Høring - forslag til forenklinger i regelverket om arbeidsmarkedstiltak med videre

Forslag til endringer i regelverket for arbeidsmarkedstiltakene

Vedlagt følger høringsnotat og forskrift med forslag til endringer i regelverket for arbeidsmarkedstiltakene.

Høringssaken er lagt ut på www.regjeringen.no/aid

Høringsfristen er satt til fredag 19. september 2008.

Med hilsen
Rune Solberg (e.f.)
ekspedisjonssjef

                                                                                          Jiří Klaška

                                                                                          fung. avdelingsdirektør

Vedlegg:
Forslag til forskrift om arbeidsrettede tiltak (.doc)
Forslag til forskrift om arbeidsrettede tiltak (.pdf)

Innhold
1.     Innledning
a.     Hovedinnhold
b.     Utvikling av et mer individtilpasset tiltakstilbud
c.     Opphevelse av skillet mellom ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere

2.     Sammenslåing av avklaringstiltak
3.     Sammenslåing av oppfølgingstiltak
4.     Alternativ modell for sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak
5.     Helse- og rehabiliteringstjenester
a.     Arbeidsrettet rehabilitering
b.     Opptrenings- og helsetjenester for personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser
6.     Arbeidspraksis
7.     Opplæring
a.     Ordinær utdanning som opplæringstiltak
b.     Bedriftsintern opplæring
8.     Lønnstilskudd og midlertidig sysselsettingstiltak
9.     Økonomiske og administrative konsekvenser  

1. Innledning
I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering ble det foreslått å gjøre tilbudet om arbeidsrettet bistand uavhengig av hvilken målgruppe man tilhører og uavhengig av hvilken inntektssikring man har rett til. Stortinget har i sin behandling av meldingen sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. S. nr. 148 (2006-2007).

Høringsnotatet er en oppfølging av denne meldingen. Hovedpoenget med forslagene om å forenkle og slå sammen likeartede tiltak er å gjøre det lettere å tilpasse bistanden brukernes individuelle behov. Forenklingen vil også gjøre regelverket mer fleksibelt og bedre tilpasset organiseringen i førstelinjen i Arbeids- og velferdsetaten.

Organiseringen av Arbeids- og velferdsetaten gir muligheter for å utvikle et helhetlig og samordnet tjenestetilbud der arbeidsrettede tiltak og tjenester til den enkelte bruker kan vurderes samlet. For Arbeids- og velferdsetaten, brukerne og andre aktører oppleves dagens virkemiddelapparat som oppsplittet og uoversiktlig. Færre tiltaksvarianter og robuste og klart definerte tiltak vil redusere arbeidet med å administrere virkemidlene, frigjøre tid til nødvendig oppfølging av brukerne og gjøre det enklere å finne fram til egnede tiltak.

Områdene som omfattes av dette høringsnotatet er i hovedsak avklarings-, oppfølgings-, opplærings- og rehabiliteringsområdet. Det betyr at det i denne omgang ikke fremmes forslag til endringer i tiltak som gjennomføres i skjermet sektor. Forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd vil fortsette inntil videre uten endring. På de områdene hvor det ikke foreslås endringer i dette høringsnotatet, er det allerede satt i gang evalueringer, eller evalueringer vil bli iverksatt fra høsten 2008. Først når dette arbeidet er avsluttet, vil det bli tatt stilling til om det er behov for ytterligere forenklinger og/eller endringer i tiltaksregelverket.

a) Hovedinnhold
Departementet foreslår prinsipalt å opprette et felles avklaringstiltak for alle brukere med behov for en bred vurdering av arbeidsevne hvor all tilgjengelig kompetanse på området tas i bruk. Målgruppen for arbeidsrettet rehabilitering foreslår vi å utvide til å gjelde alle som har behov for denne tjenesten for å styrke tilbudet til de brukerne som har størst problemer med å få fotfeste på arbeidsmarkedet. På bakgrunn av tidligere erfaringer og arbeidsmetodikk som er utviklet gjennom ”Arbeid med bistand” foreslår departementet å etablere et nytt felles oppfølgingstiltak som bygger på ”Arbeid med bistand”, men som omfatter flere brukergrupper.

Subsidiært foreslår departementet å opprettholde dagens avklaringstiltak og oppfølgingstiltaket Arbeid med bistand som tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne hvor dagens regelverk for denne målgruppen beholdes uendret.

For å unngå at forenklinger og sammenslåinger av tiltak skal føre til fortrengning av de mest utsatte brukergruppene, vil det innenfor tiltakene opereres med forskjeller i tilskuddsnivå, varighet mv. for å imøtekomme den enkelte brukers forutsetninger og behov. For at hensynet til variasjon i brukernes individuelle behov skal kunne ivaretas, er det viktig at tiltakene kan skaffes fra leverandører med ulik kompetanse og erfaring. Derfor vil tjenestetilbudet utvikles i et nært samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og bl.a. rehabiliteringsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, opplæringsinstitusjoner, arbeidsmarkedsbedrifter og vekstbedrifter.

I St. meld. nr. 9 Arbeid, velferd og inkludering er EØS-reglene om offentlig støtte til sysselsettingstiltak omtalt. Ved endringer av eksisterende tiltak og opprettelse av nye arbeidsmarkedstiltak må den støtten som gis til tiltaksarrangør være innenfor rammene av dette regelverket.

Ved ev. sammenslåing til ett avklaringstiltak og ett oppfølgingstiltak må enten støtteordningene for tiltakene legges om, eller så må tiltakene kjøpes inn etter reglene for offentlige anskaffelser. Styrkingen av den individuelle utformingen av tiltakene kan best oppnås gjennom å legge til grunn reglene om offentlige anskaffelser. Dette vil også bidra til å forhindre at man kommer i konflikt med reglene om statsstøtte. Alternativt til å benytte reglene om offentlige innkjøp er å opprettholde et eget avklarings- og oppfølgingstiltak for brukere med nedsatt arbeidsevne som fortsatt blir kjøpt fra godkjente tiltaksarrangører, dvs. arbeidsmarkeds- og arbeidssamvirkebedrifter.

Høringsnotatet presenterer forslag til endringer i regelverket for arbeidsrettede tiltak og tjenester som departementet planlegger å iverksette fra 1.1. 2009. Det vil si samtidig med andre viktige forslag til reformer som ble lagt fram i St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering, blant annet vil det bli innført en ny midlertidig inntektssikringsordning med arbeidsavklaringspenger fra 1.5.2009.

I 2008-2009 vil Arbeids- og velferdsforvaltningen innføre en ny arbeidsevnemetodikk som både skal ligge til grunn for de kommende endringene på ytelses- og tiltaksområdet, samt inngå i oppfølgingsarbeidet. Det planlegges endringer i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen knyttet til innføring av rett til behovs- og arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplan.

b) Utvikling av et mer individtilpasset tiltakstilbud
I St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering foreslås det en harmonisering, forenkling og sammenslåing av ulike ordninger som forvaltes av NAV-kontoret:

”Aetat og trygdeetaten har disponert ulike virkemidler. Nå skal disse virkemidlene samles og forvaltes av et lokalt NAV-kontor. Det er derfor behov for harmonisering, forenkling og sammenslåing av ulike ordninger. Med en forenkling av regelverket kan en større andel av personellressursene rettes mot å yte brukerne god service og utvikle kontakt med arbeidsliv og arbeidsgivere.” (s. 186)

Forslagene som legges fram i dette høringsnotatet skal gi brukerne et bedre og mer individtilpasset tiltakstilbud, og gi Arbeids- og velferdsetaten en mer oversiktlig og ryddig verktøykasse. De arbeidsmarkedspolitiske virkemidlene skal løsrives fra gamle bindinger til inntektssikringssystemet ved at enkelte ordninger bl.a. løftes ut av lov om folketrygd. Tiltak og tjenester skal gjøres tilgjengelig for alle som har behov for bistand og ikke være forbeholdt spesielle målgrupper. Samtidig skal de mest utsatte brukergruppene fortsatt prioriteres. Det skjer dels gjennom at enkelte tjenester og lavterskeltiltak bygges ut og dels gjennom at det fortsatt vil være tiltaksvarianter som er særskilt tilpasset brukere med mer omfattende og langvarig behov for bistand.

Det finnes en rekke arbeidsrettede tiltak hvor både formål og innhold er sammenfallende, men hvor målgruppe og finansiering er oppsplittet. Særlig gjelder dette innenfor tjenesteområder som avklaring, oppfølging og tilrettelegging. Regelverket vil derfor forenkles og harmoniseres slik at brukerens individuelle behov skal legges til grunn for valg av virkemiddel, og ikke styres av hvilken inntektssikring man har eller hvilken målgruppe man tilhører. For eksempel vil tiltak som utdanning, arbeidstrening og fadderordning som er knyttet til yrkesrettet attføring, innlemmes og harmoniseres i forskrift om arbeidsmarkedstiltak og åpnes for en bredere brukergruppe.

Det vil videre som en følge av frikoblingen mellom inntektssikring og tiltakstilbud bli foreslått endringer i tiltakene avklaring, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Avklaring av sykmeldte vil inngå i et nytt avklaringstiltak, mens oppfølging av sykmeldte vil inngå i et nytt oppfølgingstiltak. Det vil fortsatt bli rapportert særskilt på bruken av IA-virkemidler overfor sykmeldte. Arbeidsrettet rehabilitering vil åpnes for en bredere målgruppe.

For selve tiltaksforskriften vil frikoblingen ha som konsekvens at stønad til livsopphold mv. til tiltaksdeltaker (individstønaden) blir tatt ut av forskriften og lagt inn i en egen forskrift.

c) Opphevelse av skillet mellom ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere
Forslaget til ny § 14a i arbeids- og velferdsforvaltningsloven om rett til behovs- og arbeidsevnevurdering, legger til rette for at arbeidsmarkedstiltak skal kunne fordeles ut fra en vurdering av den enkelte brukers behov.[1] Departementet foreslår at inndelingen i ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere fjernes som tildelingskriterier, og at tildelingen av arbeidsmarkedstiltak skal bygge på den behovs- eller arbeidsevnevurderingen som skal gjøres etter den nye § 14a i arbeids- og velferdsforvaltningsloven.  

Dette innebærer at brukerens arbeidsevne og bistandsbehov vil bestemme tiltakenes innhold, varighet og subsidieringsgrad. En arbeidssøker med nedsatt arbeidsevne vil ofte ha behov for lengre og mer omfattende bistand enn en arbeidssøker som anses for å være disponibel for arbeidsmarkedet. Uten å ta hensyn til den enkeltes arbeidsevne vil man risikere å gi arbeidssøkere et tilbud som ikke er tilpasset vedkommendes individuelle behov, og som heller ikke er effektivt i forhold til målet om å komme raskt i jobb. 

Tildeling av arbeidsmarkedstiltak med utgangspunkt i den behovs- eller arbeidsevnevurdering som gjennomføres etter den foreslåtte bestemmelsen i arbeids- og velferdsforvaltningsloven, vil bidra til at alle Arbeids- og velferdsetatens brukere får et målrettet og individuelt tilpasset tilbud om bistand for å komme i jobb. Dette vil også være i tråd med statsstøtteregelverket, hvor det legges vekt på at tilskudd og subsidiering kun skal kompensere for tiltaksdeltakerens nedsatte arbeidsevne.

De foreslåtte endringene gjelder kun de tiltakene som er gitt med hjemmel i arbeidsmarkedsloven. Det vil fortsatt være enkelte tiltak som er forbeholdt IA-virksomheter. Et eksempel på dette er tilretteleggingstilskuddet.

2. Sammenslåing av avklaringstiltak
Nedenfor redegjøres det for departementets prinsipale forslag som er å slå sammen dagens tre avklaringstiltak til ett nytt avklaringstiltak og likeledes slå sammen dagens tre oppfølgingstiltak til ett nytt oppfølgingstiltak. I kapittel fire presenteres en alternativ og mer begrenset modell til forenkling av tiltaksregelverket hvor man opprettholder egne tiltaksvarianter for avklaring og oppfølging for brukere med nedsatt arbeidsevne, men slår sammen tiltaksvariantene for sykmeldte og ordinære arbeidssøkere.

I vedlagte utkast til forskrift er det på noen punkter tatt inn de alternativ som er drøftet i høringsnotatet.

Arbeids- og velferdsetatens brukere må sikres tilgang til avklaringstjenester som kan supplere den avklaringskompetansen man har innenfor Arbeids- og velferdsetaten, og som gir muligheter for utprøving av arbeidsevne innenfor et ordinært arbeidsmiljø. Avklaring kan innebære motivasjon og mestring, veiledning, systematisk kartlegging og utprøving av den enkeltes arbeidsevne for å få klarlagt eventuelle behov for bistand som kan bidra til at tiltaksdeltaker får eller beholder arbeidet.

God avklaring forutsetter:

- kompetente og løsningsfokuserte fagmiljø
- god kapasitet slik at man unngår flaskehalsproblemer
- differensiert tilbud tilpasset ulike brukere
- tilgang til miljøer med spesialkompetanse
- faglig nytenkning og utvikling

Det finnes i dag tre typer avklaringstiltak:

- Avklaring forbeholdt yrkeshemmede arbeidssøkere. Forankret i forskrift om arbeidsmarkedstiltak.
- Avklaring av sykmeldte arbeidstakere. Forankret i en egen forskrift om arbeidsrettede tiltak overfor sykmeldte (forskrift 28. mars 2007 om avklaring, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere).
- Avklaring av kortere varighet som kan tilbys alle arbeidssøkere. Hjemlet i en midlertidig forskrift (midlertidig forskrift 1. februar 2008 om arbeidsmarkedstiltakene avklaring av kortere varighet og individuell oppfølging).  

Avklaring som er forbeholdt yrkeshemmede arbeidssøkere er et arbeidsmarkedstiltak som i sin nåværende form ble etablert i 2002. Avklaring av sykmeldte arbeidstakere ble innført i begynnelsen av 2007 som følge av en bevilgning i statsbudsjettet til kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester. Avklaring av kortere varighet ble innført som et tiltak i begynnelsen av 2008 som et ledd i gjennomføring av stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering. Tiltaket ble tatt inn i en midlertidig forskrift. Årsaken til at forskriften ble gjort midlertidig var at en ønsket å vurdere en sammenslåing av de ulike avklaringstiltakene uten at en ville forsinke iverksettingen av tiltaket i påvente av en slik vurdering.

Avklaring av yrkeshemmede skjer primært innenfor skjermede virksomheter, mens avklaring av sykmeldte og ordinære arbeidssøkere også kan skje i regi av tiltaksleverandører utenfor skjermet sektor. Eksempler på slike aktører kan være rehabiliteringssenter, fontenehus, brukerorganisasjoner eller opplæringsinstitusjoner. Virksomheter utenfor skjermet sektor kan også avklare yrkeshemmede dersom det ikke er kapasitet blant de godkjente leverandørene.

Avklaring skal være et kortvarig og målrettet tiltak hvor det skjer en kartlegging og utprøving av den enkeltes arbeidsevne og bistandsbehov. Avklaring av arbeidsevne vil bli en stor faglig utfordring for Arbeids- og velferdsetaten framover med bl.a. innføring av en egen ordning med arbeidsavklaringspenger, og det er avgjørende at man kan dra nytte av ulike miljø innenfor områder som bl.a. skole, helse og rehabilitering. Kjøp av avklaringstjenester vil være et viktig supplement til de behovsvurderingene som etaten selv gjennomfører. Tjenesten kjøpes eksternt når det av kapasitetsmessige eller kompetansemessige grunner er hensiktsmessig å innhente bistand fra kvalifiserte tilbydere.

Ved en sammenslåing av avklaringstiltakene vil det fortsatt være behov for tiltak av ulik varighet. For en bruker som antas å ha behov for en relativt enkel avklaring, vil det normalt være tilstrekkelig med et avklaringstiltak med en varighet på inntil fire uker. For en bruker som antas å ha et mer omfattende behov for avklaring, kan varigheten forlenges til inntil 12 uker. Dette er i tråd med dagens bestemmelser.

For Arbeids- og velferdsetaten er det viktig å kunne velge aktør og arena for avklaringen ut fra hvor kompetansen er best. Det gjelder for eksempel ved kartlegging av lese- og skriveproblemer. Tilgang til ulike aktører innebærer et mer mangfoldig og brukertilpasset tilbud, og gir den enkelte bruker og Arbeids- og velferdsetaten større valgfrihet ved valg av tilbyder.

Ved sammenslåing til ett avklaringstiltak legges dagens regler for anskaffelse av avklaring av sykemeldte og avklaring av kortere varighet til grunn. Departementet legger derfor til grunn at alle avklaringstjenester kjøpes inn etter reglene om offentlige anskaffelser. Dette vil gi alle aktuelle tilbydere like muligheter til å tilby avklaringstjenester. Det vil også legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan følge opp og kontrollere kvaliteten på tjenesten og ev. skifte ut leverandører dersom kvaliteten ikke er tilfredsstillende.

Det er i dag stort sett de samme leverandørene som tilbyr de ulike avklaringstiltakene. Sammenslåing til ett tiltak vil frigjøre administrative ressurser i Arbeids- og velferdsetaten ved at all avklaring kan anskaffes etter det samme regelverket i stedet for at etaten må forholde seg til tre ulike forskrifter som vist til foran, en forskrift for hver målgruppe.

Forslag
Departementet kan ikke se det som hensiktsmessig verken fra brukernes ståsted eller ut fra Arbeids- og velferdsetatens interesser å beholde tre avklaringstiltak som innholdsmessig er relativt like. Departementet foreslår å slå sammen de tre eksisterende avklaringstiltakene til ett tiltak. Avklaring av arbeidsevne skal kunne tilbys alle brukere som har behov for denne tjenesten. Endringen kan tre i kraft fra 1.1.2009.

3. Sammenslåing av oppfølgingstiltak
Det eksisterer i dag tre typer oppfølgingstiltak:

- ”Arbeid med bistand”, som er et oppfølgingstiltak forbeholdt yrkeshemmede arbeidssøkere. Hjemlet i forskrift om arbeidsmarkedstiltak.
- Oppfølging av sykmeldte. Forankret i en egen forskrift om arbeidsrettede tiltak overfor sykmeldte (forskrift av 28. mars 2007 om avklaring, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging av sykmeldte arbeidstakere).
- Oppfølging av kortere varighet eller individuell oppfølging som kan tilbys alle arbeidssøkere. Hjemlet i en midlertidig forskrift (midlertidig forskrift av 1. februar 2008 om arbeidsmarkedstiltakene avklaring av kortere varighet og individuell oppfølging).

Oppfølgingstiltaket ”Arbeid med bistand” ble etablert som et ordinært attføringstiltak i 1996. Oppfølging som er forbeholdt sykmeldte arbeidstakere ble innført i begynnelsen av 2007. Oppfølging av kortere varighet ble innført som et tiltak i begynnelsen av 2008 som ledd i gjennomføringen av forslagene i St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. Som tidligere nevnt ble forskriften gjort midlertidig fordi en ønsket å vurdere en sammenslåing av de ulike oppfølgingstiltakene.

Det er et klart mål å utvide og systematisere den oppfølgingsinnsatsen som i dag skjer overfor Arbeids- og velferdsetatens brukere. Målgruppen er derfor nylig utvidet til å omfatte både sykmeldte arbeidstakere og ordinære arbeidssøkere. Dette er en tjeneste som skal være et tillegg til og en utvidelse av den oppfølgingsinnsatsen som skjer i Arbeids- og velferdsetaten.

Oppfølging skal både gi arbeidssøkere motivasjon og formidlingsrettet bistand til å komme i arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet og bistand i startfasen av arbeidsforholdet. Oppfølging er også en tjeneste som skal gjøre det lettere for arbeidsgivere både å beholde arbeidstakere som har vært lenge borte fra jobben og gjøre det mindre problemfylt å ta inn arbeidssøkere med lite arbeidserfaring.

”Arbeid med bistand” har en varighet på inntil tre år og arrangeres av en på forhånd godkjent arrangør som mottar et fast tilskudd per tilrettelegger. Oppfølging av sykmeldte kan gis for seks måneder, mens Individuell oppfølging kan gis for seks måneder med mulighet for forlengelse i ytterligere seks måneder. Begge de to sistnevnte oppfølgingstiltakene anskaffes i tråd med reglene om offentlige anskaffelser.

En sammenslåing må ta høyde for at de enkelte oppfølgingstiltakene skal tilpasses brukernes behov. Ved utformingen av den nye oppfølgingsordningen vil det derfor være nødvendig å beholde en variant med varighet på inntil tre år for brukere med nedsatt arbeidsevne og behov for tett og langvarig bistand.

Arbeid i ordinære virksomheter er målet i alle tre oppfølgingstiltakene. Ut fra hva som er brukernes behov og interesser er tiltakene innholdsmessig relativt like. Det som skiller dem er hvor oppfølgerne eller tilretteleggerne er ansatt. I oppfølgingstiltaket ”Arbeid med bistand” er tilretteleggerne knyttet til godkjente attføringsvirksomheter, mens oppfølging av sykmeldte og oppfølging av ordinære arbeidssøkere leveres av både skjermede virksomheter og andre aktører.

I det nye oppfølgingstiltaket foreslås det å legge anskaffelsesmodellen for oppfølging av sykmeldte og ordinære arbeidssøkere til grunn. Det betyr at kjøp av oppfølgingstjenester vil skje i henhold til reglene for offentlige anskaffelser, og det vil bli gitt tilskudd per deltaker og ikke per tilrettelegger slik det i dag gjøres for ”Arbeid med bistand”. For å få til en best mulig individuell tilpasning av bistanden er det ønskelig med et bredt spekter av tilbydere. Jo flere aktører jo bedre vil man kunne dekke variasjonen i brukernes behov.

Et hovedmål vil være å sikre faglige gode tjenester av høy kvalitet. Derfor vektlegges også hensynet til kvalitet når Arbeids- og velferdsetaten i dag anskaffer ulike tjenester og tiltak. Ved for eksempel kjøp av tjenester til sykemeldte hvor anskaffelsesregelverket er tatt i bruk, vektlegges kvalitet mer enn pris ved valg av leverandør. Det vil fortsatt være viktig å framheve kvalitet i konkurransegrunnlaget for anskaffelse av tjenester.

Det er også et mål ved kjøp av bl.a. avklarings- og oppfølgingstjenester å få fram et stort leverandørmangfold. Når det kommer inn flere tilbud fra ulike leverandørmiljø, blir det lettere for NAV å velge løsninger som er individuelt tilpasset den enkelte bruker og skreddersy tjenestene til brukernes behov. Ved å trekke inn flere leverandører øker også muligheten til å skifte ut dem som leverer dårlige tjenester. Det kan bidra til å heve kvaliteten på tjenestene.

Erfaringene fra kjøp av oppfølging til sykmeldte viser at det har kommet inn tilbud fra mange typer aktører. Det er mobilisert både ideelle og frivillige organisasjoner, aktører med spesialkompetanse på prioriterte områder og godkjente tiltaksleverandører, for eksempel friskgårder, kurbad og rehabiliteringssentre, kommunale foretak som Stavne gård, fontenehus, funksjonshemmedes organisasjoner, studieforbund som AOF, ergoterapeuter og fysioterapeuter, bedriftshelsetjenester, attføringsbedrifter, vekstbedrifter mv.

På sikt er det behov for å kunne prise tiltak og tjenester forskjellig avhengig av bl.a. hvilken oppfølgingsbistand den enkelte bruker mottar. I løpet av 2008 blir det igangsatt et forsøk med alternative finansieringsmodeller for oppfølgingstiltaket ”Arbeid med bistand” hvor man i dag yter et tilskudd per tilrettelegger. Det betyr at innenfor dagens system blir prisen på tiltaket fastsatt uten at man tar hensyn til brukerens behov for bistand. Målet med forsøket er blant annet å prøve ut finansieringsmodeller som ivaretar at brukerne har forskjellige behov for oppfølgingsbistand med tanke på varighet, intensitet og innhold, og hvor man samtidig belønner formidling til arbeid gjennom et bonussystem. Forsøket vil gi viktige erfaringer med hvordan en framtidig finansieringsordning for oppfølgingstiltaket skal utformes. Forsøket avsluttes i 2010.

I likhet med situasjonen på avklaringsområdet er det stort sett de samme leverandørene som tilbyr oppfølgingstiltak til ulike målgrupper. Sammenslåing vil derfor også på dette området frigjøre administrative ressurser i Arbeids- og velferdsetaten ved at all oppfølging kan anskaffes etter det samme regelverket i stedet for at etaten må forholde seg til ulike forskrifter og ulike anskaffelsesprosedyrer.

Fadderordningen
Etter folketrygdloven kapittel 11 kan det gis stønad til å dekke utgifter til fadder eller veileder i forbindelse med gjennomføring av yrkesrettet attføringstiltak.  

Fadderoppgavene utføres dels som praktisk bistand, veiledning, oppfølging og tilrettelegging ved gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak. Behovet for bistand kan vare i en kortere eller lengre periode under hele tiltaksgjennomføringen eller ha en varighet ut over tiltaksgjennomføringen. Ordningen dekker også behov for bistand med spesialpedagogiske tiltak der dette ikke er attføringsstedets ansvar. Det legges opp til at det nye oppfølgingstiltaket kan spenne over ulike bistandsformer som for eksempel:

-          motivasjon og formidlingsrettet bistand
-          veiledning knyttet til gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak
-          bistand rettet mot gjennomføring av praktiske oppgaver
-          spesialundervisning, støtteundervisning eller annen faglig bistand

For enkelte brukere med nedsatt arbeidsevne og mer omfattende behov for oppfølgingsbistand kan det være behov for bistand fra ulike fagmiljøer og tiltaksarrangører. Det er derfor viktig å sikre at også brukere med sammensatt bistandsbehov som tidligere ble ivaretatt av fadderordningen får tilgang til denne typen bistand gjennom nytt oppfølgingstiltak. Bistand knyttet til oppfølging, avklaring, opplæring mv. der det er betydelige behov for tilpasning og tilrettelegging vil kunne anskaffes gjennom direkte kjøp innenfor rammene som gjelder for offentlige anskaffelser. Fadderoppgavene vil da i sin helhet kunne ivaretas av nytt oppfølgingstiltak.

Departementet legger opp til at stønad til fadder etter folketrygdloven kapittel 11 vil bli avviklet fra 1.1. 2009 og at ordningen innlemmes i det nye oppfølgingstiltaket fra samme tidspunkt.

Forslag
Departementet ser det ikke som ønskelig å opprettholde tre oppfølgingstiltak som i innhold er relativt like og foreslår å slå sammen de eksisterende tiltakene til ett oppfølgingstiltak. Oppfølging skal kunne tilbys alle brukere som har behov for denne tjenesten. Endringen kan tre i kraft fra 1.1.2009.

Ved overføring av stønad til fadder fra lov om folketrygd til forskrift om arbeidsmarkedstiltak, foreslår departementet at tiltaket legges inn i det nye oppfølgingstiltaket fra 1.1. 2009.

4. Alternativ modell for sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak
I avsnitt 2 og 3 foreslår departementet prinsipalt å slå sammen tre ulike avklaringsvarianter til ett nytt avklaringstiltak og tre ulike oppfølgingsvarianter til ett nytt oppfølgingstiltak.

Et alternativt og mindre omfattende forslag til forenkling er å slå sammen avklarings- og oppfølgingstiltakene for sykmeldte og ordinære arbeidssøkere og beholde egne ordninger for personer med nedsatt arbeidsevne.

Denne modellen bygger på at avklaring og oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne kjøpes inn fra godkjente tiltaksarrangører, som i dag, i tråd med gjeldende forskrift om arbeidsmarkedstiltak. Alternativet innebærer en begrenset bruk av kjøp av tjenester, og at avklaringsplasser og tilretteleggerstillinger knyttet til oppfølgingstiltaket Arbeid med bistand kun kan tilbys av arbeidsmarkeds- og arbeidssamvirkebedrifter. Samtidig videreføres dagens system med hensyn til avklaring og oppfølging av sykmeldte og ordinære ledige.

Ved dette alternativet opprettholdes skillet i tjenestetilbudet mellom personer med nedsatt arbeidsevne (”yrkeshemmede”) og andre brukere som har behov for avklarings- og oppfølgingstjenester. Denne modellen vil gi brukere med nedsatt arbeidsevne det samme tilbudet som i dag. Tilbudet vil bli forbeholdt denne målgruppen i form av egne tiltaksplasser. Ved å beholde dagens ordning for denne brukergruppen vil mulighetene for valg av leverandør og mulighetene for individuell og fleksibel tilpasning av tjenestetilbudet bli noe begrenset sammenliknet med det tilbudet andre brukergrupper mottar.

Forslag
Departementet ønsker høringsinstansenes syn på en alternativ modell hvor vi opprettholder egne avklarings- og oppfølgingstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne og hvor dagens regelverk for denne målgruppen beholdes uendret.

5. Helse- og rehabiliteringstjenester
a) Arbeidsrettet rehabilitering
Departementet foreslår at ordningen med arbeidsrettet rehabilitering innlemmes i forskrift om arbeidsrettede tiltak fra 1.1. 2009 samtidig som målgruppen for ordningen utvides.

Arbeidsrettet rehabilitering er i dag hjemlet i forskrift om avklaring, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging for sykmeldte arbeidstakere. Målgruppen er sykmeldte arbeidstakere som mottar sykepenger etter folketrygdloven kap. 8, eller som gjorde det da tjenesten ble tildelt. Arbeids- og velferdsetaten har under denne ordningen inngått rammeavtaler med 62 leverandører på dagtilbud og 15 leverandører på døgntilbud, og erfaringen viser at det er et bredt spekter av potensielle tilbydere av tiltaket. Bruken av arbeidsrettet rehabilitering har økt gradvis siden oppstart høsten 2007.

Tjenester innen arbeidsrettet rehabilitering er tverrfaglige og har vist seg vanskelig å forankre fordi de ofte befinner seg i grenselandet mellom medisinsk behandling og attføring. Behovet for arbeidsrettede rehabiliteringstilbud i ”gråsonen” mellom arbeid og helse for bl.a. langtidssyke med psykiske lidelser, muskel- og skjelettlidelser og sammensatte lidelser, understøttes av erfaringer og forskning. De senere år er det gjennomført flere evalueringer som belyser innsatsen og utfordringene på dette området, bl.a. rapport fra Nord-Trøndelagsforskning ”Gått ut på dato” nr. 2005:3, Agderforsknings ”Tid er ikke alt” nr.4/2006 og ECONs rapport ”Arbeidsrettede rehabiliteringstiltak” nr. 2007-074.

På bakgrunn av dette ser Arbeids- og inkluderingsdepartementet behov for å utvide målgruppen for arbeidsrettet rehabilitering, slik at tiltaket kan tilbys til flere av arbeids- og velferdsforvaltningens brukere. Aktuelle brukere som faller utenfor i dag er bl.a. personer som mottar rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. En utvidelse av tiltaket vil legge til rette for mer helhetlige og målrettede arbeidsrettede løp, for eksempel der dette tilbudet kan benyttes parallelt eller i kjede med kommunale lavterskeltiltak, helsetjenester og andre arbeidsmarkedstjenester.

Tiltakets formål og innhold tilsier at det ikke er relevant for alle arbeidssøkere og arbeidstakere, men kun brukere med nedsatt arbeidsevne. Dette inkluderer også sykmeldte arbeidstakere. Det forutsettes at midler som knytter seg til tiltakets opprinnelige målgruppe og som er avtalt med arbeidslivets parter kan spores særskilt.

Forslag
Arbeidsrettet rehabilitering innlemmes i forskrift om arbeidsrettede tiltak. Målgruppen utvides slik at tiltaket kan tilbys personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for denne typen tilbud. Endringene trer i kraft fra 1.1.2009.

b) Opptrenings- og helsetjenester for personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser
Opptrenings- og helsetjenester for personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser er en ordning knyttet til IA-avtalen. Ordningen er i dag hjemlet i budsjettvedtak. Departementet ønsker å forskriftsfeste ordningen i ny tiltaksforskrift. Retningslinjer gis i tildelingsbrev og fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilbudet består av et behandlingstilbud i opptil 18 uker. Det legges til grunn at eventuelle reisekostnader dekkes som for øvrige tiltak i tiltaksforskriften, dvs. etter forskrift om individstønad.

Forslag
Ordningen med opptrenings- og helsetjenester for personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser innlemmes i forskrift om arbeidsrettede tiltak.

6. Arbeidspraksis
Det finnes i dag tre typer arbeidspraksistiltak:

1) Stønad til arbeidstrening. Forankret i folketrygdloven kapittel 11.
2) Arbeidspraksis i ordinær virksomhet for yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere. Forankret i tiltaksforskriften kapittel 3.
3) Arbeidspraksis i skjermet virksomhet for yrkeshemmede arbeidssøkere. Forankret i tiltaksforskriften kapittel 3.

Stønad til dekning av arbeidsgivers utgifter i forbindelse med arbeidstrening etter folketrygdloven kapittel 11 gis til personer som gjennomgår arbeidstrening eller arbeidstilvenning ved godkjent arbeidstreningsplass. Stønaden skal bidra til å fremme attføring på egen arbeidsplass. Stønaden kan benyttes til å få langtidssykmeldte tilbake til sin tidligere arbeidsplass, men brukes også for personer som ikke lenger har et fast arbeidsforhold. Stønaden gis i inntil tre måneder, og utbetales direkte til bedriften. Stønaden gis med en fast sats som fastsettes gjennom årlige budsjettvedtak. Det må i hvert enkelte tilfelle vurderes om utgiftene til arbeidstrening har et slikt omfang at tilskudd kan gis.

Tiltaket arbeidspraksis i tiltaksforskriften kapittel 3 gir brukerne tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging og skal bidra til å prøve ut den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet og styrke deltakernes muligheter til å komme i arbeid eller utdanning. Arbeidspraksis i ordinær virksomhet kan benyttes for yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere som har behov for tilrettelagt arbeidstrening og oppfølging. Varigheten på tiltaket skal tilpasses deltakerens individuelle behov ut fra dennes muligheter på arbeidsmarkedet. Tiltaket kan maksimalt vare i ti måneder for ordinære arbeidssøkere og i inntil tre år for yrkeshemmede arbeidssøkere. Det gis tilskudd til tilrettelegging (driftstilskudd) per godkjent tiltaksplass etter lav sats. Tilskuddet gis med en fast sats som fastsettes gjennom årlige budsjettvedtak. Det må i hvert enkelte tilfelle vurderes om det skal gis tilskudd ut fra om arbeidspraksisplassen medfører faktiske utgifter for tiltaksarrangøren.

Arbeidspraksis i skjermet virksomhet kan bare gis til yrkeshemmede med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og med behov for tett og bred oppfølging. Varigheten på tiltaket skal tilpasses deltakerens individuelle behov ut fra dennes muligheter på arbeidsmarkedet. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet kan vare i inntil ti måneder, med mulighet for forlengelse i ytterligere ti måneder. Det gis tilskudd til tilrettelegging (driftstilskudd) per godkjent tiltaksplass etter høy sats. Tilskuddet gis med en fast sats som fastsettes gjennom årlige budsjettvedtak.

I høringsnotat om forslag til ny midlertidig folketrygdytelse (arbeidsavklaringspenger) av 13. desember 2007, foreslås det at stønad til arbeidstrening tas ut av lov om folketrygd og videreføres som arbeidsmarkedstiltak i forskrift om arbeidsmarkedstiltak, hjemlet i arbeidsmarkedsloven. Da dagens stønad til arbeidstrening dekker samme formål som tilskuddet som gis i forbindelse med tiltaket arbeidspraksis, foreslår departementet at dette gjøres ved at stønad til arbeidstrening og tiltaket arbeidspraksis slås sammen i et nytt og harmonisert arbeidspraksistiltak.

Varighet
Oppsummert har dagens arbeidspraksis- og arbeidstreningsordninger ulik varighet:

-          Stønad til arbeidstrening: Varighet inntil tre måneder.
-          Arbeidspraksis i ordinær virksomhet for ordinære arbeidssøkere: Varighet inntil ti måneder.
-          Arbeidspraksis i ordinær virksomhet for yrkeshemmede arbeidssøkere: Varighet inntil tre år.
-          Arbeidspraksis i skjermet virksomhet: Varighet inntil ti måneder som kan forlenges ytterligere inntil ti måneder.

Som hovedregel foreslår departementet en varighet for arbeidspraksis på ett år for personer som har vanskeligheter med å komme inne på arbeidsmarkedet, og en varighet på inntil tre år for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette er også hovedregelen for tiltak som oppfølging og lønnstilskudd.

Varighet for arbeidspraksis i skjermet virksomhet foreslås justert fra ti måneder til ett år med mulighet til forlengelse i ytterligere et år. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne.

Tilskuddsnivå
Tilskuddsnivået for arbeidspraksis som er regulert i tiltaksforskriften, skiller mellom høy og lav sats hvor lav sats gjelder arbeidspraksis i ordinær virksomhet og høy sats gjelder arbeidspraksis i skjermet virksomhet. Stønad til arbeidstrening som er regulert i folketrygdloven, opererer med tilnærmet høy sats for hospitering i ordinære virksomheter.

Departementet foreslår å opprettholde skillet mellom høy og lav sats ved overføring av stønad til arbeidstrening fra folketrygdloven. For å ta vare på den muligheten dagens hospiteringstiltak gir for å yte en høyere sats for arbeidspraksis i ordinær virksomhet enn det dagens regelverk for arbeidspraksis tillater, foreslår departementet at det kan gis tilskudd inntil det som i dag er høy tilskuddssats i inntil tre måneder for arbeidspraksis i ordinær virksomhet for deltakere med nedsatt arbeidsevne. Grad av oppfølging, tilrettelegging mv. avgjør om man skal innvilge høy eller lav sats. Tilskuddets størrelse og varighet skal vurderes regelmessig av Arbeids- og velferdsetaten. Det blir opp til Arbeids- og velferdsetaten å avgjøre når man skal velge hhv. høy eller lav sats, eller om det ev. er grunnlag for å utbetale tilskudd.

Departementet legger opp til at stønad til arbeidstrening etter folketrygdloven kapittel 11 vil bli avviklet og innlemmet i de to eksisterende ordningene for arbeidspraksis fra 1.1. 2009.

Forslag
Ved overføring av ordningen stønad til arbeidstrening fra lov om folketrygd til forskrift om arbeidsmarkedstiltak, foreslår departementet at stønad til arbeidstrening legges inn i nytt arbeidspraksistiltak fra 1.1. 2009. Arbeidssøkere som har problemer med å komme i arbeid kan delta i tiltaket i inntil ett år, mens arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne kan delta i tiltaket i inntil tre år. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet får en varighet på inntil ett år med mulighet til forlengelse i ytterligere et år. Det ytes tilskudd etter lav eller høy sats hvor høy sats gis for arbeidspraksis i skjermede virksomheter og for inntil tre måneder i ordinære virksomheter. Som hovedregel benyttes lav sats for arbeidspraksis i ordinære virksomheter.

7. Opplæring
Det finnes i dag flere ulike opplæringstiltak:

1) Stønad til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr som er forankret i folketrygdloven kapittel 11.
2) Arbeidsmarkedsopplæring for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere som er forankret i tiltaksforskriften kapittel 4.
3) Ordinær utdanning for yrkeshemmede arbeidssøkere som er forankret i tiltaksforskriften kapittel 4.
4) Bedriftsintern opplæring som er forankret i tiltaksforskriften kapittel 8.

Opplæring skal bidra til at yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere kvalifiseres til ledige jobber og hindre utstøting av arbeidstakere som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Deltakere på opplæringstiltaket i tiltaksforskriften skal være over 19 år. Arbeidsmarkedskurs gis i inntil ti måneder med mulighet til forlengelse i ytterligere seks måneder og anskaffes etter reglene om offentlige anskaffelser. Dette gir mulighet for å tilby brukere individuelle opplæringsopplegg (individuell AMO). Yrkeshemmede arbeidssøkere kan gis ordinær utdanning i inntil tre år.

a. Ordinær utdanning som opplæringstiltak
I høringsnotat om forslag til ny midlertidig folketrygdytelse (arbeidsavklaringspenger), foreslo Regjeringen at stønad til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr tas ut av folketrygdloven og legges inn som et tiltak i forskrift om arbeidsrettede tiltak hjemlet i arbeidsmarkedsloven. Da dagens stønad til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr dekker samme formål som tiltaket opplæring, foreslår departementet i dette høringsnotatet at dette gjøres ved at stønad til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr legges inn i et nytt og harmonisert opplæringstiltak.

Attføringsytelser under utdanning gis som hovedregel kun til personer som er fylt 26 år. Det er også en begrensning på tre år med hensyn til hvor lenge man kan motta attføringsytelser i forbindelse med gjennomføring av utdanning. Stønad til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr gis på grunnlag av faktiske utgifter. Stønaden kan likevel ikke overstige 50 000 kroner per undervisningsår eller 100 000 kroner per attføringsperiode. Det kan gjøres unntak fra begrensningene.

Departementet foreslår at opplæring i form av ordinær utdanning skal kunne tilbys brukere som har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid. For å kunne få tilstått ordinær utdanning som arbeidsrettet tiltak er det et vilkår at Arbeids- og velferdsetaten vurderer det som nødvendig og hensiktsmessig at brukeren gjennomfører den aktuelle utdanningen for at vedkommende skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde et arbeid. Departementet foreslår at dagens bestemmelser om varighet på inntil tre år videreføres i det nye tiltaket. Departementet foreslår videre at det kan gjøres unntak fra varighetsbegrensningen på tre år dersom brukeren på grunn av nedsatt arbeidsevne er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for andre. 

Kostnadstaket ble evaluert av ECON i 2006 som konkluderer med at dette i liten grad hadde begrenset attføringsdeltakernes mulighet til å få en hensiktsmessig utdanning.[2] Departementet foreslår derfor at det innføres en maksimalsats for tilskudd til ordinær utdanning som arbeidsrettet tiltak. Det legges opp til at satsen skal fastsettes av departementet, og at det kan gjøres unntak fra maksimalsatsen dersom dette er påkrevd for å kunne gjennomføre et nødvendig og hensiktsmessig tiltak.

Både utdanning etter folketrygdloven og opplæring etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak har i dag særlige bestemmelser om aldersgrensen for tiltaksdeltakere. For å kunne få ordinær utdanning etter folketrygdloven må man som hovedregel være over 26 år. Aldersgrensen for opplæring etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak er i dag 19 år.

I dette høringsnotatet ber vi høringsinstansene om synspunkter på to alternative forslag til aldersgrense for ordinær utdanning, jf. forslagene til § 6-2 i forskrift om arbeidsrettede tiltak.

Alternativ en har en aldersgrense på 19 år for alle opplæringstiltakene. Alternativ to viderefører dagens aldersgrense på 26 år for opplæring i form av ordinær utdanning og dagens unntaksbestemmelser for ungdom som på grunn av nedsatt arbeidsevne er i en vesentlig annen utdanningssituasjon enn annen ungdom.

Aldersgrensen for ordinær utdanning som attføringstiltak ble hevet fra 22 til 26 år i 2004. Bakgrunnen var å tydeliggjøre at målet med attføring er arbeid og ikke utdanning, og at utdanning som hovedregel skal finansieres gjennom de ordinære studie­finansierings­ordningene. Unntaksbestemmelsene for de som på grunn av sykdom, skade eller lyte er i en vesentlig annen utdanningssituasjon enn annen ungdom ble videreført.

Aldersgrensen i attføringsregelverket ble evaluert i 2006 av ECON som skriver at hevingen av aldersgrensen hadde ført til at færre fikk finansiert ordinær utdanning av folketrygden.[3] Effektene var imidlertid mindre enn forventet på grunn av at mange får ordinær utdanning etter unntaksbestemmelsene. I undersøkelsen ga flertallet av saksbehandlerne uttrykk for at unntaksbestemmelsene var vanskelig å forholde seg til pga. stort rom for skjønn, og dette kunne føre til ulik behandling av unge attføringssøkere. ECON stilte spørsmål ved om ikke kravet om nødvendighet og hensiktsmessighet kunne være tilstrekkelig for å ivareta de hensyn man ønsket å oppnå med aldersgrensen.

Fastsettelse av aldersgrense på utdanningstiltaket må ses i sammenheng med mål og strategier i St.meld. nr. 9 (2006-2007). Et hovedgrep i denne meldingen er mer fleksibel og bedre samordnet bruk av virkemidler. Valg av virkemidler skal styres av brukernes individuelle behov for å komme i arbeid. Å holde fast ved en aldersgrense på 26 år vil kunne medføre at enkelte brukere ikke får det tiltaket som anses som det mest hensiktsmessige tiltaket i forhold til målet om arbeid.

En felles aldersgrense for hele opplæringstiltaket på 19 år både for arbeidsmarkeds­opplæring og ordinær utdanning vil bygge opp under målet om et enkelt og harmonisert regelverk uten for mange særregler. Ved overgang til full rammestyring av tiltaksinnsatsen framfor dagens blanding av rammestyring og overslagsbevilgning reduseres dessuten behovet for detaljert regelstyring av utdanningstiltaket.

Å senke aldersgrensen for ordinær utdanning som arbeidsrettet tiltak vil imidlertid kunne øke risikoen for at ordinære utdanningsløp i større grad blir finansiert gjennom tiltaksmidler og ikke gjennom de ordinære studiefinansieringsordningene. For å redusere denne risikoen bør det etter departementets vurdering derfor stilles krav om at retten til videregående utdanning etter opplæringsloven skal være benyttet fullt ut før det kan være aktuelt å gi ordinær utdanning etter forskrift om arbeidsrettede tiltak. 

Hovedargumentet for å videreføre en aldersgrense på 26 år er at dette vil begrense muligheten til å få finansiert ordinær utdanning via opplæringstiltaket i tilfeller der dette heller bør finansieres på ordinær måte. Mange befinner seg i dag i en ordinær utdanningssituasjon i alderen mellom 19 og 26 år. Det kan oppleves som urimelig dersom en i for stor grad åpner for at det offentlige fullfinansierer ordinær utdanning med mindre utdanningssituasjonen avviker vesentlig fra andre jevnaldrende. 

En aldersgrense på 26 år vil innebære en begrensning i muligheten til å få ordinær utdanning som et arbeidsrettet tiltak for personer som i dag kan få ordinær utdanning etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak. Ved utgangen av desember 2007 utgjorde denne gruppen om lag 250 personer eller 10 prosent av alle yrkeshemmede i alderen 19-26 år som fikk utdanning som attføringstiltak.

Departementet legger opp til at det nye opplæringstiltaket trer i kraft fra 1.1. 2009, og at stønad til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr etter folketrygdloven kapittel 11 blir avviklet fra samme tidspunkt og innlemmet i det nye tiltaket.

Forslag
Departementet ber høringsinstansene om synspunkter på to alternative forslag til aldersgrense for ordinær utdanning, jf. forslagene til § 6-2 i forskrift om arbeidsrettede tiltak.  Alternativ en har en aldersgrense på 19 år for alle opplæringstiltakene. Alternativ to viderefører dagens aldersgrense på 26 år for opplæring i form av ordinær utdanning og dagens unntaksbestemmelser for ungdom som på grunn av nedsatt arbeidsevne er i en vesentlig annen utdanningssituasjon enn annen ungdom. Det forutsettes at retten til videregående opplæring etter opplæringsloven er benyttet fullt ut før det vil være aktuelt å gi ordinær utdanning etter forskrift om arbeidsrettede tiltak.

Departementet foreslår at det innføres en maksimumssats for tilskudd til ordinær utdanning, og at satsen fastsettes av departementet. Det skal kunne gjøres unntak fra maksimalsatsen dersom dette vurderes som påkrevd for å gjennomføre et nødvendig og hensiktsmessig tiltak.

Departementet foreslår at dagens bestemmelser om varighet på inntil tre år for ordinær utdanning som arbeidsrettet tiltak videreføres i det nye opplæringstiltaket. Det skal kunne gjøres unntak fra varighetsbegrensningen på tre år dersom brukeren på grunn av nedsatt arbeidsevne er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for andre.

b. Bedriftsintern opplæring
Tilskudd til bedriftsintern opplæring etter tiltaksforskriften kapittel 8 skal bidra til å motvirke utstøting fra arbeidslivet ved større omstillinger, opprettholde og styrke kompetansen til ansatte i bedrifter som har omstillings- eller strukturproblemer som er av særlig alvorlig karakter for arbeidsmarkedet, eller rekruttere til ledige stillinger som det er vanskelig å besette. Bedriftsintern opplæring kan gis til bedrifter som gjennomfører opplæring av egne ansatte, eller ansetter personer som er registrert ledige ved Arbeids- og velferdsetaten og som må gjennomgå et opplæringsprogram for å kunne gå inn i ledige jobber i bedriften som det har vært vanskelig å besette. Bedriftsintern opplæring skal inneholde teori, eventuelt kombinert med praktisk trening og den samlede opplæringstiden skal som hovedregel ikke overstige 13 uker. Tilskudd til bedriftsintern opplæring gis i form av opplæringstilskudd til bedriften for kostnader knyttet til opplæringen og tilskudd til lønnsutgifter til deltakerne

Bedriftsintern opplæring skal bidra til å:

- motvirke utstøting fra arbeidslivet ved større omstillinger
- opprettholde og styrke kompetansen til ansatte i bedrifter som har omstillings – eller strukturproblemer som er av særlig alvorlig karakter for arbeidsmarkedet
- rekruttere til ledige stillinger som det er vanskelig å besette

Bedriftsintern opplæring er i dag et tiltak som brukes i svært liten grad. Tiltaket har et uforholdsmessig komplisert og tidkrevende regelverk som er vanskelig å forstå både for brukere og saksbehandlere. Med dagens stramme arbeidsmarked er behovet for tiltaket minimalt. Departementet foreslår derfor at muligheten for å gi opplæring ved omstilling legges inn i regelverket for arbeidsmarkedsopplæring.

Selv om det i dag er i minimal bruk, vil det kunne være behov for dette tilbudet i tider med høyere arbeidsledighet, bl.a. for å hindre at personer faller ut av arbeidslivet. Departementet foreslår derfor at man tilpasser regelverket for arbeidsmarkedsopplæring på en måte som sikrer aktuelle brukere tilgang til relevante opplæringstjenester. Når det gjelder personer som er registrert ledige ved Arbeids- og velferdsetaten, og som må gjennomgå et opplæringsprogram i bedriften for å kunne gå inn i ledige jobber som det har vært vanskelig å besette, vil dette kunne ivaretas av dagens regler om arbeidsmarkedsopplæring. Ved å innarbeide et tillegg i tiltaksforskriften om å opprettholde og styrke kompetansen til ansatte for å motvirke utstøting fra arbeidslivet ved større omstillinger i bedriftene, vil man også ha ivaretatt ansattes interesser.

Bedriftsintern opplæring gis i form av opplæringstilskudd til bedriften for kostnader knyttet til opplæring og lønnsutgifter. Dette er uforholdsmessig komplisert. I dag gis det et prosentvis tilskudd til arbeidsgiver for opplæring og lønn, og tilskuddets størrelse avhenger bl.a. bedriftens størrelse, deltakerens status og opplæringens karakter. Det skjer en samfinansiering mellom Arbeids- og velferdsetaten og bedriften. Det er ønskelig å videreføre denne samfinansieringen, men forenkle ordningen ved at NAV-kontoret dekker utgifter til opplæring og bedriften dekker utgifter til lønn under opplæringen.

Departementet foreslår at Arbeids- og velferdsetaten gir tilskudd til å dekke utgifter knyttet til bedriftens opplæring, og at opplæringen kjøpes i henhold til reglene for offentlig anskaffelser på lik linje med anskaffelse av annen arbeidsmarkedsopplæring. Deltaker beholder lønn fra arbeidsgiver i opplæringstiden. Det gis kun tilskudd til opplæring som kommer i tillegg til bedriftens ordinære opplæring av egne ansatte.

Den foreslåtte harmoniseringen gir Arbeids- og velferdsforvaltningen et enklere regelverk å forvalte. I tillegg vil samarbeidsparter og brukere få en oversiktlig ordning som har som et av sine formål å motvirke utstøting fra arbeidslivet ved større omstillinger samt styrke kompetansen til ansatte i bedrifter som har alvorlige omstillings– eller strukturproblemer.

Forslag
Departementet foreslår at tiltaket Bedriftsintern opplæring (BIO) innlemmes i arbeidsmarkedsopplæringen fra 1.1. 2009.

8. Lønnstilskudd og midlertidig sysselsettingstiltak
Midlertidig sysselsettingstiltak skal gi arbeidstrening og tilrettelagt opplæring til langtidsledige og yrkeshemmede arbeidssøkere. Ordningen har vært lite brukt de siste årene. Rundt 100 yrkeshemmede deltok i gjennomsnitt i tiltaket i 2007 i tillegg til 25 langtidsledige. Vikarplass som også inngår i ordningen, hadde ingen deltakere.

Behovet for arbeidstrening og opplæring vil delvis kunne dekkes gjennom andre tiltak, som for eksempel Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift eller gjennom en kombinasjon av arbeidspraksis i ordinær eller skjermet virksomhet. I dag er tiltaket forbeholdt offentlige arbeidsgivere og ideelle organisasjoner. Med dagens etterspørsel etter arbeidskraft er det vanskelig å se at dette er en hensiktsmessig avgrensning. Deltakere i sysselsettingstiltak mottar lønn og arbeidsgiver kompenseres gjennom et fast tilskudd som skal dekke lønns- og driftsutgifter. Tiltaket har klare likhetstrekk med bruk av lønnstilskudd, men ordningen har i motsetning til lønnstilskuddsordningene hatt svake formidlingsresultat.

Departementer foreslår å innlemme tiltaket i lønnstilskuddsordningen. Det foreslås samtidig å utvide muligheten for midlertidig ansettelse fra ett til to år. Lønnstilskuddet blir med denne endringen tilpasset brukerens individuelle behov og vil ikke lenger utgjøre et fast og standardisert tilskudd slik det nå er innenfor det midlertidige sysselsettingstiltaket. Opplæringsbehovet vil kunne ivaretas ved å kombinere bruken av lønnstilskudd med for eksempel arbeidsmarkedsopplæring. Formålet med lønnstilskuddsordningen er å oppnå et varig arbeidsforhold. Hvis brukerens behov er å få prøvd ut sin arbeidsevne og hvor formålet primært ikke er varig ansettelse, bør det i stedet gis tilbud om arbeidspraksis, jf. kapittel 6.

Forslag
Departementet foreslår å innlemme midlertidig sysselsettingstiltak i lønnstilskuddsordningen. Dagens ordning med vikarplass foreslås avviklet.

9. Økonomiske og administrative konsekvenser
Et sentralt mål med arbeidsmarkedstjenester er å finne fram til individtilpassede løsninger som setter deltakeren effektivt i stand til å få eller beholde arbeid. Et annet mål er å gi tilbud om varig tilrettelagte arbeidsplasser eller tilbud om skjermede arbeidstreningsplasser til brukere som står lenger unna arbeidsmarkedet. I dette høringsnotatet foreslås ingen endringer i de sistnevnte tiltakene. Disse tjenestene vil derfor fortsatt bli levert av skjermede virksomheter og finansiert gjennom faste tilskuddssatser som i dag.

For brukere med behov for skoleplass eller ordinær jobb med lønnstilskudd er hovedregelen at dette kjøpes ved henvendelse direkte til en utdanningsinstitusjon eller en arbeidsgiver. Jo flere utdanningsinstitusjoner eller arbeidsgivere man har å velge mellom, desto større er sannsynligheten for å finne en tilfredsstillende løsning.

Øvrige tiltak og tjenester kjøpes i hovedsak etter reglene for offentlige anskaffelser.

Dette gjelder arbeidsmarkedsopplæring og arbeidsrettet rehabilitering samt store deler av avklarings- og oppfølgingstjenestene.

Ved sammenslåing av ulike avklarings- og oppfølgingsvarianter viderefører departementet at anskaffelse skjer i henhold til reglene om offentlige innkjøp. Dette åpner for et mangfold av leverandører når det gjelder tilgang til arbeidsmarkedstjenester av mer kortvarig karakter, eller tiltak hvor det ikke foreligger et særskilt behov for tilrettelagte eller skjermede tilbud.

Forslaget innebærer at avklarings- og oppfølgingstjenester til arbeidssøkere som tidligere ble definert som yrkeshemmede og som i dag bare leveres av godkjente leverandører innenfor skjermet sektor, åpnes for flere leverandører, eksempelvis frivillige organisasjoner, leverandører av arbeidsmarkedsopplæring, helse- og rehabiliteringsinstitusjoner mv. Avklarings- og oppfølgingstjenester er en del av kjerneaktiviteten til arbeids- og velferdsforvaltningen. Levering av tjenester innen opplæring, avklaring og oppfølging ut over det som etaten selv har kapasitet eller kompetanse til å gi, har imidlertid lenge vært tatt hånd om av eksterne aktører. Erfaringene med dette har vært gode.

Avklarings- og oppfølgingstjenester er tjenester som mange potensielle tilbydere kan levere og hvor det er viktig å finne en best mulig tilpasning mellom tilbud, kompetanse, forutsigbarhet og kvalitet og brukerens behov for bistand. Det vil bli stilt tydelige kvalitetskrav til dem som skal levere disse tjenestene.

Tilgang til ulike tilbydere og kompetansemiljø er avgjørende for å kunne tilby brukerne individtilpassede tjenester og tiltak med relevant innhold. Det er bl.a. behov for tilbydere med spesialkompetanse på utvalgte områder, for eksempel innenfor oppfølging og rehabilitering, og ved avklaring av brukere med lese- og skrivevansker.

Bruk av anskaffelsesregelverket utelukker ikke at tjenester kan kjøpes direkte inntil bestemte beløpsgrenser. Det betyr at det fortsatt vil være mulig å avtale individuelle opplæringstjenester (”Individuell AMO”) som i dag. Det vil også være mulig å avtale for eksempel skreddersydde rehabiliteringsopplegg, faddertjenester og spesialtilpassede avklaringstjenester ved direkte kjøp uten en forutgående åpen konkurranse.

Med bredere tiltaksvarianter innenfor avklarings- og oppfølgingsområdet må man unngå at det skjer en fortrengning av mer utsatte brukergrupper. Derfor vil brukere med størst behov for bistand fortsatt prioriteres i tiltaksarbeidet.

Det er en stor utfordring å sørge for god kvalitet på tjenestene til brukerne. Dette er også en utfordring innenfor dagens system med godkjente tiltaksleverandører. Riksrevisjonen har påpekt mangler ved forvaltningen og kontrollen av skjermede tiltak. Det skyldes bl.a. at kravene som stilles til godkjente tiltaksleverandører er uklare og vanskelige å håndheve. Departementet vil derfor sette i gang en evaluering og utredning av dagens godkjenningsordning for tiltaksbedriftene samt en evaluering av de mest sentrale arbeidsmarkedstiltakene innenfor skjermet sektor. Denne gjennomgangen vil starte opp høsten 2008. Ev. endringer i tiltaksregelverket som følge av dette arbeidet vil kunne sendes på høring våren 2009.

Departementet vil vurdere de øvrige økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene når rammen for arbeidsmarkedstiltakene blir fastlagt i forbindelse med arbeidet med St.prp. nr. 1 (2008-2009).

• Departementene
• Statsministerens kontor
• Arbeids- og velferdsdirektoratet
• Landsorganisasjonen i Norge LO
• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS
• Akademikerne
• UNIO
• Næringslivets Hovedorganisasjon NHO
• Attføringsbedriftene
• HSH
• Arbeidsgiverforening NAVO
• Fellesforbundet
• Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL)
• KS
• Oslo kommune, byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester
• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFO
• Forum for arbeidstrening, FFA
• Norges Handikapforbund
• Norsk Attføringsforum
• Rådet for psykisk helse
• SAFO
• Velferdsalliansen
• Forum for arbeid med bistand
• Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede, LAFY
• Senter for seniorpolitikk
• Helsedirektoratet
• Stiftelsen Fontene, Fontenehuset i Oslo
• Podium AS
• Frisknett AS
• Discipline Consulting AS
• AOF Norge