Høring - Jernbanepakke III

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 18.06.2004

  • Høringsfrist: 18.06.04

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

04/829-EC

05.04.03

Jernbanepakke III - Høring

Vedlagt følger forslag til direktiver og forordninger på jernbaneområdet, den s.k. jernbanepakke III, som ble lagt frem av EU-kommisjonen 3. mars 2004. Følgende forslag til rettsakter inngår i jernbanepakke III:

1. Forslag til direktiv som endrer direktiv 91/440/EEC om utviklingen av fellesskapets jernbaner, COM (2004) 139,

2. Forslag til direktiv om sertifisering av lokførere og ombordpersonale på fellesskapets jernbanenett, COM (2004) 142,

3. Forslag til forordning om passasjerers rettigheter og plikter ved internasjonal jernbanetransport, COM (2004) 143,

4. Forslag til forordning om kompensasjonsordninger ved kontraktsbrudd i godstransport med jernbane, COM (2004) 144.

Vi ber særskilt om kommentarer fra forbrukermyndighetene/forbrukerorganisasjonen vedrørende etablering av klageordninger i h.h.t. forordning om passasjerrettigheter, og om det finnes ordninger i dag der det vil være naturlig også å plassere slike klager som er nevnt i forslaget.

Samtidig ber vi særskilt Justisdepartementet vurdere om det kan være hensiktsmessig å utvide jernbaneansvarslovens virkeområde til også å omfatte internasjonal passasjertransport med jernbane.

Generelt om forslagene

Alle forslagene skal vedtas etter medbestemmelsesprosedyren, jf. Romatraktaten artikkel 251. Forslagene er EØS-relevante. Forslagene vedlegges på engelsk, da disse p.t. ikke er oversatt til dansk. Samtidig vedlegges en meddelelse fra Kommisjonen om bakgrunnen for forslaget, COM (2004) 140.

Bakgrunnen for forslagene er bl.a. et ønske om å få overført mer transport fra vei til jernbane. Det er tidligere lagt frem forslag om felles sikkerhetsbestemmelser og teknisk harmonisering, åpnet for godstransport samt lagt et regime som skal lette konkurransen i jernbanemarkedet. Nå foreslås også åpning av internasjonal passasjertransport samt krav til kvalitet både for godstransport og for passasjertransport, og innføring av felles lokførersertifikat. Disse tiltak vil, etter Kommisjonens oppfatning, kunne gjøre jernbanetransport mer attraktiv i Europa.

Nærmere om forslagene:

1. Forslag til direktiv som endrer direktiv 91/440/EEC om utviklingen av fellesskapets jernbaner, COM (2004) 139

Av artikkel 10, paragraf 3 (a), i forslag til endringer av direktiv 91/440/EEC fremgår det at medlemslandene senest 1. januar 2010 skal åpne opp jernbanenettet for internasjonal passasjertransport, inkludert kabotasje (sette av og på passasjerer under transporten, også på den nasjonale strekningen).

Av artikkel 10, paragraf 3 (b), fremgår det at medlemsstatene kan begrense tilgangen til nettet på en strekning som inngår i offentlig kjøp av persontransporttjenester under forutsetning av at slike kjøp er i overensstemmelse med gjeldende EU-regelverk 1Rådsforordning nr. 1191/69 (EØF) av 26. juli 1969 om medlemsstatenes tiltak i forbindelse med forpliktelser som har sammenheng med begrepet offentlig tjenesteytelse innen transport med jernbane, på vei og innenlands vannvei om offentlig kjøp av persontransporttjenester. En slik begrensning kan imidlertid kun gjøres når det er strengt nødvendig for å opprettholde den økonomiske balansen (grunnlaget) for kjøpsavtalen, og at begrensningen av konkurransen har blitt godkjent av ”regulatory body” i h.h.t. direktiv 2001/14/EF artikkel 30.

2. Forslag til direktiv om sertifisering av lokførere og ombordpersonale på fellesskapets jernbanenett, COM (2004) 142

Det foreslås en gradvis gjennomføring av direktivet. I første fase, fra 2006-2008, skal medlemsstatene implementere direktivet i nasjonal rett, samt etablere et register for lisenser. Under fase 2, fra 2008-2010, skal lokførere i grenseoverskridende trafikk sertifiseres, og i siste fase, fra 2010-2015 skal andre lokførere og ombordpersonale sertifiseres. Et sertifikat vil bli delt inn i to deler: ett individuelt sertifikat (lisens) som stiller krav til kvalifikasjoner, alder, helse, både fysisk og psykisk, m.v., og som vil gjelde i hele fellesskapet, samt et kompletterende sertifikat som er knyttet opp til jernbanevirksomheten (jernbaneforetaket eller infrastrukturforvalteren) der vedkommende er ansatt, og som vil inneholde de spesifikke krav som er nødvendige for å kjøre på den aktuelle infrastrukturen og som er tilpasset det rullende materiellet som skal brukes. Det individuelle sertifikatet skal utstedes av et medlemslands jernbanesikkerhetsmyndighet, og det sertifikat som er knyttet opp mot virksomheten skal utstedes av jernbaneforetaket eller av infrastrukturforvalteren der vedkommende er ansatt.

Forslaget setter også krav til opplæringsprogram, herunder opplæringsmetoder, eksamen og kunnskaper om rullende materiell og infrastruktur, samt språk (lokfører må i sikkerhetskritiske situasjoner bruke et språk som innebærer at vedkommende skal kunne kommunisere med infrastrukturforvalter).

En kompetent myndighet skal offentliggjøre prosedyrene for å få utstedet lisens. En lisens skal utstedes på det offisielle språket i det land der lisensen blir utstedt. En lisens må fornyes hvert femte år.

Lisensholder skal med jevne mellomrom gjennomgå medisinske tester samt teste kunnskaper om infrastruktur og rullende materiell. Det stilles krav til at jernbaneforetak/infrastrukturforvaltere skal etablere et system for å kontrollere at lisensinnehaver overholder kravene som er satt i lisens og sertifikat. Det kompletterende sertifikatet opphører hvis ansettelsen i foretaket opphører. Foretaket skal informere den kompetente myndigheten om dette.

Kompetent myndighet skal opprette register over alle utstedte lisenser, herunder endrede og inndratte lisenser. Myndigheten skal samarbeide med den europeiske jernbanemyndigheten ERA, European Railway Agency, og skal påse at samtrafikkevnen også er ivaretatt. Jernbaneforetak skal ha register på de kompletterende sertifikatene. Registrene skal etablerers i perioden 2006-2008.

Hvert femte år skal medlemslandene evaluere prosessene vedrørende sertifikatutstedelse m.v., herunder vurdere de krav til kunnskap og kompetanse etc. som stilles.

Kompetent myndighet i hvert medlemsland skal påse at kravene i h.h.t. direktivet er oppfylt, bl.a. gjennom inspeksjoner. Medlemslandene skal påse at det finnes et sanksjonssystem i tilfelle brudd på regelverket som implementerer direktivet.

Tunnelbane og trikk kan unntas fra direktivet. Det samme gjelder nett som er atskilt fra det øvrige jernbanenettet, og som bare transporterer passasjerer lokalt, samt privat infrastruktur som kun transporterer egen godstransport.

3. Forslag til forordning om passasjerers rettigheter og plikter ved internasjonal jernbanetransport, COM (2004) 143

Virkeområde

Forslaget innfører rettigheter og plikter for passasjerer i internasjonal jernbanetransport. Disse transporter må utføres av jernbaneforetak som har lisens i h.h.t. direktiv 95/18/EC, for at forordningen skal komme til anvendelse. Forslaget kommer også til anvendelse på elektronisk informasjon og reservasjonssystemer for jernbane (CRST) som omfatter informasjon om internasjonale jernbanereiser, salg av billetter og reservasjon av slike reiser. Forordningen foreslås også å gjelde for turoperatører som selger jernbanereiser.

Informasjon m.v.

Minimumskrav til informasjon før reisen gjelder bl.a. rutetider og betingelser for raskeste reise og for laveste pris, tilgjengelighet for funksjonshemmede, tilgjengelighet for sykler, tilgang til plasser for røykere/ikke røyker, første og andre klasse, herunder sovevogner, service ombord og opplysninger om pågående aktiviteter som kan forsinke reisen m.v. Opplysninger skal også omfatte andre jernbaneforetak som inngår i den aktuelle transporten.

Under reisen skal det gis informasjon om service ombord, neste stasjon, forsinkelser, korresponderende tog m.v., sikkerhet og ”security”. Informasjonen skal som et minimum gis på det språk der reisen foregår.

Etter reisen skal det gis informasjon om prosedyrer og steder for mistet bagasje og prosedyrer for framlegg av klager.

Billetten skal som et minimum inneholde informasjon om hvilket jernbaneforetak som utfører transporten, gyldighet, betingelser for å bruke billetten, billettpris, inkludert skatter og avgifter.

En systemleverandør som tilbyr billetter må ikke diskriminere jernbaneforetak som vil delta i edb-baserte reservasjonssystemer.

Erstatningsansvar

Jernbaneforetaket er ansvarlig for død og skade på passasjerer når ulykken er inntruffet på toget eller i forbindelse med på- og avstigning. Jernbaneforetaket er også i slike tilfeller ansvarlig for passasjerers personlige effekter, inkludert håndbagasje, som blir skadet eller gått tapt. I øvrige tilfeller er jernbaneforetaket kun ansvarlig for bagasje som går tapt eller blir skadet om dette skyldes selskapet (opp til 1 800 EUR). Annen bagasje som jernbaneforetaket har tatt ansvaret for, vil de være erstatningsansvarlig for opp til 1 300 EUR. Jernbaneforetak plikter å ha forsikring i h.h.t. direktiv 95/18/EC, og det foreslås et minimum forsikringsbeløp på 310 000 EUR pr. passasjerer.

Jernbaneforetaks erstatningsansvar ved død eller skade er ubegrenset. For skade som ikke overstiger 220 000 EUR skal jernbaneforetak ikke kunne fraskrive eller begrense sitt ansvar. Utover dette beløpet skal jernbaneforetaket ikke være ansvarlig hvis det kan bevise at det ikke har opptrådt uaktsomt eller med forsett. Ved død eller skade skal jernbaneforetak innen 15 dager forskuttere en utbetaling på minst 21 000 EUR for å dekke akutte økonomiske behov.

Jernbaneforetak er ansvarlig for forsinkelser, herunder forsinkelser som innebærer tapt korrespondanse og/eller innstilt internasjonal transport, herunder indirekte tap dersom forsinkelsen overstiger en time. Dette gjelder imidlertid ikke om årsaken alene skyldes eksepsjonelle omstendigheter, f. eks naturkatastrofer, terror eller krig.

F eks. vil reisende ved internasjonal togreise på opp til 4 timers lengde og med en forsinkelse på over 120 minutter få 100 % kompensasjon. Ved tapt korrespondanse eller innstilt tog skal passasjerer kunne velge mellom å få tilbake pengene for billetten, og om det er relevant, en returbillett, eller få endret billetten til bestemmelsesstedet med sammenlignbar transport. Passasjerer har også rett til å få informasjon om forsinkelser m.v. så snart som mulig og maksimalt 10 minutter etter den opprinnelige avgangstiden. Samtidig skal passasjerer, avhengig av ventetider m.v., få mat og drikke, hotellovernatting, transport til overnattingsstedet og lignende.

Erstatningsreglene vil også gjelde i tilfelle deler av jernbanetransporten foretas med ferje, om ikke erstatningsbestemmelsene med den maritime transporten er mer fordelaktig for passasjerene. Innstilles jernbanetransporten og reisen isteden må foretas med annet transportmiddel, vil likevel reglene i denne forordning komme til anvendelse.

Utføres transporten av flere jernbaneforetak vil disse være solidarisk ansvarlige i tilfelle skade m.v. Jernbaneforetakenes ansvar omfatter også feil begått av eget personale og andre personer som brukes for å utføre transporten, for eksempel ansatte hos infrastrukturen.

Krav på grunnlag av jernbaneforetaks ansvar for passasjerers død eller skade bortfaller tre år fra ulykken eller hos andre berettigede tre år fra passasjerers død, maksimum fem år fra da ulykken inntruffet.

Forordningen inneholder videre bestemmelser om regress mot infrastrukturforvalter og bestemmelser om at reglene i forordningen ikke kan begrenses i kontrakt.

Funksjonshemmede

Den som er ansvarlig for jernbanestasjoner skal tilby funksjonshemmede assistanse ved av- og påstigning samt i forbindelse med korresponderende tog. Krav til assistanse må fremsettes minst 24 timer i forveien av jernbaneforetak eller turoperatør.

Jernbaneforetak og/eller turoperatør skal tilby funksjonshemmede assistanse ombord på toget samt ved av- og påstigning. Også her skal slike krav fremsette minst 24 timer i forveien.

Stasjonsansvarlig skal opprette plasser, på og utenfor stasjonen, hvor funksjonshemmede kan opplyse om sin ankomst til stasjonen og be om assistanse.

Kvalitet og ”security”

Jernbaneforetak skal treffe adekvate tiltak for å sørge for et høyt ”security”-nivå på stasjoner og på tog.

Jernbaneforetak skal utarbeide kvalitetskrav for internasjonale jernbanereiser, som bl.a. skal gjelder informasjon, prinsipper om håndtering av forstyrrelser, renhold, hvordan håndtere klager og assistanse som tilbys til funksjonshemmede. Det stilles også krav til at jernbaneforetak hvert år skal offentliggjøre, sammen med årsrapporten, sine kvalitetskrav og hvordan disse følges opp.

Klager

Jernbaneforetak som utfører internasjonale jernbanetjenester skal etablere en klageordning. Klager kan fremmes på de språk som brukes i de land hvor reisen foregikk, på det språk hvor billetten ble kjøpt, eller på engelsk, fransk eller tysk. Det skal svares på det språk som klagen er fremsatt på. Som hovedregel skal en klage besvares innen 20 arbeidsdager etter mottagelsen.

Håndhevelse

Medlemslandene skal utpeke et organ ansvarlig for håndhevelse av forordningen. Når det er hensiktsmessig skal organet treffe nødvendige tiltak for å sikre at passasjerrettighetene i h.h.t forordningen respekteres. Organet skal være uavhengig av infrastrukturforvalter, avgiftsorgan, fordelingsorgan eller jernbaneforetak. Slike organer skal samarbeide over landegrensene bl.a. slik at de samme prinsippene for beslutninger blir lagt til grunn i de ulike landene. Passasjerer kan klage til disse organer eller andre klageorgan som er opprettet i medlemsstaten, om et påstått brudd på reglene i forordningen.

Medlemslandene skal påse at det blir ilagt straff for overtredelser av forordningen.

Kommisjonen skal bistås av en komité i h.h.t. direktiv 91/440/EC.

Passasjerers forpliktelser

Jernbaneforetak kan kreve at passasjerer:

- uten gyldig billett skal, i tillegg til transportprisen, betale et tilleggsgebyr som ikke overstiger 100 % av transportprisen

- som nekter å betale transportprisen eller tilleggsgebyret, skal avbryte reisen.

For øvrig skal jernbaneforetakene kreve at passasjerer som representerer en sikkerhets- eller ”security”-risiko, eller for øvrig er til bry, avslutter reisen uten kompensasjon.

4. Forslag til forordning om kompensasjonsordninger ved kontraktsbrudd i godstransport med jernbane, COM (2004) 144

Forslaget regulerer plikter for jernbaneforetakene og deres kunder til å definere kvalitetskrav for godstransport med jernbane, herunder kompensasjonsordninger. Forordningen skal gjelde for all nasjonal og internasjonal godstransport i EU.

Kvalitetskrav for godstransport med jernbane skal i utgangspunktet baseres på avtale mellom partene. Imidlertid må følgende krav være inkludert i kontrakten for å være gyldig:

a) avtalt tidspunkt for overlevering av gods, vogner etc mellom jernbaneforetak og godskunder
b) ankomsttid og kompensasjon i tilfelle forsinkelser
c) kompensasjon ved tap eller skade på gods
d) kompensasjon i tilfelle jernbaneforetaket innstiller tog
e) kompensasjon i tilfelle kunden kansellerer transportoppdraget
f) enighet om hensiktsmessige prosedyrer for å kontrollere at kvaliteten i kontrakten ivaretas.

Oppfyller ikke partene kontraktskravene kommer erstatningsreglene til anvendelse. F.eks. er erstatning for tap eller skadet gods satt til maksimum 75 EUR pr. kilo manglende masse. Dette kan imidlertid i visse tilfeller fravikes i kontrakt slik at maksimumsbeløpet blir større enn nevnt.

Erstatning for forsinkelse skal avtales i kontrakten. For ”block train” skal f. eks. erstatningen ikke være lavere enn 5 % eller være over 25 % av transportprisen. Kompensasjon i tilfelle manglende informasjon om forsinkelser skal ikke være lavere enn 5 % av transportprisen. Det er også inntatt bestemmelser om kompensasjon for indirekte tap. Denne skal ikke overstige 4 ganger transportprisen.

Partene skal enes om en prosedyre som skal brukes i tilfelle det oppstår uenighet om den inngåtte kontrakten.

I tilfelle infrastrukturforvalter er ansvarlig for forsinkelser er denne ansvarlig overfor jernbaneforetaket.

Ansvar i h.h.t. ”ordinære” standardvilkår, som bl.a. skyld, force majeure eller omstendigheter som ikke kan unngås, omfattes ikke av utkast til forordning.

Samferdselsdepartementet ber om kommentarer til vedlagte forslag til direktiver og forordninger innen 18. juni 2004.

Med hilsen

Berit Fallan e.f

Elisabeth Classon

Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Postboks 8004 Dep, 0030 Oslo

Barne- og familiedepartementet, Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo

Finansdepartementet, Postboks 8008 Dep, 0030 Oslo

Justis- og politidepartementet, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo

Helsedepartementet, Postboks 8011 Dep, 0030 OSLO

Nærings- og handelsdepartementet, Postboks 8114 Dep, 0030 Oslo

Utdannings- og forskningsdepartementet, Postboks 8119 Dep, 0030 OSLO

Utenriksdepartementet, Postboks 8114 Dep, 0032 OSLO

Brønnøysund-registrene, Oppgaveregisteret, 8910 Brønnøysund

Statens jernbanetilsyn, Wergelandsveien 3, 0167 Oslo

Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane, Postboks 213, 2001 Lillestrøm

Direktoratet for arbeidstilsynet, Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo

Konkurransetilsynet, Postboks 8132 Dep, 0033 Oslo

Forbrukerombudet, Postboks 4597 Nydalen, 0404 Oslo

Forbrukerrådet, Postboks 4594 Nydalen, 0404 Oslo

Oslo kommune, Rådhuset, 0037 Oslo

Trondheim kommune, Munkegata 1, 7013 Trondheim

Stor-Oslo Lokaltrafikk A/S, Postboks 9249 Vaterland, 0134 Oslo

A/S Trondheim trafikkselskap, Postboks 2912 Tempe, 7000 Trondheim

Jernbaneverket, Postboks 1162 Sentrum, 0101 Oslo

Malmtrafikk AS, Postboks 314, 8501 Narvik

NSB AS, 0048 Oslo

Flytoget AS, 0048 Oslo

CargoNet AS, 0048 Oslo

Connex Tog AS, Klubbgaten 1, 4013 Stavanger

Ofotbanen AS, 8512 Narvik

A/S Oslo Sporveier, Postboks 2857 Tøyen, 0608 Oslo

A/S Gråkallbanen, Postboks 3132, 7002 Trondheim

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Postboks 4568 Nydalen, 0404 Oslo

Norges Handikapforbund, Postboks 9217, 0134 Oslo

Norsk Hydro AS, Hydro Porsgrunn, Postboks 110, 3901 Porsgrunn

Helge R. Olsen & sønn A/S Postboks 55 Alnabru, 0614 Oslo

A/S Valdresbanen, Postboks 122, 2901 Fagernes

Nye Numedalsbanen A/S, Postboks 70, 3628 Veggli

Orkla Industrimuseum, Postboks 31, 7331 Løkken Verk

Stiftelsen Krøderbanen, 3535 Krøderen

Norsk Jernbaneklubb, Postboks 1492 Vika, 0116 Oslo

GM Gruppen Øst, Postboks 22, Grorud, 0905 OSLO

Stiftelsen Setesdalsbanen, Grovane, 4700 Vennesla

Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen, Postboks 59, 1929 Sørumsand

Stiftelsen Rjukanbanen, Mæl stasjon, 3658 Miland

Bergen Elektriske Sporvei, Postboks 812, 5807 Bergen

Norsk Museumstog, 0048 Oslo

Museumsbanerådet, v/Linda Myklebust, Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen, Postboks 59,

1929 Sørumsand

LO, Youngsgate 11, 0181 Oslo

Norsk Jernbaneforbund, Møllergata 10, 0179 Oslo

Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2, 0196 Oslo

Akademikerne, Kr. Augustsgate 9, 0164 Oslo

YS, Postboks 9232 Grønland, 0134 Oslo

NITO, Postboks 9100, Grønland, 0133 Oslo

NHO, Postboks 5250 Majorstua, 0303 Oslo

NAVO, Postboks 1511 Vika, 0117 Oslo

Transportbrukernes Fellesorganisasjon, Postboks 2526 Solli, 0202 Oslo

Liste med høringsuttalelser, sorteres på dato, og det nyeste øverst. Navnet lenker til uttalelsen. Legges inn på denne måten:

Navn (dato)
Navn (dato ) – ingen merknader



Deres ref

Vår ref

Dato

Hvis uttalelsen trenger egen innholdsfortegnelse, publiseres den som eget dokument til tilleggsspalten

Med hilsen