Høring - Kommisjonens forslag til den tredje maritime sikkerhetspakken (forslag til forordning om passasjeransvar og direktiver om undersøkelse av sjøulykker og om sivilt erstatningsansvar)

Frist: 01.02.2007

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 01.02.2007

  • Høringsfrist: 01.02.2007 (saken er ferdigbehandlet)

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

200504597 EP ASL/an

30.11.2006

Kommisjonens forslag til den tredje maritime sikkerhetspakken (forslag til forordning om passasjeransvar og direktiver om undersøkelse av sjøulykker og om sivilt erstatningsansvar)

1. Innledning

I november 2005 la EU-kommisjonen frem syv forslag til rettsakter på det maritime området, den såkalte tredje maritime sikkerhetspakken (”third package of legislative measures on maritime safety in the European Union”).

Tre av disse forslagene hører under Justisdepartementets område:

  • forslag til Europaparlamentets og Rådets direktiv om de grunnleggende prinsipper for undersøkelser av ulykker i sjøtransportsektoren og om endring av direktiv 1999/35/EF og 2002/59/EF (KOM (2005) 590 endelig)
  • forslag til Europaparlamentets og Rådets direktiv om rederes erstatningsansvar og finansiell garanti (KOM (2005) 593 endelig)
  • forslag til Europaparlamentets og Rådets forordning om transportørers erstatningsansvar ved ulykker under passasjertransport sjøveien og på indre vannveier (KOM (2005) 592 endelig).

Justisdepartementet inviterer høringsinstansene til å kommentere de nevnte forslagene. Uttalelsene sendes til Justisdepartementet, Lovavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Liste over adressatene er vedlagt brevet her. Vi ber om at adressatene selv forelegger høringsbrevet for eventuelt interesserte underliggende etater og organer. Flere eksemplarer av høringsbrevet kan fås ved henvendelse til Justisdepartementets lovavdeling, postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Vi ber om eventuelle merknader innen 1. februar 2007.

2. Behandlingen av forslagene i EU

I henhold til den oppsatte tidsplanen i Europaparlamentets komité for transport og turisme tas det sikte på å avslutte komitébehandlingen av de tre forslagene 26. februar 2007 og å stemme i plenum 24. april 2007. Vedlagt følger rapportørenes utkast til rapporter.

Det er ikke lagt opp til at Rådet vil påbegynne behandlingen av direktivforslaget om de grunnleggende prinsipper for undersøkelser av ulykker i sjøtransportsektoren eller direktivforslaget om rederes erstatningsansvar og finansiell garanti under det finske formannskapet. Den videre behandlingen under det neste formannskapet (Tyskland) er også usikker. Behandlingen av forslaget til forordning om transportørers erstatningsansvar ved ulykker under passasjertransport sjøveien og på indre vannveier er påbegynt i Rådet under det finske formannskapet. Det er imidlertid usikkert når det kan ventes noe vedtak.

3. Nærmere om forslaget til Europaparlamentets og Rådets direktiv om de grunnleggende prinsipper for undersøkelser av ulykker i sjøtransportsektoren og om endring av direktiv 1999/35/EF og 2002/59/EF (KOM (2005) 590 endelig)

Justisdepartementet legger til grunn at et EU-direktiv om undersøkelse av sjøulykker kan være nyttig, blant annet av hensyn til informasjonsutveksling, felles rapportering og annet europeisk samarbeid om undersøkelse av sjøulykker. Dette vil være egnet til å styrke sjøsikkerhetsarbeidet i Europa.

Det kan imidlertid argumenteres for at et slikt direktiv i større grad enn i det foreliggende forslaget bør baseres på prinsippene som gjelder for flaggstatens og kyststatens jurisdiksjon etter FNs havrettstraktat av 1982 (UNCLOS). Prinsippene der legges til grunn i arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization) med en ny internasjonal kode om undersøkelse av sjøulykker og er lagt til grunn for den gjeldende IMO-koden om undersøkelse av sjøulykker (Code for the Investigation of Marine Casualties and Incidents). Justisdepartementet har drøftet disse spørsmålene med EU-kommisjonen i møter i EFTAs arbeidsgruppe for transportrett, og EFTA-statene har på denne bakgrunn utarbeidet en EFTA-kommentar, som følger vedlagt i kopi.

4. Nærmere om forslaget til Europaparlamentets og Rådets direktiv om rederes erstatningsansvar og finansiell garanti (KOM (2005) 593 endelig)

Justisdepartementet har i møte med EU-kommisjonen i EFTAs arbeidsgruppe for transportrett gitt uttrykk for at man støtter direktivet for så vidt gjelder forslaget om at EUs medlemsstater skal gjennomføre 1996-protokollen til London-konvensjonen 1976 om begrensning av sjørettslige krav. Norge har allerede ratifisert og gjennomført denne protokollen.

Videre har Justisdepartementet overfor Kommisjonen anbefalt at man fra EUs side – i likhet med det Norge har gjort – vurderer å ta forbehold i tråd med artikkel 18 nr. 1 i London-konvensjonen 1976 med protokollen fra 1996. Et slikt forbehold innebærer at krav som følge av hevning og fjerning mv. av skip som er forulykket, samt fjerning av alt som er eller har vært om bord i slike skip, herunder fjerning av bunkersolje, unntas fra London-konvensjonens ansvarsbegrensningsregler og underlegges høyere ansvarsgrenser, se sjøloven §§ 172 a og 175 a, jf. Ot.prp. nr. 79 (2004-2005). Etter Justisdepartementets syn vil en slik modell være bedre egnet til å nå formålet om styrket erstatningsrettslig vern for de skadelidte enn de foreslåtte reglene i kommisjonens forslag til direktiv.

Justisdepartementet har overfor Kommisjonen gitt uttrykk for tvil om hensiktsmessigheten av forslaget i direktivet om å pålegge alle skip en generell forsikringsplikt og sertifikatplikt knyttet til erstatningsansvaret overfor tredjepersoner. Bakgrunnen for dette er først og fremst at det vil være lite behov for en slik forsikringsplikt når de relevante IMO-konvensjonene som etablerer ansvar og forsikring for de viktigste typene av tap og skader som rammer tredjepersoner i forbindelse med ulykker til sjøs, har trådt i kraft. Det vises til bunkerskonvensjonen 2001 (International Convention on Civil Liability for Bunker Pollution Damage, 2001) og HNS-konvensjonen 1996 (International Convention on Liability and Compensation for Damage in Connection With the Carriage of Hazardous and Noxious Substances by Sea, 1996) samt til arbeidet i IMO med en ny konvensjon om vrakfjerning. En slik generell forsikrings- og sertifikatplikt som foreslås i direktivet, ville eventuelt gjelde i tillegg til den internasjonale forsikrings- og sertifikatplikten etter de nevnte konvensjonene, noe det synes å være lite behov for. I forslaget til direktiv kreves det at kyststaten kontrollerer at alle skip som seiler inn i en medlemsstats økonomiske sone, har den påkrevde forsikring. Dette kan påføre skipsfartsadministrasjonene et ikke ubetydelig administrativt arbeid uten at det i nevneverdig grad vil styrke de skadelidtes erstatningsrettslige vern utover det som vil følge av de nevnte IMO-konvensjonene.

5. Nærmere om forslaget til Europaparlamentets og Rådets forordning om transportørers erstatningsansvar ved ulykker under passasjertransport sjøveien og på indre vannveier (KOM (2005) 592 endelig)

Atenkonvensjonen 2002 om erstatningsansvaret i forbindelse med passasjerer og deres reisegods innebærer en viktig styrking av passasjerenes erstatningsrettslige vern, særlig ved konvensjonens regler om forsikringsplikt. Norge har vært meget aktiv i arbeidet i IMO med å få vedtatt konvensjonen. Det anses derfor ønskelig at konvensjonens regler gjennomføres i EU, slik det er lagt opp til i forslaget til forordning.

Forsikringsplikten etter Atenkonvensjonen 2002 har vist seg å reise enkelte særlige spørsmål knyttet til terrorisme-relaterte skader. På denne bakgrunn har IMOs juridiske komité 19. oktober 2006 vedtatt en særlig ordning for tilpasning av reglene for så vidt gjelder konvensjonens krav om forsikring når det gjelder terrorisme, basert på en anbefalt reservasjonstekst. Reservasjonsteksten innebærer blant annet at det skal gjelde en særlig beløpsbegrensning for ansvaret og for forsikringsplikten ved terrorskader på 340 millioner SDR (som tilsvarer ca. 500 millioner USD eller ca. 3,4 milliarder norske kroner). Denne reservasjonsteksten bør anvendes i forbindelse med gjennomføringen av Atenkonvensjonen 2002 i EU-sammenheng.

Atenkonvensjonen 2002 gjelder bare i internasjonal sjøfart. I forslaget til forordning foreslås det at tilsvarende regler som i Atenkonvensjonen 2002 gjøres gjeldende også i innenriks sjøfart i Europa. Innenriksfartens særpreg kan imidlertid på noen punkter tilsi andre løsninger for forsikringsplikten enn for internasjonal sjøfart. I forslaget til forordning foreslås det også at man skal anvende reglene i Atenkonvensjonen 2002 på transport på indre vannveier. Justisdepartementet antar imidlertid at Atenkonvensjonens regler om forsikringsplikt neppe vil passe like godt her, fordi passasjertransport på indre vannveier generelt har en annen karakter enn sjøtransporten. Blant annet er det i innenlandstransport ikke vanlig med P&I-forsikring. Justisdepartementet har drøftet disse synspunktene i møte med Kommisjonen i EFTAs arbeidsgruppe i transportrett.

Med hilsen

Inge Lorange Backer e.f.
ekspedisjonssjef

Aud Ingvild Slettemoen
lovrådgiver

Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet

Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Kredittilsynet
Kystdirektoratet
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Sjøfartsdirektoratet
Statens havarikommisjon for transport
Assuranseforeningen Skuld
CEFOR
De sjøkyndiges forbund
Den Norske Advokatforening
Det Norske Veritas
Fiskebåtredernes forbund
Fraktefartøyenes Rederiforening
Gard Services AS
Greenpeace Norge
Intertanko
Akademikerne
Landsorganisjonen i Norge
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Miljøstiftelsen Bellona
Nordisk institutt for sjørett
Nordisk Skibsrederforening
Nordland Fylkes Fiskarlag
Norges fiskarlag
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Rederiforbund
Norsk Havneforbund
Norske Maritime leverandører
Norsk Petroleumsinstitutt
Norsk Sjømannsforbund
Norsk Sjøoffisersforbund
Norsk Losforbund
Oljeindustriens Landsforening
Rederienes Landsforening
Rådet for arbeidstilsyn på skip
Sjøtrygdgruppen
Stiftelsen Skagerak