Høring – forslag til endringer i vaktvirksomhetsforskriftens utdanningskrav

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 03.12.2012

Vår ref.: 10/3185

Høring – forslag til endringer i vaktvirksomhetsforskriftens utdanningskrav

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift 28. mars 2011 nr. 337 om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsforskriften). Høringen følger opp forslagene til nytt opplæringsprogram for vektere som ble lagt frem i slutten av 2011 av en egen arbeidsgruppe under ledelse av Politidirektoratet.

I høringsnotatet punkt 2 viser departementet til at kompetansemål og læreplaner for vekterutdanningen fastsettes av Politidirektoratet, men har nær sammenheng med utformingen av forskriften. Det er både etter arbeidsgruppens og departementets syn behov for endring og supplering av vaktvirksomhetsforskriften kapittel 3 om utdanning for å få nytt opplæringsprogram på plass. Mange av arbeidsgruppens forslag videreføres i høringsnotatet. Departementet har imidlertid også en del synspunkter og forslag som avviker fra de anbefalte løsningene, og som i hovedsak angår opplæringsprogrammets relevans og gjennomførbarhet.  

I høringsnotatet foreslår departementet blant annet følgende forskriftsendringer:

  • Ny bestemmelse om at ordensvakter kan gjennomføre begrenset teoretisk grunnkurs etter særlig læreplan fastsatt av Politidirektoratet, jf. forslaget til § 8 nytt tredje ledd. Slikt begrenset teoretisk grunnkurs oppfyller ikke kravet til teoretisk opplæring for vekterutdanningens grunndel.
  • Oppheving av § 14 om krav til tilleggsopplæring i ordensvakttjeneste. Alle kompetansebehov vil dekkes av læreplan for grunnutdanningen.
  • Ny bestemmelse om etablering av en faggruppe med deltakelse av politiet, hovedinstruktørene og partene i arbeidslivet, jf. forslaget til § 7 nytt tredje ledd. Faggruppen skal gi råd til politiet, ajourføre læreplaner og pensum, lage eksamensoppgaver og avgjøre klager over eksamen.
  • Ny bestemmelse om etablering av en nasjonal eksamensdatabase for gjennomføring og dokumentasjon av eksamen for vekterutdanningens grunndel, jf. forslaget til § 11 (endret nummerering). 
  • Ny overgangsbestemmelse om at ordensvakter uten godkjenning og opplæring skal ha gjennomført nytt opplæringsprogram innen tolv måneder etter at det trådte i kraft, mv., jf. forslaget til § 51.

Høringsnotatet og arbeidsgruppens forslag til nytt opplæringsprogram for vektere er tilgjengelig på www.regjeringen.no/jd, under «Dokumenter/Høringer». Dokumentene kan også fås ved henvendelse til saksbehandler på telefon 22 24 52 11.

Av hensyn til det videre arbeidet med å tilrettelegge for nytt opplæringsprogram ber vi om merknader til forslaget innen 3. desember 2012. Merknader bes sendt til Justis- og beredskapsdepartementet, postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Merknader bes i tillegg til papirversjon sendt per e-post til postmottak@jd.dep.no.

Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Adressatene bes nøye vurdere om det er behov for å legge forslagene frem for underordnede etater og andre som ikke står oppført på høringslisten. Eventuelt bes høringsinstansene om å konferere med underliggende etater og inkludere deres synspunkter i høringsuttalelsen. Høringen er åpen også for andre enn instansene som fremgår av høringslisten.

  

Med hilsen
Knut Fosli
avdelingsdirektør

Merethe Rein
seniorrådgiver

 

 

1. Innledning og bakgrunn

Endringene i vaktvirksomhetsloven og ny forskrift 28. mars 2011 nr. 337om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsforskriften) trådte i kraft 1. april 2011 – unntatt utdanningskravene i vaktvirksomhetsforskriften §§ 7 til 15, som trer i kraft «senere». Ikrafttredelsen av den vedtatte endringen i serveringsloven § 16 om ordensvakter er tilsvarende utsatt. Gjennomføring av disse endringene krever fastsettelse av detaljerte kompetansemål, læreplaner og undervisningsopplegg. Forskriftens overgangsregler viderefører gjeldende utdanningskrav for vektere og ordensvakter enn så lenge.

En arbeidsgruppe ble nedsatt for å foreslå nytt opplæringsprogram etter mandat 13. mai 2011. Arbeidsgruppen ble ledet av POD, og har ellers bestått av 1 representant hver fra NHO Service, Norsk Arbeidsmandsforbund og Oslo politidistrikt. Arbeidsgruppen har hatt en referansegruppe bestående av Norsk Rockforbund, Nærings- og handelsdepartementet, NHO Reiseliv, Norsk Studentorganisasjon, Vectrocon (ordensvakter), Utdanningsdirektoratet og Luftfartstilsynet. Arbeidsgruppens vurderinger har dessuten underveis vært forelagt samtlige politidistrikter, PHS, Røde Kors, Brannvernforeningen, NHO og Tom Rødbøl.

Arbeidsgruppens forslag til nytt opplæringsprogram for vektere ble oversendt til Justisdepartementet ved Politidirektoratets brev 29. november 2011, jf. vedlegg 1 og 2.

 

2. Om departementets oppfølging av forslagene

Etter vaktvirksomhetsforskriften § 7 annet ledd, jf. §§ 9 og 12, er det Politidirektoratet som fastsetter læreplanene for vekterutdanningen. Endelig fastsettelse av kompetansemål, undervisningsplan og pensum krever derfor i utgangspunktet ikke endringer i vaktvirksomhetsforskriften. Arbeidsgruppen har imidlertid foreslått justering og supplering av noen av de vedtatte bestemmelsene i forskriften kapittel 3 for å få til de anbefalte løsningene. Det er samtidig nær sammenheng mellom utformingen av forskriften og fastsettelsen av kompetansemål og læreplaner. Høringen omfatter derfor også sentrale spørsmål knyttet til opplæringsprogrammets omfang og struktur. Dette er først og fremst spørsmål som berører balansen mellom behovet for økt kvalitet i opplæringen og hensynet til praktisk gjennomførbarhet i tråd med de signaler som tidligere er gitt fra departementets side. Særlig omfanget av vekterutdanningen i relasjon til ordensvakttjeneste er utfordrende, og departementet mener det er behov for til dels store justeringer i arbeidsgruppens forslag.

I det følgende gjengir departementet bare hovedtrekk ved de av arbeidsgruppens anbefalinger som kommenteres særskilt. Se vedlegg for mer informasjon om arbeidsgruppens vurderinger. Departementets forslag til endringer i vaktvirksomhetsforskriften er inntatt i punkt 13 bakerst.

 

3. Læreplan for vekterutdanningens grunndel

3.1 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen har levert forslag til læreplan for vekterutdanningens grunndel og for tilleggsopplæring i verditransporttjeneste, ledsagertjeneste og ordensvakttjeneste. Forslagene til læreplaner angir pensum, omfang og fordeling på henholdsvis obligatorisk klasseromsundervisning og fjernundervisning, eventuelt selvstudium. Etter arbeidsgruppens oppfatning må eleven beherske norsk muntlig og skriftlig før han/hun starter grunnutdanningen.

Teoretisk grunnkurs vil etter arbeidsgruppens forslag utgjøre totalt 111 timer, hvorav 65 timer obligatorisk klasseromsundervisning. Praktisk grunnkurs vil utgjøre 57 timer, og oppsummeringskurset 6 timer, jf. tabell på side 17 og 18 i arbeidsgruppens rapport. Timetallene er fordelt på fag med forslag til fullstendig læreplan, med timebasert fordeling av fag og oversikt over tilhørende pensum.

Arbeidsgruppen foreslår å presisere i vaktvirksomhetsforskriften § 9 at personen må være ansatt i virksomheten før han/hun går ut i praksis.

 

3.2 Departementets vurdering

3.2.1 Innledning

Arbeidsgruppens forslag til læreplan for vekterutdanningens grunndel fremstår etter departementets syn som gjennomarbeidet og bør med noen justeringer kunne legges til grunn for det videre arbeidet med å fastsette endelige læreplaner for teoretisk og praktisk grunnkurs for vektere. Forutsetningen for departementets standpunkt her er imidlertid at det stilles mer begrensede krav til pensum og obligatorisk undervisning for utførelse av ordensvakttjeneste.

Departementet er enig med arbeidsgruppen og Politidirektoratet i at det ideelt sett hadde vært ønskelig med et ensartet opplæringsprogram for vektere og ordensvakter, men mener de fremlagte anbefalingene til opplæringsprogram for vekterutdanningens grunndel fremstår som mer omfattende enn nødvendig for å styrke kompetansen og sikre kvalitet i utførelsen av ordensvakttjeneste. Behovet for å sikre gjennomføringsevne for den store og uensartede gruppen ordensvakter i egenvakthold som nå underlegges lovens utdanningskrav foreslås derfor ivaretatt gjennom å justere kravene til denne gruppen spesielt, ikke til vekterutdanningen generelt. Opplæringskravene for ordensvakter behandles nærmere i punkt 4.2. 

 

3.2.2 Kommentarer til arbeidsgruppens forslag til grunnutdanning

Slik departementet ser det, er det viktigste å få på plass et oppdatert og dekkende pensum og et godt undervisningsopplegg for de sentrale emnene i teoretisk grunnkurs. Fordelingen mellom obligatorisk klasseromsundervisning og fjernundervisning/ev. selvstudium bør ideelt sett være ca 50/50 for å gjøre opplæringsprogrammet tilstrekkelig fleksibelt og tilpasningsdyktig. Etter vårt syn kan derfor det anbefalte timetallet for obligatorisk klasseromsundervisning nedjusteres noe. Det anslåtte timetallet for fjernundervisning/ev. selvstudium sier noe om omfanget av pensum og arbeid som kreves, men her vil individuelle forutsetninger/forkunnskaper være avgjørende for tidsbruken. Rundt regnet bør man kunne anslå ca 100 timer totalt. Forbedrede kursopplegg og økt kontroll med opplæringsforetakene og med gjennomføringen av undervisning og eksamen gjør det mulig å styrke og modernisere vekterutdanningen uten nødvendigvis å øke timetallet.

Politidirektoratet vil jobbe videre med fastsettelse av endelig læreplan for grunnutdanningen på bakgrunn av høringen. Departementet vil i den forbindelse også bemerke at det ved fastsettelsen av endelig læreplan bør foretas en oppjustering av pensum for emnene menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett.

I tilleggsbemerkninger til mandatets punkt 1 på side 44 har arbeidsgruppen vist til at menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett inngår i faget juss/strafferett i læreplanen, men det er ikke foreslått pensum til internasjonal humanitærrett og kun i liten grad til menneskerettigheter. Arbeidsgruppen mener emnene har liten relevans for vekterens grunnutdanning etter vaktvirksomhetsloven.

Departementet understreker at opplæringsprogrammet etter vaktvirksomhetsloven bør reflektere at norske vektere er en del av en internasjonal bransje, og ikke opererer i et nasjonalt vakuum. Norske vaktforetak driver virksomhet i utlandet og norske vektere søker tjeneste i andre land. Denne internasjonaliseringen er antageligvis økende. Departementet anser grunnleggende innføring i menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett som viktig og nødvendig ballast for norske vektere. Disse emnene skal også etter vaktvirksomhetsforskriften § 8 ha en legitim plass i pensum, om enn ikke nødvendigvis stor plass i undervisningen. 

Tilstrekkelige norskkunnskaper vil åpenbart være en forutsetning for å bestå eksamen for vekterutdanningens grunndel. Departementet finner det imidlertid problematisk å oppstille bastante krav til språkkunnskaper i læreplanen.    

Arbeidsgruppens forslag om å presisere i vaktvirksomhetsforskriften § 9 at personen må være ansatt i virksomheten før han/hun går ut i praksis antas å innebære at eleven må være ansatt i den virksomhet han har praksisopplæring. Departementet ser det imidlertid som viktig at forskriften ikke avskjærer muligheten for fremvekst av gode praksisforetak som kan dekke behovet også for andre samarbeidende foretak dersom det etter omstendighetene fremstår som nødvendig.  

 

4. Læreplan for opplæring i ordensvakttjeneste

4.1 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen anbefaler at ordensvakttjeneste utgår som spesialtjeneste, slik at alle vektere også er ordensvakter og omvendt. Tilleggsopplæringen vil i all hovedsak bestå av repetisjon av teoretisk grunnkurs, og dersom grunnkurset utvides med opplæring i serveringsloven vil alt dekkes. Videre bør forenklet ordensvaktpraksis for virksomheter som driver egenvakthold utgå, da en forskjell på bare 40 timer praksis ikke begrunner en særordning. Subsidiært foreslås et opplegg for forenklet praksis på 19 timer.

Det anbefales å presisere i vaktvirksomhetsforskriften § 9 om det skal være mulig å selge ordensvaktpraksis eller ikke. Slik arbeidsgruppen ser det har Justisdepartementet ment at det ikke skal være adgang til dette, og at virksomhet som har blitt godkjent for å drive egenvakthold og som har fått tillatelse til å drive opplæring kun kan drive opplæring av egne ansatte. Arbeidsgruppen er enig i dette, og synes også å legge til grunn at ordensvaktpraksis bare skal kunne gjennomføres i foretak som utelukkende driver ordensvaktvirksomhet., jf. side 13 i arbeidsgruppens rapport.

Arbeidsgruppen har notert seg at særlig NHO Reiseliv og NHD er bekymret for hvordan endringene i opplæringen av ordensvakter vil påvirke foretak på mindre steder. Bekymringen gjelder både kostnadsperspektivet og rekrutteringen av ordensvakter. Gruppen viser til at man ved å utarbeide gode overgangsregler også vil møte bransjens bekymring for antallet kvalifiserte ordensvakter når reglene trer i kraft. Arbeidsgruppen har ikke selv fremlagt forslag til overgangsregler.

I oversendelsesbrevet av 29. november 2011 ser Politidirektoratet krav om vesentlig kompetanseheving for ordensvaktene som en klar forbedring fra dagens situasjon, og støtter anbefalingen om å stille samme krav til ordensvakter som til ordinære vektere. Særordning for praksisopplæringen for ordensvakter gir etter direktoratets syn fare for sammenblanding av ordensvakttjeneste og ordinær vakttjeneste ved at ordensvakter settes inn i tjeneste som forutsetter full vekterutdanning. Den bør derfor utgå.

 

4.2 Departementets vurdering

Departementet støtter arbeidsgruppens forslag om å fjerne krav til tilleggsopplæring for ordensvakttjeneste, og foreslår å oppheve vaktvirksomhetsforskriften § 14. Alle vektere får dermed også kompetanse til å utøve tjeneste som ordensvakt.

Ordensvakter er underlagt utdanningskravene i vaktvirksomhetsloven § 9. Departementet mener, i likhet med Politidirektoratet og arbeidsgruppen, at vektere og ordensvakter trenger samme grunnleggende kompetanse, blant annet i kommunikasjon, konflikthåndtering og sentralt regelverk. Som det fremgår av punkt 3.1.2 støtter departementet imidlertid ikke anbefalingene om å stille samme krav til opplæring for ordensvakter som for vektere i det omfang som er foreslått. Etter en helhetlig vurdering av arbeidsgruppens utkast til nye læreplaner fremstår det etter departementets oppfatning som rimelig å tilby en mer komprimert versjon også av vekterutdanningens teoretiske grunnkurs for personer som bare skal utføre ordensvakttjeneste. Pensum og undervisning i emner som «introduksjon til vekterbransjen», «vekterens arbeid og rolle», «HMS og internkontroll», «risikoanalyse» og «fysiske, manuelle og administrative tiltak» kan eksempelvis nedjusteres.   

Departementet ønsker å tilby en utdanning som styrker ordensvaktenes opplæring uten å stille krav til vekterkompetanse som oppleves irrelevant for denne store og spesielle gruppen vakter som nå underlegges nye krav til opplæring. Ordensvakttjeneste er definert i vaktvirksomhetsforskriften § 2 annet ledd som tjeneste på serveringssted for å ivareta ro og orden, utføre ordensrettet adgangskontroll, bortvise personer, hindre og dempe konfliktsituasjoner uten bruk av vold og bistå ved krisesituasjoner. Faren for misbruk av særordningen ved sammenblanding av ordensvakttjeneste og ordinær vakttjeneste er til stede, men å sette ordensvakter med begrenset opplæring til å utføre andre vakttjenester utenfor serveringssted vil utgjøre vesentlig brudd på sentrale forutsetninger for foretakets tillatelse. Det skal antageligvis noe til før et vaktforetak setter tillatelsen sin slik på spill.   

Departementet foreslår på denne bakgrunn at vaktvirksomhetsforskriften § 8 får et nytt tredje ledd som fastslår at ordensvakter kan gjennomføre begrenset teoretisk grunnkurs etter særlig læreplan som fastsettes av Politidirektoratet. Slik opplæring oppfyller ikke kravet til vekterutdanningens grunndel, jf. tilsvarende bestemmelse i vaktvirksomhetsforskriften § 9 annet ledd om praksisopplæring for ordensvakter.

Slik departementet ser det, kan obligatorisk klasseromsundervisning etter komprimert pensum for ordensvakter utgjøre anslagsvis 30 til 40 timer. I tillegg kommer selvstudium/ev. fjernstudium og begrenset praksisopplæring. Endelig læreplan, herunder timetall, må imidlertid vurderes og fastsettes av Politidirektoratet.

Det foreslås ingen endringer i adgangen til å tilby ordensvaktpraksis. Departementet ser ikke helt behovet for å avskjære foretak som har fått tillatelse til å drive praksisopplæring fra å kunne ta imot elever fra samarbeidende foretak dersom dette fremstår som nødvendig. Tilsvarende ser departementet ikke behovet for å avskjære muligheten til å gjennomføre ordensvaktpraksis i foretak som også driver andre former for vaktvirksomhet. Det avgjørende må være at vedkommende får ordensvaktpraksis.

For øvrig bemerker departementet at også ordensvakter er underlagt krav til eksamen og regodkjenning av vekterutdanningens grunndel. Læreplan for ordensvakttjeneste må derfor også omhandle tilpassede eksamens- og regodkjenningsoppgaver.

 

5. Utleie av ordensvakter

Ettersom ordensvakttjeneste er en reell vakttjeneste, har ervervsmessig ordensvaktvirksomhet tradisjonelt vært omfattet av lovens krav til vekterutdanning. Alle ordensvakter som leies ut av vaktselskaper til utesteder er derfor vektere. Utvidelsen av lovens virkeområde til å omfatte egenvakthold innebærer at skillet mellom ervervsmessig og annen vaktvirksomhet er avviklet. I oversendelsesbrevet 29. november 2011 påpekte Politidirektoratet at det slik vaktvirksomhetsloven og forskriften nå lyder ikke anses å være noe til hinder for å leie ut ordensvakter Politidirektoratet mener en slik mulighet kan være uheldig, og ber departementet vurdere en presisering i forskriften.

Departementet bemerker at utleie av ordensvakter under enhver omstendighet krever tillatelse til ervervsmessig vaktvirksomhet, og ikke kun til egenvakthold. Det følger motsetningsvis av vaktvirksomhetsforskriften § 3 annet ledd annen setning at utesteder og andre som vil søke tillatelse til ervervsmessig vaktvirksomhet ikke kan benytte foretaksregistreringen for primærvirksomheten, men må opprette et eget registrert vaktforetak. Dernest er spørsmålet om det i tilknytning til en adgang til å gjennomføre begrenset ordensvaktopplæring, bør kunne gis tillatelse til utleie også av ordensvakter med slik begrenset opplæring.

Det fremstår etter departementets vurdering som rimelig å besvare dette spørsmålet med «ja». Hensikten med et eget komprimert utdanningsløp for ordensvakttjeneste er å sikre rekruttering og tilgang til ordensvakter med forsvarlig kompetanse. Inntrykket er at mange utesteder primært ønsker å fortsette med egenvakthold, men det fremstår som inkonsekvent å avskjære muligheten til innleie av den samme kompetansen.  Bransjen bør ha anledning til å tilpasse seg ev. økt etterspørsel ved å kunne tilby ordensvakter med begrenset utdanning i tillegg til personell med vekterkompetanse.

Som påpekt av Politidirektoratet anses verken loven eller forskriften til hinder for at tillatelse til å utøve ervervsmessig vaktvirksomhet også, eller bare, omfatter utleie av personell som har gjennomført begrenset opplæring etter forskriften §§ 8 og 9. Departementet anser det ikke nødvendig å presisere dette i forskriften.

 

6. Læreplan for opplæring som sikkerhetskontrollør på lufthavn

6.1 Arbeidsgruppens forslag

Utført gap-analyse fra Luftfartstilsynet viser at foreslått nytt teoretisk grunnkurs for vektere og oppdaterte opplæringskrav for sikkerhetskontrollører emneoverlapper med unntak av ca 30 timer opplæring i HMS, brannvern, førstehjelp, vekteren som vitne, politiets rolle i samfunnet og åstedssikring/sporsikring.

Arbeidsgruppen mener man bør søke å oppnå èn grunnutdanning for vektere uten unntak, og at vektere på lufthavn i stedet får spesialtjenesteopplæring. Videre er arbeidsgruppen av den klare oppfatning at avkortning i utdanningen også må kunne skje i opplæringen i regi av Luftfartstilsynet. Det anses lite tilfredsstillende at en vekter som senere vil til lufthavn må gjennomføre full ny utdanning i regi av Luftfartstilsynet, mens en vekter som har begynt på lufthavn kan gå rett over i annen vakttjeneste. På denne bakgrunn har arbeidsgruppen ikke foreslått et opplegg for avkortning i vekterutdanningen.

Arbeidsgruppen viser på side 51 til at virksomheter som søker om å forestå opplæring etter luftfartsmyndighetenes lovverk også må søke om å forestå opplæring i regi av vaktvirksomhetsloven, siden eksamen skal bestås etter begge regelsett. «Dette innebærer og at kravene til instruktører må være tilsvarende hos luftfartstilsynet som de som blir godkjent av POD. Dette innebærer en forskriftsendring i § 3, 3. ledd

 

6.2 Departementets vurdering

Arbeidsgruppen har etter departementets vurdering ikke besvart anmodningen i mandatets punkt 5 om å foreslå et opplegg for gjennomføring av teoretisk grunnkurs uten overlappende krav.  Det vil ikke være nytt at vektere som senere søker seg til lufthavn må ta Luftfartstilsynets utdanning i tillegg. Det man ønsker å unngå er at bransjens mulighet til nyrekruttering påvirkes av at ansatte til lufthavn parallelt må gjennomføre et omfattende overlappende utdanningsløp.

Departementet mener dermed fortsatt at det bør legges til rette for større grad av selvstudium for elever som er ansatt for å tjenestegjøre på lufthavn og underlegges Luftfartstilsynets opplæringskrav. Dette arbeidet må gjøres av Politidirektoratet i samråd med Luftfartstilsynet. Gap-analysen i arbeidsgruppens rapport er utført av Luftfartstilsynet, og det må være en forutsetning for det videre arbeidet at Politidirektoratet kan gjøre en selvstendig vurdering av begge regelsett ved vurderingen av hvordan pensum- og undervisningskravene etter vaktvirksomhetsloven kan avkortes. Det må videre tas i betraktning at sikkerhetskontrollørene kan ha nytte av for eksempel vekterutdanningens krav til opplæring i kommunikasjon og konflikthåndtering selv om det inngår i Luftfartstilsynets opplæringskrav.

Eksamen for vekterutdanningens grunndel skal være bestått før det kan utføres ansvarlig vakttjeneste, herunder tjeneste som sikkerhetskontrollør. Departementet kan for øvrig ikke se at det er nødvendig å endre vaktvirksomhetsforskriften § 3 tredje ledd. Denne gir unntak fra krav om tillatelse etter vaktvirksomhetsloven dersom det bare drives opplæring av sikkerhetskontrollør på lufthavn med godkjenning fra Luftfartstilsynet. Dersom det er praktisk at opplæringsforetaket også tilbyr kurs og eksamen etter vaktvirksomhetsloven, kreves det tillatelse fra politiet.

 

7. Etablering av en rådgivende faggruppe

7.1 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen går inn for å opprette en faggruppe som et rådgivende organ for politiet. Faggruppen bør lage eksamensoppgavene som skal ligge i eksamensdatabasen, beslutte eksakt antall spørsmål eksamen skal bestå av innenfor hvert fagområde, og være klageinstans for eksamen. Faggruppen bør også ha ansvar for å lage lærebok og for ajourføring av læreplaner og pensum. Faggruppen bør bestå av Politidirektoratet (leder), hovedinstruktørene, partene i arbeidslivet (NHO Service/NAF) og politiet.

Politidirektoratet støtter forslaget og foreslår at det tas inn en bestemmelse om faggruppens sammensetning og ansvarsområde i forskrift. Når det gjelder hvem som bør lede gruppen, ser Politidirektoratet det hensiktsmessig at oppgaven delegeres til Politihøgskolen, men med direktoratet som formell godkjenningsmyndighet.

 

7.2 Departementets vurdering

Departementet er enig med arbeidsgruppen i at det bør etableres en rådgivende faggruppe for å administrere og vedlikeholde opplæringsprogrammet. Likeså er departement enig med Politidirektoratet i at ordningen bør forskriftsfestes, og foreslår derfor at vaktvirksomhetsforskriften § 7 får et nytt tredje ledd som omhandler faggruppens sammensetning og ansvarsområder etter arbeidsgruppens anbefaling. I tillegg foreslås en tilføyelse i vaktvirksomhetsforskriften § 10 nytt tredje ledd om at klage over eksamensresultatet kan fremsettes til Politidirektoratet innen 3 uker, og at klagen behandles og avgjøres av minst to av faggruppens medlemmer.

Som Politidirektoratet har vist til, kan det være hensiktsmessig at direktoratets deltakelse i faggruppen i praksis ivaretas av fagmiljøet på Politihøgskolen.

 

8. Etablering av en nasjonal eksamensdatabase

8.1 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår at eksamen for vekterutdanningens grunndel gjennomføres som en nettbasert ordning i form av en nasjonal database med spørsmål som alle godkjente opplæringsforetak skal benytte. Databasen bør eies av POD, men spørsmålene kan utformes og oppdateres av faggruppen.

Databasen bør ha funksjonalitet til å rette teorioppgaver og prøver og gi automatisk tilbakemelding. Eksamensbevis skal også utstedes fra eksamensdatabasen, slik at denne samtidig danner oversikt over vektere med godkjent utdanning etter ny ordning; «Databasen skal knyttes opp mot nasjonalt vekterregister. Opplæringsvirksomheten skriver ut eksamensbevis der det skal fremgå hvilken opplæringsvirksomhet som sto for kurset, når opplæringen ble påbegynt og når eksamen er bestått (praksis og teori). Eksamensbeviset skal være signert av den ansvarlige virksomheten. Ovennevnte opplysninger må ligge i det nasjonale vekterregisteret og det er en forutsetning for gjennomføring av kontroll at det blir satt av ressurser til opprettelse av en slik database, jf. § 18 i vaktvirksomhetsloven.»

Arbeidsgruppen anbefaler videre utredning i samarbeid med datakyndig personell, og har ikke utarbeidet forslag til regler om behandling av opplysninger i databasen.

Politidirektoratet viser til at det er vesentlig for iverksettelse av utdanningsprogrammet at eksamensløsningene kommer på plass, jf. arbeidsgruppens forslag. Politidirektoratet antar at det vil være hensiktsmessig at PHS tillegges ansvaret for tekniske løsninger som kreves og for gjennomføring av eksamen.

 

8.2 Departementets vurdering

Departementet støtter forslaget. Nøkkelen til en god vekterutdanning er en sikker og effektiv eksamensordning. Opplegget for avvikling av eksamen må være slik at det verken kan jukses med kunnskapene eller med eksamensbeviset, og en nasjonal database med oppgaver, gjennomføringsfunksjonalitet og dokumentasjon for gyldig eksamen fremstår som et formålstjenlig element i et forbedret opplæringsprogram.

Bruk av eksamensdatabasen forutsetter elektronisk behandling av personopplysninger i form av navn, adresse, kjønn, ev. nasjonalitet og eksamensresultat, og vil være underlagt reglene i personopplysningsloven. Etter personopplysningsloven § 8 første ledd bokstav f kan personopplysninger behandles dersom behandlingen er nødvendig for at den behandlingsansvarlige eller tredjepersoner som opplysningene utleveres til kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen. Etablering av en nasjonal database for korrekt gjennomføring og utstedelse av dokumentasjon for obligatorisk utdanning etter vaktvirksomhetsloven antas å oppfylle dette vilkåret og trenger ikke særskilt hjemmel i vaktvirksomhetsloven. Databasen vil ikke inneholde sensitive personopplysninger.   

Etter personopplysningsloven § 11 første ledd bokstav e skal den behandlingsansvarlige sørge for at personopplysningene som behandles er korrekte og oppdaterte, og ikke lagres lenger enn det som er nødvendig ut fra formålet med behandlingen, jf. § 27 og § 28. Det fremgår ikke klart om arbeidsgruppen har ment at eksamensdatabasen skal utgjøre et samlet og permanent register over alle vektere som avlegger eksamen, eller om dette i stedet skal følge av at opplysningene overføres til nytt sentralt vaktvirksomhetsregister. Etter departementets syn bør opplysninger om den enkelte elev i eksamensdatabasen slettes når eksamensbevis er utstedt, med unntak av opplysninger om at eksamen er avlagt og bestått/ikke bestått. Disse opplysningene bør bare kunne lagres inntil de kan overføres til (det fremtidige) vaktvirksomhetsregisteret, som skal ivareta det offentliges kontrollbehov.   

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at de ansatte oppfyller lovens utdanningskrav. Politidistriktene fører foretakskontroll med etterlevelsen av regelverket, men ikke i utgangspunktet med den enkelte vekters opplæring. Politiet trenger likevel mulighet til å kunne verifisere en vekters kvalifikasjoner dersom det etter omstendighetene eller situasjonen fremstår som nødvendig. Dette behovet bør ivaretas gjennom tilgang til vaktvirksomhetsregisteret, ikke til eksamensdatabasen.

Som ansvarlig for fastsettelsen av et detaljert opplæringsprogram vil Politidirektoratet også ha ansvaret for å få på plass løsningen med eksamensdatabase, som deretter gjøres tilgjengelig for opplæringsforetakene ved inngåelse av brukeravtaler. Slik departementet ser det, bør Politidirektoratet ha det systemtekniske ansvaret, mens de enkelte foretakene er behandlingsansvarlige for opplysningene i databasen etter reglene i personopplysningsloven. Politidirektoratet vil etter behov kunne legge den praktiske utøvelsen av det systemtekniske ansvaret for etablering og drift av eksamensdatabasen til Politihøgskolen.   

Det foreslås en bestemmelse i vaktvirksomhetsforskriften som fastslår hvilke opplysninger foretakene kan registrere og viser til personopplysningsloven, jf. utkast til ny § 11. Som følge av at innholdet i § 14 om ordensvakttjeneste foreslås fjernet, foreslås forskriften omredigert slik at bestemmelsen om eksamensdatabase inntas etter § 10 om eksamen. Politidirektoratet er bedt om å foreta videre utredning av mulige tekniske løsninger og finansiering, som vil avhenge av om direktoratet selv står for innkjøp og drift av databasen, eller om det er mulig å inngå avtale om å benytte en eksisterende nettbasert eksamensløsning.  Som det fremgår av punkt 12 forutsettes etablering og drift av eksamensdatabasen finansiert av opplæringsforetakene gjennom brukeravtaler med Politidirektoratet.

 

9. Kompetansemål for instruktører

9.1 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen mener det bør angis strenge kompetansekrav til instruktører, hovedinstruktører og ansvarlig praksisinstruktør. For hovedinstruktører og ansvarlige praksisinstruktører bør det kreves 60 studiepoeng i pedagogikk. For instruktører i juss, brannvern og førstehjelp bør det kreves nærmere angitt formalkompetanse.

Arbeidsgruppen foreslår samtidig at det opprettes et kurs for opplæring av instruktører i juridiske fag ved Politihøgskolen (PHS) eller annet undervisningssted med nødvendig faglig kompetanse. Kurset bør utarbeides i samråd med faggruppen og POD. En overgangsordning foreslås for å sikre at allerede godkjente instruktører kan fortsette så lenge de dokumenterer oppmelding til studie eller eksamen.

 

9.2 Departementets vurdering

Departementet bemerker at vaktvirksomhetsloven ikke stiller utdanningskrav til instruktører som skal forestå vekteropplæring. Gjennomføring av spesielle instruktørkurs kan derfor ikke formelt eller faktisk være en forutsetning for godkjenning som instruktør for vekteropplæringen. Det bør heller ikke stilles kompetansekrav som vanskelig kan oppfylles uten spesialutdanning. Etter departementets syn fremstår et krav om 60 studiepoeng i pedagogikk for hovedinstruktør og ansvarlig praksisinstruktør som mer omfattende enn forutsatt.  

Departementet er enig med arbeidsgruppen i at det bør kreves noe formalkompetanse for å undervise i juridiske emner, og støtter arbeidsgruppens forslag om et eget kurs i regi av PHS for opplæring av instruktører i juridiske fag. Dette kan bidra til ønsket kompetanse og være et godt tilbud til bransjen. Politidirektoratet er bedt om å utrede forslaget videre i samråd med Politihøgskolen.

I samsvar med arbeidsgruppens anbefaling foreslår departementet å presisere i vaktvirksomhetsforskriften § 18 første og annet ledd at instruktører i vekterfag og praksisinstruktører skal være ansatt i (hvilken som helst) virksomhet med tillatelse etter vaktvirksomhetsloven.

 

10. Regodkjenning

10.1 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår 30 timer obligatorisk regodkjenningsundervisning i samfunnsfaglige emner, juss, vekterens arbeid og rolle, helserelaterte emner og brannvern. Undervisningen bør etter arbeidsgruppens syn foregå ved godkjent opplæringsvirksomhet og av godkjent instruktør.

 

10.2 Departementets vurdering

Departementet støtter ikke forslaget om obligatorisk regodkjenningsundervisning. Prosedyren for regodkjenning må være effektiv og legge til rette for at både pensum og prøve kan gjennomgås/gjennomføres i regi av arbeidsplassen. Det vil for alle praktiske formål si at det bør legges opp til fjernundervisning, eventuelt selvstudium, for å få ordningen til å flyte. Et forsvarlig opplegg for avleggelse av regodkjenningsprøven vil etter departementets syn være tilstrekkelig til å sikre at vekteren har oppdatert kompetanse, jf. også arbeidsgruppens forslag om at prøven skal være nettbasert og avlegges som teorieksamen del 1.

 

11. Ikrafttredelse og overgangsregler

Departementet bemerker at det på dette tidspunkt ikke er mulig å angi ikrafttredelsestidspunkt, da det avhenger av at den anbefalte og foreslåtte eksamensdatabasen også er klar til bruk, jf. punkt 8. Det vil imidlertid bli lagt vekt på å få vedtatt de aktuelle forskriftsendringene og fastsatt læreplanene så raskt som mulig etter høringen, slik at den praktiske tilretteleggingen kan gå inn i en mer konkret fase.        

Foretak/forvaltningsorgan med tillatelse til å drive opplæring i vaktvirksomhet må søke om å få godkjent sin tilpasning til nytt opplæringsprogram. Dette fremgår også av dagens tillatelser. Slik arbeidsgruppen ser det må forskriftsendringene ha trådt i kraft før saksbehandlingen av søknadene begynner. Det ideelle hadde etter departementets syn vært at søknadsbehandlingen kunne starte etter at det nye opplæringsprogrammet er vedtatt/fastsatt. Dette må vurderes nærmere og krever ikke særskilt regulering.  

Det vil fortsatt være behov for enkelte overgangsregler i vaktvirksomhetsforskriften § 51. Bestemmelsens første ledd bokstav a kan oppheves, mens bokstav b om relevansen av allerede utført vekterutdanning videreføres som ny bokstav a.

Gjeldende § 51 første ledd bokstav c fastslår at ordensvakter med ordensvaktkurs etter dagens opplegg ikke trenger tilleggsopplæring i ordensvaktjeneste når nye utdanningskrav trer i kraft. De trenger heller ikke teoretisk grunnkurs etter nye regler dersom de har gjennomført vekterkurs trinn 1 og 3 før nye utdanningskrav trer i kraft. Departementet viser til at bokstav c første setning faller bort som irrelevant dersom forskriftens § 14 om krav til tilleggsopplæring i ordensvakttjeneste oppheves. Bokstav c annen setning vil imidlertid fortsatt ha relevans og foreslås videreført som § 51 første ledd bokstav b. Personer som har ordensvaktkurs (og derfor forutsetningsvis vært i jobb som ordensvakt) trenger ikke å gjennomføre ordensvaktpraksis etter nye regler.   

Departementet foreslår at det i bokstav b også settes en frist for gjennomføring av ordensvaktopplæring etter nye regler. Fristen foreslås som hovedregel satt til 12 måneder etter ikrafttredelsen, da det ikke fremstår som uforholdsmessig krevende å få gjennomført et teorikurs på 30-40 undervisningstimer i løpet av et år. Ordensvakter på steder med pålegg fra politiet har personlig godkjenning, og departementet foreslår i utgangspunktet at fristen for disse settes til seks måneder etter utløpet av godkjenningen. Det bes om innspill om dette passer med dagens godkjenningspraksis.

Gjeldende § 51 første ledd bokstav d om overgangsordning for opplæringsforetak, bokstav e om overgangsordning for egenvakthold og bokstav f om etterskuddsbetaling av gebyr er utdaterte og foreslås fjernet.

 

12. Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføring av nytt opplæringsprogram for vektere og ordensvakter medfører administrative konsekvenser for Politidirektoratet, som må utrede og administrere videre praktisk tilrettelegging og klargjøring av pensum, faggruppens arbeid og gjennomføring av eksamen. Dette oppstartarbeidet må foregå i samråd med relevante aktører og opplæringsforetak. Departementet antar at det også vil være naturlig for Politidirektoratet å gjøre mer eller mindre systematisk bruk av kompetansen som finnes i politietatens eget opplæringssenter på Politihøgskolen, både i oppstartsfasen og i etterfølgende administrering og oppdatering av opplæringsprogrammet etter vaktvirksomhetsloven. Som det fremgår av punkt 7 og 8 kan det særlig være aktuelt å involvere Politihøgskolen i oppfølgingen av forslagene om etablering av faggruppe og nasjonal eksamensdatabase, og det vil derfor måtte påregnes administrative konsekvenser også for Politihøgskolen. Opplæringsprogrammets relativt begrensede omfang tatt i betraktning antas disse håndterbare.       

Fastsettelse av en egen begrenset læreplan for teoretisk grunnkurs i ordensvakttjeneste krever et eget administrativt løp for fastsettelse og vedlikehold av læreplan og pensum, og for gjennomføring av eksamen. Dette antas oppveiet av at det ikke vil bli behov for å administrere et krav om tilleggsopplæring for utførelse av ordensvakttjeneste.

Politidirektoratet har overfor departementet anslått at etablering av en eksamensdatabase vil gi utgifter på anslagsvis 5 millioner kroner eller lavere, avhengig av om direktoratet selv står for innkjøp og drift av databasen eller gjør avtale med et annet studiested om bruk av eksisterende løsninger. Departementet har bedt direktoratet om å følge opp med videre undersøkelser omkring etablering av eksamensdatabasen innenfor gjeldende budsjettrammer. Når teknisk løsning og regelverk er på plass kan det inngås brukeravtaler med opplæringsforetakene som gir dekning for direktoratets investerings- og driftskostnader. Departementet legger dermed opp til at bransjen selv finansierer etablering og drift av en eksamensdatabase til bruk i foretakenes opplæringsvirksomhet. Tilsvarende forutsettes foretakene å dekke direktoratets kostnader forbundet med utarbeidelse av pensum.

Et sentralt fastsatt opplæringsprogram som gjennomføres med tekniske hjelpemidler vil være effektivt å administrere både for opplæringsforetakene og for politiet. Etter det departementet kan se fremstår også arbeidsgruppens forslag til produksjon av pensum i form av èn lærebok som kostnadseffektivt. Arbeidsgruppen har i fotnote 2 på side 5 i rapporten vist til at hver enkelt opplæringsvirksomhet må gjøre nærmere rede for hvordan de skal legge opp fjernundervisning/selvstudium i søknaden. Departementet antar at det her vil kunne benyttes ulike former for programvare, og bemerker at det kan være hensiktsmessig at den foreslåtte faggruppen også utarbeider oppgaver til bruk for fjernundervisning.

Mange er opptatt av hvilken kursavgift opplæringsforetakene vil kreve av elevene. Departementet legger til grunn at denne bør gjenspeile de generelle tilpasningene som foreslås her for å balansere forholdet mellom obligatorisk undervisning og fjernundervisning, og de spesielle tilpasningene som foreslås for ordensvakter. Utdanningen skal ha et visst omfang, og departementet legger til grunn at aktuelle opplæringsforetak vil være i stand til å utvikle effektive kursopplegg. Departementet ber imidlertid særskilt om høringsinstansenes synspunkter på de økonomiske og administrative konsekvensene av vurderingene og forslagene i høringsnotatet, da disse i stor grad vil avhenge av foretakenes kundegrunnlag og drift.   

 

13. Forslag til endringer i vaktvirksomhetsforskriften

I forskrift 28. mars 2011 nr. 337 foreslås følgende endringer:

§ 7 nytt tredje ledd skal lyde:
Politidirektoratet nedsetter en faggruppe med deltakelse av politiet, hovedinstruktørene og partene i arbeidslivet, og utpeker faggruppens leder. Faggruppen skal gi råd til politiet, ajourføre læreplaner og pensum, utarbeide eksamensoppgaver og avgjøre klager over eksamen.

§ 8 nytt tredje ledd skal lyde:
Ordensvakter kan gjennomføre begrenset teoretisk grunnkurs etter særlig læreplan fastsatt av Politidirektoratet. Begrenset teoretisk grunnkurs oppfyller ikke kravet til teoretisk opplæring for vekterutdanningens grunndel.

§ 10 nytt tredje ledd skal lyde:
Klage over eksamensresultatet kan fremsettes til Politidirektoratet innen 3 uker. Klagen behandles og avgjøres av minst to av faggruppens medlemmer.

§ 11 blir § 12.

Ny § 11 skal lyde:
§ 11. Eksamensdatabase
Det skal opprettes en nasjonal eksamensdatabase for gjennomføring og dokumentasjon av eksamen for vekterutdanningens grunndel. Personopplysningsloven gjelder for behandling av opplysninger i databasen.  

Foretak med tillatelse til å drive opplæring etter vaktvirksomhetsloven kan registrere opplysninger om den enkelte elev som er nødvendige for å gjennomføre opplæring og eksamen og gi oversikt over utført utdanning, herunder opplysninger om

  1. Navn, fødselsdato, adresse, kjønn og statsborgerskap
  2. Kursarrangør, eksamenssted, dato for avlagt eksamen og eksamensresultat
  3. Dato for utstedt eksamensbevis

§ 12 blir § 13 med følgende endring i første ledd:
Utførelse av verditransporttjeneste og ledsagertjeneste krever tilleggsopplæring. Tilleggsopplæringen skal følge læreplan fastsatt av Politidirektoratet og regodkjennes ved avlagt og bestått regodkjenningsprøve hvert fjerde år. Eksamen for grunndelen skal være bestått før tilleggsopplæring påbegynnes.

§ 13 blir § 14.

§ 18 første ledd første setning skal lyde:
Instruktører i vekterfag skal ha instruktøropplæring og oppdatert faglig kompetanse, ha fagbrev som vekter fra videregående skole eller minst fire års relevant erfaring som vekter og være ansatt som vekter eller instruktør i virksomhet med tillatelse etter vaktvirksomhetsloven.

§ 18 annet ledd skal lyde:
Praksisinstruktører skal ha minst fire års relevant erfaring som vekter og være ansatt som vekter eller instruktør i virksomhet med tillatelse etter vaktvirksomhetsloven.

I § 51 første ledd gjøres følgende endringer:
     - bokstavene a, d, e og f oppheves
     - bokstav b blir bokstav a, og skal lyde:
For vektere som har vekterutdanning fra før §§ 7 til 15 trådte i kraft gjelder bare krav om regodkjenning etter § 11 og § 12.

     - bokstav b skal lyde:
For ordensvakter som har ordensvaktkurs og vekterkurs trinn 1 og 3 fra før §§ 7 til 15 trådte i kraft gjelder bare krav om regodkjenning etter § 11.

     - bokstav c skal lyde:
Ordensvakter som ikke omfattes av bokstav b og ikke har godkjenning fra politiet skal ha gjennomført utdanningskravene i §§ 8 til 10 innen tolv måneder etter at de trådte i kraft. For ordensvakter som har godkjenning fra politiet er fristen seks måneder etter at godkjenningen utløper.

     - bokstav g blir bokstav c   

 

 

  • Brannvernforeningen
  • Departementene
  • Datatilsynet
  • Luftfartstilsynet
  • NHO Service
  • NHO Luftfart
  • NHO Reiseliv
  • NHO Hovedorganisasjon
  • Norges Ordensvakt Forbund
  • Norsk Arbeidsmandsforbund
  • Norsk Rockforbund
  • Norsk studentorganisasjon
  • Politidirektoratet
  • Politihøgskolen
  • Røde Kors
  • Utdanningsdirektoratet

 

Til toppen