Høring - Forslag til ny forskrift om skrivemåten av stedsnavn

Forslaget er en forlengelse av endringene i stedsnavnloven og er utarbeidet etter innspill fra blant annet Statens navnekonsulenter, Klagenemnda for stedsnavnsaker, Statens Kartverk, Sametinget, Kvensk institutt, Språkrådet og Nynorsklaget.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 15.05.2006

 
 

 

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

2006/01001 KU/KU2 CHA

21.03.2006

Høringsbrev – Forslag til ny forskrift om skrivemåten av stedsnavn

Kultur- og kirkedepartementet sender med dette utkast til ny forskrift om skrivemåten av stedsnavn og veiledning til forskriften, på høring. Høringsfristen er 15. mai 2006. Forskriften er hjemlet i lov av 10. juni 2005 nr. 53 om endringar i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn m.m. Utkast til ny forskrift og veiledning følger vedlagt.

Forslaget er en forlengelse av endringene i stedsnavnloven og er utarbeidet etter innspill fra blant annet Statens navnekonsulenter, Klagenemnda for stedsnavnsaker, Statens Kartverk, Sametinget, Kvensk institutt, Språkrådet og Nynorsklaget.

1. Bakgrunn

Departementet har, på bakgrunn av endringene som ble vedtatt i stedsnavnloven, vurdert det som nødvendig å gjøre en rekke endringer i forskriften. Hovedbegrunnelsen for dette er at forskriften må tilpasses den nye loven, samt at departementet har et ønske om å gjøre forskriften klarere og lettere tilgjengelig for alle som skal praktisere den. Hele prosessen med endringer av lov og forskrift har også vært preget av et ønske om å rydde opp i regelverket. Som et resultat av dette vil departementet nå også lage en veiledning til forskriften, som blant annet skal avløse de tidligere utgitte rundskrivene V-13/91, V-13/92 og V-5/94.

2. Forvaltningen av forskrift av 5. juli 1991 nr. 456 om skrivemåten m.v. av stadnamn

Den gamle forskriften har blant annet vært kritisert for å være svært detaljert, komplisert og tidvis uklar på enkelte punkter, særlig med hensyn til hva som skal anses som hovedregler og unntak. I tillegg har det vært påpekt at det har vært vanskelig å få oversikt over regelverket selv for de som jobber med det til daglig.

Det har også vært et uttrykt ønske fra store deler av det navnefaglige miljøet at regelverket fremdeles må inneholde regler som er tilstrekkelig detaljerte til at vi oppnår en så enhetlig forvaltning av reglene om stedsnavn som mulig. På denne bakgrunn har det derfor også til dels vært ønske om at enda mer normeres enn det som er tilfelle med dagens forskrifter. På samme tid er de aller fleste enige om at det er nødvendig at reglene blir lettere å forstå for den allmenne bruker. De aller fleste som jobber med stedsnavnsaker er ikke spesialister på området, og har heller ikke behov for svært mange av de detaljerte grammatiske reglene som er å finne i dagens forskrift.

Det er departementets intensjon at en del av disse problemene skal avhjelpes gjennom den revisjonen hele regelverket om stedsnavn nå gjennomgår. En del av denne prosessen består derfor i at noen av de detaljene som tidligere var å finne i forskriften vil bli fjernet og overført til den nye veilederen.

3. Endringer i stedsnavnloven 1990

I tillegg til en del redaksjonelle endringer ble det gjort følgende realitetsendringer i stedsnavnloven ved lovendringen i 2005:

- ny formålsparagraf

- flere definisjoner av sentrale begreper i loven

- nye regler om navnsetting

- ny regel om gjenopptagelse av saker

- endringer i reglene for fastsettelse av skrivemåten

- endringer i reglene om flerspråklige navn

- endringer i reglene om bruk av stedsnavn

- klagereglene ble endret

Som en konsekvens av disse endringene må det også foretas en rekke endringer i forskriften. Det dreier seg i hovedsak om helt konkrete tekniske endringer som følger av endringene i loven og behandlingen i Stortinget. Disse vil det ikke bli nærmere redegjort for i det følgende. Det vises i denne forbindelse til Ot.prp. nr. 42 (2004-2005) og Innst. O. nr. 59 (2004-2005).

Stortinget har vedtatt at informasjon fra SSR skal være gratis tilgjengelig, jf. Innst. O. nr. 59 (2004-2005). Hjemmelen som i dag finnes i forskriften vil på bakgrunn av dette derfor ikke bli videreført i den nye forskriften.

Stortinget vedtok under behandlingen av lovendringene også at begrepet ”nedervd lokal uttale” skulle beholdes i loven. Det foreslås derfor tatt inn en definisjon av begrepet i forskriften, som tilsvarer den definisjonen som tidligere var å finne i loven.

4. Ny forskrift – øvrige endringer

Det er gjort en del redaksjonelle endringer, blant annet er nummereringen og enkelte overskrifter endret. Ettersom kvensk nå er anerkjent som eget språk i Norge, henviser forslaget til ny forskrift nå til kvensk og ikke finsk der dette er naturlig. Utover dette og utover de endringene som følger direkte av endringene i loven, er det også gjort en del mindre realitetsendringer. Til dels er det tatt inn noen presiseringer som har vært savnet i dagens forskrift, og til dels er det gjort noen endringer for bedre å følge opp formålene med loven: kulturminneaspektet, hensynet til praktisk anvendelse og en aktiv bruk av navn.

Departementet vil spesielt gjøre oppmerksom på følgende:

§ 2 har fått regler om oppkalling etter historiske og litterære personer. I tillegg er det tatt inn en presisering vedrørende regelen om at skrivemåten i primærfunksjoner skal være retningsgivende for skrivemåten i de andre funksjonene. Det tidligere tredje leddet i § 2-1 om målføreformer som ikke uten videre kan settes i sammenheng med kjente ord, er tatt ut for å oppnå bedre samsvar mellom denne paragrafen og § 4 (tidligere § 2-3).

I § 3 er uttykket ”tilfeldige namneformer” byttet ut med ”ikkje-innarbeidde namneformer”. Paragrafen er for øvrig forsøkt gjort enklere og mer anvendelig.

§ 4 er forenklet betraktelig, først og fremst ved at mange av de mer grammatikalske detaljene er flyttet til veilederen. I det som er flyttet, er det gjort en del redaksjonelle endringer, i tillegg til at det er tatt inn regler om bunden og ubunden form slik proposisjonen og stortingsinnstillingen la opp til. Det er også åpnet for at hunkjønnsord i entall kan få endingen -e i midlandsmåla.

I § 5 er det gjort noen mindre endringer. Blant annet er grensene for hvor de ulike samiske språkene skal brukes, endret. Veilederen er i tillegg blitt utstyrt med en liste over sentralkonsonanter som det kan tas hensyn til i Sør-Troms og Nordre Nordland.

§ 6 om skrivemåten av kvenske stedsnavn er betydelig forenklet og ikke lenger så sterkt knyttet opp til de finske reglene.

I § 8 er det foreslått noen endringer som vil medføre at vernet for bruk av samiske og kvenske navn styrkes, likevel slik at det norske navnet alltid skal være representert. Dette er også fulgt opp i veiledningen, som fastsetter at spesialtegn som brukes i samisk og kvensk rettskriving skal brukes av alle som har plikt til å bruke skrivemåter registrert i SSR.

Saksbehandlingsreglene i § 9 er oppdatert betraktelig i samsvar med lovendringene. Det er blant annet foreslått regler om saksbehandlingstid. I tillegg er det kommet til regler om saksbehandling i saker der primærfunksjonen skal fastsettes først, og i saker med samlevedtak. Det er også tatt inn regler om fremgangsmåten i saker med parallellnavn.

I § 13 er det gitt regler om at avslag på søknad om utsatt iverksettelse ved klage skal begrunnes.

For øvrig er det gjort noen mindre endringer i § 15 som følge av enklere prosedyrer hos Statens kartverk.

5. Innholdet i veiledningen til den nye forskriften

Veiledningen er ment som et hjelpedokument til forskriften og inneholder derfor både informasjon av rent praktisk karakter, samt en del utfyllende detaljer hva gjelder enkelte regler i forskriften. Det er tatt inn en liste med definisjoner og ordforklaringer av ord og uttrykk som brukes i forskriften. Dette er til dels fagterminologi som det kan være hensiktsmessig for den alminnelige bruker å få en lett tilgjengelig forklaring på. I tillegg er det tatt inn noen forklarende instrukser når det gjelder saksbehandlingen, samt kontaktinformasjon til de instanser som er særlig relevante i stedsnavnsaker.

For øvrig er reglene om kjønn og tall, lydverk, bøyningsverk og dativ hva gjelder skrivemåten av norske stedsnavn, flyttet til veiledningen, jf. omtalen av § 4 ovenfor. Under punkt 2 bokstav b i veiledningen er det satt av plass til en liste over regionale samleformer. Det navnefaglige miljøet har uttrykt et ønske om at en slik liste utarbeides og tas inn i en eventuell veileder. Det arbeides derfor nå med å utarbeide en slik liste som kan være klar til forskriften skal iverksettes.

6. Private selskapers bruk av stedsnavn

Den endrede loven gir i § 1, 3. ledd, departementet hjemmel til i særskilte tilfeller å gi forskrift om at loven skal gjelde når selskap som det offentlige ikke eier fullt ut, skal bruke stedsnavn. Odelstingsproposisjonen presiserer at dette først og fremst er aktuelt for private selskaper som i stor grad bruker stedsnavn i sin kontakt med publikum, f.eks. Telenor ASA, NSB og Posten Norge AS.

Departementet vil se nærmere på dette og vurdere hvilke selskaper som eventuelt kan være aktuelle hvis man skal innføre en slik bestemmelse. En eventuell regel om dette vil uansett komme i en egen forskrift til loven, og ikke som ledd i den alminnelige forskriften. Dette av hensyn til en enklere endringsprosess da det forventes at en slik forskrift kan kreve hyppigere endringer.

7. Administrative og økonomiske konsekvenser

Endringsforslaget medfører ingen vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Navnekonsulenttjenesten kan på grunn av endringene i saksgangen oppleve en nedgang i det totale antallet saker som de skal behandle. Imidlertid er det vanskelig å forutse i hvilken grad dette vil påvirke den totale arbeidsbyrden, ettersom det fremdeles åpnes for at man kan be om en foreløpig uttalelse fra navnekonsulentene. Navnekonsulenttjenesten har etter hvert flere steder fått en svært stor arbeidsbyrde, og det er grunn til å tro at de foreslåtte endringene vil kunne avhjelpe dette noe.

Endringen som skjedde ved at Stortinget bestemte at hjemmelen til å ta gebyr for informasjon fra Sentralt stedsnavnregister skulle fjernes, vil medføre et inntektstap for Statens kartverk som må kompenseres.

Utkastet til ny forskrift medfører for øvrig ingen økonomiske og administrative konsekvenser utover det som allerede følger av de lovendringene som ble vedtatt i 2005.

8. Høringsfrist

Høringsfrist er 15. mai 2006. Vi ber om at alle svarene også sendes elektronisk til postmottak@kkd.dep.no.

Høringsnotatet er lagt ut på ODIN under adressen http://www.dep.no/kkd/. Vi ber om at notatet sendes til aktuelle underliggende organer eller andre berørte institusjoner som ikke finnes på høringslisten.

Med hilsen

Christina Smith-Erichsen e.f.
avdelingsdirektør

Christine Hamnen
førstekonsulent

Vedlegg 2

Departementene

Sametinget

Fylkesmennene

Fylkeskommunene

Kommunene

Universitetene

Norges Landbrukshøyskole

Følgende distriktshøgskoler:

Høgskolen i Finnmark

Høgskolen i Volda

Høgskolen i Stavanger

Høgskolen i Agder

Samisk Høgskole

ABM-utvikling

Arran Lulesamisk senter

Bokmålsforbundet

De samiske samlinger

Det norske akademi for språk og litteratur

Det norske meteorologiske institutt

Direktoratet for naturforvaltning

Finsk-Norsk forening

Finsk-Norsk kulturinstitutt

Forsvarets militærgeografiske tjeneste

GeoForum

Jernbaneverket

Klagenemnda for stedsnavnsaker

Kommunenes Sentralforbund

Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

Kvæntunet

Kvenkultursenteret

Kystdirektoratet

Avinor as

Navnekonsulenttjenestene

Norut NIBR

Nord-Norsk kulturråd

Nordisk samisk institutt

Noregs Mållag

Norges Bygdekvinnelag

Norges bondelag

Norges geologiske undersøkelser

Norsk bonde- og småbrukarlag

Fagforbundet

Norsk kulturråd

Norsk språkråd

Norske kveners forbund

Norsk lokalhistorisk institutt

Norsk Polarinstitutt

Norske reindriftsamers landsforbund

Norske samers riksforbund

NVE

Posten Norge

Reindriftsforvaltningen

Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark

Riksmålsforbundet

Samarbeidsnemnda for navnegransking

Samerådet

Samenes folkeforbund

Samenes landsforbund

Samisk kultursenter

Skogfinnenes interesser i Norge

Skoltene i Norge

Statens kartverk

Sjøkartverket

Vegdirektoratet

Østsamene i Neiden

Ája samisk språksenter

Høringsuttalelsene vil bli lagt ut fortløpende. Høringsfristen var 15. mai 2006.

Uttalelsene er i pdf-format. For å lese disse må du ha Adobe Acrobat Reader installert på din maskin. Programmet er gratis og kan lastes ned fra http://www.adobe.com/prodindex/acrobat/readstep.html

Alta kommune

Arbeids- og inkluderingsdepartementet – ingen merknader

Aurland kommune

Barne- og likestillingsdepartementet – ingen merknader

Bergen kommune

Bokmålsforbundet

Bærum kommune

Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og Riksmålsforbundet

Finansdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet – ingen merknader

Forsvarets militærgeografiske tjeneste – ingen merknader

Forsvarsdepartementet – ingen merknader

Fylkesmannen i Oslo og Akershus – ingen merknader

GeoForum

Gjerdrum kommune

Helse- og omsorgsdepartementet – ingen merknader

Hole kommune

Hvaler kommune – ingen merknader

Høgskolen i Agder

Jernbaneverket

Justis- og politidepartementet – ingen merknader

Klagenemnda for stedsnavnsaker

Kommunal- og regionaldepartementet – ingen merknader

Kristiansund kommune – ingen merknader

Kunnskapsdepartementet – ingen merknader

Kvæntunet

Kystverket – ingen merknader

Kåfjord kommune

Landbruksdepartementet – ingen merknader

Lovdata

Lørenskog kommune

Miljøverndepartementet

Norges Bygdekvinnelag

Norsk Bonde- og Småbrukarlag – ingen merknader

Norske Kveners Forbund

Nærings- og handelsdepartementet – ingen merknader

Odda kommune

Olje- og energidepartementet – ingen merknader

Posten Norge AS

Reindriftsforvaltningen

Samarbeidsnemnda for namnegransking

Sametinget (samisk og norsk versjon)

Samisk Høgskole

Sandnes Mållag

Sel kommune

Språkrådet

Statens kartverk, Landdivisjonen

Statens navnekonsulenter

Statens navnekonsulenter, Navnekonsulenttjenesten

Statens navnekonsulenter, Norske stedsnavn i Nord-Norge

Statens navnekonsulenttjeneste for kvenske stedsnavn

Statens vegvesen

Stor-Elvdal kommune

Stryn kommune

Sørfosen språk- og dialektlag v/ Johan G. Foss

Troms fylkeskommune

Tromsø kommune

Universitetet i Stavanger v/ Vidar Haslum

Utenriksdepartementet – ingen merknader

Várdobáiki samisk senter i Sør-Troms og Nordre-Nordland