Høring - Forslag til forskriftsendringer vedrørende markedsordningen for korn

Forskrift om prisnedskrivingstilskudd, matkorntilskudd og prisutjevningsbeløp på kraftfôr under markedsordningen for korn. Fastsatt 8. juli 2004. Forskrift om endring i forskrift 01. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregu

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 21.06.2004

  • Høringsfrist: 21. juni 2004

Vår ref.:

 

Deres ref

Vår ref

Dato

200400341

11.05.04

Høring - Forslag til forskriftsendringer vedrørende markedsordningen for korn

Landbruksdepartementet har utarbeidet forslag til forskriftsendringer vedrørende markedsordningen for korn, se vedlegg. Det forslås endringer i følgende forskrifter:

  • Forskrift 23.05.01 nr. 549 om prissystemet for korn, mel og kraftfôr under markedsordningen for korn
  • Forskrift 01.07.03 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer

Høringsfrist: 21. juni 2004

1. Prissystemet

Innledning
I hovedsak innebærer forslaget til endret forskrift om prissystemet for korn en rendyrking av hvilke typer bestemmelser som i dag fastsettes i jordbruksoppgjøret og hvilke bestemmelser som hører inn under forskriftens virkeområde. Dette medfører f.eks. at definisjoner av begrep som berører målpris (herunder intensjonspris, noteringspris og termintillegg) i nødvendig grad foreslås innarbeidet i jordbruksavtalens bestemmelser om korn. En slik oppdeling er i samsvar med systemet for andre sektorer som berøres av jordbruksoppgjøret, og innebærer i seg selv ingen materielle endringer. I tråd med ovennenvnte, foreslår departementet imidlertid at tittelen på forskriften endres til ”forskrift om tilskudd og prisutjevningsbeløp ” for mer presist å uttrykke det reviderte innholdet.

Et eksempel på betydningen av dette overordnede skillet når det gjelder jordbruksavtale­bestemmelsene følger vedlagt. Det understrekes at utformingen av bestemmelsene i eksemplet baserer seg på nåværende jordbruksavtale, og gjenspeiler ikke nødvendigvis de endringer som avtalepartene vil vedta for neste avtaleperiode. F.eks. er grunnlaget for noteringspris til drøfting under årets jordbruksforhandlinger. Merk også at det er gitt generelle bestemmelser om målpris i jordbruksavtalen kap. 2.0.

Ut over dette har Landbruksdepartementet med forslaget ønsket å presisere og forenkle forskriften for prissystemet for korn. Dette vil bli kommentert i merknadene til de enkelte bestemmelsene nedenfor:

Til § 1. Formål

I St.meld. nr. 19 (1999-2000) om norsk landbruk og matproduksjon kap. 5.2.5 fremgår det at i korn- og kraftfôrpolitikken er et sentralt formål å bidra til å jevne ut fôrkostnadene i husdyrproduksjonen i ulike deler av landet ved å dempe fortrinnene ved å bruke eget korn til fôr, og utlikne noen av ulempene ved at korn og kraftfôr må transporteres over lange avstan­der. Et formål med prisnedskrivingstilskuddet er således å bidra til at det lønner seg å selge kornet i stedet for å bruke det til fôr på egen gård. Tilskuddet bidrar også til å redusere pri­sen på kraftfôr og matmel. Formålet innebærer f.eks. at man ikke ønsker å gi tilskuddet til virksomheter som bærer preg av hjemmemaling. En presisering av nevnte formål vil etter departementets oppfatning kunne være relevant ved fortolkningen av om vilkårene for pristilskuddene er oppfylt, jf. forslaget til § 3.

Departementet foreslår samtidig en presisering av formålet med matkorntilskuddet uten at dette innebærer realitetsendringer av betydning i forhold til någjeldende formålsbestemmelse.

Til § 2. Definisjoner

Departementet har funnet det hensiktsmessig å beholde definisjonene av korn og kraftfôr. Som nevnt innledningsvis, foreslås det å fjerne definisjoner som berører målpris ettersom dette i hovedsak allerede fremgår av bestemmelsene i jordbruksavtalen.

Til § 3. Prisnedskrivingstilskudd

Selv om selve definisjonen av kornkjøper er foreslått opphevet, innebærer ikke forslaget endringer av vesentlig materiell betydning i forhold til dagens forskrift. Kravet for å kunne regnes som kornkjøper fremgår uttrykkelig av bestemmelsen, og det er således fortsatt et sentralt vilkår at tilskuddet skal forbeholdes virksomheter som benytter eller selger kornet videre til ”kommersiell” bruk. I praksis innebærer dette f.eks. at foretak som bærer preg av hjemmemaling kan falle utenfor, jf. også presiseringen av formålbestemmelsen. En eventuell nærmere presisering av hvilke type virksomheter som faller inn under bestemmelsen vil kunne gis av SLF i rundskriv.

Av bestemmelsens annet punktum fremgår det at det ikke gis tilskudd til korn som er uegnet til fremstilling av mat eller fôr. Dette er en presisering av regelen som fremgår av någjeldende § 4 annet ledd. Som i dag, betyr dette at det ikke gis tilskudd til korn som ikke har en tilfreds­stillende hygienisk kvalitet. Det vil f.eks. ikke kunne gis prisnedskrivningstilskudd til korn som er behandlet med kjemiske midler i strid med forskrifter om bruk av plantevernmidler, er vesentlig lagerskadd eller værskadd (inkludert angrep av sopp eller annen sykdom) eller inne­holder beis, mugg eller mykotoksiner.

I samsvar med systemet for andre områder som f.eks. produksjonstilskudd, foreslås det at beregningsreglene for hvilke kvanta som gir rett til tilskudd (se någjeldende § 5 første ledd), overføres til jordbruksavtalebestemmelene. Innholdsmessig er dette i realiteten en nødvendig forklaring av hvordan satsene for de ulike kornslagene beregnes i praksis. Dette innebærer ingen realitetsendringer. Når det gjelder nedskrivningssatsene, fremgår disse allerede uttryk­kelig av avtalen, og henvisningen i någjeldende § 6 foreslås derfor opphevet – med unntak av fullmakten SLF har til å fastsette satser for andre kornsorter enn de som fremgår av jord­bruksavtalen. Denne hjemmelen foreslås overført til selve avtalen.

Til § 4. Matkorntilskudd

I forslaget er det foretatt enkelte mindre språklige endringer i forhold til det som i dag fremgår av bestemmelsene i någjeldende forskrift kap. IV. Med dette er det imidlertid ikke tilsiktet noen realitetsendringer.

Til § 5. Prisutjevningsbeløp

Bestemmelsen tilsvarer i sin helhet någjeldende § 11.

Når det gjelder någjeldende § 12 om omdisponering av importert vare som er innført tollfritt, foreslås denne opphevet.

Varer som innføres for å nyttes til kraftfôr til husdyr er tollpliktige. Andre fôrvarer til for eksempel fiskefôr er i hovedsak tollfrie. Ved fortolling skal sluttbruker angis. Dersom det senere viser seg at varen skal nyttes til annet en den er angitt til ved fortolling, må det foretas en omberegning. I henhold til gjeldende forskrift om prissystemet for korn m.m. har Statens landbruksforvaltning (SLF) hjemmel til å gjøre dette. Tolloven har også regler for slik ombe­regning. Landbruksdepartementet mener det er mest hensiktsmessig at omberegning ved omdisponering av fôrvarer foretas av tollvesenet og at hjemmelen i prisforskriften fjernes. En omberegning i forbindelse med en omdisponering skal foretas av tollmyndighetene i henhold til tollovens bestemmelser. Landbruksdepartementet anser dette som en teknisk opprydding i hjemmelsgrunnlaget for omdisponering som ikke vil påvirke selve omberegningen eller grunnlaget for denne.

Til § 6. Prøvetaking

Bestemmelsen er regelfesting av gjeldende praksis og innebærer en presisering i forhold til någjeldende § 4 første ledd der det fremgår at kornprøven ”bør” tas med automatisk prøveta­ker. I dag er dette tilfelle i de aller fleste tilfellene. For enkelte kornkjøpere som driver i mindre format, vil SLF i samsvar med kunne gi unntak fra dette kravet – slik det i praksis gjøres i dag.

Til § 7. Opplysningsplikt

I St.prp. nr. 70 (2002-2003) om jordbruksoppgjøret 2003 heter det bl.a. følgende i kap. 7.6.1:

”Partene er videre enige om å videreføre Statens landbruksforvaltnings arbeide med analyse av melmarkedet. Dette arbeidet bør skje i dialog med de aktuelle aktører som tar del i mel­markedet. Med utgangspunkt i sin forvaltning av tollvernet og øvrige virkemidler innenfor korn- og melsektoren, vil Statens landbruksforvaltning få de nødvendige fullmakter til å forsterke prisovervåkningen i hele verdikjeden fra korn til matmel.”

Gjeldende forskrift om prissystemet § 14 gir hjemmel for å kreve prisopplysninger fra henholdsvis kornkjøper og mølle. Etter departementets oppfatning kommer det imidlertid ikke klart nok fram hva slags prisinformasjon som kan kreves, utover at informasjonen er nødven­dig for å drive prisovervåkning eller forvalte ordningen på en tilfredsstillende måte. På den bakgrunn foreslås det å presisere at opplysningsplikten også gjelder pris- og rabattinformasjon og andre omsetningsopplysninger.

Prisopplysninger er av stor betydning for SLF i forbindelse med administreringen av tilskuddsordningene under markedsordningen for korn og ved fastsettelse av tollsatser på korn, mel og bakervarer. En hovedbegrunnelse for at SLF skal drive prisovervåkning er at det er behov for å vurdere om prisnedskrivingstilskuddet og matkorntilskuddet bidrar til formålet om lavere pris til industri og forbruker. SLF har videre behov for prisopplysninger i forbin­delse med administreringen av det tollbaserte importvernet, særlig i forbindelse med fastset­telse av tollsatser.

I forslagets § 7 annet ledd er det opplysninger om ”faktiske utsalgspriser” som kan kreves. Det følger av dette at opplysninger om f.eks. listepris ikke er tilstrekkelig.

I forbindelse med sin virkemiddelforvaltning, innhenter SLF opplysninger om omsetning, forbruk og beholdninger av kraftfôrråvarer, kraftfôr, matkorn og matmel. Dataene er nødven­dig grunnlag for markedsreguleringsarbeidet, både som grunnlag for eventuelle regulerings­tiltak, og importkvotefastsetting. Som markedsregulator utarbeider Norske Felleskjøp forslag til importkvoter. Forslagene forelegges SLF som endelig fastsetter kvotene. I den forbindelse er SLF avhengig av best mulige prognoser for innkjøp av korn og for forbruk av råvarer til kraftfôr og matmel.

I tillegg til fastsettelse av importkvoter med nedsatt tollsats for import av matkorn, oljefrø og andre råvarer til kraftfôr, forvalter SLF ordningen med generelle tollnedsettelser under jord­bruksavtalens målprissystem og sikkerhetsmekanisme og overvåkningssystem for toll- og kvotefri import av korn, mel og kraftfôr fra minst utviklede land (MUL). I forvaltning av disse ordningene har SLF også behov for opplysninger om omsetning, forbruk og behold­ninger av kraftfôrråvarer, kraftfôr, matkorn og matmel.

Landbruksdepartementet mener at det er behov for å tydeliggjøre opplysningsplikten og hvilke opplysninger som kan kreves vedrørende omsetning og beholdninger. Nødvendig grunnlagsdata for tilgang på norsk korn har SLF gjennom innrapportering av innkjøpt norsk korn som grunnlag for utbetaling av prisnedskrivingsbeløp til kornkjøperne. SLF har videre gjennom anvendelse av importkvotene oversikt over importert kvantum. Med hensyn til forbruksprognosen av kraftfôrråvarer og matkorn, er SLF avhengig av opplysninger om omsetning, forbruk og beholdninger av kraftfôrråvarer, kraftfôr, matkorn og matmel. For å ivareta disse hensynene, foreslår departementet at opplysningsplikten om omsetning og beholdninger presiseres i tråd med det som er foreslått i utkastets annet ledd. I forslaget er opplysningsplikten om omsetning og beholdninger knyttet opp mot SLFs forvaltning av toll­vernet for matkorn, oljefrø og andre råvarer til kraftfôr.

Ved pålegg om å gi opplysninger følger det av forvaltningsloven § 14 at SLF skal opplyse om klageadgang. Etter paragrafen skal det redegjøres for fristen til å framsette klage, som er straks dersom vedkommende er til stede, og ellers innen 3 dager.

Til øvrige bestemmelser i utkastet

I samsvar med regelverk på andre sektorer, foreslår departementet at dispensasjonshjemmelen plasseres hos SLF i stedet for Landbruksdepartementet. Ut over dette er det ikke foreslått endringer som er ment å ha materiell karakter.

2 Markedsregulering

Forsyningsplikt

Bestemmelsene om markedsregulators forsyningsplikt innenfor markedsordningen for korn er regulert i forskrift 01.07.2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer § 4 annet ledd (korn):

”Vedtak om markedsregulators forsyningsplikt skal sikre markedsaktører lik tilgang på rå­varer. I den aktuelle markedssituasjon, der Felleskjøpgruppen normalt har underdekning av norsk korn, begrenses inntil videre forsyningsplikten til å gjelde ved salg av reguleringsvare. Ved salg av reguleringsvare i regi av markedsregulator skal varen tilbys alle aktører gjennom anbudsinnbydelse.”

I inneværende kornsesong har det vært overskudd av mathvete. Overskuddet har blitt ned­skrevet til pris på fôrhvete ved bruk av omsetningsavgiftsmidler. Dette er gjort ved at alle aktører i bransjen har blitt invitert til å legge inn anbud om kompensasjon for å ta mathvete ut av markedet og nytte dette til fôrhvete i kraftfôrindustrien. I forbindelse med gjennomføring av dette tiltaket, har det oppstått uklarheter med hensyn til tolkningen av forskriftens bestemmelse om at alle aktører skal tilbys varen gjennom anbudsbinnbydelse dersom denne selges som reguleringsvare i regi av markedsregulator.

Det har vært reist spørsmål om dette betyr at dersom et selskap i Felleskjøpgruppen får tilslag på deler av anbudet, så skal denne delen ved videresalg også legges ut på anbud. Ved en slik tolkning vil en teoretisk kunne få en situasjon med mange anbudsrunder. Landbruksdeparte­mentet finner ikke en slik tolkning av forskriften rimelig. Departementet mener det må legges til grunn at dersom et reguleringstiltak er iverksatt etter anbudskonkurranse, så er det ikke nødvendig å gjennomføre ny anbudskonkurranse ved salg av reguleringsvaren. På den bakgrunn foreslår Landbruksdepartementet en presisering av forskriftens § 4 annet ledd i tråd med vedlagt utkast.

Vedlegg

Kopi m/ vedlegg: Statens landbruksforvaltning

Med hilsen

Sverre Kvakkestad e.f
avdelingsdirektør

Sigurd Sandaaker
seniorrådgiver

  • Arbeids- og administrasjonsdepartementet
  • Fellesmøllenes Servicekontor A/S
  • Finansdepartementet
  • Fiskå mølle A/S
  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
  • Handelsmøllenes forening
  • Konkurransetilsynet
  • Kornbøndenes Interesseorganisasjon
  • Nordisk Korn A/S
  • Norges Bondelag
  • Norgesfôr
  • Norkorn
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag
  • Norske Felleskjøp
  • Næringsmiddelbedriftenes Landsforening
  • Omsetningsrådet
  • Toll- og avgiftsdirektoratet
  • Unikorn AS

Høringsuttalelser:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Uttalelse

Fellesmøllenes Servicekontor A/S

Uttalelse

Finansdepartementet

Uttalelse

Konkurransetilsynet

Se uttalelse fra AAD

Kornbøndenes Interesseorganisasjon

Uttalelse

Nordisk Korn A/S

Uttalelse

Norges Bondelag

Uttalelse

Norgesmøllene

Uttalelse

Norkorn

Uttalelse

Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Uttalelse

Norske Felleskjøp

Uttalelse

Næringsmiddelbedriftenes Landsforening

Uttalelse

Statens landbruksforvaltning

Uttalelse

Toll- og avgiftsdirektoratet

Uttalelse

Unikorn AS

Uttalelse

Til toppen