Høring - Utkast til forskrift om krav til fysisk sikring av lokale i krisesentertilbudet

Krisesenterlovens formål er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. I tråd med krisesenterlovens § 2, "Krav til krisesentertilbodet", kan departementet gi ut forskrift med krav om fysisk sikring av lokale. Barne- og likestillingsdepartementet sender med dette ut forslag om forskrift med krav til fysisk sikring av lokale i krisesentertilbudet på høring.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 22.08.2016

Vår ref.: 15/2870

Innledning

I tråd med krisesenterlovens § 2. "Krav til krisesentertilbodet" kan departementet gi forskrift om krav til fysisk sikring av lokale. Barne- og likestillingsdepartementet vil med bakgrunn i krisesenterloven fastsette en forskrift om krav til fysisk sikring av lokale i krisesentertilbudet.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på forslag til en slik forskrift.

Bakgrunn

I forarbeidet til krisesenterloven, Ot. Prp. nr. 96 (2008 – 2009), ble det slått fast at trygghet er en viktig forutsetning for et godt krisesentertilbud. Krisesenterlovas formål er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Ifølge forarbeidet til krisesenterloven var det stor variasjon mellom krisesentrene med hensyn til hvilke fysiske sikringstiltak som var iverksatt. Flere krisesentre hadde ingen sikkerhetstiltak, noen sentere var svært godt sikret, mens de fleste lå et sted midt imellom disse ytterpunktene.

Departementet la til grunn at kommunene ville sørge for at krisesentertilbudet var forsvarlig sikret. Det ble særlig lagt vekt på forsvarlig sikring av dører og vinduer, videoovervåkning med lys, bevegelses-sensorer tilpasset bygningstype og lokalisering og eventuell alarm til politiet. I forarbeidet til krisesenterloven ble det vurdert som sannsynlig at flere sentere enten ville utvide eller innskrenke sitt krisesentertilbud, og at eventuelle nye krisesenterlokaler ville bli vurdert. I den sammenheng ble det vurdert som kostnadseffektivt at fysisk sikring ble med i vurderingen av nye og endrede krisesenterlokaler. Videre foreslo departementet i forarbeidet at spørsmålet om fysisk sikring ble utredet nærmere. Det ble på denne bakgrunn også foreslått en forskriftshjemmel som åpner for at  det kan stilles krav til fysisk sikring av lokale.

I forbindelse med evalueringen av krisesenterloven fra 2015 ble både fysisk standard og fysisk sikkerhet ved lokalene undersøkt nærmere. Evalueringen viste at det har vært en forbedring av den fysiske standarden ved krisesentrene etter innføringen av loven, og at den fysiske sikkerheten ved lokalene har blitt bedre i kvinnetilbudene, spesielt knyttet til kameraovervåkning av inngangsdørene. Evalueringen viser imidlertid at det er store forskjeller mellom krisesentrene i hva slags sikkerhetstiltak de har, og hva slags fokus det er på rutiner rundt sikkerhet. Krisesentrene har ulik oppfatning av hva som er viktig for at krisesentrene skal være sikre. Med bakgrunn i at det ikke stilles konkrete krav om sikkerhet ved sentrene i krisesenterloven, anbefaler forskerne at det utarbeides en forskrift om sikkerheten ved krisesentrene.

For å kunne vurdere hvilke sikkerhetstiltak den enkelte bruker har behov for, har krisesenteret og dets ansatte behov for god informasjon om hvilke konkrete trusler som foreligger. Gjennom  systematisk kartlegging av brukeren kan krisesenteret få slik informasjon om beskyttelsesbehovet til brukeren. Det vil imidlertid kunne være krevende å gjennomføre en slik kartlegging av personer i akutt krise. Det er derfor viktig at kommunen sørger for at ansatte har kompetanse til å gjennomføre en slik kartlegging for å kunne vurdere trusselbilde og aktuelle sikkerhetstiltak

Gjeldende rett

Per i dag foreligger det ikke forskrift for fysisk sikring av lokale knyttet til krisesentertilbudet.

Det ligger i krisesenterlovens formål og intensjon at kommunen skal sørge for et trygt og midlertidig botilbud for voldsutsatte. Kommunen skal også sørge for at kvaliteten på krisesentertilbudet er godt, herunder at de ansatte har kompetanse til å ta vare på de særskilte behovene til brukerne. En forskrift om krav til fysisk sikring av lokale vil presisere krisesenterlovens intensjoner på dette området.

Departementets forslag

Forslaget til forskrift om fysisk sikring av lokale er utarbeidet med bakgrunn i at det foreligger hjemmel for en slik forskrift i krisesenterloven. Etter departementets vurdering er det behov for å konkretisere i forskrift kravene til fysisk sikring av lokale i krisesentertilbudet.

Det er behov for å fastsette kommunens ansvar for at krisesentrene og tilsvarende botilbud er forsvarlig sikret, både for brukere og ansatte.

Med bakgrunn i krisesenterlovens § 2 hvor det angis at "kommunen skal sørgje for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane" foreslår departementet i utkast til forskrift krav til kommunen om at de ansatte kal ha kompetanse til å kartlegge brukerens trusselbilde, og vurdere behovet for særskilte fysiske sikkerhetstiltak.

Utkast til forskrift angir tiltak knyttet til fysisk sikring som skal gjennomføres for å sikre krisesenterlokalet, som porttelefon, overvåkningskamera mm. Det er i forskriften også angitt tiltak som bør iverksettes knyttet til den fysiske sikringen av krisesenterlokalet.

Videre er det i forskriften angitt krav om at den enkelte voldsutsatte brukers trusselbilde skal kartlegges. Det kan tilrettelegges sikkerhetstiltak overfor den enkelte bruker utfra vurdering av denne kartleggingen. I dette sikkerhetsarbeidet er det også viktig å bevisstgjøre brukeren på hvordan de selv best mulig kan ivareta sin egen sikkerhet. I noen tilfeller vil det være behov for å etablere sikkerhetstiltak i samarbeid med politiet.

Det vises for øvrig til vedlegg med kommentarer til de enkelte bestemmelsene.

Økonomiske og administrative konsekvenser 

Forslaget antas ikke å gi økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. Departementet legger til grunn at mange av dagens krisesentre ivaretar kravene i forskriften. Forskriften angir etter departementets vurdering minimumskrav som kommunene skal oppfylle for å sikre et trygt botilbud i tråd med krisesenterloven § 2.

Loven ble fulgt opp med en økning i rammetilskuddet til kommunene. Fra 2011 ble et statstilskudd til krisesentertilbudet på om lag 238 millioner kroner innlemmet i rammetilskuddet til kommunene.

For å gjøre det mulig for kommunene å oppfylle kravene i krisesenterloven, ble ekstra midler overført fra staten i 2010 og 2011.

Høringsfrist

Høringsfristen er satt til 22.08.2016.

Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departementet ber høringsinstansene forelegge høringsbrevet for eventuelle underliggende etater, organer eller relevante aktører. Høringsbrevet er tilgjengelig elektronisk på departementets hjemmesider https://www.regjeringen.no/.

Med hilsen                                                                       

Inge Ovesen (e.f)

ekspedisjonssjef

                                                                                         

 

                                                                                         Eli Grut

                                                                                         avdelingsdirektør

Offentlige institusjoner

Departementene

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Barneombudet

Direktorat for byggkvalitet

Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkeskommunene

Fylkesmennene

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Kriminalomsorgsdirektoratet

Krisesentrene

Kommunene

Likestillings- og diskrimineringsnemda

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Politidirektoratet

Regjeringsadvokaten

Riksrevisjonen

Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

Sivilombudsmannen (SOM)

Utdanningsdirektoratet

Utlendingsdirektoratet (UDI)

 

Organisasjoner

Alternativ til vold

CARE – Norge

Forum for kvinner og utviklingsspørsmål

Forum for menn og omsorg – FMO

Kilden – Informasjon for kjønnsforskning

Kirkens bymisjon – Bergen

Kirkens bymisjon - Oslo

Krisesentersekretariatet

KUN senter for kunnskap og likestilling

MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

Norges Bygdekvinnelag

Norges Røde Kors

Norske kvinners sanitetsforening

Norsk senter for menneskerettigheter

Norsk sykepleierforbund

Redd Barna

Stine Sofies stiftelse

Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep

Unge funksjonshemmede

 

Undervisnings- og forskningsinstitusjoner

Institutt for samfunnsforskning (ISF)

Kvinnforsk – Senter for kvinne- og kjønnsforskning

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB)

Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR)

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU)Midt-Norge

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU)Nord

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU)Vest

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Nord

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Midt

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Sør

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Vest

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Øst

Regionssenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør

Universitetet i Agder

Universitetet i Bergen

Universitetet i Nordland

Universitetet i Oslo

Universitetet i Stavanger

 

Yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner

Fellesorganisasjonen (FO)

Kommunesektorens organisasjon (KS)

Landsorganisasjonen (LO)

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)

Til toppen