Forslag til forskrift om målenheter og måling

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 01.10.2007

Vår ref.:

Forslag til forskrift om målenheter og måling

Nærings- og handelsdepartementet sender med dette på høring forslag til forskrift om målenheter og måling.

1. Generelt

Ny lov om målenheter, måling og normaltid[1] trer i kraft 1. januar 2008. Det vedlagte forslaget til forskrift om målenheter og måling utfyller loven, og vil være den sentrale forskriften på området for måleteknikk. Forskriftsforslaget tar sikte på å samle de generelle bestemmelsene på måleteknikkområdet. I tillegg vil forskriftsverket til den nye loven bestå av forskrifter som kun regulerer én konkret type måleredskaper, heretter kalt ”instrumentspesifikke forskrifter”, se definisjonen i forskriftsutkastet § 1-2. Det er kun den sentrale forskriften som her sendes på høring.

Forslaget til forskrift om målenheter og måling innebærer i hovedsak en videreføring av gjeldende regler og praksis med hjemmel i den nye loven. Det er ved utarbeidelsen av forskriftsforslaget lagt vekt på at det regelverket som nå utarbeides, skal være tilpasset den nye loven og være lettere tilgjengelig for brukerne. Det er derfor foreslått en betydelig omstrukturering og forenkling av regelverket uten at dette er ment å innebære materielle endringer. Det er imidlertid foretatt noen få materielle endringer i forhold til dagens regelverk og praksis, som beskrives nærmere i dette høringsnotatet.

Forholdet mellom den generelle forskriften og de instrumentspesifikke forskriftene kommer til syne flere steder i det foreslåtte forslaget ved at ulike bestemmelser henviser til de instrumentspesifikke forskriftene. Ut over enkelte strukturmessige endringer og flytting av bestemmelser til den sentrale forskriften om målenheter og måling, er det i denne omgang ikke lagt opp til å gjennomføre materielle endringer i de instrumentspesifikke forskriftene.                             

Dette er de sentrale endringene i regelverket for måleteknikk:

  • Omstrukturering og forenkling av regelverket. Overordnede regler som gjelder generelt på det måletekniske området samles i én sentral forskrift om målenheter og måling. I dag finnes disse bestemmelsene i lov om mål og vekt[2], forskrift om justering[3], forskrift om målenheter[4], forskrift om justergebyrer mv.[5] og i det som i dag omtales som tekniske forskrifter (heretter instrument­spesifikke forskrifter). F.eks. er det flere likelydende bestemmelser i de forskriftene som implementerer måleinstrumentdirektivet (MID)[6]. Disse blir nå samlet i den sentrale forskriften. Omfanget av forskriftstekst i de instrument­spesifikke forskriftene blir derfor betydelig redusert.
  • Nye begreper. Den mest sentrale endringen er at begrepet ”justering” faller bort og erstattes av andre begreper. De ulike begrepene omtales nærmere nedenfor. 
  • Nye bestemmelser om målenheter. Endringene bringer regelverket i bedre samsvar med internasjonalt regelverk på området. Endringene er omtalt i høringsnotatets punkt 2.
  • Endringer i gebyrer. Tilbakevisningsgebyret fjernes, og det innføres i stedet et felles kontrollgebyr. Som følge av dette, reduseres størrelsen på kontrollgebyret for kontroll under bruk noe. Dette omtales nærmere i høringsnotatets punkt 6.
  • Overtredelsesgebyr. I ny lov innføres muligheten til å ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av regelverket. Innføring av overtredelsesgebyr og bestemmelser om utmåling av dette gebyret omtales nærmere i høringsnotatets punkt 7.

2. Målenheter  

Lov om målenheter, måling og normaltid § 4 gir hjemmel til å fastsette hvilke mål­enheter som gjelder i Norge. Bestemmelser om dette er foreslått tatt inn i forskrifts­forslagets kapittel 2. Dette kapitlet vil erstatte dagens forskrift om målenheter[7]. Forslaget innebærer en videreføring av gjeldende forskrift om målenheter, men det er foretatt noen endringer for å klargjøre regelverket og for å bringe bestemmelsene bedre i overensstemmelse med gjeldende internasjonalt regelverk[8] som Norge er bundet av på området.

Det er fastsatt i forskriftsforslaget § 2-2 at det er målenheter basert på SI-systemet som gjelder i Norge. Dette innebærer f.eks. at måleredskaper skal vise måleresultatet i disse enhetene og at det er disse enhetene som skal brukes ved angivelse av måleresultater. Det åpnes imidlertid for bruk av tilleggsenheter i § 2-3 under visse forutsetninger. Slike tilleggsenheter kan bare oppgis sammen med gjeldende enheter (SI-systemet), og de gjeldende målenhetene skal fremheves.

Det er i § 2-1 annet ledd tatt inn en presisering om at det innenfor sjøfart, luftfart og jernbanetrafikk er tillatt brukt andre målenheter dersom slike enheter er fastsatt i internasjonale konvensjoner eller avtaler som Norge er forpliktet til å følge.

3. Hvilke måleredskaper, målemetoder og bruksformål det stilles krav til

3.1 Innledning  

Lov om målenheter, måling og normaltid inneholder ingen bestemmelser som direkte regulerer krav til måleredskaper. Det fremgår av den nye lovens §§ 7 og 10 at det må fastsettes i forskrift hvilke måleredskaper, målemetoder og bruksformål som det skal gjelde nærmere krav til. Forskriftsforslagets kapittel 3 fastsetter slike bestemmelser.         

Den nye loven forutsetter at det kun skal stilles krav til måleredskaper og bruken av dem når dette anses nødvendig for å sikre lovens formål. Det ble imidlertid lagt til grunn i lovens § 35 at dagens regler videreføres, da det ikke ville bli praktisk mulig å foreta en vurdering i tråd med lovens formål innen lovens ikrafttredelse. Forslaget til kapittel 3 er derfor en videreføring av dagens regler og praksis. Da lovens § 35 er en overgangs­bestemmelse, forutsettes det at det på sikt skal foretas en vurdering av behovet for krav på alle de områder hvor det i dag stilles krav.

3.2 Nærmere om kapittel 3

Dagens regelverk bruker en lovteknikk som innebærer at alle måleredskaper i gitte situasjoner er underlagt krav, med mindre det er fastsatt unntak. Det fremgår f.eks. av lov om mål og vekt § 9 bokstav d at alle måleredskaper som selges eller holdes til salg, er underlagt nærmere bestemte krav. Fra dette utgangspunktet er det gitt omfattende unntak i forskrift om justering § 21. Denne lovteknikken har imidlertid medført en del uklarheter, da det i praksis ikke har vært mulig å oppstille en uttømmende liste over alle unntak som skal gjelde.

Ny lov om målenheter, måling og normaltid har et motsatt utgangspunkt. Det skal ikke gjelde krav til måle­redskaper, målemetoder og bruksformål med mindre dette er klart fastsatt i regelverket. Forskrift om målenheter og måling kapittel 3 fastsetter i tråd med denne lovteknikken når det skal gjelde krav, basert på hva som i praksis gjelder i dag. 

Dagens regelverk skiller mellom krav som gjelder til måleredskaper når de selges (førmarkedskontroll) og krav som gjelder til måleredskaper under bruk. I sistnevnte tilfelle er det etter dagens regelverk først og fremst fokusert på måleredskaper som brukes til økonomisk oppgjør (”handel og vandel”, jf. lov om mål og vekt § 9 bokstav a). Men det er også krav til måleredskaper som skal brukes til andre formål enn økonomisk oppgjør, f.eks. ved analyser i medisinsk sammenheng.

På samme måte som etter dagens regelverk, skiller også det nye regelverket mellom krav til måleredskaper som selges og krav som stilles til måleredskaper under bruk. Kapittel 3 er derfor delt inn i ulike avsnitt, hvor avsnitt II omhandler krav til måle­redskaper når de selges mens avsnitt III omhandler krav til måleredskaper under bruk. Avsnitt III som gjelder krav til måleredskaper under bruk, er delt opp på samme måte som etter dagens regelverk hvor det er opplistet ulike bruksformål som medfører at kravene i det måletekniske regelverket får anvendelse.

I dagens regelverk er hovedregler og unntak splittet slik at hovedreglene står i lov om mål og vekt mens unntak er fastsatt forskrift om justering. Det nye forskriftsforslaget regulerer på en helhetlig måte når det skal gjelde krav til måleredskaper, målemetoder og bruksformål. Det nye forskriftsforslaget vil derfor virke mer oversiktlig og lettere tilgjengelig enn dagens regelverk.

I noen tilfeller kan det rent lovteknisk fremdeles være mest hensiktsmessig å sette krav til at ”alle” måleredskaper eller bruksformål av en bestemt type skal være underlagt krav, unntatt i noen få konkrete tilfeller. Forskriftsforslaget åpner derfor for en slik løsning i §§ 3-5 og 3-9.

4. Godkjenningsordninger ved salg av måleredskaper

4.1 Innledning

Lov om målenheter, måling og normaltid § 8 første ledd fastsetter at det skal gjennomføres samsvarsvurderinger for måleredskaper som tilbys for salg (førmarkedskontroll). Med hjemmel i bestemmelsens annet ledd forslås prosedyrer for samsvarsvurdering fastsatt i forskrift om målenheter og måling kapittel 4.

Reglene i kapittel 4 tar sikte på å videreføre gjeldende regelverk og praksis på området. Reglene som videreføres bygger delvis på EØS-direktiver (direktiv 20040/22/EF om måleinstrumenter og direktiv 90/384/EØF om ikke-automatiske vekter) og delvis på nasjonale regler som i dag finnes i lov om mål og vekt og i forskrift om justering. Likelydende regler om samsvarsvurderinger som i dag er inntatt i flere ulike forskrifter, er nå samlet i kapittel 4. Denne løsningen medfører en vesentlig reduksjon av forskrifts­mengden på det måletekniske området, og gir en bedre oversikt over reglene som er felles for flere ulike typer måleredskaper.  

Forslaget bygger på tre ulike sett med prosedyrer for førmarkedskontroll:

1.      Nasjonale prosedyrer for samsvarsvurdering

2.      Prosedyrer fastsatt i direktiv 2004/22/EF om måleinstrumenter (MID)

3.      Prosedyrer fastsatt i direktiv 90/384/EØF om ikke-automatiske vekter (NAWI)

4.2 Nasjonale prosedyrer for samsvarsvurdering

Utgangspunktet er at dersom ikke annet er bestemt, skal samsvarsvurdering gjøres etter de nasjonale prosedyrene som er fastsatt i kapittel 4 avsnitt II. Dette fremgår av § 4-1 om virkeområde.

Prosedyrene for nasjonal samsvarsvurdering er typegodkjenning og førstegangs­godkjenning. Andre nasjonale prosedyrer kan også fastsettes i instrument­spesifikke forskrifter for enkelte typer måleredskaper.

Typegodkjenning er definert i forskriftsforslaget § 1-2 (definisjoner). Typegodkjenning vil si at det fastslås at en type måleredskap overholder de kravene som er fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid. Det er Justervesenet som foretar typegodkjenningsvurderinger.

Førstegangsgodkjenning tilsvarer det som i dagens regelverk omtales som ”nyjustering” (første gangs justering) eller ”førstegangsverifikasjon”. Begrepet er definert i forskriftsforslaget § 1-2. Førstegangsgodkjenning fastslår at det aktuelle måleredskapet som selges, er i overensstemmelse med de krav som er fastsatt i eller i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid. Begrepet førstegangsgodkjenning vurderes å være mer presist og selvforklarende enn begrepene ”nyjustering” og ”første­gangs­verifikasjon”. Begrepsendringen er ikke ment å medføre innholdsmessige endringer. 

4.3 Prosedyrer for samsvarsvurdering etter direktivene MID og NAWI

Måleredskaper som er omfattet av MID og NAWI skal følge prosedyrene for samsvarsvurdering som er fastsatt i kapittel 4 avsnitt III. MID omfatter en rekke ulike typer måleredskaper, mens NAWI kun omfatter ikke-automatiske vekter.

Prosedyrene i MID er implementert i de instrumentspesifikke forskriftene som i dag regulerer de ulike typene måleredskaper som omfattes av MID. NAWI er implementert i forskrift om ikke-automatiske vekter. Direktivene har flere felles regler, som kravet om at samsvarsvurdering skal foretas av teknisk kontrollorgan. Krav til tekniske kontroll­organ er tatt inn i forskriftsforslaget kapittel 4 avsnitt IV.

Det er imidlertid også flere forskjeller mellom prosedyrene i MID og NAWI. Der prosedyrene i NAWI avviker fra prosedyrene i MID, er det fastsatt egne bestemmelser i ny forskrift om ikke-automatiske vekter. For ikke-automatiske vekter må man derfor i enkelte tilfeller fremdeles bruke den instrumentspesifikke forskriften, i tillegg til forskrift om målenheter og måling, for å få full oversikt over prosedyrene for samsvarsvurdering. Dette gjelder særlig forskrift om målenheter og måling § 4-11 om prosedyrer for samsvarsvurdering, § 4-13 om teknisk dokumentasjon og § 4-14 om samsvars­merkingens utforming. På disse punktene inneholder NAWI og forskrift om ikke-automatiske vekter enklere og mer oversiktlige prosedyrer. 

4.4 Unntak fra krav

Det er fastsatt enkelte særlige unntak fra krav om samsvarsvurdering i forskrifts­forslaget § 4-6. Unntakene viderefører bestemmelser i gjeldende rett. Måleredskaper som omfattes av denne bestemmelsen, er ikke generelt fritatt for krav, men den aktuelle situasjonen utløser ikke de krav som ellers gjelder for måleredskaper når de selges eller tilbys for salg.

5. Kontrollordninger for måleredskaper under bruk

For å sikre at måleredskaper oppfyller gjeldende krav, kan det gjennomføres ulike tilsyns- og kontrollordninger. Etter dagens regelverk skal måleredskaper gjennomgå ”justering”. I lov om mål og vekt betyr ”justering” det samme som ”kontroll og godkjenning”. I de fleste tilfeller er justeringen (godkjenningen) kun gyldig for en bestemt avgrenset tid[9], f.eks. ett år for væskemålere og tre år for ikke-automatiske vekter.

I den nye loven åpnes det for mer fleksible tilsynsordninger enn gjeldende lov. Dagens ordning med periodevis kontroll og godkjenning (justering) av måleredskaper vil kunne være en av flere tilsynsformer som omfattes av den nye loven. Forskriftsforslaget kapittel 5 avsnitt II viderefører dagens regler om periodisk godkjenning for måle­redskaper under bruk. Forslagets § 5-1 fastsetter hvilke måleredskaper som er omfattet av kontrollordningen i avsnitt II. Ordningen er fastsatt i medhold av lov om målenheter, måling og normaltid § 17 første ledd.

Det nye forskriftsforslaget tar videre sikte på en forenkling og innføring av et mer oversiktlig regelverk også når det gjelder kontrollordninger for måleredskaper under bruk. Dagens regler om ”justering” fremgår delvis av lov om mål og vekt og delvis av forskrift om justering. Reglene er nå samlet i forskriftsutkastet kapittel 5. I tillegg er reglene om depotnormaler også tatt inn i dette kapitlet, da adgangen til å bruke depot­normaler må ses i sammenheng med den kontrollen depotnormalen skal brukes til.

Forskriftsforslaget innfører også en del nye begreper. Endringene gjøres for at det skal bli lettere å intuitivt forstå hva som ligger i begrepene, som f.eks. ”justering”. Den nye regelverket bruker i stedet ”kontroll og godkjenning”, som antas å ikke trenge en legal­definisjon. Begrepet ”revisjon” som skal foretas innefor gitte tidsintervaller, erstattes med ”tidsbegrenset godkjenning”, og begrepet ”revisjonsperiode” erstattes med ”gyldig­hetsperiode”.  

Måleredskaper som gjennomgår reparasjon eller annen behandling som medfører risiko for at måleredskapet ikke lenger har de egenskaper som lå til grunn for en tidligere gitt godkjenning, må etter dagens regelverk ”omjusteres”. Dette gjelder selv om revisjonsperioden ennå ikke er utløpt. Foreliggende forskriftsforslag omtaler slike tilfeller som ”oppfølgingskontroll”, og skal foretas i tilfeller som fremgår av forskrifts­forslaget § 5-6. ”Oppfølgingskontroll” må ses i sammenheng med det som forskrifts­forslaget omtaler som ”ordinær kontroll”. ”Ordinær kontroll” er den kontroll som utføres i forbindelse med at gyldighetsperioden går ut, jf. forskriften § 5-2. Begrepene ”oppfølgingskontroll” og ”ordinær kontroll” er foreslått legaldefinert i definisjons­bestemmelsen § 1-2.

Begrepet ”tilbakevisning” brukes i dag for de tilfeller hvor måleredskapet ikke tilfreds­stiller regelverkets krav og dermed ikke kan godkjennes. Tilbakevisning kan enten føre til at det gis midlertidig brukstillatelse med pålegg om retting innen en gitt frist, eller at måleredskapet stenges. Forskriftsforslaget har ikke et eget begrep som erstatter ”tilbakevisning”. Måleredskaper som ikke lenger tilfredsstiller regelverkets krav, er ikke lenger godkjent. Dette gjelder både når feilen avdekkes ved Justervesenets kontroll og når bruker selv oppdager feilen, jf. forskriftsforslaget § 5-16. Det vurderes at dette får frem måleredskapets status som godkjent eller ikke-godkjent på en tydeligere måte enn å gå veien om ”tilbakevisning”.

For å forbedre oversikten og strukturen i forskriftsforslaget, er det foretatt en del endringer i ordlyden i ulike bestemmelser. I enkelte tilfeller er det også foretatt en del presiseringer for mer nøyaktig å beskrive den praksis som har utviklet seg under dagens lov.

6. Gebyrer

Justervesenets kostnader knyttet til lovregulert virksomhet er i dag 100 pst. bruker­finansiert. Kostnadene dekkes hovedsaklig gjennom gebyrer knyttet til kontroll og godkjenning. De fleste gebyrbestemmelsene finnes i dag i lov om mål og vekt kapittel 7 og forskrift om justergebyrer[10], men det finnes også andre bestemmelser om gebyrer og dekking av kostnader i andre deler av regelverket.

Lov om målenheter, måling og normaltid § 31 viderefører prinsippet om bruker­finansiering. De konkrete finansieringsbestemmelsene som i dag foreligger, foreslås tatt  inn og i hovedsak videreført i forskriftsforslaget kapittel 6. Som en forenkling av regelverket, foreslås det innført en felles bestemmelse og én felles timesats for behandling av søknader om ulike typer godkjenninger, jf. forskriftsforslaget § 6-2. Som en del av oppryddingsprosessen, inkluderer ikke forskriftsforslaget bestemmelser som ikke lenger er relevante.

Det er i dag tre ulike gebyrtyper; justergebyr, revisjonsgebyr og tilbakevisningsgebyr. I samsvar med de endringer som er gjort i det øvrige regelverket, er det innført nye gebyrbegreper. I tabellen under vises sammenhengen mellom dagens begreper og forslaget til nye begreper.

Gebyrbetegnelse

Hva det betales gebyr for

Dagens begrep

Nytt begrep

Dagens begrep

Nytt begrep

Justergebyr

Gebyr ved førstegangsgodkjenning

Nyjustering

Kontroll- og førstegangsgodkjenning

Oppfølgingsgebyr

Omjustering

Oppfølgingskontroll og godkjenning utenom de ordinære kontrollene

Revisjonsgebyr

Kontrollgebyr under bruk

Revisjon

Ordinær kontroll og godkjenning under bruk

Tilbakevisnings-gebyr

- - -

Tilbakevisning

- - -

 

Tilbakevisningsgebyr er et gebyr som i dag betales hvis Justervesenet under kontroll ikke kan godkjenne måleredskapet fordi det ikke oppfyller fastsatte krav. Tilbake­visnings­gebyret er i dag en god del lavere enn de andre gebyrene. Juster­vesenets kostnader knyttet til kontroll er imidlertid like høye uavhengig om måle­redskapet godkjennes eller ikke. Dette innebærer at de som ikke har måleredskapet sitt i orden, betaler mindre enn de som har måleredskapet i orden, selv om kontrollen som utføres er den samme.

Beregninger viser at ved å fjerne dagens tilbakevisningsgebyr og dermed ilegge samme gebyr uansett om måleredskapet kan godkjennes eller ikke, kan satsene på alminnelig kontrollgebyr reduseres med ca. 3 pst. i forhold til i dag[11]. En slik endring vil gi en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom dem som blir kontrollert. Endringen vil også gi større økonomisk insitament til holde måleredskapet i orden. Det vises i den for­bindelse til at det i høringsrunden til den nye loven ble påpekt at gebyrlegging av tilsyn burde gi aktørene økonomisk insitament til å etterleve regelverket og utføre egen­kontroll.

Det foreslås derfor at tilbakevisningsgebyret fjernes, og at alle kontroller, uavhengig av om måleredskapet blir godkjent eller ikke, belastes med kontrollgebyr. Det foreslås samtidig  at kontrollgebyret under bruk reduseres med ca. tre prosent i forhold til dagens satser.  Oppfølgingsgebyret og gebyret for kontroll ved førstegangsgodkjenning beholdes på dagens nivå. De satsene som legges til grunn i dette forskriftsforslaget er basert på gebyrsatsene for 2007. Den eventuelle årlige økningen av gebyrene som skyldes alminnelig prisvekst i samfunnet vil komme i tillegg.

7. Overtredelsesgebyr

7.1 Innledning

Lov om målenheter, måling og normaltid § 30 har bestemmelser om ileggelse av overtredelsesgebyr ved forsettelig eller uaktsom overtredelse av loven. Det er forutsatt at det skal gis bestemmelser om utmåling av overtredelsesgebyr i forskrift. Slike bestemmelser foreslås tatt inn forskriftsforslaget kapittel 7.

Utmålingen kan, jf. lovens § 30 annet ledd, enten skje ved fastsettelse av faste satser, eller det kan fastsettes et maksimumsbeløp og kriterier for utmåling innenfor dette. Hvilket alternativ som bør benyttes, vil avhenge av typen regelbrudd. Det foreslås her at begge utmålings­former benyttes, men for overtredelse av ulike bestemmelser.

Det er i vurderingen av hvilken type utmåling som anses meste hensiktsmessig, blant annet tatt hensyn til hvor ensartet overtredelsene av samme type bestemmelser er og i hvilken grad samme type regelbrudd bør vurderes ulikt i forhold til type overtreder, for å ha en preventiv effekt. Det er også tatt hensyn til at gebyrsatsene bør være forut­beregnelige, og at de administrative byrdene for utmålingen bør være relativt små.  

7.2 Utmåling etter faste satser

Det er i forskriftsforslaget § 7-2 foreslått faste satser for overtredelse av bestemmelser som er konkret angitt, og som vurderes å være relativt like uansett hvem som bryter regelverket. Dette er i hovedsak bestemmelser som skal sikre etterlevelse av kravene til målinger og måleredskaper, f.eks. krav i forbindelse med Justervesenets tilsyn. Faste satser vil effektivisere Justervesenets behandling av overtredelser av denne typen saker.

Satsene kan være noe lave for større næringsvirksomheter i forhold til formålet om å ha den nødvendige preventiv effekt, men samtidig bør slike faste satser ikke settes så høyt at de blir urimelige for mindre virksomheter.

De faste satsene tar utgangspunkt i timeprisen for behandling av godkjenninger. 

7.3 Utmåling med utgangspunkt i maksimumsbeløp

For overtredelse av øvrige bestemmelser oppstilt i lovens § 30, anses det som mer hensiktsmessig å fastsette et maksimumsbeløp og kriterier for utmåling innenfor dette.

For det første åpner den nye loven for å stille krav på en rekke nye områder, for både nye måle­instrumenter, nye typer målinger og nye tilsynmetoder. I slike tilfeller vil det være vanskelig å fastslå hvilken effekt overtredelsesgebyr for overtredelse av disse bestemmelsene har, før de har virket en periode.

Videre forventes enkelte overtredelser å være av ulik karakter. Det vil f.eks. være stor forskjell på en kioskeier som bruker en ulovlig vekt til å selge smågodt, og en næringsmiddelbedrift som bruker en ulovlig vekt til å produsere ferdigpakkede varer for millionbeløp. Det vurderes her som nødvendig å kunne foreta en konkret og individuell vurdering i det enkelte tilfellet.

Ved fastsettelse av et maksimumsbeløp gis vurdering i det konkrete tilfellet en viss forutberegnelighet. Samtidig er det viktig at maksimumsbeløpet er tilstrekkelig stort til å ha den nødvendige effekt i de mest alvorlige og omfattende sakene. Kriterier som skal legges til grunn i den konkrete vurderingen, vil sikre nødvendig differensiering i enkelt­tilfellet.

Det er i forskriftsforslaget § 7-3 fastsatt et maksimumsbeløp som vil avhenge av det enkelte foretak, samt angitt kriterier som skal vektlegges ved utmålingen. Oppregningen er ikke uttømmende.

Det er ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for maksimumsbeløpet, tatt utgangs­punkt i de områder som reguleres i dag. Dagens regelverk stiller i hovedsak krav til målinger som er grunnlag for økonomiske oppgjør. Dette innebærer at de som omfattes av regelverket som regel vil drive økonomisk virksomhet med omsetning av varer. Det er derfor naturlig å fastsette et maksimumsbeløp basert på virksomhetens omsetnings­tall, dvs. salgsinntekter siste år. Dette er tall som skal framgå av resultatregnskapet, jf. regnskapsloven[12] kapittel 6 og som derfor vil være dokumentert og lett tilgjengelig.

Salgstallene fra siste år vil noen ganger kunne gi et svært uriktig bilde av virksomhetens egentlige omsetning på det tidspunktet overtredelsen skjer. Dette vil f.eks. gjelde ved virksomheter som er nyoppstartet. Det foreslås derfor satt et minimumsbeløp for overtredelsesgebyret. Dette minimumsgebyret bør være på størrelse med de faste satsene for overtredelsesgebyr.

7.4 Øvrige merknader

Med bakgrunn i at ileggelse av overtredelsesgebyr er en ny sanksjonsmulighet etter den nye loven, kan det ikke ses bort fra at utmålingsreglene må justeres etter som man får erfaring med virkningene av de fastsatte beløp. Det kan f.eks. vise seg at de faste satsene bør differensieres mer i forhold til ulike overtredere. Det er heller ikke alle bestemmelsene i loven som er omfattet av forskriftsutkastets utmålingsregler. Det foreslås i denne omgang kun å fastsette regler om utmåling for overtredelse av bestemmelser som, basert på Justervesenets erfaring, vurderes som sannsynlig at vil bli overtrådt i større eller mindre grad. Dette innebærer f.eks. at det ikke foreslås utmålingsregler for overtredelse av lovens § 4 om målenheter.

Utmålingsbestemmelsene bør vurderes fortløpende i tråd med det behovet som viser seg i praksis, og som følge av utviklingen av det øvrige regelverket på området.

I hvilken utstrekning brudd på forskrifter og enkeltvedtak i medhold av forskrifter skal omfattes av bestemmelsene om overtredelsesgebyr, vil tas inn som en egen bestemmelse i de enkelte forskriftene. Følgende formulering foreslås tatt inn i alle forskrifter som stiller krav til måleredskaper og ferdigpakkede produkter:

”Overtredelse av bestemmelsene i denne forskriften kan medføre pålegg av overtredelsesgebyr utmålt etter bestemmelsene i forskrift om målenheter og måling kapittel 7.”

I forskrift om målenheter og måling begrenses bestemmelsene til å gjelde for overtredelse av forskriftens kapittel 4 og 5, jf. forskriftsforslaget § 8-1.

8. Ikrafttredelse og oppheving av andre forskrifter

Det foreslås at forskriften trer i kraft samtidig med ny lov om målenheter, måling og normaltid, 1. januar 2008, jf. forskriftsforslaget § 8-3.

Det foreslås at en rekke forskrifter som helt eller delvis erstattes av forskrift om målenheter og måling, oppheves fra samme tidspunkt. For måleredskaper som reguleres av de instrumentspesifikke forskriftene som foreslås oppheves, vil det bli vedtatt nye instrumentspesifikke forskrifter innen loven trer i kraft.

9. Økonomiske og administrative konsekvenser

I den grad forslaget ikke medfører innholdsmessige endringer i forhold til gjeldende regelverk og praksis, antas det ikke å foreligge betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget medfører imidlertid at omfanget (volumet) av dagens regelverk på det måletekniske området blir betydelig redusert, og at felles regler som gjelder generelt vil samles og gjøres mer brukervennlig.

Da størrelsen på kontrollgebyret gjøres uavhengig av resultatet av kontrollen, vil størrelsen på kontrollgebyret kunne reduseres med ca. tre pst. Dette medføre en redusert kostnad for brukere som har måleredskapene i orden, mens brukere som har måle­redskaper med hyppige feil, vil få en noe større kostnad. Dette antas imidlertid å være en mer rettferdig kostnadsfordeling. I tillegg kan dette gi insentiv til å holde måle­redskapene i orden, noe som kan bidra til å redusere mengden feil på måleredskaper.

Innføring av overtredelsesgebyr vil medføre noe mer administrativt arbeid for Justervesenet. Det er imidlertid under utarbeidelse av regelverket tatt hensyn til at ordningen ikke skal være for tung å administrere. Ordningen antas samtidig å bidra til bedre etterlevelse av regelverket og mer effektivt tilsyn.

10. Høringssvar og høringsfrist

Det bes om høringsinstansenes merknader til det vedlagte forslag til forskrift om målenheter og måling.

Det bes om at høringsinnspillene sendes departementet innen 1. oktober 2007.

Med hilsen

Kjetil K. Jåsund (e.f.)

avdelingsdirektør

                                                                                          Trine S. Lindgren

                                                                                          rådgiver

Vedlegg:

Forslag til forskrift om målenheter og måling

Kopi:

Justervesenet


[1] Lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid.

[2] Lov 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt

[3] Forskrift 24. august 1999 nr. 964 om justering

[4] Forskrift 10. juni 1977 nr. 1 om målenheter

[5] Forskrift 23. desember 1994 nr. 4120 om justergebyrer

[6] Direktiv 2004/22/EF om måleinstrumenter

[7] Forskrift 10. juni 1977 nr. 1 om målenheter

[8] Direktiv 80/181/EØF og Meterkonvensjonen av 20. mai 1875

[9] Selv om godkjenningen er gyldig for en viss periode, kan det oppstå en del situasjoner underveis i gyldighetsperioden som medfører at godkjenningen anses bortfalt. Dette følger i dag av lov om mål og vekt § 11, og videreføres i § 5-6 i det nye forskriftsforslaget.

[10] Forskrift 23. desember 1994 nr. 4120 om justergebyrer mv.

[11] Dette er beregnet ut fra antallet kontroller og tilbakevisninger i 2006.

[12] Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)

Høringsliste

 

Statsministerens kontor

 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Barne- og likestillingsdepartementet

Finansdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Forsvarsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og politidepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Kultur- og kirkedepartementet

Kunnskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Miljøverndepartementet

Olje- og energidepartementet

Samferdselsdepartementet

Utenriksdepartementet

 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Edelmetallkontrollen

Fiskeridirektoratet

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Konkurransetilsynet

Luftfartstilsynet

Mattilsynet

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norsk Akkreditering

Oljedirektoratet

Patentstyret

Senter for statlig økonomistyring

Sjøfartsdirektoratet

Sosial- og helsedirektoratet

Språkrådet

Statens forurensningstilsyn

Statens helsetilsyn

Statens jernbanetilsyn

Statens legemiddelverk

Statens strålevern

Toll- og avgiftsdirektoratet

Statens vegvesen Vegdirektoratet

 

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

 

Bedriftsforbundet

Bensinforhandlernes bransjeforening

Energibedriftenes landsforening

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening

Handels og servicenæringens hovedorganisasjon

Kjøttindustriens fellesforening

Kommunenes sentralforbund

KS Bedrift

Landsorganisasjonen i Norge

NELFO

NITO

Norges råfisklag

Norsk petroleumsinstitutt

Næringslivets hovedorganisasjon

Næringsmiddelbedriftenes landsforening

Norsk Industri

Pukk- og grusleverandørenes landsforening

Standard Norge

Tekna

Teknologibedriftenes Landsforening

 

 

Til toppen