Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høring - Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112-rapporten)

Justis- og politidepartementet (JD) har nylig mottatt vedlagte rapport med forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten. Rapporten sendes med dette ut på høring.

Rapporten er tilgjengelig på følgende nettsted:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/rapporter_planer/rapporter/2009/forslag-til-fremtidig-organisering-av-no.html?id=566577

Rapporten er også trykt i papirutgave som kan fås tilsendt ved henvendelse til Justisdepartementet v/Rednings- og beredskapsavdelingen på telefon 22 24 53 21.

1.    Bakgrunn

Nødmeldetjenesten mottar nødanrop, vurderer situasjonen, gir profesjonell veiledning til innringeren og iverksetter nødvendige tiltak som for eksempel utrykning. Dagens nødmeldetjeneste er tredelt med ett nødnummer for hver av nødetatene brannvesen (110), politi (112) og helsetjeneste (113). Publikum forventes å ringe den nødetaten de anser relevant ut fra den oppståtte situasjonen. Dersom publikum henvender seg til feil etat, skal operatøren på sentralen videreformidle meldingen til riktig fagsentral.

Det er i dag til sammen 69 nødsentraler hvorav 23 sentraler for brannvesenet (110-sentraler), 27 for politiet (operasjonssentraler) og 19 for helsetjenesten (akuttmedisinske kommunikasjonssentraler).

Regjeringen er opptatt av at nødmeldetjenesten skal være enkel, trygg og effektiv. For den som melder om bistandsbehov i en nødssituasjon er det viktig å komme til en nødsentral som raskt og effektivt er i stand til å håndtere alle forhold knyttet til den oppståtte nødssituasjonen. Innføring av 112 som eneste nødnummer antas i så måte å være mer brukervennlig for publikum enn dagens løsning med tre ulike numre, da man unngår forvirring rundt hvilken etat og hvilket nummer en skal ringe i kritiske situasjoner. Ved innføring av 112 som eneste nødnummer overlates vurderingen av hvilken etat som kan yte den mest hensiktsmessige hjelpen til kvalifisert personell i nødsentralen. Samsvar mellom norsk nødnummer og det felleseuropeiske nødnummeret vil også være fordelaktig – både for utlendinger på besøk i Norge og for nordmenn i Europa. I Norden er Norge alene om å ikke ha innført 112 som eneste nødnummer.

I St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning slo regjeringen fast at den tar sikte på å innføre felles nødnummer (112) og etablere felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste. I samme melding fremgår det at regjeringen vil nedsette en interdepartemental arbeidsgruppe som skal utrede alternative løsninger til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten forutsatt at 112 innføres som eneste nødnummer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken etter ytterligere utredninger.

Arbeidsgruppen påbegynte sitt arbeid i august 2008, og har bestått av representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet (4), Fornyings- og administrasjonsdepartementet (1), Kommunal- og administrasjonsdepartementet (1) og JD (2). Gruppen ble ledet av JD, og gruppens mandat var utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og JD i felleskap. Gruppen overleverte sin rapport til HOD og JD 15. juni 2009.

Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til om 112 skal innføres som eneste nødnummer, herunder spørsmålet om felles nødsentraler og antall slike sentraler. Arbeidsgruppens rapport og høringsuttalelsene til denne vil inngå i grunnlaget for en slik beslutning.

2.    Rapportens anbefalinger

Generelt om arbeidet

Arbeidsgruppen har gjennomgått dagens tjeneste og konkluderer med at dagens nødsentraler i all hovedsak fungerer godt, spesielt ved hendelser hvor det kun er behov for bistand fra én etat og der innringeren ringer riktig nødnummer. Ved hendelser hvor det ringes feil nødnummer, og i situasjoner hvor det er behov for bistand fra mer enn én etat kan manglende samordning medføre at det tar lang tid før nødvendige ressurser er på plass.

Gruppen har identifisert følgende forbedringsområder:

• Bedre brukerretting og system for brukerevaluering
• Profesjonalisering av operatørfunksjonen
• Bedre samordning mellom nødetatene
• Videreutvikling av beslutningsstøtteverktøy
• Bedre og mer samordnede teknologiske løsninger
• Bedre kvalitetssikring og dokumentasjon
• Mer effektiv ressursutnyttelse
• Enhetlig nasjonal organisering

Gruppens anbefalte modell (modell C)

Hvis 112 innføres som eneste nødnummer anbefaler arbeidsgruppen at det opprettes felles 112-sentraler som mottar alle nødanrop. Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres syv eller åtte nye 112-sentraler som mottar alle 112-anropene. De nye 112-sentralene skal overta all virksomhet ved brannvesenets 110-sentraler og helsetjenestens akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK-sentraler). Dette innebærer både mottak av anrop og veiledning av innringer, i tillegg til utalarmering og koordinering av ressursene. Politiets operasjonssentraler beholdes som i dag med unntak av at alle 112-anrop mottas av de nye 112-sentralene. Styring av politiets ressurser skal således fortsatt skje fra politiets operasjonssentraler.

Det er arbeidsgruppens oppfatning at det er viktigst å integrere brannvesen og helsetjenesten fullt ut i de nye 112-sentralene. Disse to etatene forestår normalt de mest tidskritiske hendelsene, samtidig som en organisering med politiets operasjonssentraler lagt utenfor 112-sentralen vil være mindre kompliserende med hensyn til å videreføre dagens taushetspliktsregler/personvernhensyn. I tillegg utgjør nødmeldetjenesten en begrenset del av den totale oppgaveporteføljen til politiets operasjonssentraler, og en fullt integrering i 112-sentralene vil nødvendiggjøre større organisatoriske endringer innen politiet. Dette anbefales derfor ikke på nåværende tidspunkt.

Operatørene i de nye 112-sentralene må ha tilstrekkelig kompetanse til å betjene alle typer nødanrop på en betryggende og tillitskapende måte. Det anbefales at det utarbeides en nasjonal standard for operatørene.

Arbeidsgruppen anbefaler videre at det opprettes et nytt statlig forvaltningsorgan med nasjonalt ansvar for 112-sentralene. Forvaltningsorganet vil være underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og politidepartementet i fellesskap, og ha ansvar for driften av sentralene samt for fellesoppgaver som utvikling av IKT-verktøy, elektronisk beslutningsstøtteverktøy, opplæring av operatører, informasjonstiltak etc.

Andre tiltak

Arbeidsgruppen forutsetter at det iverksettes tiltak for å redusere antallet feilanrop til 112-nummeret før omlegging av nødmeldetjenesten. Dette gjelder både for tiltak av teknisk og informasjonsmessig art.

Tjenesten skal videre tilfredsstille kravene til universell utforming, herunder forutsettes det at sentralen skal kunne kommunisere med hørsels- og talehemmede. Arbeidsgruppen forutsetter videre at 112-sentralene kan betjene nødmeldinger på samisk.

Pilotprosjekt

For å teste ut forslaget før eventuelt vedtak om landsdekkende ordning anbefaler arbeidsgruppen å gjennomføre et pilotprosjekt. Pilotprosjektet anbefales å være tilknyttet SAMLOK-prosjektet i Drammen. Her er nødetatene i ferd med å samlokalisere sine nødsentraler i politihuset, og et pilotprosjekt vil kunne gjennomføres innen rimelig tid.

Juridiske konsekvenser

Arbeidsgruppen anbefaler at 112-sentralenes virksomhet og operatørenes yrkesutøvelse reguleres i særskilt lov. Det legges til grunn at det materielle innholdet i dagens etatsvise taushetspliktsregler videreføres og gjøres gjeldende for de nye 112-sentralene.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Den foreslåtte ordningen innebærer at virksomheten i 110-sentralene og AMK-sentralene overføres til de nye syv eller åtte 112-sentralene. Arbeidsgruppen anslår at dette vil medføre et redusert behov for personell på ca. 190 årsverk. Omleggingen av tjenesten vil kreve utvikling av nye IKT-løsninger og opplæring av personell, noe som i en utviklingsfase vil være kostnadskrevende. Arbeidsgruppen antar likevel at kostnadene vil være inndekket i løpet av få år. For mer utfyllende omtale, vises til kapittel 12.7 i rapporten.

Arbeidsgruppen har ikke hatt data til detaljert beregning av de økonomiske konsekvensene. Ved eventuell beslutning om 112 som eneste nødnummer må det gjøres en nærmere gjennomgang av kostnader og øvrig ressursbruk utover de anslag arbeidsgruppen har gjort.

3.    Høringen

Høringsuttalelser må være Justisdepartementet i hende innen 28.10.2009.

Vi ber mottakere av dette brevet å videresende rapporten og høringsbrevet til underliggende etater og andre berørte instanser på eget felt som ikke er omfattet av listen over høringsadressater.

Med hilsen

Andreas Agersborg
avdelingsdirektør                                                       

Hanne Skallerud
rådgiver

 

• Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Departementene

Fylkesmennene

Sysselmannen på Svalbard

Sametinget

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for nødkommunikasjon

Politidirektoratet

Helsedirektoratet

Direktoratet for forvaltning og IKT

Statens helsetilsyn

Helsetilsynet i fylkene

Post- og teletilsynet

Datatilsynet

Personvernnemnda

Kommunene

Fylkeskommunene

De regionale helseforetakene

Helseforetakene

Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom)

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin

Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin - NAKOS

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Nasjonalt kompetansesenter for distriktsmedisin

Riksadvokaten

Helse- og sosialombudet i Oslo

Landets pasientombud

Forbrukerombudet

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Forbrukerrådet

Rådet for psykisk helse

Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Statens helsepersonellnemnd

NOKUT

Hovedredningssentralene

Luftforsvaret - ledelsen 330-skvadronen

Statens forurensningstilsyn

Statens strålevern

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Norsk brannvernforening

Norsk brannbefals landsforbund

Branntjenestemennenes yrkesorganisasjon

Norsk politilederlag

Politijuristene

Politiets fellesforbund

Norsk tjenestemannslag 

Fagforbundet

Delta

Den norske legeforening

Den norske jordmorforening

Norsk psykologforening

Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon

Norsk luftambulanse

Stiftelsen norsk luftambulanse

Norsk sykepleierforbund

Norsk sykehus- og helsetjenesteforening

Norsk pasientforening

Norsk pasientskadeerstatning

PARAT

SPEKTER

Norsk arbeidsmandsforbund

Statstjenestemannsforbundet

Utrykningspersonellets fellesutvalg

Redningstjenestens personalforening

Akademikerne

Yrkesorganisasjonens sentralforbund

Landsorganisasjonen i Norge

Telenor maritim radio

NSB

Statens jernbanetilsyn

Jernbaneverket

Norsk jernbaneforbund

Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum

Norges røde kors hjelpekorps

Norsk folkehjelp sanitet

De alpine fjellredningsgruppene

Norsk grotteforbund

Norsk aero klubbs flytjeneste

Norske redningshunder

Norsk radio relæ liga sambandstjenesten

Norske samers riksforbund

Samerådet

Norske reindriftssamers landsforbund

Reindriftsforvaltningen

Landsforeningen for hjerte og lungesyke

Statens seniorråd

Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

Rådet for natteravnene

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner

Norges døveforbund

Hørselshemmedes landsforbund

Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde

Norges blindeforbund

Avinor

Luftfartstilsynet

Statens havarikommisjonen for transport

Norges lastebileierforbund

Norges taxiforbund

Norges turbileierforbund

Transportbedriftenes landsforening

Norsk rutebilarbeiderforbund

Yrkestrafikkforbundet

Innovasjon Norge

Reiselivsbedriftenes landsforening

Friluftslivets fellesorganisasjon

Den norske turistforening

Norges jeger- og fiskerforbund

Redningsselskapet

Sjøfartsdirektoratet

Kystdirektoratet

Trygg trafikk

Norges automobilforbund

Kongelig norsk automobilklubb

Viking redningstjeneste AS

Falck Norge AS

Statens vegvesen

Transportøkonomisk Institutt

SINTEF

Norges forskningsråd

Telenor ASA

NetCom AS

Bane Tele

Tele 2

Norsk kommunalteknisk forening

KS – kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

Næringslivets hovedorganisasjon

NAVO

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon