Høring - Av ny forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer

Forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer Fastsatt 20. juni 2003

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 02.06.2003

  • Forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer
    Fastsatt av Landbruksdepartementet 20.06.2003
  • Høringsfrist: 2. juni 2003
 

Vår ref.:

 

Deres ref

Vår ref

Dato

03/00161 LP ESK
03/01137

28.04.2003

Høring av ny forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer

Vedlagt følger forslag til ny forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer. Den skal erstatte forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer fastsatt av Landbruks-departementet 30. september 1998 og forskrift om auksjonering av GSP-kvoter for landbruksvarer fastsatt av Landbruksdepartementet 12. september 1997.

Frist for kommentarer til forslaget til ny forskrift settes til 2. juni 2003. Den korte tidsfristen er nødvendig av hensyn til iverksetting av artikkel 19-avtalen med EU.

Forskriften sendes på høring med forbehold om avtalepartenes godkjenning av artikkel 19 avtalen.

1. Bakgrunn

I henhold til EØS-avtalens artikkel 19 skal Norge og EU med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksvarer (melk, kjøtt, grønnsaker m.v.) med sikte på en gradvis liberalisering. Forhandlingene skal skje innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk, og videre reduksjoner av handelshindringer skal skje på gjensidig fordelaktig basis.

Den 18. desember 2002 kom Norge og EU-Kommisjonen til enighet om en skisse til avtale for utvidet handel med landbruksvarer. Avtalen skal, dersom den blir vedtatt, tre i kraft fra 1. juli 2003. EUs medlemsland har gitt sin foreløpige tilslutning til avtalen i Rådets EFTA-gruppe. Avtalen er nå til formell godkjenning i EUs organer. Stortinget vil få seg forelagt avtalen ved egen stortingsproposisjon i mai. Dersom begge parter godkjenner avtalen, vil den formelt bli vedtatt gjennom brevveksling.

Artikkel 19-avtalen innebærer at Norge etablerer nye importkvoter med preferanse for EU for til sammen 19 landbruksprodukter. En inngåelse av avtalen vil kreve endringer av forskriften for fordeling av tollkvoter for landbruksvarer. Dette gjelder både inkludering av de nye kvotene i forskriften og også endring/oppdatering av bestemmelsene knyttet til forvaltning av kvotene.

I forslaget til forskrift legges det opp til at 12 av de 19 nye kvotene fordeles ved auksjon, 2 fordeles etter søknadstidspunkt, mens det er en særskilt fordelingsmekanisme for ostekvoten. Fordelingen av de resterende 4 kvotene foreslås regulert i andre forskrifter. Kvotene for eplejuice og frosne jordbær vil fordeles i henhold til forskrift om individuelle tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter til konservesindustrien, mens Toll- og avgiftsdirektoratet vil få ansvar for fordeling av verdikvotene for grønne potteplanter og gress i ruller. Direktoratet har i dag ansvaret for fordeling av eksisterende verdikvoter for grønne planter.

Bestemmelsene om auksjon i gjeldende forskrift er ufullstendige, bl.a. er auksjon nå basert på internett. I forslaget til ny forskrift er bestemmelsene om auksjon helt omarbeidet.

Artikkel 19-avtalen innebærer og betydelige endringer av osteavtalen med EU. Avtalen innebærer at ostekvoten fra EU til Norge øker fra gjeldende 2560 tonn til 4000 tonn Avtalen innebærer videre at 1) historiske importrettigheter fra gjeldende osteavtale skal være en basis for tildeling av importrettigheter innenfor den nye osteavtalen, 2) det skal legges til rette for nye importører, 3) andelen av kvoten til industriost skal begrenses og 4) ostelista og 80/20 fordelingen skal videreføres for kvantumet i gjeldende osteavtale. Det er videre lagt til grunn at auksjon ikke skal benyttes som fordelingsprinsipp for ostekvoten. Den nye osteavtalen medfører således behov for større endringer av forskriftens bestemmelser om fordeling av tollkvoter for ost.

I henhold til artikkel –19 avtalen vil kravene om utstedelse av IMA 1-sertifikater ved eksport av ost oppheves.

Landbruksdepartementet ser det som hensiktsmessig at den nye importkvoten for epler fordeles på auksjon bl.a. av forvaltningsmessige hensyn og av hensyn til nye importører. Fra 2004 foreslås at eksisterende WTO-kvote for epler også fordeles ved auksjon.

Av forenklingshensyn er videre de såkalte GSP-kvotene for u-land innarbeidet i den nye forskriften. Disse kvotene fordeles også via auksjon over internett. Landbruksdepartementet ser det som hensiktsmessig å samle forvaltningen av alle landbrukskvotene som auksjoneres i en forskrift.

For korn, oljefrø og andre råvarer til kraftfôr foreslås en noe større fleksibilitet knyttet til tidspunkt for fordeling av importkvoter enn det som ble vedtatt ved jordbruksoppgjøret 2002. Dette foreslås på bakgrunn av erfaringer med importen foregående år.

Det er videre i forslaget til ny forskrift foreslått enkelte språklige korrigeringer og andre mindre opprettinger som ikke vil medføre substansielle endringer i forvaltningen av forskriften.

2. Importutvalget for ost

I forslaget til ny forskrift er innarbeidet hvilke krav som skal stilles til nye importører av ost. Dette vil således bli regulert av forskriften.

I dag har Importutvalget for ost ansvaret for godkjenning av nye importører og videre godkjenning av ostetyper innenfor ostelista. En egen ekspertkomite har gitt råd til dette utvalget.

Godkjenning av importører vil ikke lenger være noen særskilt oppgave. Med hensyn til godkjenning av ostetyper foreslås i forskriften at Statens landbruksforvaltning overtar denne oppgaven. Forenklings- og effektiviseringshensyn samt at godkjenning bør ivaretas av et nøytralt organ, begrunner en slik endring. I tilfeller hvor det er tvil om godkjenning kan ekspertuttalelser og råd fra markedet innhentes. Det understrekes at dette bare er en administrativ omlegging som ikke innebærer noen endring av kriteriene for godkjenning av nye ostetyper.

Importutvalget for ost foreslås på denne bakgrunn lagt ned.

3. Overgangsordninger

Artikkel 19-avtalen vil bli iverksatt fra 1. juli 2003, dvs. midt i kvoteåret. Dette gjør det nødvendig med spesielle tilpasninger ved fordelingen av kvotene. Landbruksdepartementet legger til grunn at halvdelen av de nye artikkel 19-kvotene skal fordeles for 2. halvår 2003.

Departementet tar sikte på å iverksette den nye forskriften 20. juni og videre at auksjon avholdes samme dag for de kvotene dette gjelder. Avholding av auksjon forutsetter at både formelle vedtak om godkjenning av avtalen og den nye forskriften er på plass. Statens landbruksforvaltning vil kunngjøre opplegget for auksjonen i månedsskiftet mai/juni slik at interesserte vil få tilstrekkelig tid til å gjøre de nødvendige forberedelser for deltagelse. Ved denne kunngjøringen vil det bli tatt de nødvendige forbehold om at de formelle sider er på plass før auksjonen avholdes. For de kvoter som skal fordeles etter søknad, for eksempel ostekvoten, vil Statens landbruksforvaltning komme tilbake med nærmere informasjon om søknadstidspunkt.

Tidsplanen for implementering av artikkel 19 avtalen er stram. Vi regner imidlertid med at denne høringsprosessen bidrar til å gjøre organisasjonene og bedriftene kjent med de nye EU-kvotene og opplegget for fordeling, slik at de allerede nå kan starte interne vurderinger og forberedelser knyttet til eventuell søknad om kvote/deltagelse i auksjon.

4. Administrative og økonomiske konsekvenser

Utvidet virkeområde for forskriften i form av nye kvoter vil medføre noe merarbeid for Statens landbruksforvaltning som er ansvarlig for forvaltningen. Gjennomføring av auksjoner vil gi noe inntekter, men kvotenes størrelse og erfaring fra auksjoner så langt tilsier ikke at dette vil utgjøre større beløp.

5. Merknader til de enkelte kapitler og bestemmelser i forskriftsutkastet

Som vedlegg følger forslaget til ny forskrift. I det følgende vil en kommentere nærmere bestemmelsene i forslaget.

Det understrekes at dette ikke er en alminnelig høring av hele forskriften, men at det i første rekke er de omfattende endringene av kapittel III (auksjon) og kapittel V (fordeling av ostekvoten) som er på høring. For de andre kapitlene er de foreslåtte endringene i større grad presiseringer og forenkling av gjeldende bestemmelser.

Til Kapittel I. Generelle bestemmelser

Til § 1. Virkeområde

Som følge av implementering av artikkel 19 avtalen foreslås virkeområdet utvidet med nye kvoter inkludert kvotemengder. I tillegg er også GSP-kvoter tatt inn.

Til § 2. Definisjoner

Begrepet ”skriftlig” foreslås definert i forskriften. I gjeldende forskrift anses brev og telefaks å oppfylle kravet til skriftlighet i forbindelse med søknad om kvote, se §§ 7, 16 og 28. På brev eller telefaks vil avsenderens underskrift fremgå slik at det er et grunnlag for å identifisere vedkommende. E-post vil sammenholdt med dokumentasjon jf. § 4, opplysninger Statens landbruksforvaltning ellers besitter, og annen nødvendig kontakt med søkeren, i de fleste tilfeller gi god nok sporbarhet, slik at underskrift normalt ikke er avgjørende for å identifisere avsenderen. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig erfaringsgrunnlag til å konkludere med at e-post i alle tilfeller vil være godt nok, og dette er heller ikke nærmere utredet. Det foreslås derfor at Statens landbruksforvaltning gis fullmakt til å kreve brev eller telefaks dersom behovet for sikker identifisering tilsier det.

I forhold til gjeldende § 2 er det for øvrig foreslått enkelte presiseringer og fjerning av definisjoner av begrep som ikke lenger nyttes i forskriften.

Til § 4. Generelle vilkår for tildeling av kvote

Bestemmelsens første ledd foreslås endret slik at det går helt klart frem hvilke attester importørene skal legge fram. Det har i praksis vært en del spørsmål rundt dette. Importørene har ikke alltid oppfattet at de attester de har innhentet fra en myndighet, ikke dekker alle forhold. Attestene er nå derfor inndelt etter hvor de innhentes for å gjøre det enklere for importørene når de skal forholde seg til de ulike myndigheter.

Når det gjelder årsrapporter /årsregnskap må disse kunne innhentes inntil tre år tilbake i tid, ikke bare for siste år som nå. Dette gjelder i praksis fordeling av viltkvoter til mindre virksomheter som har foredling av viltkjøtt som hovedmål, hvor kvotetildeling avhenger av virksomhetenes gjennomsnittlige omsetning de tre foregående år før søknadstidspunktet.

Forbeholdet ”med mindre annet er bestemt i denne forskriften” i fjerde ledd første setning er nødvendig pga at kvoteandeler for ost foreslås tildelt i to omganger. Virksomhetene får kun tildelt halvparten av kvoteandelen for ost ved første tildeling. Resten blir tildelt ved tildeling nr. 2. De spesielle reglene vedrørende dette fremgår av Kapittel V. Presiseringen i siste setning om at kvoterettighet kun har gyldighet for ett år ad gangen er foreslått for å markere at rettigheter tildelt etter forskriften har begrenset varighet.

Gjeldende femte ledd om at det gjelder særskilte krav om godkjenning av osteimportør oppheves, da nye vilkår for tildeling av ostekvote vil gå direkte frem av nytt kapittel V.

For øvrig foreslås enkelte presiseringer som også medfører endringer i paragrafens inndeling.

Til Kapittel II. Fordeling av tollkvoter etter søknadstidspunkt

Gjeldende kapittel II regulerer fordeling av tollkvoter etter historisk import. Kapitlet omfatter eple/pærekvoten og ostekvoten. I forslaget til ny forskrift foreslås eple/pærekvoten fordelt ved auksjon, jfr. kapittel III, mens fordelingen av ostekvoten med EU og ostekvoten med EFTA foreslås regulert i kapittel V. Dette innebærer at gjeldende kapittel II kan tas ut.

Gjeldende kvoter for epler/pærer gjelder ut 2003, og foreslås auksjonert først i 2004. Det er derfor behov for overgangsregler, se ikrafttredelsesbestemmelsen § 50.

Til § 6. Minimums- og maksimumsandel

Etter gjeldende bestemmelser kan det kun fastsettes maksimumsandeler. Av administrative grunner foreslås det at det også kan fastsettes minimumsandel, slik at en kan unngå for stor grad av tildeling av svært små kvoteandeler. Gjeldende tredje ledd omhandler refordeling av ubenyttet kvoteandel. Regelen foreslås flyttet til den egne bestemmelsen om ubenyttet tollkvote som finnes i kapitlet og er derfor tatt ut av ny § 6. Bestemmelsen om terminvis fordeling foreslås opphevet, da dette ikke anses aktuelt for de kvoter som fordeles etter søknadstidspunkt.

Til § 7. Søknad

I gjeldende forskrift er det fastsatt at det skal søkes skriftlig pr. brev eller telefaks. Se merknad under § 2 definisjoner om bakgrunn for endringen på dette punkt.

Til §8. Fordeling av kvoten

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 18. Den er skrevet om, og har av klargjøringshensyn byttet plass med prioritetsregelen. At Staten landbruksforvaltning utsteder tillatelse til import med nedsatt toll i samsvar med tildelt kvoteandel og at tillatelsen ikke gis gyldighet for varer som er importert før åpningsdato foreslås tatt ut, da dette i prinsippet allerede følger av § 4 tredje ledd som krever at kvote må være tildelt før import finner sted.

Til §9. Prioritering av søknad

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 17 og er skrevet noe om for å klargjøre bestemmelsen. Dette innebærer ikke innholdsmessige endringer.

Til §10. Ubenyttet kvoteandel

Det er foreslått enkelte presiseringer. Annet ledd siste setning er ny, og en nødvendig forutsetning for refordeling. Når det gjelder siste ledd henvises det til merknaden til § 6 ovenfor.

Til Kapittel III. Fordeling av tollkvoter ved auksjon

Etter at gjeldende forskrift ble vedtatt, er auksjonssystemet lagt om til en internettbasert løsning. De reglene som nå foreslås bygger på praksis, jf. bl.a. den veilederen som er utarbeidet for bruk av auksjonssystemet og som er lagt ut på Statens landbruksforvaltnings internettsider http://www.slf.dep.no, under Handel, Import, Auksjon av tollkvoter, Veiledning. Det er ikke lagt opp til helt detaljert regulering, men enkelte regler er relativt tekniske. Det har vært vurdert om slike regler i stedet bør gis i en egen forskrift, men en har kommet til at det er mest hensiktsmessig å samle alle reglene i én forskrift. Mer detaljert regulering og eventuell utskillelse av tekniske regler vil bli vurdert når en har trukket erfaring med regelverket.

Forvaltningsloven § 15 a, jf. forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 28.06.2002, gir forvaltningen adgang til å stille krav om framgangmåte, sikkerhetstjenester og produkter som skal benyttes ved elektronisk kommunikasjon når det gjelder særskilte formkrav, krav til konfidensialitet m.v. De forvaltningsrettslige bestemmelsene om elektronisk kommunikasjon i og med forvaltningen bygger imidlertid på en forutsetning om at publikum som et alternativ kan henvende seg til forvaltningen uten å benytte seg av elektroniske medier, gjennom brev eller lignende. Denne muligheten ligger ikke i auksjonssystemet. Gjennom å tilby potensielle auksjonsdeltakere uten tilgang til påkrevet datautstyr, lån av slikt utstyr i Statens landbruksforvaltnings lokaler, ivaretas likevel også denne gruppens interesser.

Ved utformingen av bestemmelsene er det lagt opp til å ta hensyn til nærmere regler som nevnte forskrift stiller opp både for forvaltningen og de som henvender seg til forvaltningen elektronisk.

Til § 12. Vareomfang

Det foreslås å ta inn en egen bestemmelse om vareomfang for å følge systematikken i de andre kapitlene. Vareomfanget under auksjonskapitlet foreslås utvidet som følge av de nye kvotene i artikkel 19 avtalen. I tillegg innlemmes kvotene i gjeldende GSP-forskrift.

Til § 13. Tidspunkt for auksjoner

Bestemmelsene om tidspunkt for auksjon er omfattende og foreslås derfor regulert i en egen paragraf med tilsvarende overskrift. Reglene tilsvarer gjeldende § 21 første, andre og tredje ledd. I tillegg kommer nye ledd for de nye auksjonskvotene som ikke omfattes av eksisterende bestemmelser. GSP-kvotene som auksjoneres hvert år er omfattet av annet ledd, mens det er foreslått et nytt femte ledd for de kvoter som auksjoneres hvert annet år. Siste ledd er en videreføring av gjeldende § 21 andre ledd siste setning, men det er presisert at senere auksjon/tilleggsauksjon kun gjelder kvote som ikke tidligere er fordelt. Dette for å gjøre det klart at det også ved denne type auksjoner kun fordeles kvotemengder innenfor totalkvantum, jf. vedlegg 1. Gjeldende femte, sjette og syvende ledd foreslås ivaretatt i andre paragrafer.

For korn, oljefrø og andre råvarer til kraftfôr er det foreslått en noe større fleksibilitet i opplegget for kvotefordeling enn det som ble vedtatt ved jordbruksoppgjøret 2002. Dette foreslås på bakgrunn av erfaringer med importen foregående år.

Til § 14. Minimums- og maksimumsandel

For å følge systematikken i kapittel II foreslås det en egen bestemmelse om minimums- og maksimumskvoter. Også språklig er bestemmelsen tilpasset kapittel II. Etter gjeldende forskrift fastsetter Statens landbruksforvaltning en minimums- og maksimumsgrense. Bestemmelsen har vært fortolket slik at denne også kan være null. For korn, mel og kraftfôr er det ikke hensiktsmessig med slike grenser. Det er på den bakgrunn foreslått at dette gjøres om til en kan-regel.

Til §15. Gjennomføring av auksjonen

Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 22. Endringer er nødvendig som følge av at auksjon nå gjennomføres over internett.

Data som overføres til og fra auksjonssystemet over internett skal av Statens landbruksforvaltning sikres gjennom kryptering eller på annen betryggende måte.

Elektronisk auksjon forutsetter at budgiver har tilgang til en datamaskin med tilgang til internett med program- og maskinvare som nærmere angitt av Statens landbruksforvaltning. Forvaltningslovens § 15 a, jf. forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen 28.06.2002, gir forvaltningen adgang til å stille krav om framgangmåte, sikkerhetstjenester og produkter som skal benyttes ved elektronisk kommunikasjon når det gjelder særskilte formkrav, krav til konfidensialitet m.v.. Statens landbruksforvaltning stiller i dag kun krav om tilgang til en nettleser. Tester viser at Netscape navigator versjon 4.0 eller nyere, eller Microsoft Internet Explorer 4.0 eller nyere kan benyttes. Det antas at de fleste vil ha tilgang til slik programvare. For å ivareta publikum som eventuelt ikke skulle ha det, og som p.g.a. auksjonssystemets karakter ikke kan delta på annen måte, vil budgiver uten tilgang til påkrevet datautstyr bli tilbudt lån av slikt utstyr i Statens landbruksforvaltnings lokaler og få informasjon om denne muligheten.

Til § 16. Krav til budgiver

Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende forskrift. Registrering og brukernavn/passord er en nødvendig forutsetning for deltakelse på auksjon slik systemet nå fungerer. Brukernavn/passord har en sikkerhetsmessig funksjon. Det bemerkes ellers at deltakerne kan registrere seg for flere auksjoner samtidig. Dette gis det informasjon om.

Import av såvarer er regulert i forskrift om såvarer. For å kunne importere såvarer kreves det at firmaet er autorisert som såvareforretning. Siden ingen andre enn de som er autorisert kan importere, foreslås at autorisasjon er et krav som må være oppfylt for å kunne delta på auksjonen for disse kvotene. Dette vil hindre at det åpnes for spekulasjon ved at kvotene kjøpes av andre enn de som har mulighet for å importere varene.

Til §17. Krav til oppbevaring av brukernavn og passord mv.

Brukernavn og passord bidrar til å ivareta sikkerheten ved overføring av data til og fra auksjonssystemet. Forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen kap. 3 regulerer tiltak for sikker elektronisk kommunikasjon. Det vises bl.a. til §§15 og 16. Øvrige bestemmelser i kap. 3 om bl.a. sikkerhetsprosedyrer og informasjon til publikum forutsettes ivaretatt gjennom andre tiltak enn forskriftsregulering. Når det gjelder utstedelse av nytt brukernavn/passord, jf. siste setning, foreslås et forbehold med sikte på tilfeller hvor innehaveren har brutt annet ledd, jf. sanksjonsbestemmelsen § 47.

Til § 18. Budfrister

Bestemmelsen bygger på praksis, jf. Statens landbruksforvaltnings veileder for auksjoner.

Til §19. Budgivning

Bestemmelsen bygger på praksis, jf. veilederen og § 21 tredje ledd i gjeldende forskrift.

I dagens auksjonssystem er det for Statens landbruksforvaltning anledning til å gå inn manuelt og fordele kvote som ikke er fordelt gjennom bud. Dermed vil budgiverne kunne få tildelt et større kvantum enn det som følger av den tildelingsregelen som er foreslått ovenfor. Slik intervensjon foreslås avviklet fordi det er vanskelig å finne fram til prinsipper for rettferdig fordeling for restkvantum. Dette vil også kunne bli svært krevende administrativt. I stedet foreslås det at restkvantum kan legges ut til ny auksjon, jf. § 13 siste ledd. Det samme gjelder restkvantum som oppstår p.g.a. at en deltaker ikke betaler inn auksjonsbeløpet. Eventuelt misbruk av auksjonsordningen ved at deltakere byr for å få opp prisen uten å betale auksjonsbeløp senere, foreslås motvirket gjennom sanksjonsbestemmelsen § 47, slik det fra før er lagt opp til gjennom gjeldende GSP-forskrift § 8.

Til §20. Tekniske problemer

Bestemmelsen bygger på praksis, jf. veileder med visse presiseringer, herunder regelen om at budgiver gjennom klage må godtgjøre eventuell feil ved linjenettet som danner grunnlag for annullering av auksjonen. Klagefrist etter § 49, jf. forvaltningslovens kap. VI, er tre uker. Dette innebærer en relativt lang periode med usikkerhet fram til endelig avklaring av kvotefordelingen. På den annen side vil det uansett være klageadgang på kvotefordelingsvedtak med en klagefrist på tre uker etter forvaltningslovens regler. Det må videre antas det at vil ta noe tid å fremskaffe nødvendig dokumentasjon slik at dette er en rimelig frist. Det er på denne bakgrunn hensiktsmessig å behandle annullasjonsgrunnlag og eventuelle andre klagegrunner i samme prosess.

Kravet om at budgiver må underrette Statens landbruksforvaltning om problemer med deltakelsen som følge av feil ved linjenettet uten ugrunnet opphold, er begrunnet med behovet for å informere de andre auksjonsdeltakerne så raskt som mulig om at auksjonen vil kunne bli annullert.

Til §21. Særlige bestemmelser om tildeling av kvoteandel

Bestemmelsen tilsvarer i hovedsak gjeldende § 24. Det anses ikke å være behov for egen bestemmelse for kvoter som auksjoneres hvert annet år. Selv om auksjonen avholdes samtidig auksjoneres kvotene for det enkelte år separat, og det tildeles en egen kvoterettighet for hver av kvotene. Dermed vil de generelle reglene komme til anvendelse.

Til §22. Ubenyttet kvoteandel

Dette er samme regel som i dag følger av § 24 siste ledd siste setning. For å følge systematikken i kapittel II foreslås en egen bestemmelse.

Til §23. Omsetning av kvoteandel

I forhold til gjeldende bestemmelse er det presisert at kvotekjøper må fylle vilkårene i § 4. I tillegg er det tatt med en henvisning til de spesielle kravene når det gjelder kvotene for svingelfrø, engrappfrø og raigrasfrø. Videre er den spesielle bestemmelsen om omsettelighet for GSP-kvoter som auksjoneres annet hvert år innarbeidet, jf GSP-forskriftens § 6, 3. ledd.

Til Kapittel IV. Fordeling av tollkvoter til mindre virksomheter som har foredling av viltkjøtt som hovedformål

For dette kapittelet er det bare gjort mindre endringer i forhold til gjeldende forskrift.

Til § 30. Ubenyttet kvoteandel

Reglene om ubenyttet kvoteandel samles med dette forslaget i en bestemmelse.

Til Kapittel V. Fordeling av tollkvoter for ost

Som nevnt innledningsvis legger artikkel 19- avtalen føringer for utforming av bestemmelsene for forvaltning av den nye ostekvoten på 4000 tonn. Med dette som utgangspunkt legger Landbruksdepartementet opp til at importører som har hatt andeler i gjeldende ostekvote skal få videreført denne rettigheten i den nye forskriften tilsvarende grunnkvoten i 2002. Dette samme gjelder også for industriostkvoten.

Videre legges det fra departementets side stor vekt på å tilrettelegge for at nye importører kan få andeler i ostekvoten for på denne måten bl.a. å stimulere til økt mangfold for det norske markedet. Det legges derfor opp til at 1000 tonn avsettes til frikvote for nye importører. Artikkel 19- avtalen forutsetter og en slik nykommerkvote.

Departementet legger videre opp til at resterende kvantum opp til 4000 tonn skal fordeles mellom 1) importører som historisk har hatt betydelig import av ost med ordinær toll uten importrettigheter i gjeldende ostekvote, 2) produsenter av ost som ikke har hatt importrettigheter i gjeldende ostekvote og 3) aktører i dagligvarehandelen som har hatt mindre importrettigheter enn markedsandelen i dagligvarehandelen skulle tilsi. På denne måten ønsker en å utjevne deler av skjevhetene i gjeldende importregime for ost.

Forslaget innebærer videre at det innføres krav om bankgaranti for tildeling av kvote. EU har tilsvarende krav i sin importordning for ost.

Til §32. Vareomfang

Vareomfanget omfatter både EU- og EFTA – kvotene for ost. Se merknad under kapittel II.

Til §33. Søknad

Bestemmelsen innebærer at også importører som tildeles kvote etter historiske rettigheter må søke om kvoteandel. Kvoteandelen vil kun være gyldig ut hvert enkelt kvoteår, slik at det må søkes på nytt hvert år. Dette vil være hensiktsmessig for å ivareta kravene i § 4 første ledd. Samtidig vil det avklares om de importører som kan få tildelt kvote etter § 35, vil ha tildelt hele den kvoteandel som kan innvilges for den enkelte, eller om det blir restkvantum igjen som skal fordeles under frikvoten, jf. § 37.

Til § 34. Bankgaranti

Det foreslås at det stilles krav om bankgaranti som vilkår for å få tildelt kvoteandel. EU stiller tilsvarende krav for Norges ostekvote til EU. Krav om bankgaranti vil bidra til å sikre utnyttelse av kvoten. Videre vil garantien ha en betydning i forhold til at kvoteandelene er omsettelige. Interessen for å søke om en kvoteandel for kun å selge den videre som et verdipapir begrenses ved at den som får kvoteandel påtar seg en økonomisk forpliktelse for import. Dette hensynet er viktig for å unngå at prisen øker ut til forbruker som følge av fordyrende mellomledd som har til hensikt å ta ut profitt på selve kvoteandelen, ikke på import av ost. Bankgaranti er forbundet med visse kostnader for virksomhetene. En slik garanti kan ha en kostnad fra 0,5 % til ca. 2 % av garantibeløpet. Forslaget innebærer derfor at bankgaranti først må stilles når kvoteandel er tildelt. Videre skal importørene ha mulighet til å få frigitt garantien så snart det er dokumentert at kvoteandelen er utnyttet i samsvar med forutsetningene.

Til §35. Fordeling på grunnlag av historisk import

Med fjerde ledd er hensikten å legge til rette for utjevning mellom osteprodusenten TINE, som er omfattet av bestemmelsens annet ledd, og andre osteprodusenter når det gjelder muligheten for import av ost uten toll. Andre produsenter vil med den formelen som er foreslått få en kvoteandel beregnet utfra deres andel av salg på det norske ostemarkedet. Beregnet kvoteandel tar utgangspunkt i forholdet mellom den historiske rettigheten som TINE har opparbeidet pr. 01.01.2003 og TINEs produksjon av ost med unntak av mysost for salg i det norske markedet i 2002. Det tas ikke hensyn til produksjon av mysost ved beregning av kvoteandel.

Så lenge bestemmelsene er som foreskrevet her, vil importørene få den samme importkvoten fra år til år. Det må søkes hvert år.

Til §36. Ost til bearbeiding i industrien

Gjeldende industriostkvote er på 240 tonn (inkludert ostepulver). Det legges opp til en mindre økning til 300 tonn. I avtalen er det begrensninger på hvor mye som kan reserveres for industriost.

Til § 37. Fri kvote

Landbruksdepartementet legger stor vekt på å tilrettelegge for at nye importører av ost skal få tildelt kvoteandel. Det er derfor satt av en frikvote på 1000 tonn til nykommere. Som nevnt vil eventuell ubrukt kvote etter § 35 bli inkludert i frikvoten.

Til §38. EFTA-kvoten

Fordelingen av EFTA-kvoten for ost på 60 tonn opprettholdes som i gjeldende forskrift.

Til §39. Ostetyper

I henhold til artikkel 19-avtalen skal begrensningene i gjeldende osteavtale om fordeling mellom harde og myke oster (20%/80%) og godkjente oster for import (ostelista) videreføres for et kvantum tilsvarende eksisterende kvote. Innenfor økningen på 1440 tonn legges det ikke begrensninger med hensyn til hvilke oster som skal kunne importeres og fordelingen mellom harde og myke oster.

Ved tildeling av kvoteandel foreslås derfor at 60 % av tildelt kvote skal nyttes til import av oster innenfor ostelista (vedlegg 2), mens 40 % av kvoteandelen kan importeres fritt. Ved beregning av kvoteandel for fri import er det lagt til grunn at 200 tonn av gjeldende ostekvote er frie i tillegg til de nye 1440 tonn.

§ 39 første ledd siste setning refererer seg til den nevnte 20/80-regelen som begrenser importen av harde oster (tolltariffens varenummer 04.06.9091 og 04.06.9099) til 20 % innenfor det kvantumet (60 % av tildelt kvote) som skal importeres fra ostelista. I praksis har enkelte ostetyper innenfor varenummer 04.06.9091 og 04.06.9099 vært unntatt fra begrensningen som følger av ”20/80- regelen”. Det blir svært komplisert å regulere tilsvarende unntak i forskriften. Samtidig er det adgang til å ta inn 40% av EØS-kvoten uten begrensinger som følger av vedlegg 2. De aktuelle ostetyper vil dermed uansett kunne importeres til lav toll innenfor disse 40%.

Slik det går fram av vedlegg 2, er ostelista meget omfattende slik at denne i praksis ikke vil legge særlige begrensninger for den enkelte importør med unntak for import av harde oster.

Godkjenning av ostetyper har til nå vært foretatt av Importutvalget for ost. En egen ekspertkomite har gitt råd til dette utvalget. Ofte vil det være relativt klart om en ost faller innenfor ostelista (vedlegg 2). Av forenklings- og effektivitetshensyn samt at godkjenning bør ivaretas av et nøytralt organ, foreslås det at Statens landbruksforvaltning overtar denne oppgaven. I tilfeller hvor det er tvil kan ekspertuttalelser og råd fra markedet innhentes.

Statens landbruksforvaltning vil informere kvoteeierne om hvilke enkeltprodukter (oster) som tidligere er kvalifisert til å oppfylle kriteriene i vedlegg 2. Importører som ønsker å ta inn nye oster innenfor godkjenningsordningen må be om en vurdering fra Statens landbruks-forvaltning, som på denne bakgrunn fatter vedtak i forhold til om osten oppfyller kriteriene.

Til §40. Rapportering

Det er kvoteeier som skal rapportere etter bestemmelsen. Kvoteeier er i følge § 2 nr. 4 den virksomhet som har fått tildelt andel av totalkvote fra Statens landbruksforvaltning eller har kjøpt kvoteandel, jf. bl.a. § 42. Dette innebærer at virksomheten som har fått tildelt en kvoteandel men som omsetter den, fortsatt skal være ansvarlig for rapportering. Omsetning er ikke grunnlag for å frigi bankgaranti. Selger av kvoteandelen er økonomisk ansvarlig for at den blir benyttet. Rapportering er grunnlag for frigivelse av bankgaranti. Det er derfor naturlig at den ansvarlige virksomheten også er ansvarlig for rapportering. I tillegg er dette administrativt hensiktmessig.

Selv om dette kan anses som dobbeltregulering, foreslås en særskilt presisering av kvoteselgers ansvar med hensyn til rapportering i bestemmelsen om omsetning av kvoteandel på grunn av de konsekvenser manglende rapportering har med hensyn til bankgarantiens forfall.

Til §42. Omsetning av kvoteandel

Etter annet ledd er selgeren av kvoteandel fortsatt økonomisk ansvarlig for at kvoteandelen blir benyttet. Bankgarantien skal bl.a. motvirke at kvoteandeler erverves kun med sikte på omsetning som verdipapir. Dette formålet ville ikke ivaretas dersom kvoteeier kan bli løst fra garantien nettopp gjennom omsetning.

Til Kapittel VI. Generelle bestemmelser

Dette kapitlet omfatter bl.a. bestemmelser om opplysningsplikt, rapporteringsplikt, kontroll og sanksjoner. Det er lagt til grunn at den som kjøper kvoteandel, jf. §§ 23 og 42, likestilles med den som får tildelt kvote fra Statens landbruksforvaltning, jf. definisjonen av kvoteeier i § 2 nr. 4.

Til §43. Kunngjøring

Statens landbruksforvaltning forvalter en rekke tollkvoter i henhold til forskriften om kvotefordeling. En del kvoter er små og interessante for en begrenset målgruppe. Høsten 2002 har det vært gjort forsøk med å begrense kunngjøringsomfanget blant annet etter størrelse på målgruppe og importkvote uten at dette har fått store konsekvenser for interessen. Bestemmelsen foreslås på denne bakgrunn endret for å gi mulighet for mer målrettet kunngjøring.

Til § 44. Opplysningsplikt

Overskrift og ordlyden i bestemmelsen er av presiseringshensyn noe endret i forhold til gjeldende forskrift.

Til § 45. Rapporteringsplikt

Den spesielle sanksjonsbestemmelsen i forhold til rapportering foreslås flyttet til den generelle sanksjonsbestemmelsen.

Til §46. Kontroll

Bestemmelsen er ny og tilsvarer kontrollbestemmelsen i forskrift om administrative landbruksvarer 18. desember 2000 med visse tilpasninger. Det legges til grunn at opplysningsplikt vil være tilstrekkelig grunnlag for å foreta nødvendige undersøkelser i forkant av kvotetildeling, slik at det ikke er behov for å foreta kontroll hos kvotesøkere og budgivere som ikke får tildelt kvote.

Til §47. Sanksjoner

Sanksjonsbestemmelsen foreslås harmonisert med sanksjonsbestemmelsene i forskrift om administrative tollnedsettelser og konservesforskriften. Dette innebærer at dagens henvisning til straffeloven erstattes med en utestengelsesadgang. En slik utestengelsesadgang finnes allerede i dag i GSP-forskriften og for brudd på rapporteringsplikten i kvoteforskriften. Utestengelse kan etter disse reglene skje for inntil ett år. I konservesforskriften er det også utestengelsesadgang i inntil ett år, mens det i forskrift om administrative tollnedsettelser er fastsatt utestengelsesadgang uten tidsavgrensning. Tollkvoteandeler er et begrenset gode som det ofte er konkurranse om. Brudd på forskriften kan derfor gå direkte utover aktører som etterlever regler og vilkår, og kunne vært interessert i større andeler av totalkvoten. Dette taler for at utestengelsesadgangen bør være like vid som etter forskrift om administrative tollnedsettelser hvor aktørene ikke konkurrere om tollnedsettelser på samme måte. Utestengelse kan imidlertid få betydelige økonomiske konsekvenser for virksomhetene. Det anses derfor rimelig med en tidsavgrensing. Det er for lite praksis med sanksjoner etter forskrift om administrative tollnedsettelser til at det kan bygges på erfaring fra dette. Det foreslås tre år.

Straffelovens bestemmelser vil gjelde uavhengig av om de er gjengitt i forskriften slik at anmeldelse uansett kan være aktuelt i grove tilfeller.

Det foreslås at kvotesøker og budgiver skal være omfattet av sanksjonsbestemmelsen i tillegg til kvoteeier. Dette kan for eksempel ha betydning i forhold til budgivere som deltar på auksjon, men ikke betaler inn auksjonsbeløpet.

Til §48. Dispensasjon

Det foreslås en tilføyelse slik at det også blir mulig å dispensere fra § 4 annet ledd. Her kreves det at skatteattester mv. ikke skal være eldre enn 6 mnd. I enkelte tilfeller er det lite hensiktsmessig å kreve inn nye skatteattester hver 6 mnd, for eksempel der en virksomhet får tildelt kvoteandel flere ganger i løpet av ett år. Det anses tilstrekkelig at det i slike tilfeller legges frem skatteattest m.v. en gang og at det så kreves nye attester neste år.

Til § 49. Klage

Kvoteforskriften og GSP-forskriften har ikke bestemmelser om klageadgang. Dette vil følge av forvaltningsloven uavhengig av hva som står i forskriften om dette. En egen forskriftsbestemmelse vil imidlertid kunne bidra til å øke bevisstheten om klageadgang, noe det anses å være behov for på dette området. Dette er derfor foreslått. Generelt er forskriftene på landbrukstollområdet ulike når det gjelder egne bestemmelser om klageadgang.

Med hilsen

Henrik Einevoll
kst. avdelingsdirektør

Eivind Skjulestad
førstekonsulent

Har du Acrobat Reader versjon 5.0.1 kan det være problemer å åpne høringsuttalelsene (blanke sider), dette kan du løse ved å laste ned en ny gratis versjon av Acrobat Reader

Høringsuttalelse:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Uttalelse

Bama

Uttalelse

Blomstergrossistenes Landsforbund

Uttalelse

COOP Norge

Uttalelse

Finans- og tolldepartementet

Uttalelse

Forum for utviklingshandel

Uttalelse

Gartnerhallen

Uttalelse 1
Uttalelse 2

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Uttalelse

Helsedepartementet

Uttalelse

Norges Bondelag

Uttalelse

Norges Colonialgrossisters Forbund

Uttalelse

Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund

Uttalelse

Norges Gartnerforbund

Uttalelse

Norgesfôr

Uttalelse

Norkorn

Uttalelse

Norsk Kjøttsamvirke BA

Uttalelse

Norsk Landbrukssamvirke

Uttalelse

Norske Felleskjøp

Uttalelse

Norske Potetindustrier

Uttalelse

Næringsmiddelbedriftenes landsforening

Uttalelse

Statens landbruksforvaltning

Uttalelse

TINE Norske Meierier

Uttalelse

Toll- og avgiftsdirektoratet

Uttalelse

Unikorn

Uttalelse