Høring av Europakommisjonens forslag til reform av CEAS - Eurodac, Dublin og EASO

Status: Under behandling

Høringsfrist: 01.08.2016

Vår ref.: 16/33

Justis- og beredskapsdepartementet ønsker med dette å gjøre tilgjengelig for innspill Europakommisjonens forslag av 4. mai 2016 om endringer i Dublin III-forordningen og Eurodac II-forordningen, samt forslag om et nytt EU-byrå for asyl som vil erstatte dagens europeiske støttekontor for asyl (EASO).

Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør forelegges underliggende organer mv. som ikke er oppført på lista. Høringsbrevet er tilgjengelig elektronisk på regjeringen.no/jd. Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss.

Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under «Send inn høringssvar» på regjeringen.no/id 2505325.

Høringsfristen er 1. august 2016.

 

Med vennlig hilsen

Terje Sjeggestad (e.f.)
ekspedisjonssjef

                                                                                     Siw Skjold Lexau
                                                                                     avdelingsdirektør

Høring – Europakommisjonens forslag til endringer i Dublin III-forordningen og Eurodac II-forordningen, samt forslag om å endre mandatet til Det europeiske støttekontoret for asyl (EASO)

1.                  Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet ønsker med dette å gjøre tilgjengelig for innspill Europakommisjonens (heretter Kommisjonen) forslag av 4. mai 2016 om endringer i Dublin III-forordningen og Eurodac II-forordningen, samt forslag om et nytt EU-byrå for asyl som vil erstatte dagens europeiske støttekontor for asyl (EASO). Alle forslagene berører Norge, men på noe ulikt vis. Forslagene gjøres tilgjengelige i henhold til Utredningsinstruksen punkt 3-3, sjette avsnitt. Det gjøres oppmerksom på at høringsinstansene gis anledning til å uttale seg før Regjeringen tar stilling til forslagene.

Nedenfor presenteres Kommisjonens bakgrunn for forslagene, og det gis en kort redegjørelse for noen av de viktigste endringene som foreslås.

2.                  Generelt om bakgrunnen for forslagene

EU arbeider for et mer bærekraftig system for håndtering av migrasjon, både for mennesker på flukt og for mennesker som migrerer av andre årsaker. Et overordnet mål for Europakommisjonen er å få slutt på irregulær sekundærbevegelse og forretningsmodellen til menneskesmuglerne, og erstatte dagens system med lovlige og trygge veier til EU for personer med beskyttelsesbehov. På lang sikt er beskyttelse i nærområdet og gjenbosetting derfra til EU den ønskede modellen. Inntil videre erkjenner imidlertid Kommisjonen at man må håndtere alle som ankommer Europas grenser. De som søker beskyttelse må tilbys tilfredsstillende mottaksforhold og annen støtte, inntil søknaden er behandlet. De som ikke oppfyller vilkårene, må returneres.

Erfaringene fra 2015 synliggjorde at dagens europeiske asylsystem har grunnleggende strukturelle svakheter, det er ineffektivt og det sørger ikke for en bærekraftig fordeling av ansvar. Det er derfor fremmet forslag om å endre Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 604/2013 (Dublin III-forordningen) og Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 603/2013 (Eurodac II-forordningen). I tillegg har Kommisjonen foreslått en ny rettsakt for å etablere et EU-byrå på feltet – EU Agency for Asylum – og som dermed også skal oppheve Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 439/2010 (EASO-forordningen).

Relevante lenker til Kommisjonens nettside:

Forslagene fremmes som et ledd i et større reformarbeid, som også vil innebære forslag til endringer i EUs resterende asylregelverk; mottaks-, prosedyre- og statusdirektivene. De to sistnevnte rettsaktene vil bli foreslått omgjort til forordninger. Norge er ikke bundet av de ovennevnte asyldirektiver.

3.                  Det videre arbeidet

Regjeringen er nå i gang med å vurdere Kommisjonens forslag og vil følge det videre arbeidet i EU tett. Norge deltar i behandlingen av forslagene om endring i Dublin III- og Eurodac II-forordningene i Asylum Working Group, Rådets arbeidsgruppe. Norge deltar ikke i behandlingen av forslaget om å endre EASO.

Når endelige rettsakter foreligger må norske myndigheter på selvstendig grunnlag ta stilling til om innholdet godtas, før det ev. innarbeides i norsk rett, jf. tilknytningsavtalen.

4.                  Norges tilknytning og norsk anvendelse

Norge er tilknyttet Dublin- og Eurodac-samarbeidet gjennom vår tilknytningsavtale av 19. januar 2001, se elektronisk versjon på UDs traktatregister her: http://emeritus.lovdata.no/traktater/. Se også St.prp.nr. 38 (2000–2001).

Dagens Dublin III-forordning og Eurodac II-forordning ble innlemmet i norsk rett 2013, jf. Prop. 25 S (2013–2014). Begge forordningene gjelder som norsk lov (med enkelte unntak), jf. utl. § 32 fjerde ledd og § 101.

Når det vedtas nye rettsakter skal Norge på selvstendig grunnlag avgjøre om vi skal godta innholdet og innarbeide det i vår interne rett.  I praksis vil imidlertid Norge, som et utgangspunkt, måtte akseptere nye rettsakter dersom vi ønsker videre deltakelse i Dublin-samarbeidet, jf. art. 4 i tilknytningsavtalen.

5.                  Forslag om endringer i Dublin III-forordningen

I sitt forslag peker Kommisjonen på at dagens forordning ikke ble utarbeidet for å fordele ansvar, oppgaver eller byrder på en bærekraftig og rettferdig måte. Noen få land blir i dag ansvarlig for en betydelig andel av de asylsøkerne som ankommer Europa. Både i sitt innhold og i sin etterlevelse viser Dublin III-forordningen seg i dag som lite egnet til å løse de store utfordringene EU står overfor hva gjelder fremtidig migrasjon til Europa.

Formålet med Dublinregelverket er fortsatt å sikre asylsøkere rask tilgang til prosedyrene og realitetsbehandling av søknaden i én medlemsstat. Reglene foreslås imidlertid endret, både for å gjøre deler av prosessene enklere og mer effektive, og for å håndtere skjevdelingen blant EU-landene. Det overordnete målet med forslaget er å:

  • Styrke asylsystemets evne til å avgjøre hvilken stat som skal være ansvarlig for en asylsøknad, på en effektiv og god måte.
  • Sikre en rettferdig fordeling av ansvar mellom medlemsstatene ved å etablere en korrigerende fordelingsmekanisme («corrective allocation mechanism»).
  • Forhindre misbruk og avverge sekundærbevegelser innenfor EU.

Forslaget viderefører første asylland-prinsippet. Søkerne pålegges sågar å fremme en søknad i det landet de først ankommer, jf. forslag til ny art. 4. Noen viktige forslag til endringer vil imidlertid kunne moderere dette. For det første foreslås det at et land som mottar en asylsøknad, skal undersøke om søkeren kan behandles etter en hurtigprosedyre f.eks. fordi vedkommende kommer fra et trygt tredjeland, før man vurderer Dublin-kriteriene, jf. forslag til revidert art. 3 punkt 3 flg.

En annen viktig endring er at det foreslås å utarbeide såkalte referanseverdier for hvert enkelt land, som skal indikere hvor stor andel av alle søkerne hvert land bør være ansvarlig for, jf. forslag til ny art. 34 flg. Referanseverdien vil regnes ut på bakgrunn av landets relative andel av EUs totale BNP (50 %) og befolkningsstørrelse (50 %).

Det foreslås et nytt system som overvåker antall søknader som fremmes, og som dermed gir en oppdatert oversikt over landenes bidrag. Dersom et land mottar flere enn 150 % av referanseverdien, skal de overskytende asylsøkerne fordeles til andre land. Det foreslås at et lands faktiske bidrag i UNHCRs arbeid med overføring av flyktninger (gjenbosetting) skal regnes med i et lands oppfyllelse av sin referanseverdi.

Flere bestemmelser endres for at selve Dublinprosessen skal gå raskt. Blant annet skal det heretter utpekes ansvarlig Dublinstat kun én gang, jf. bl.a. revidert art. 1. Den ansvarlige staten vil forbli ansvarlig, i praksis så lenge det lagres opplysninger om vedkommende. Reglene om opphør av ansvar foreslås fjernet. Den såkalte suverenitetsklausulen foreslås også endret. Det åpnes ikke lenger for en vid adgang til selv å beslutte realitetsbehandling, se nærmere forslag til ny art. 19.

Det foreslås endringer i reglene om klagebehandling, se forslag til endringer i rettsmiddelbestemmelsen, ny art. 28. Det foreslås også begrensninger i hva klageorganet skal vurdere. Blant annet skal alle klager behandles innen 15 dager, og ingen asylsøkere skal overføres før det er fattet vedtak i klagesaken. I tillegg foreslås det innskrenkninger i landenes adgang til å fengsle en asylsøker i Dublinprosedyre, jf. ny art. 29.

6.                  Forslag om endringer i Eurodac II-forordningen

Eurodac II-forordningens primære formål er å regulere bruken av biometri og andre opplysninger for å sikre en effektiv anvendelse av Dublinforordningen, jf. bl.a. gjeldende forordning art. 1 nr. 1. Ved den forrige revideringen av Eurodac-forordningen, som ble vedtatt av Europarådet og Europaparlamentet i juni 2013, ble forordningens formål utvidet til også å inkludere rettshåndhevende myndigheters tilgang til databasen, i visse tilfeller, jf. gjeldende forordning art. 1 nr. 2. Norge er per i dag ikke tilsluttet denne delen av forordningen, da den faller utenfor Norges tilknytningsavtale med EU.

I forslaget til ny forordning tas det sikte på å tilpasse reglene til de foreslåtte endringene i ny Dublinforordning. I tillegg utvides formålet ytterligere, ved at databasen også skal lagre opplysninger om utlendinger som ikke har søkt eller søker asyl, og som blir påtruffet uten lovlig opphold i en medlemsstat, jf. bl.a. art. 1 b og ny art. 14. Hensikten er å få bedre kontroll og oversikt over utlendinger som befinner seg på medlemsstatenes territorium, samt å fasilitere retur ut av EU.

Forslaget tar også sikte på å utvide bruken av biometri til også å inkludere ansiktsfoto, for digital sammenligning, jf. bl.a. forslagets art. 2. Også flere opplysninger om utlendingen skal lagres i databasen, herunder fullt navn, nasjonalitet(er) og fødselssted, jf. forslagets art. 12, 13 og 14.

For særlig å sikre kontroll med barn som reiser alene til EU, foreslås det at medlemsstatene tar fingeravtrykk og ansiktsfoto av barn ned i seksårsalderen, jf. art. 2 nr. 2. I gjeldende forordning er nedre aldersgrense 14 år.

Forslaget åpner også for at informasjon om identitet kan deles med tredjeland, der dette er nødvendig for å sikre retur, jf. bl.a. forslagets art. 38.

7.                   Forslag om nytt EU-byrå, endring av EASOs mandat og opphevelse av EASO-forordningen

Forslaget går ut på å endre nåværende “European Asylum Support Office” (EASO) til et fullverdig EU-byrå, “European Union Agency for Asylum”, med et utvidet mandat og betydelig utvidede oppgaver for å løse ev. strukturelle svakheter som oppstår ved anvendelsen av EUs asylsystem.

En av de nye oppgavene vil være å ha ansvaret for referansenøkkelen som skal regulere iverksetting av fordelingsmekanismen som det legges opp til i forslaget til nytt Dublinsystem, se omtale over. Videre vil byrået få i oppgave å sikre mer ensartet vurdering av asylsøknader i EU, styrke praktisk samarbeid og utveksling av informasjon mellom medlemsstatene og fremme EU-retten og operasjonelle standarder hva angår asylprosedyrer, mottaksforhold og beskyttelsesbehov.

Norge er tilknyttet nåværende EASO-forordning gjennom tilknytningsavtale av 19. mars 2014, og denne gir Norge rett til full deltakelse i alle aktiviteter som ligger til støttekontoret, jf. art. 1. Norge er representert i styret som observatør uten stemmerett, jf. art. 2. Det følger av artikkel 14(3) at avtalen opphører dersom Norges tilknytningsavtale til Dublin-samarbeidet opphører. Det er opprettet en komité der det skal opplyses om planlagt regelverk som endrer forordningen, jf. art. 11. Forslaget fra Kommisjonen om opprettelse av nytt EU-byrå må vurderes i lys av tilknytningsavtalen, og ev. behov for endringer i denne.

8.                  Frist for innspill

Høringsfristen er 1. august 2016.

Den enkelte høringsinstans bes å forelegge forslaget for berørte underliggende etater eller tilknyttede virksomheter, organisasjoner e.l. som ikke er oppført på adresselisten.

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på www.regjeringen.no.

Spørsmål i saken kan rettes til:

Angående Dublin: Rådgiver David Händler Andersen på telefon 22 24 53 71 eller e- post david.andersen@jd.dep.no

Angående Eurodac/Dublin: Rådgiver Thale Nygaard Frich på telefon 22 24 70 14 eller e-post thale.frich@jd.dep.no

Angående EASO: Rådgiver Kathrine Lund Brinch på telefon 22 24 71 57 eller e-post kathrine.brinch@jd.dep.no

 

Med hilsen

Terje Sjeggestad (e.f.) ekspedisjonssjef

                                                                           Siw skjold Lexau                                                                            avdelingsdirektør

 

Primærliste

Alle departementene

 

Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

Barneombudet

Datatilsynet

Domstolsadministrasjonen

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)

Kripos

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Nasjonalt ID-senter

Norad

Politidirektoratet (POD)

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Språkrådet

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Utlendingsdirektoratet (UDI)

Utlendingsnemnda (UNE)

 

Fylkesmennene

 

Advokatforeningen

Akademikerne

Amnesty International Norge

Antirasistisk Senter

Arbeiderpartiet

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Bispedømmene (11 stykker)

Demokratene

Den norske dommerforening

Den norske kirke – Kirkerådet

Det liberale folkepartiet

DROF - Driftsoperatørforum

Fagforbundet

Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

Flyktninghjelpen

Fremskrittspartiet

Helsingforskomiteen

Hovedorganisasjonen Virke

Human Rights Service (HRS)

Høyre

Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

Islamsk Råd

Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)

Juss-Buss

Jussformidlingen

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)

Kontoret for fri rettshjelp

Kristelig Folkeparti

Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)

KUN Senter for kunnskap og likestilling

Kystpartiet

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

Miljøpartiet De grønne

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

Norges Juristforbund

Norges Kommunistiske Parti

Norges Nasjonale Institusjon for Menneskerettigheter

Norges politilederlag

Norsk Folkehjelp

Norsk Innvandrerforum

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS )

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Norsk Tjenestemannslag (NTL)

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)

Pensjonistpartiet

Peoplepeace

Politiets Fellesforbund

Politijuristene

PRESS – Redd Barna Ungdom

Redd Barna

Rettspolitisk forening

Røde Kors

Rødt

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

Seniorsaken

Senterpartiet

SOS Rasisme

Sosialistisk Venstreparti

Stiftelsen barnas rettigheter

Uføre Landsorganisasjon (ULO)

UNHCR Stockholm

Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Venstre

Vergeforeningen


Virke Hovedorganisasjonen

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Til toppen