eller opprettholde lov og orden, herunder kriminalitetsbekjempelse, jf. art. 1(6). Det følger av art. 1(7) at dersom eksisterende sektorregelverk stiller krav om IKT-sikkerhet eller hendelsesvarsling, og reglene har minst like god effekt som NIS-direktivet, da skal sektorregelverket anvendes.

2.3    Foreløpig vurdering av direktivets EØS-relevans

Det er Justis- og beredskapsdepartementets foreløpige vurdering at Norge i dag oppfyller direktivets krav til nasjonale rammeverk. Vi viser blant annet til Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet av 18. desember 2012 og NSM NorCERT.

Det er videre vår foreløpige vurdering at direktivet er EØS-relevant. Det innebærer i så fall at det som nå er et direktiv kun for EU, vil kunne bli gjeldende også for EFTA-landene og deres virksomheter.

3. Særlige spørsmål til høringsinstansene

Justis- og beredskapsdepartementet ber om høringsinstansenes syn på NIS-direktivet. Vi vil også høre deres syn på i hvilken grad deres virksomhet og sektor vil bli berørt og hvilke konsekvenser direktivet kan få for berørte virksomheter og sektorer, herunder økonomiske og administrative konsekvenser. Som en del av høringsinnspillet ber vi om at høringsinstansene opplyser om i hvilken grad det per i dag stilles krav til virksomhetens IKT-sikkerhet.

Direktivet favner vidt og vil potensielt berøre mange virksomheter. Vi ber derfor om at alle høringsinstanser bidrar til at høringen treffer alle som bør høres. Send derfor høringen videre til instanser som er relevante, men som ikke står på høringslisten.

 

 

 

 

 

 

Høringsinstanser:

Departementene

Statsministerens kontor

Fylkesmennene

Kommunene

 

Abelia

Accenture

Advokatforeningen

Akademikerne

Akershus universitetssykehus HF

Altibox

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Avinor

Bankenes standardiseringskontor (BSK)

Basefarm

BDO

Bedriftsforbundet

BFI

Bluecoat

Boston Consulting Group (BCG)

Bouvet

Broadnet

Brønnøysundregistrene

Cap Gemini

CargoNetAS

Carnegie

CCIS

Computas

Datametrix

Datatilsynet

Deloitte

Den Norske Bank

Den Norske Dataforeningen

Devoteam

Difi

Direktoratet for e-helse

Direktoratet for nødkommunikasjon

Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap

DNV GL

Elektronisk forpost Norge

Energi Norge

Evry

Experis

EY

Falck Nutec

Finans Norge

FinansCERT

Finanstilsynet

Finnmarkssykehuset HF

Flytoget

Folkehelseinstituttet

Forskningsrådet

Forum for informasjonssikkerhet i kraftsektoren

Garantiinstituttet for eksportkreditt

Gartner Group

Gassco

Green Cargo AB

Grenland Rail AS

Hafslund

Handelshøyskolen BI

Handelshøyskolen i Bergen

Hector Rail AB

Helgelandssykehuset HF

Helse Bergen HF

Helse Fonna HF

Helse Førde HF

Helse Midt-Norge RHF

Helse Møre og Romsdal HF

Helse Nord IKT

Helse Nord RHF

Helse Nord-Trøndelag HF

Helse Stavanger HF

Helse Sør-Øst RHF

Helse Vest Innkjøp HF

Helse Vest RHF

Helse Vest-IKT

HelseCIRT

Helsedirektoratet

Helseregistrene

Helsetilsynet

HEMIT

Hovedredningssentralen Nord

Hovedredningssentralen Sør

Hydro

Høgskolen i Gjøvik

Høgskolen i Nesna

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Høgskolen i Østfold

Høgskulen i Sogn og Fjordane

Høyskolen i Bergen

Høyskolen i Buskerud og Vestfold

Høyskolen i Harstad

Høyskolen i Narvik

Høyskolen i Telemark

IBM

Ice

IKT-Norge

ITAKT

Jernbanetilsynet

Jernbaneverket

Jotne

Jottacloud

Justervesenet

Kartverket

KBO

KINS

Kommunenes Sentralforbund (KS)

Kongsberg

Konkurransetilsynet

KPMG

KraftCERT

Kripos

Ksat

Kystverket

LKAB Malmtrafikk AB

LO

Luftfartstilsynet

Lyse Elnett

Mattilsynet

McKinsey

Metrologisk institutt

Microsoft

Mnemonic

NAMMO

Nasjonal IKT HF

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

NAV

NC Spektrum

Nets

NHO/Næringslivets sikkerhetsorg.

Nkom

NorConsult

Nord Pool AS

Nordea

Nordlandssykehuset HF

Norges Bank

Norges geologiske undersøkelser

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NorSIS

Norsk Forening for Automatisering

Norsk helsenett

Norsk Helsenett SF

Norsk Olje og Gass

Norsk personvernforening

Norsk regnesentral

Norsk romsenter

Norsk Vann

NRK

NSB AS

NSB Gjøvikbanen

NTNU

NTT Com Security

NUPI

NVE

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Næringslivets sikkerhetsråd

Oljedirektoratet

Oslo Børs

Oslo kommune

Oslo politidistrikt

Oslo universitetssykehus HF

Petroleumstilsynet

Politidirektoratet

Politiets sikkerhetstjeneste

Politihøyskolen

Posten Norge AS

Proactima

PWC

Registrarforeningen dot-enno

Riksadvokaten

Riksrevisjonen

Safetec

Senter for IKT i utdanningen

SIMULA

Sintef

SJ AB

Sjukehusapoteka Vest HF

Sjøfartsdirektoratet

Skagerak energi

Skatteetaten

Software innovation

Space Norway

Sparebank1

St. Olavs Hospital HF

Standard Norge

Statens helsetilsyn

Statens legemiddelverk

Statens strålevern

Statens vegvesen

Statkraft

Statnett

Statoil

Steria

Sunnaas sykehus HF

Sykehusapotek Nord HF

Sykehusapotekene HF

Sykehusapotekene i Midt-Norge HF

Sykehuset i Vestfold HF

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Telemark HF

Sykehuset Østfold HF

Sykehuspartner

Sykehuspartner HF

Sørlandet sykehus HF

Tampnet

TDC/Get

Teknologirådet

Teknologisk institutt

Tele 2

Telenor

Telia

Tieto

Toll- og avgiftsetaten

Tågåkeriet I Bergslaget AB

UNINETT CERT

UNINETT/NORID

Unio

Universitetet i Agder

Universitetet i Bergen

Universitetet i Nordland

Universitetet i Oslo

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Tromsø

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

USIT (NIX)

Vestre Viken HF

Viken fiber

Virke

VPS (verdipapirsentralen)

Watchcom

Westerdals

YS

Økokrim

Til toppen