Høring – forslag om endringer i forskrift til privatskoleloven

Departementet har i dag sendt på høring forslag til endringer i forskriften til privatskoleloven. De foreslåtte endringene gjelder kriterier for tilskuddsordningen til private skoler for funksjonshemmede.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 21.05.2010

Departementet har i dag sendt på høring forslag til endringer i forskriften til privatskoleloven. De foreslåtte endringene gjelder kriterier for tilskuddsordningen til private skoler for funksjonshemmede.
(24.03.2010)

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dokumentene i saken (i PDF-format):


Høringsbrev inkl. liste over høringsinstanser (PDF-fil)

Utkast til endringer i forskrift til privatskoleloven (PDF-fil)


Høringsbrevet og -notatet (utkastet til forskriftsendringer) vil også kunne leses i HTML-format ved å navigere i menyen ovenfor. Ved å bruke menyen vil du også kunne lese høringsuttalelser som mottas. Disse vil bli publisert i PDF-format etter hvert som de kommer inn til departementet.

Uttalelser som mottas etter høringsfristens utløp vil i utgangspunktet ikke bli publisert. Hvorvidt en høringsuttalelse er publisert eller ikke, har ingen betydning med hensyn til hvordan den vil bli vurdert i departementets videre behandling av saken.


For å kunne lese PDF-filer må du ha installert en PDF-leser på din maskin. Det finnes flere PDF-lesere som kan lastes ned gratis på Internett.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Denne saken er ferdigbehandlet med følgende resultat:

Kunnskapsdepartementet fastsatte 22.06.2010 nytt kapittel 9A Tilskot til skolar som driv særskild opplæring for funksjonshemma i forskrift til privatskoleloven. Kapitlet har bestemmelser om bruk av satsene for statlig tilskudd til elever ved private skoler for funksjonshemmede. Kapittel 9A trer i kraft 1. august 2010. Endringsforskriften er publisert på Lovdata.

 

Vår ref.: 201001336

Innledning
Departementet sender med dette forslag til endringer i forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskoleloven på høring. Forslaget innebærer et nytt kapittel 9A Tilskudd til skoler som driver særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede.

Forslaget inneholder bestemmelser om bruk av satsene for statlig tilskudd til elever ved private skoler for funksjonshemmede, jf. privatskoleloven § 2-1 bokstav f).

Hjemmelen for forskriftsforslaget er gitt i § 6-1 fjerde ledd andre punktum i lov 4. juli 2003 nr. 84 privatskolelova:
”Departementet kan gi forskrift om tilskotsordninga for dei særskilde skolane for funksjonshemma.”

Forskriftshjemmelen er ny og trådte i kraft 1. august 2009. Bakgrunnen for hjemmelen er Riksrevisjonens rapport fra 2005 der Riksrevisjonen blant annet påpekte at departementet ikke har etablert kriterier for å skille mellom de to særskilte tilskuddssatsene for ressurskrevende elever. Departementet viser til omtalen av Riksrevisjonens rapport i punkt 9.2 i Ot.prp. nr. 55 (2008-2009).

For å få et best mulig kunnskapsgrunnlag om de særskilte skolene for funksjonshemmede gjennomførte Econ Pöyry AS på oppdrag fra departementet i 2008 en spørreundersøkelse. Det vises til Econ-rapport nr. 2008-095 De særskilte skolene for funksjonshemmede: Spørreundersøkelse. Rapporten kan lastes ned gratis fra selskapets hjemmeside: www.econ.no.

I Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) uttalte departementet blant annet:

”Departementet viser til at fleirtalet av dei høringsinstansane som har uttalt seg, er positive til forslaget om forskriftsheimel for tilskotsordninga. Gjennom høringa har departementet registrert at enkelte meiner det er behov for rettleiing om bruken av dei to tilskotssatsane. Det er teke sikte på å klargjere dette i det vidare forskriftsarbeidet. Dei innspela som har komme fram i høringa, vil departementet også ta med inn i det vidare arbeidet med forskrift. …
Departementet foreslår å innføre ein forskriftsheimel i lova for å gi nærmare føresegner om tilskotsordninga for private skolar for funksjonshemma.”

Gjeldende rett og praksis
De private skolene for funksjonshemmede, jf. lovens § 2-1 bokstav f) får alle driftsutgiftene dekket ved statstilskudd som gis etter en normalsats per elev per skoleår, jf. lovens § 6-1 fjerde ledd.

Statstilskuddet blir utbetalt med 100 % av to fastsatte satser, en sats for nokså ressurskrevende elever, og en sats for særlig ressurskrevende elever. I dag er det godkjent 10 skoler med hjemmel i lovens § 2-1 bokstav f), og det er ca 500 elever fordelt på disse skolene. Ca 120 av disse elevene får tilskudd etter satsen for særlig ressurskrevende elever. Etter gjeldende regler kan ikke skoler for funksjonshemmede kreve skolepenger av elevene. I 2010 er satsen for nokså ressurskrevende elever 256 600 kr per elev, mens satsen for særlig ressurskrevende elever er 414 000 kr per elev. Skolene får statstilskudd etter én av de to satsene.

Det er skolene selv som gjør enkeltvedtak om inntak av eleven. Vanlig praksis er at det blir gjort en vurdering av elevens behov ved inntak. I den forbindelse innhenter skolen eksterne vurderinger fra relevant instans, primært PP-tjenesten, men det kan også være aktuelt med vurdering fra lege, psykolog, barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste etc.

I og med at de elevene som tas inn ved skolene har ulike behov, må satsene naturlig nok være uttrykk for en gjennomsnittsbetraktning, der enkelte elever vil være noe mindre ressurskrevende enn satsens størrelse, mens andre elever vil være mer ressurskrevende. De eksisterende skolene gir uttrykk for at disse variasjonene normalt balanseres på en tilfredsstillende måte. I enkelte tilfeller vil det likevel være slik at en elev for en kortere eller lengre periode vil være vesentlig mer ressurskrevende enn den satsen skolen får for eleven. I slike tilfeller må det derfor vurderes om eleven har rett til spesialundervisning, jf. privatskoleloven § 3-6 som henviser til spesialundervisningsbestemmelsene i opplæringsloven §§ 5-3, 5-4 og 5-5. Det er hjemkommunen eller hjemfylket til eleven som i slike tilfeller skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering, gjør vedtak om spesialundervisning og dekker utgiftene til dette, jf. privatskoleloven § 3-6 andre ledd.

For ordens skyld vil departementet vise til at privatskolelovens inntaksbestemmelser også gjelder for de særskilte skolene for funksjonshemmede. Det følger av privatskoleloven § 3-1 at private skoler med rett til statstilskudd skal ha hele landet som inntaksområde, og stå åpne for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler. Sett på bakgrunn av den særlige profilen til skolene for funksjonshemmede, ser departementet at vilkåret om at skolene skal stå åpne for alle i spesielle tilfeller kan medføre enkelte utfordringer. Departementet antar likevel at dette i praksis løser seg på en hensiktsmessig måte innenfor privatskolelovens inntaksbestemmelser. Departementet vil likevel følge utviklingen på dette feltet, og ved behov vurdere om de særskilte skolene for funksjonshemmede bør gis visse unntak fra de ordinære inntaksreglene i privatskoleloven.

Nærmere om forskriftsforslaget
Forskriftsforslaget innebærer i all hovedsak en videreføring av den praksis som er utviklet for bruken av de to satsene. Departementet foreslår at det fortsatt skal benyttes to satser, en sats for nokså ressurskrevende elever og en sats for særlig ressurskrevende elever.

Departementet mener det er hensiktsmessig å videreføre ordningen med at alle elevene på én skole får tilskudd etter samme sats.

Hvilken sats som skal benyttes, fastsettes i forbindelse med godkjenningen av skolen.
Når det gjelder kriteriene for bruk av de to satsene, foreslår departementet at satsen for nokså ressurskrevende elever skal brukes som grunnlag for tilskudd til skoler som har elever med generelle eller sammensatte lærevansker. Lærevanskene skal være langvarige eller permanente. De samme kriteriene foreslår også å gjelde for satsen for særlig ressurskrevende elever, men da skal lærevanskene være omfattende.

Det følger av forskriftsforslaget at skolen har ansvar for at elevene som tas inn har slike lærevansker om skolen får tilskudd etter. Forslaget inneholder derfor krav om at skolen skal sørge for dokumentasjon av søkerens diagnose og/eller en vurdering av behovet for å få et tilrettelagt opplæringstilbud. Slik dokumentasjon skal gis av en kompetent instans utenfor skolen.

Som nevnt under gjeldende rett, har skolene i dag praksis for å innhente relevante sakkyndige vurderinger, og forslaget stadfester dermed gjeldende praksis. Forslaget innebærer en plikt for skolene til å sørge for slik dokumentasjon. Hva som er relevant sakkyndig instans, må vurderes konkret, alt etter diagnose og elevens behov. Primært vil PP-tjenesten spille en vesentlig rolle, men også eksterne vurderinger fra andre instanser vil være relevant.

Høringsfrist og ikrafttreden
Frist for høring er satt til 21. mai 2010. Departementet tar sikte på at forskriften iverksettes fra og med skoleåret 2010/2011.

Med hilsen


Hege Johansen (e.f.)
avdelingsdirektør
Ane Brurberg Haugland
seniorrådgiver

Utkast til forskriftstekst. Nytt kapittel 9A Tilskudd til skoler som driver særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede i forskriften til privatskoleloven

 

§ 9A-1 Tilskudd til skoler som driver særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede
      Skoler godkjent etter privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav f) får alle driftsutgiftene dekket etter en normalsats per elev per skoleår, jf. lovens § 6-1 fjerde ledd.  
      Følgende to satser benyttes:
a) En sats for nokså ressurskrevende elever, og
b) En sats for særlig ressurskrevende elever. 
    Hver skole får tilskudd basert på én av satsene i andre ledd.

§ 9A-2 Sats for nokså ressurskrevende elever 
      Satsen for nokså ressurskrevende elever brukes som grunnlag for tilskudd til skoler som har elever med generelle eller sammensatte lærevansker. Lærevanskene skal være langvarige eller permanente.

Følgende skoler får tilskudd etter denne satsen: Soon Sjøskole, Aglo videregående skole, Hop videregående skole, Østerbo videregående skole, Krokeide videregående skole, Seiersborg videregående skole og Øvrebø videregående skole.

§9A-3 Sats for særlig ressurskrevende elever
      Satsen for særlig ressurskrevende elever brukes som grunnlag for tilskudd til skoler som har elever med omfattende generelle eller sammensatte lærevansker. Lærevanskene skal være langvarige eller permanente. Elevene som faller inn under denne satsen har et stort behov for oppfølging for å kunne mestre ulike deler av opplæringssituasjonen.

Følgende skoler får tilskudd etter denne satsen: Helsepedagogisk Rudolf Steinerskole i Oslo, Helsepedagogisk Steinerskole på Hedemarken og Steinerskolen på Skjold, helsepedagogisk avdeling.

§9A-4 Forholdet til spesialundervisning
      Dersom en elev for en kortere eller lengre periode er mer ressurskrevende enn det satsen skolen får for eleven dekker, må det vurderes om eleven har rett til spesialundervisning, jf. privatskoleloven § 3-6.

§ 9A-5 Krav til dokumentasjon av elevens funksjonshemming 
      Skolen har ansvar for at elevene som tas inn har slike lærevansker som skolen får tilskudd etter, jf. § 9A-2 og 9A-3. Skolen skal derfor sørge for dokumentasjon av søkerens diagnose og/eller en vurdering av behovet for å få et tilrettelagt opplæringstilbud. Slik dokumentasjon skal gis av kompetent instans utenfor skolen.

Liste over høringsinstanser:
Departementene
Kommunene
Fylkeskommunene
Fylkesmennene

Kristne Friskolers Forbund (KFF)
Steinerskoleforbundet
De særskilte skolene for funkjsonshemmede

Akademikerne
Aktive foreldre
 
Barneombudet
 
Datatilsynet
 
Dysleksiforbundet
Elevorganisasjonen
FAFO
Fellesorganisasjon for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 
 
KS
 
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Lærernes Yrkesforbund
Norges Handicapforbund
Norske fag- og friskolers forbund
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)
Norsk foreldrelag for funksjonshemmede
Norsk Lektorlag
Norsk Montesorriforbund
Norsk Skolelederforbund
NOVA
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Faglige råd v/Utdanningsdirektoratet
Riksrevisjonen
Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (SRY) v/Utdanningsdirektoratet
Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO)
Sametinget
Sivilombudsmannen
Skolenes landsforbund
Statens lånekasse for utdanning
Statens råd for funksjonshemmede
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Statlige grunn- og videregående skoler
Studentenes Landsforbund
Utdanningsdirektoratet
Utdanningsforbundet
Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Universitets- og høgskolerådet
VOX
Voksenopplæringsforbundet (VOFO)
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)