Høring - Forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter

Forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse hagebruks- og gartneriprodukter mv. Fastsatt 30. juni 2004

Landbruksdepartementet har sendt forslag til forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter ut på høring. (30.03.2004)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 07.05.2004

Vår ref.:

 

Deres ref

Vår ref

Dato

2003/03023

26. mars 2004

Høringsnotat – Forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter

Landbruksdepartementet fremmer med dette forslag til forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter. Bakgrunnen for at forslaget fremmes framgår av innledningen nedenfor.

Vi ber om at høringsinstansene avgir eventuelle merknader innen utgangen av uke 19 d.å., dvs. fredag 7. mai.

Innledning

Stortinget har vedtatt ny konkurranselov som skal tre i kraft 1. mai 2004.

I gjeldende konkurranselov § 3-8 har landbruket et unntak som lyder som følger:

”Forbudene i §§ 3-1, 3-3 og 3-4 er ikke til hinder for samarbeid eller reguleringer ved salg eller levering av norske jordbruks-, skogbruks- eller fiskeriprodukter fra produsenter eller produsentorganisasjoner i jordbruk, skogbruk eller fiske.”

I følge denne bestemmelsen gjelder ikke konkurranselovens forbud mot prissamarbeid, markedsdeling bl.a. for jord- og skogbrukssektoren.

Den nye konkurranseloven innebærer en overgang fra en kombinasjon av forbud mot bestemte former for konkurransebegrensende samarbeid og en adgang for konkurransemyndighetene til å gripe inn mot konkurransebegrensende atferd, til en lov som inneholder forholdsvis omfattende forbud mot konkurransebegrensende samarbeid og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. Dette er langt mer omfattende forbud enn etter den gjeldende loven. Dette har gjort det nødvendig å omformulere landbrukets unntak fra konkurranselovgivningen.

Den nye lovens § 3 annet ledd lyder som følger:

”Kongen i statsråd skal ved forskrift fastsette de unntak fra §§ 10 og11 som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken.”

Et viktig premiss til overnevnte bestemmelse er nedfelt i Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) Om lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger side 39, der det heter:

”Innholdet i landbruks- og fiskeripolitikken skal imidlertid ikke endres gjennom endringer i konkurranselovgivningen. Formålet med en gjennomgang av unntakene er således ikke å endre rammebetingelsene for disse næringene, men å finne frem til unntak som er tilpasset den utvikling som er skjedd siden nåværende konkurranselov ble vedtatt og som er fleksibel nok til å kunne tilpasses den politikk som vil bli fastlagt i fremtiden.”

For å sikre videreføringen av de unntak som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken, har Arbeids- og administrasjonsdepartementet, i samarbeid med Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet, utarbeidet et forslag til forskrift om unntak fra konkurranseloven for samarbeid mv. innen landbruk og fiske. Dette forslaget ble sendt på høring 28. januar 2004, med høringsfrist 11. mars 2004. Denne forskriften er ikke fastsatt enda, men hovedbestemmelsen i forslaget lyder som følger:

”§ 2 Unntak for produksjon og omsetning som er regulert i lov, forskrift eller i avtale mellom staten og næringsorganisasjoner”
Konkurranseloven §§ 10 og 11 kommer ikke til anvendelse på avtaler, beslutninger, samordnet opptreden mellom, eller ensidige handlinger foretatt av, primærprodusenter eller deres organisasjoner som er i samsvar med:
  1. lov eller forskrift som regulerer produksjon eller omsetning av landbruks- og fiskeriprodukter, eller
  2. avtale mellom staten og næringsorganisasjoner som regulerer produksjon eller omsetning av landbruks- og fiskeriprodukter
Produksjon og omsetning skal i denne sammenheng også omfatte forskning og utvikling, foredling, distribusjon, markedsføring og andre tiltak for å bringe produktet frem til markedet.”

Betegnelse ”landbruk” er her en samlebetegnelse for jordbruk, skogbruk og reindrift. I følge forslaget vil alle aktiviteter som følger av lover, forskrifter eller avtaler mellom staten og næringsorganisasjoner innen landbrukssektoren være unntatt fra konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende avtaler mellom foretak og forbudet mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling.

Denne oppbyggingen av landbrukets unntak vil bidra til en synliggjøring av ansvars-fordelingen mellom konkurransemyndighetene og landbruksmyndighetene. Fremgangsmåten innebærer også at det er landbruksmyndighetene som fastlegger det reelle omfanget og innholdet av unntaket gjennom de lover, forskrifter og næringsavtaler som til enhver tid er gjeldende. Dette samsvarer med det ovenfor nevnte premisset i Ot.prp. nr. 6 (2003-2004), om at konkurranselovgivningen ikke skal endre innholdet i landbrukspolitikken. Bestemmelsene i § 2 over innebærer unntak for bl.a. markedsreguleringen innen jordbruket fastsatt i Omsetningsloven med tilhørende forskrifter.

Som en oppfølging av forslaget til unntaksforskrift, har Landbruksdepartementet gått gjennom de ulike deler av landbruksnæringen for å kartlegge eksisterende samarbeid mellom produsenter eller produsenteide organisasjoner som pr i dag ikke er nedfelt i lov, forskrift eller næringsavtale.

Landbruksdepartementet har lagt til grunn følgende kriterier for vurderingen av samarbeidstiltak i landbruket:

  1. I samsvar med hjemmelen for unntak for landbruket i § 3 i loven må det vurderes om samarbeidet er viktig for å oppnå de landbrukspolitiske målsetninger.
  2. Som en utdyping av pkt. a over vurderes antall produsenter og verdien av produksjonen innen den enkelte sektor/produksjon
  3. Om det er eksisterende reguleringer knyttet til sektoren
  4. Samarbeidstiltakene kan kun omfatte produsenter og produsenteide organisasjoner, jf. forslaget til forskrift om unntak fra konkurranseloven for samarbeid mv. innen landbruk og fiske. Det forhold at unntaket kun kan omfatte primærprodusenter og deres organisasjoner, er en videreføring av bestemmelsene i primærnæringsunntaket i konkurranseloven av 11.06.93 nr. 65.

Departementet har i overnevnte gjennomgang av samarbeidstiltakene i landbruket, funnet at det i hovedsak er innen to sektorer man må vurdere å etablere nytt regelverk knyttet til eksisterende samarbeidsaktiviteter. Dette gjelder grøntsektoren og skogbruksnæringen. Når det gjelder skogsektoren, vil denne bli vurdert særskilt og behandles derfor ikke i dette høringsbrevet.

Det er ingen markedsregulator i grøntsektoren, og det er derfor få reguleringer knyttet til samarbeidstiltak innen denne delen av landbruksnæringen. Landbruksdepartementet legger til grunn at det også for grøntsektoren (inkl. poteter), er viktig å oppnå de målsettinger som er grunnlaget for markedsregulering innen de øvrige viktige produksjonssektorer i jordbruket. Dette gjelder mål som: - stabilisere prisene for produsentene og bidra til noenlunde ens priser over hele landet, - sikre avsetningsmuligheter for produsentene, - sikre forsyninger i alle forbruksområder til en noenlunde ens pris, - bidra til at produsentene oppnår priser mest mulig i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger.

Departementet vil vise til side 34 i Inst. O. nr. 50 (2003-2004) fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Om grøntsektoren sier komiteen her følgende:

”Flertallet understreker betydningen av en videreføring av samarbeidet om pris, produktkvalitet etc. innen denne sektoren som er nødvendig for å oppnå de landbrukspolitiske målsettinger for grøntnæringen. Det legges til grunn at landbruksmyndighetene, i samråd med jordbrukets organisasjoner, fastsetter det regelverk som er nødvendig i denne sammenheng.”

Overnevnte premisser er utgangspunktet for departementets vurderinger av de enkelte samarbeidstiltak i jordbrukssektoren med hovedvekt på grøntnæringen.

Målprisbestemmelsene for potet- og hagebrukssektoren

For øvrige sektorer med målprisregulering gjelder bestemmelser om at prisnoteringene på representantvarene som gjennomsnitt for avtaleperioden, ikke skal overstige målprisen. For grøntsektoren fastsettes det kun en øvre prisgrense som legges 12 prosent over den til enhver tid gjeldende målpris. Målprisbestemmelsene for sektoren er viktige for å kunne forvalte tollvernet for potet- og hagebruksprodukter.

Målpriser for poteter, 13 grønnsakslag og tre fruktslag fastsettes i jordbruksavtalen. Målprisene for de enkelte produkter settes for hver uke, i hovedsak for den tidsperioden det er norske varer på markedet, og målprisen varierer gjennom sesongen. Priser for de ulike målprisvarene noteres ukentlig av Statens landbruksforvaltning (SLF). Disse noteringsprisene settes i forhold til målpris/øvre prisgrense. To ukers overnotering over øvre prisgrense medfører at tollsatsene skal vurderes og eventuelt administreres ned.

Hver tirsdag beregner SLF noteringsprisen for de ulike produktene etter opplysninger fra grossister og kommisjonærer. Det noteres priser både for de varene som har målpris og andre. Prisene innhentes fra Bama, Coop, Norgesfrukt og en samlepris fra kommisjonærer på Økern Torg. Prisene kan være relativt like i perioder med et stabilt marked. Prisene fra de ulike aktørene vektes sammen til en gjennomsnittspris etter opplysninger om omsatte mengder som innhentes av A/L Økern Torvhall.

Eksisterende produsentorganisering i ferskvaremarkedet i grøntnæringen

Siden samarbeidsformene for produksjon og omsetning av ferskvarer på konsummarkedet er likeartede for poteter, grønnsaker, frukt og bær, anvendes samlebenevnelsen poteter og hagebruksprodukter for alle disse sektorene.

I ferskvaremarkedet, foregår det produsentsamarbeid på flere ulike områder innen hagebruks-sektoren. De tre store omsetterne av poteter og hagebruksprodukter har egne produsentlag. Produsentlagene til Bama, Coop og Norgesfrukt er henholdsvis AL Gartnerhallen, Nordgrønt og NF-Grønt. I tillegg er Produsentforeningen av 1909 sentral i organiseringen av produsenter fra mindre omsettere.

Kommisjonærene på dette markedet kjøper ikke varene av produsentene, men selger dem i kommisjon. Antallet kommisjonærer er kraftig redusert i løpet av de siste årene. Det vises for øvrig til senere avsnitt om Kommisjonærer/grossister.

Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS) er en nyere produsentorganisering. I motsetning til produsentlagene til de tre store grossistene er GPS en organisasjon som arbeider på tvers av grossisttilknytning. Organisasjonen består av medlemmer av de fire produsentorganisasjonene A.L. Gartnerhallen, Nordgrønt, NF-grønt og Produsentforeningen av 1909.

I tillegg til produsentsamarbeid innen de omtalte organisasjonene har A/L Økern Torvhall en sentral rolle i samarbeid innen potet- og hagebrukssektoren når det gjelder markeds-informasjon og prisarbeid for ferskvarer.

For produksjon og levering til industrien eksisterer det for uten AL Gartnerhallen mer adskilte og mindre produsentgrupperinger enn i ferskvaremarkedet. Dette omtales og vurderes i et eget kapittel.

Samarbeid mellom produsenter som leverer til ferskvaremarkedet for poteter og hagebruksprodukter

Produsentlag knyttet til omsettere av poteter og hagebruksprodukter
Produsentlagene til de tre store omsetterne av poteter og hagebruksprodukter, AL Gartnerhallen, Nordgrønt og NF-Grønt, samt produsentlagene tilknyttet de ulike kommisjonærene, er tilnærmet identiske hva gjelder funksjon, formål og organisering. De er i stor grad etablert for å drive informasjonsvirksomhet, samt være en arena for utveksling av erfaring, produksjonsplanlegging og markedskunnskap. I enkelte tilfeller omfatter dette også forhandling med mottaker av varen om prisavtaler for spesielle produkter. Dette gjelder faste oppgjørspriser på enkelte varer med målpris, hvor prisen avtales i forhold til eksisterende målpriser for en avgrenset periode.

Det utveksles prisinformasjon mellom produsentene innen hvert av produsentlagene, men det foregår ikke prissamarbeid direkte mellom de ulike produsentlagene. (Det vises for øvrig til senere omtale av Grøntprodusentenes Samarbeidsråd.) Det er vertikale kontakter, og i enkelttilfeller forhandlinger om pris, mellom produsentenes organisasjoner og omsetterne av produsentenes varer.

Verdi produksjon mill. kroner

Antall produsenter

Antall dekar

Poteter

504

6.300

14.300

Grønnsaker

924

1.600 – 1.700

63.600

Frukt

135

1.275

23.700

Bær

215

1.400

23.900

Tabellen over viser beregnet verdi av produksjon av poteter, grønnsaker, frukt og bær, samt antall produsenter innen hver produktgruppe. (Tall for produksjonsverdi for 2002 kilde fra Budsjettnemnda for Jordbruket, mens antall produsenter er hentet fra søknad om produksjons-tilskudd 2003.)

Departementets vurdering
Departementet mener det er nødvendig med mulighet for produsentsamarbeid innen ferskvaremarkedet på potet- og hagebrukssektoren, spesielt med grunnlag i målprisbestemmelsene for sektoren. Dette kan gjøres ved å tilpasse den totale produksjonen, sikre avsetningsmuligheter for varene og ved å skape stabilitet i markedet. Disse forholdene kan ikke løses uten nært samarbeid mellom produsenter/produsentlag og omsetterne av varene. Departementet finner at også produksjon av urter bør inngå i bestemmelsene vedrørende produsentsamarbeid innen grøntproduksjon i jordbruket. Omfanget av denne produksjonen er økende.

Det vises også til at produksjonen i denne sektoren omfatter et stort antall produsenter og at den representerer en stor samlet produksjonsverdi. Med grunnlag i bl.a. de landbrukspolitiske målsettinger finner departementet at det må være adgang til samarbeid mellom produsentene og produsentlagene i sektoren. Departementet mener derfor at produsentenes og produsentlagenes samarbeidsaktiviteter bør omfattes av forslaget til forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter.

Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS)
Organisasjonen ble stiftet i 1998. I § 3 i GPS formålsparagrafer angis at foreningens formål er:

” nært i samarbeid med omsetningsleddene å arbeide med produksjons- og markedstilpasning som kan bidra til størst mulig norsk dekning av poteter, grønn­saker, frukt og bær på en for produsentene økonomisk gunstig måte.”

GPS har medlemmer fra alle produsentlag. Medlemmene er forpliktet til å betale årskontingent basert på behovet for finansiering av foreningens virksomhet. Foreningen skal ikke selv drive næringsvirksomhet. Arbeidet med produksjons- og markedstilpasning skal baseres på inngående oversikt og kunnskap om omsetning og produksjon samt løpende oppfølging av utviklingen. Det forutsettes utarbeiding av tallmateriale som grunnlag for produksjonsplanlegging m.v.

Innen GPS er det etablert såkalte kulturklubber for de fleste store vekstkulturene i hagebrukssektoren. Klubbene representerer hele medlemsmassen for den aktuelle produksjonen, og settes derfor i størst mulig grad sammen av medlemmer som er tilknyttet de ulike produsentlagene.

GPS gjennomfører telefonmøter i de ulike kulturklubbene onsdag kveld. Da innhentes informasjon om volumer, kvaliteter, leveringsmulighet og andre aktuelle opplysninger. Ut fra opplysningen utarbeides forslag til anbefalte priser for neste uke. Resultatet fra telefonmøtene formidles til A/L Økern Torvhall. GPS deltar på de ukentlige møtene på Økern som representanter for produsentene.

Departementets vurdering
Aktivitetene innenfor GPS er i hovedsak rettet mot å framskaffe informasjon for å oppnå de betingelser som er gitt i jordbruksavtalen. Organisasjonen representerer et samarbeid mellom produsentene for innhenting av informasjon om tilførte mengder, kvaliteter og anbefaling av priser.

GPS har ikke den direkte markedskontakten som er nødvendig for å anbefale en riktig pris i markedet. Dette er en følge av at organisasjonen ikke omsetter varer. GPS anses derfor kun å ha en rådgivende funksjon.

Som nevnt over mener departementet det er nødvendig med produsentsamarbeid innen ferskvaremarkedet på potet- og hagebrukssektoren. GPS er viktig for at produsentene skal ha mulighet til å oppnå en samlet markedsmakt som innebærer at de landbrukspolitiske målsettinger for sektoren kan nås. Departementet mener derfor at GPS sine aktiviteter bør omfattes av forslaget til forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter.

Kommisjonærer/grossister - produsentsammenslutninger

Tradisjonelt har det vært mange såkalte kommisjonærer i hagebrukssektoren. Dette har normalt vært produsenter som i tillegg til egne varer også selger andres produkter. Kommisjonærene kjøper ikke varer av andre produsenter, men selger varene som hovedregel med en prosentvis avanse som tilfaller dem som kommisjonærer. Det hevdes i enkelte sammenhenger at Bama, Coop og Norgesfrukt også må defineres som kommisjonærer for produsentenes varer. Departementet mener imidlertid at kun de som selv er produsenter av hagebruksprodukter og som selger varer på vegne av andre produsenter, kan regnes som en kommisjonær. En finner at foretak som Bama, Coop og Norgesfrukt ikke kan defineres som kommisjonærer, men som grossister.

De senere årene har de tre store grossistene Bama, Coop og Norgesfrukt overtatt mesteparten av produksjonen i Norge. Disse har totalt ca. 90 prosent av norske varer som omsettes gjennom ordinære salgskanaler. Direkte salg og enkelte spesialleveranser kommer utenom. Av frittstående kommisjonærer er det nå få igjen og bare noen få av disse er av noen særlig størrelse.

Selv om grossistene dekker store deler av markedet, kan enkelte av kommisjonærene ha relativt store markedsandeler i kortere perioder, da de også supplerer de store grossistene med varer.

Departementets vurdering
Det kan være vanskelig å dra et klart skille mellom kommisjonærer og grossister. Det er imidlertid en forutsetning at kommisjonærene driver en omsetning som er produsenteid. Derved kan driften være innenfor rammen av de kriterier som er gitt i innledningen av høringsbrevet.

Departementet vil også vise til at det over jordbruksavtalen har vært gitt midler til etablering av produsentsammenslutninger. Dette for å bidra til at produsentene som hver for seg ikke oppfyller kravene til minimums-kvantum for leveranse til grossistene, i fellesskap skal kunne etablere mottaks-/lageranlegg som grunnlag for leveranse til grossistene. Slike tiltak er spesielt viktige innen grøntsektoren, hvor man ikke har noen markedsregulator med mottaksplikt.

Departementet finner at produsentsammenslutninger må omfattes av forskriften om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter. Når det gjelder kommisjonærer, finner departementet at slike produsenteide foretak i utgangspunktet bør omfattes av forskriften. Men SLF bør foreta en nærmere prinsipiell vurdering av disse foretakene i forhold til grossister, før det blir endelig fastsatt om kommisjonærer skal omfattes av forskriften. Dette gjelder bl.a. forhold som konkurransevridning, kontrollordninger mhp. eierskap mm.

A/L Økern Torvhall

A/L Økern Torvhall er et andelslag med formål å arbeide for en rasjonell engrosomsetning av norskproduserte poteter, grønnsaker, frukt, bær, blomster og egg. Medlemmer kan være norskeide selskaper som driver produksjon og/eller omsetning. Ved utgangen av 2002 var det 73 andelseiere i A/L Økern Torvhall.

Produksjonsmedlemmer må være produsent av egne varer med minimum ett årsverk eller tilsvarende av gartneri- og hagebruksprodukter eller lignende. Produktene må omsettes direkte fra medlemmene, ved leveranse til kommisjonær, grossist på Økern Torg og/eller andre steder hvor andelslaget driver forretningsvirksomhet. Forhandlermedlemmer må omsette gartneri- og hagebruksprodukter eller andre grøntvarer, og leie salgsplass, lager og/eller kontorlokaler av A/L Økern Torvhall på Økern Torg og/eller andre steder hvor andelslaget leier ut lokaler til forretningsvirksomhet.

A/L Økern Torvhall avholder møte hver torsdag mellom ulike produsenter og kommisjonærer / grossister. I disse møtene diskuteres tilførsler og priser. Hver onsdag innhentes oppgaver fra hver grossist over: - mottatte varemengder fra produsent/pakkeri siste uke til frisk konsum, - antatt lagerbeholdning og - forventede tilførsler kommende uke. På torsdagsmøtene deltar 12-25 produsenter og kommisjonærer/grossister, deriblant de tre største grossistene (Bama, Coop og Norgesfrukt).

På møtene drøftes relevante markedsforhold som bl.a.:

  • Hvilken påvirkning har solgte volumer foregående uke, på volumer prognosert for kommende uke.
  • Hvordan påvirke tilførslene for å holde god markedsbalanse.
  • Oppfordre til jevn og god kvalitetssortering, og gradere pris etter kvalitet.
  • Arbeide for å markedstilpasse tilførslene i norsk sesong, og evt. anbefale tollreduksjoner for import i mangelperioder.
  • Anbefale engrospriser som ivaretar ovennevnte.

Det legges vekt på hele tiden å holde seg innenfor jordbruksavtalens bestemmelser. De anbefalte engrospriser er ikke bindende for noen. Også i et overskuddsmarked har møtets anbefalinger sterk gjennomslagskraft for prissettingen i markedet.

På bakgrunn av de innhentede dataene sammenstilles en liste hvor også oppnådd engros- og produsentpris inneværende uke for hvert produkt er angitt. Ut i fra disse tallene diskuterer produsenter, GPS og kommisjonærer hvilken pris rådende markedsforhold gir grunnlag for å anbefale for kommende uke. Selv om det til tider finnes betydelige avvik i oppfatningen av markedsbildet mellom de ulike aktørene, kommer man som regel til enighet om en anbefalt pris. Anbefalt pris blir imidlertid i de fleste tilfeller ikke fulgt fullt ut. Dette kan bl.a. ha sammenheng med uventede endringer i markedsforholdene, men også at enkelte grossister/kommisjonærer har ulik varetilgang eller har egne avtaler med sine produsenter om prisutviklingen gjennom sesongen.

På møtet diskuteres engrosprisen, ikke produsentprisen. Aktørene på møtet kjenner imidlertid til differansen mellom disse prisnivåene, og kan enkelt beregne hva den anbefalte engrosprisen vil gi som anbefalt noteringspris.

Departementets vurdering vedrørende A/L Økern Torvhall
Med torsdagsmøtene oppnås en informasjonsutveksling på tvers av omsetningsledd som igjen bidrar til en relativt stabil varetilførsel til markedet. Gjennom informasjonen som utveksles, kan det settes en felles pris for markedet som normalt kan være bedre tilpasset målprisen enn hva som kan være tilfelle med mer individuell prising fra de ulike markedsaktørene. Dermed bidrar informasjonsutvekslingen til en oppfyllelse av jordbruksavtalens prisbestemmelser.

Departementet viser imidlertid til kriteriene for vurdering av samarbeidstiltakene i grøntsektoren, der det forutsettes at samarbeidet kun skal omfatte produsenter eller produsenteide organisasjoner. Aktivitetene knyttet til AL Økern Torvhall omfatter også grossister, og faller følgelig utenfor det forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter skal omfatte.

Dersom det er ønskelig å videreføre møtene mellom produsentene og grossistene på AL Økern Torvhall i samme form som i dag, inneholder den nye konkurranseloven i § 10 tredje ledd et unntak fra forbudet mot konkurransebegrensende avtaler i § 10 første ledd. Unntaket kan kun komme til anvendelse dersom fire kumulative vilkår er oppfylt. For det første må det aktuelle samarbeidet bidra til å bedre produksjonen eller fordelingen av varene eller til å fremme den tekniske eller økonomiske utviklingen. For det andre må samarbeidet sikre forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd. For det tredje må partene ved samarbeidet ikke pålegges restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse mål, og endelig må partene ikke gis mulighet for å utelukke konkurranse for en vesentlig del av de varer samarbeidet gjelder. Det enkelte foretak må som utgangspunkt selv vurdere om atferd som er forbudt etter § 10 første ledd likevel omfattes av unntaket i § 10 tredje ledd. Dersom den enkelte aktør er usikker i denne vurderingen, kan man ta kontakt med Konkurransetilsynet som har veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Unntakenes rekkevidde er for øvrig i stor grad klargjort gjennom praksis, retningslinjer og gruppefritak knyttet til tilsvarende bestemmelser i EØS-avtalen og EF-traktaten.

SLF mottar data om omsatte mengder og markedspriser fra den datainnsamling som gjennomføres i regi av A/L Økern Torvhall. Dette materialet brukes aktivt av SLF bl.a. til beregning av noteringsprisene hver uke. Dersom møtepunktet hvor disse mengdetallene og prisene diskuteres faller bort, kan det bli vanskeligere å innhente denne informasjonen fra omsetterne. SLF har noteringsansvar iht. målprisbestemmelsene for sektoren. Departementet legger derfor til grunn at SLF søker å etablere de nødvendige rutiner for å innhente priser og kvanta fra de aktuelle markedsaktører dersom nåværende system for datainnsamling må endres.

Konservesproduksjon – industrimarkedet
Når det gjelder samarbeid blant produsenter som leverer til konservesindustrien og andre industrielle bedrifter som bruker norske råvarer, er det ingen store produsentorganiseringer utenom AL Gartnerhallen. Men det finnes en del mindre produsentgrupperinger som er innrettet mot mer spesifikke områder enn i ferskvaremarkedet.

Potetindustrien
I produksjonen av poteter til industrien er det tre aktører som har organiserte produsenter bak seg. Det er AL Gartnerhallen ved GH Industri, som forhandler for produsentene med Gro Industrier AS. I tillegg kommer Kims, Sørlandschips og Hoff Norske Potetindustrier, hvor produsentene er organisert i andelslag, samt Maarud Produsentlag som organiserer Maaruds leverandører. De nevnte lagene har forhandlingsutvalg som forhandler pris med sine mot-takere.

Konservesindustrien – grønnsaker, frukt og bær
Det er i mindre grad en helhetlig organisering blant produsentene av grønnsaker, frukt og bær som leverer råvarer til konservesindustrien.

Jordbær og bringebær
Produksjonen av bær er i stor grad samlet innenfor enkelte regioner. For jordbær foregår produksjonen av industribær i hovedsak på Vestlandet og i Trøndelag. Solbær produseres det mye av i Telemark, mens bringebær i hovedsak produseres på Vestlandet.

Innen produksjon av jordbær og bringebær til industri har produsentene organisert seg i produsentlag tilknyttet innfrysingsanlegg. Innfrysingsanleggene leverer videre til konservesindustrien.

Det er lite utbredt med kontraktsproduksjon av jordbær og bringebær til industri, vurdert ut fra produksjon basert på kontrakter direkte mellom primærprodusent og industriforetak. Men produsenter har i samarbeid med Gartnerhallen sentralt etablert et forhandlingsutvalg (Forhandlingsutvalget for røde bær) for industriproduksjon av jordbær og bringebær. Forhandlingsutvalget representerer ca. 500 produsenter organisert gjennom 9 samarbeidende produsentlag/innfrysningsanlegg i Sogn, Steinkjer og Ringsaker. I tillegg er det noen enkelte frittstående store produsenter. Forhandlingsutvalget består av 4 representanter, tre valgt av medlemsmøtet av de samarbeidende innfrysningsanleggene, og en er oppnevnt av Gartner­hallen. Forhandlingsutvalget har som formål å sikre rammevilkårene og lønnsomheten for produsentene. I dette ligger følgende:

  • Forhandlingsutvalget har all kontakt mot industrien v/ Konservesfabrikkenes Servicekontor og forhandler to-årige prisavtaler
  • Utarbeider statistikker og prognoser
  • Informasjon ut til anleggene
  • Fullmakt til å inngå avtaler på vegne av produsentene
  • Arbeid med motivering og bevisstgjøring av produsentene

Utvalgets forhandlinger med industrien gjelder bare pris, men på bakgrunn av disse forhandlingene går de enkelte innfrysningsanleggene ut til sine produsenter og melder tilbake til industrien om hvor mye bær som kan leveres.

Solbær
Solbærprodusentene har organisert seg i sin egen interesseorganisasjon, Solbærprodusentenes interesseorganisasjon (SPI). SPI består av ca 50 solbærprodusenter.

Solbær produseres i all hovedsak til industri. Det er kun Rogaland Konserves, GRO Industrier og Askim Frukt og bær som tar imot solbær til press. SPI forhandler årlig frem prisavtaler. Også for solbær blir det fra representanter for produsenter og industri lagt til grunn at forhandlingene må være knyttet til både pris og mengde.

Grønnsaker
I motsetning til frukt og bær baseres produksjonen av norske grønnsaker til konservesindustrien utelukkende på kontraktproduksjon. I vinterhalvåret hvert år tegnes kontrakter med hensyn til pris, mengde og leveringstidspunkt mellom produsenter og industri. Industrien legger frem behovet for råvarer påfølgende år til Gartnerhallen som representerer produsentene, og priser forhandles. Skjema på hvor mye den enkelte produsent kan levere til den avtalte prisen fylles ut og returneres industrien.

I stor grad er det GH Industri, som er en del av AL Gartnerhallen, som forhandler med industrien om grønnsaker. Det er etablert forhandlingsutvalg innen GH Industri som forhand­ler med industrien på ulike områder; grønnsaker til hermetikk, salat, frys/grønt, samt bær. Forhand­lingsutvalgene er sammensatt av medlemmer i AL Gartnerhallen som produserer for de enkelte formål. For eksempel forhandles varer til hermetikk med Gro Industrier AS, mens utvalget for salat forhandler med Bama. For grønnsaker forhandles det med Konservesfabrikkenes Servicekontor som representerer de ulike fabrikkene. I tillegg føres det egne forhandlinger mellom produsentene på dette området og andre industriforetak. Når det gjelder hhv. røde bær og solbær, forhandler de to tidligere nevnte bærutvalgene.

Selv om de ulike forhandlingsutvalgene er sammensatt av medlemmer fra AL Gartnerhallen forhandler de på vegne av alle produsentene, også for de som ikke er medlemmer i Gartnerhallen.

Frukt
I industridelen av fruktproduksjonen er det ingen spesielle produsentorganisasjoner. Dette området omfattes av samarbeidet på ferskvaremarkedet. Industribearbeidingen av frukt baseres i vesentlig grad på varer som ikke holder kvalitetsmessig mål for ferskvaremarkedet. Deler av de eplene som går til industri blir regulert bort fra ferskvaremarkedet ved hjelp av midler fra Omsetningsrådet.

Det er også startet opp kontraktsproduksjon av epler, men i liten skala. Det kan innen fruktproduksjonen bli en utvikling i retning av en kontraktproduksjon av en viss størrelse rettet mot spesielle områder.

Departementets vurdering
Når det gjelder produsentsamarbeid for produksjon til potetindustrien, mener departementet at organisasjonene utøver en virksomhet som har så stor betydning for landbruket, at de bør omfattes av forslaget til forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter.

Grønnsaker, frukt og bær: Prissamarbeidet på produsentnivå innen konservesområdet skjer i hovedsak innen de ulike produsentgruppe­ringer, og det danner grunnlag for forhandlinger med forskjellige industriaktører. Konservesfabrikkenes Servicekontor representerer flere industribedrifter.

Jordbruksavtalens målprisbestemmelser omfatter ikke produksjon av hagebruksprodukter til industrien. Målprisene som omfatter grøntsektoren danner imidlertid et grunnlag for forhandlingene vedrørende leveringsprisene til industrien, da leveringsprisene fastsettes innenfor rammen av importvernet.

For gruppen konservesproduksjon – industrimarkedet har en ikke særskilt tallgrunnlag for produksjonsverdi og antall produsenter. Tallene for denne del-produksjonen inngår i tallene i tabellen på side 5 i dette høringsbrevet. Men produksjonen av varer til konserves og industrimarkedet er viktig for å opprettholde en norsk hagebruksproduksjon. Departementet finner derfor at produsentsamarbeidet slik det foregår innen de ulike grupperingene, bør omfattes av forslaget til Forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter.

Når det gjelder virksomheten i Konservesfabrikkenes Servicekontor, vises det til at forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter ikke skal omfatte ikke-produsenteide grossister. Dersom det er ønskelig å videreføre virksomheten i samme form som i dag, kan organisasjonen/foretakene vurdere å søke unntak med grunnlag i unntaksbestemmelsene i § 10 i den nye konkurranseloven (jfr. omtalen ovenfor av disse bestemmelsene knyttet til vurderingen av AL Økern Torvhall).

Blomster
På dette området har det gjennom årene vært ulike former for samarbeid. Etter relativt store endringer i bransjen det siste ti-året har mye av det opprinnelige samarbeidet forsvunnet. Som en følge av at produsentene har sett det nødvendig med et samarbeid, er det gjennomført tiltak som har gitt etablering av nye samarbeids­former.

Det har gjennom Norsk Gartnerforbund (NGF) vært ulike produsentutvalg som har forhandlet fram priser på ulike produktgrupper inkl. blomsterkulturer. Nedenfor er det listet opp utvalg fra NGF som har vært i virksomhet fram til nylig:

  • NGFs Landsprisråd/ Noteringsutvalget for snittblomster
  • NGFs Landsprisråd/ Pristilråding for potteplanter
  • NGFs Landsprisråd/ Pristilråding for utplantingsplanter
  • NGFs planteskoleseksjon – Tilrådning for engrospriser

Produsentsamarbeid på blomster ble igangsatt høsten 2001, på initiativ fra hovedstyret og blomsterutvalget i NGF. Bakgrunnen var de positive erfaringene fra produsent­samarbeidet på grønnsaksiden. Det ble igangsatt produsentsamarbeid i tre blomsterkulturer; kalanchoe, snittroser og julestjerne. To av disse blomsterkulturene har stabil helårsproduksjon. Innhentingen av tall for hver uke kom i gang i årsskiftet 2001/2002. Det er da mulig å gå tilbake til forrige års uke og sammenligne direkte med salg i nåværende år for samme periode.

Innmeldinger skjer hver uke med fortløpende tilbakemelding til alle produsenter og grossister.

For de tre nevnte blomsterkulturene omfatter produsentsamarbeidet i stor grad innhenting av data for å framskaffe oversikt over mengdetall for bruk i produksjonsplanleggingen. Det innhentes i tillegg enkelte priser. Dette omfatter de prisene som produsentene har oppnådd hos sine grossister.

Beskrivelse av blomstersektoren
Nedenfor følger en kort beskrivelse av blomstersektoren.

Verdi produksjon

Antall produsenter

Blomster

1.364 mill. kr 1)>

6-700

  1. Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket. Omfatter året 2002.

Fordi flere av de som søker om produksjonstilskudd for veksthus har kombinert blomster- og grønnsakproduksjon, finnes ikke nøyaktige oppgaver over blomsterprodusenter med veksthusproduksjon. I følge Jordbrukstellingen 1999 var det 452 bruk som produserte blomster i veksthus. Av de som driver planteskoler og utendørs blomsterproduksjon var det 200 som søkte om produksjonstilskudd i 2003. En kan dermed anta at mellom 600 og 700 bruk produserer blomster og/eller planteskolevarer.

De store produksjonene i veksthus foregår på Østlandet og i Rogaland og Hordaland. I tillegg til tidligere blomster­produsenter har mange tidligere store agurk- og tomatprodusenter gått over til blomsterproduksjon. Mye av veksthusarealet for blomster brukes til produksjonen av potteplanter.

Innen omsetningen av blomster i Norge i dag er det 15-20 grossister som er mer eller mindre landsdekkende. Av disse er det 5-6 som dominerer engrosomsetningen - ca. 80 prosent, og disse har hånd om både norske og importerte varer. Norsk produksjon utgjør i følge Norsk Gartnerforbund antagelig 60-70 prosent av totalomsetningen. Flere av de landsdekkende grossistene har også blitt relativt store på omsetning av planteskolevarer.

Det har i tillegg de siste årene blitt etablert sterke kjededannelser på detaljistsiden. Det er etablert 5-7 detaljistkjeder, som har stor markedsmakt i forhold til grossister og dermed også produsentene. Det er en klar utvikling at disse kjedene legger avgjørende vekt på pris, uavhengig av om produksjonen er norsk eller importert.

Departementets vurdering
Blomstersektoren omfatter et betydelig antall produsenter og en stor produksjonsverdi. De viktigste deler av sektoren iht. norsk landbrukspolitikk er omfattet av det norske tollvernet.

For at produsentene og deres organisasjoner skal kunne være reelle forhand­lingspartnere innen blomstersektoren, er det av avgjørende betydning at produsentene fortsatt har mulighet til å drive og utvikle et produsentsamarbeid. Departementet finner på dette grunnlag at blomstersektoren må omfattes av forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter.

Andre sektorer enn potet- og hagebrukssektoren
Som nevnt innledningsvis i høringsbrevet har Landbruksdepartementet vurdert de ulike sektorer i landbruksnæringen for å kartlegge i hvilken grad samarbeid er regulert gjennom lov, forskrift og/eller næringsavtale, samt behovet for samarbeid på sektorer som ikke er særskilt regulert i dag. Ovenfor har en vurdert potet- og hagebrukssektoren (inkl. blomster). I tillegg til denne sektoren har departementet vurdert enkelte andre produkter innen jordbruket. Dette gjelder områder utenom grøntsektoren hvor samarbeidsformen ikke er regulert i dag, men hvor det også for disse er nødvendig å vurdere behovet for samarbeid på produsentsiden for å bidra til å ivareta deres markedsstilling overfor senere ledd i verdikjeden. Departementet har lagt til grunn de samme kriterier for vurderingen av disse produktene som for potet- og grøntsektoren.

Honning
Norges Birøkterlag har ca. 3.500 honningprodusenter som medlemmer. Totalt anslås det å være ca. 5.000 honningprodusenter i Norge, hvorav halvparten driver på hobbybasis. Honningcentralen AL er et samvirkeforetak etablert av honningprodusenter som i hovedsak har en relativt betydelig inntekt fra denne produksjonen. I Honningcentralens årsmelding oppgis at det i 2002 var omsatt 1.303 tonn honning, mens årlig gjennomsnitt de siste 10 årene har vært 779 tonn.

Honningcentralen foredler og markedsfører honning. Bedriften er som nevnt en av samvirke-organisasjonene innen landbruket og eies av 1.800 produsenter. Bedriften har en årlig omsetning på ca. 50 mill. kroner og sysselsetter ca. 10 medarbeidere.

Departementets vurdering
Honningproduksjon er omfattet av virkemidler over jordbruksavtalen og omfatter mange produsenter. Departementet mener at det er viktig å bidra til samarbeid mellom de mange produsentene, hvorav et større antall har et relativt begrenset driftsomfang. I denne sammenheng er Honningcentralen AL en produsenteid og viktig aktør etablert på samvirkebasis blant produsentene. Departementet finner på dette grunnlag at honningproduksjon må omfattes av forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter.

Oppformering og produksjon av settepoteter, såfrø, såkorn og plantemateriale som produksjonsmiddel
Oppformering og produksjon av settepoteter, såfrø, såkorn og plantemateriale som produksjonsmiddel er ikke omfattet av omtalen av grøntsektoren ovenfor. Disse produksjonene er omfattet av virkemidler over jordbruksavtalen. Det er en landbrukspolitisk målsetting å ha en nasjonal produksjon av settepoteter, såvarer og plantemateriale til oppformering i Norge.

SLF har på oppdrag fra Landbruksdepartementet utarbeidet en rapport til jordbruksoppgjøret 2004 om disse produksjonene. Rapporten ” Fremavl innen hagebruk, settepoteter og frø. Organisering og finansiering”, inneholder bl.a. en del generell informasjon om disse produksjonene . Fordi dette gjelder en rekke produksjoner og for å begrense omfanget av høringsbrevet, vil departementet derfor henvise til denne rapporten for informasjon om disse produksjonene. Rapporten kan fås ved kontakt med SLF.

Departementets vurdering
Det er relativt få produsenter av disse varene og det er derfor viktig å bidra til samarbeids-tiltak for disse. Departementet finner på grunnlag av ovennevnte at oppformering og produksjon av settepoteter, såfrø, såkorn og plantemateriale som produksjonsmiddel må omfattes av forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter.

Produksjon av grovfôr
Produsenter som slutter med grovfôrbasert husdyrhold, kan i stedet produsere grovfôr til salg til andre husdyrholdere. Som grovfôr inngår bl.a. ensilert gras og høy. Det legges mao. til grunn at grovfôr inkluderer de fôrslag som ellers omtales som stråfôr. I tillegg til husdyrholdere i jordbruket kommer for eksempel også salg av fôr til hestehold. Det er også aktuelt med omsetning av halm til flere formål, både som fôr, strø og brensel. Fortsatt bruk av jordbruksarealet er viktig for å kunne oppnå de landbrukspolitiske målsettinger om bevaring av kulturlandskapet.

Departementets vurdering
Departementet finner med grunnlag i overnevnte at produksjon av grovfôr må omfattes av Forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter.

Forslag til forskrift

Basert på vurderingene i dette høringsnotatet har departementet utarbeidet et forslag til forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter. Forslaget følger vedlagt.

Kopi: Statens landbruksforvaltning

Vedlegg:

  • Forslag til forskrift om samarbeid om produksjon og omsetning av visse landbruksprodukter.
  • Liste over høringsinstanser

Med hilsen

Anders R. Nordlund e.f.
Avdelingsdirektør

Håkon Grotli
Rådgiver

Har du Acrobat Reader versjon 5.0.1 kan det være problemer å åpne høringsuttalelsene (blanke sider), dette kan du løse ved å laste ned en ny gratis versjon av Acrobat Reader

Høringsuttalelser:

AL Økern Torvhall

Uttalelse

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Uttalelse

Bama Gruppen

Uttalelse

Coop NKL

Uttalelse

Coop Norge

Uttalelse

Finansdepartementet

Uttalelse

Gartnerhallen

Uttalelse

GrøntProdusentenes Samarbeidsråd

Uttalelse

Konkurransetilsynet

Uttalelse

NF-grønt

Uttalelse

Norges Bondelag

Uttalelse

Norges Colonialgrossisters Forbund

Uttalelse

Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund

Uttalelse

Norsk Gartnerforbund

Uttalelse

Norsk Landbrukssamvirke

Uttalelse
Uttalelse

Nærings- og handelsdepartementet

Uttalelse

Prior

Uttalelse