Høring om endringer i SIS-loven

Frist: 8.11.2005

Justisdepartementet sender på høring forslag om endringer i lov om Schengen informasjonssystem (SIS). Registrering av personer som har rømt og utvidelse av listen over gjenstander som kan registreres, er blant forslagene. (25.10)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 08.11.2005

  • Høringsfrist: 08.11.05. kl 12.00
 
 
 

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

2004/06487

24.10.2005



Høring - forslag til endringer i lov av 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS)

Justisdepartementet viser til vedlagte høringsnotat vedrørende forslag til endringer i lov av 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS), som er en følge av allerede gjennomførte endringer i Schengenkonvensjonen.

For Norges del skal de foreslåtte endringene være gjennomført senest innen den 10. desember 2005, noe som også er grunnen til at justisministeren har bestemt den korte høringsfristen.

Departementet forbereder ytterligere endringen av SIS loven, som en følge av endringer i utlendingsloven og andre strukturelle endringer. Disse vil bli sendt på høring i begynnelsen av desember 2005

Det bes om at høringsinstansenes eventuelle uttalelser blir sendt Justisdepartementet allerede innen tirsdag 8. november 2005 kl. 12.

Det bes om at de høringsinstansene som har muligheten for det, sender en elektronisk kopi av sin høringsuttalelse til Justisdepartementet på e-post: sylvia.peters@jd.dep.no.

Elektronisk versjon er lagt ut på: http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/hoeringer


Med hilsen

Karen Alette Melander
ekspedisjonssjef

Sylvia Peters
seniorrådgiver

1. Oversikt over forslagene

I høringsnotatet her fremlegger departementet flere forslag til endringer i SIS loven.

Endringene går i korte trekk ut på å:

  • åpne adgang til å registrere at en person som er etterlyst internasjonalt siktet for en forbrytelse, har rømt fra frihetsberøvelse
  • utvide listen over de gjenstander som kan registreres fordi de er meldt stjålet eller på annen måte bortkommet i forbindelse med en forbrytelse
  • gi hjemmel for å lagre og utveksle supplerende opplysninger om personer og gjenstander som ikke direkte faller inn under SIS registeret, men som det er nødvendig å utveksle for å kunne fullføre et rettslig samarbeid mellom to eller flere Schengen-land om utlevering av en lovbryter eller tilbakeføring av en gjenstand
  • utvide antallet offentlige organer som har adgang til å søke direkte i SIS etter opplysninger. Utvidelsen dreier seg om å gi den høyere påtalemyndighet tilgang til SIS. I tillegg vil utlendingsmyndigheter få anledning til å søke etter opplysninger om stjålne eller forsvunne blankodokumenter eller legitimasjonsdokumenter
  • forenkle og bedre oversikten over regler om sletting av opplysninger i SIS.

2. Bakgrunn

EUs Råd vedtok 29. april 2004 forordning (EF) nr. 871/2004 og 24. februar 2005 beslutning 2005/211/JIS (justis- og innenrikssaker) om innføring av visse nye funksjoner i Schengen informasjonssystem, begrunnet i kampen mot terrorisme.

Schengen informasjonssystem (SIS) er et databasert register til bruk i alle land som deltar i Schengen-samarbeidet. Norge tar del i samarbeidet i SIS som følge av Schengen-avtalen. SIS er opprettet i medhold av avsnitt IV i Schengen-konvensjonen og ble operativt i 1995. SIS anses å være et helt sentralt element i Schengen-samarbeidet. På nærmere bestemte vilkår kan medlemslandene utveksle visse typer informasjon via registeret. Opplysninger om personer kan bare registreres i SIS for bestemte formål som er nøye regulert i Schengen-konvensjonens artikler 95 - 99. Funksjonaliteten i datasystemet sikrer Schengen-landenes myndigheter mulighet for automatisert søking i innberettede opplysninger om personer og gjenstander, bl.a. ved utøvelse av ytre grensekontroll, for politiets etterforskning i straffesaker, og for å sikre offentlig orden og sikkerhet. SIS er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 42 (1996-1997) og Ot.prp. nr. 56 (1998-99) punkt 6.2.1 og 9.4.1.

Vedtaket om en forordning og beslutning er de første endringene i funksjonene i SIS. Grunnen til at disse endringene vedtas i to separate rettsakter, er at reglene om SIS er hjemlet både i EF-samarbeidet om fri bevegelighet for personer i søyle I og i EUs traktatbestemmelser om politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker i søyle III. For en nærmere beskrivelse av Schengen-regelverkets forankring i EU-samarbeidet vises til St.prp. nr. 50 (1998-99) punkt 2.3. Forordningen og beslutningen om endringer i SIS omfattes av avtale av 18. mai 1999 om Norge og Islands tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket. Norske eksperter har i samsvar med avtalen deltatt i utformingen av regelverket. I henhold til Schengen-avtalens artikkel 8 nr. 2 bokstav a skal EUs råd underrette Norge om vedtak om nye rettsakter som innebærer en videreutvikling av Schengen-regelverket. Norge skal på selvstendig grunnlag avgjøre om innholdet i rettsaktene skal godtas fra norsk side og innarbeides i norsk rett.

Gjennomføring av endringene i SIS vil kreve endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem. I samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd og avtalen om tilknytning til Schengen-regelverket artikkel 8 nr. 2 bokstav c, må det derfor ved underretning til EU om norsk godtakelse av vedtak om videreutvikling av Schengen-regelverket, tas forbehold om Stortingets samtykke. Slik underretning ble besluttet ved kgl. res. av 7. juni 2005.

Endringene i SIS inngår som et ledd i EUs felles tiltak for å forebygge og bekjempe terrorhandlinger. EUs handlingsplan mot terrorisme legger betydelig vekt på å forsterke innsatsen mot terrorisme gjennom en rekke ulike tiltak og virkemidler. En styrking av samarbeidet mellom politimyndigheter og påtalemyndigheter i medlemslandene inngår som et vesentlig element i handlingsplanen. Som et ledd i dette arbeidet bør reglene om anvendelse av SIS forbedres, slik at systemet blir et mer effektivt redskap i kampen mot kriminalitet og for å avverge terrorhandlinger. Dette er bakgrunnen for forslaget til nye regler om funksjonaliteten i SIS, som nå er vedtatt av EU gjennom de to rettsaktene som er vist til ovenfor.

3. Gjennomføring av forordningen og beslutningen i norsk rett

Reglene om etablering, drift og bruk av SIS i norsk rett er gitt i lov av 16. juli 1999 nr. 66, jf Ot.prp. nr. 56 (1998-99). Loven bygger på bestemmelsene om SIS slik de fremgår av Schengen-konvensjonen. I forbindelse med lovarbeidet den gang la regjeringen vekt på at Stortinget skulle ha anledning til å vurdere de prinsipielle spørsmålene som knytter seg til registrering og utveksling av personopplysningene i SIS. Samtidig var det et ønske om å samle alle regler som gjelder SIS på ett sted, slik at oversiktligheten og tilgjengeligheten skulle bli best mulig. Ved gjennomføring av de ovennevnte rettsakter som endrer enkelte bestemmelser i konvensjonen, kreves det på denne bakgrunn at reglene i lov om Schengen informasjonssystem endres tilsvarende.

Justisdepartementet vil derfor fremme en Ot.prp. med forslag til nødvendige lovendringer. Det vil bli nødvendig med endringer i lovens §§ 6, 8, 11, 12 og 20.

Samtidig vil Utenriksdepartementet fremme en St.prp. om samtykke til godtakelse av nevnte rådsforordning- og beslutning.

4. Nærmere om de enkelte endringsforslagene

4.1 Forslag om å kunne registrere personer som har rømt

4.1.1 Gjeldende rett

SIS loven § 6 første ledd bokstavene a til j gir en uttømmende opplisting over de opplysninger som kan registreres om personer. Det er derfor ikke adgang til å registrere andre opplysninger om personer enn de som er nevnt i bestemmelsen.

4.1.2 Endringen i Schengen-konvensjonen

Artikkel 94 nr. 3 første avsnitt bokstav g ble endret ved at ordene ”eller har rømt” ble tilføyd. Med dette siktes det til etterlyste personer som har rømt fra frihetsberøvelse, som for eksempel fra et fengsel, arrestlokale eller lukket isolasjon. Begrunnelsen for endringen er først og fremst at en slik opplysning er viktig for politiets vurdering av hvilke sikkerhetstiltak man bør treffe ved en pågripelse av personen.

4.1.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet er enig i den vurdering som ligger til grunn for endringen av artikkel 94 nr. 3. Departementet foreslår at endringen gjennomføres i norsk rett ved at SIS loven § 6 første ledd ny bokstav i) gis følgende ordlyd:

”angivelse av om vedkommende har rømt fra frihetsberøvelse”.

Nåværende bokstav i) og j) blir ny bokstav j) og k).

4.2 Forslag om å utvide listen over gjenstander som kan registreres

4.2.1 Gjeldende rett

SIS loven § 6 annet ledd bokstavene a) til f) inneholder en uttømmende opplisting over de gjenstander som kan registreres i SIS. Bestemmelsen er sammenfallende med den opprinnelige ordlyden i konvensjonens artikkel 100 nr. 3. I tillegg gir lovens § 8 anvisning på vilkårene for å kunne registrere opplysninger om personer og kjøretøyer med henblikk på observasjon og målrettet kontroll. Bestemmelsene må ses i sammenheng, idet det kan registreres kjøretøyer som nevnt i § 6.

4.2.2 Endringer i Schengen-konvensjonen

Artikkel 100 nr. 3 ble endret slik at listen over gjenstander som kan registreres er utvidet til blant annet å omfatte båter, luftfartøyer, industriutstyr, utenbords båtmotorer, containere, vognkort og registreringsskilt for kjøretøyer, verdipapirer og betalingsmidler slik som sjekker, kredittkort, aksjer og obligasjoner som er meldt stjålet eller på annen måte er forsvunnet. Som følge av dette ble også artikkel 99 nr. 1 endret ved at det i tillegg til kjøretøyer åpnes for å registrere båter, luftfartøyer og containere.

Hensikten med den utvidede registreringsadgangen er å øke effektiviteten i det internasjonale politisamarbeidet, for derved å oppklare flere straffesaker med internasjonale forgreninger. Videre vil registrering av de tilføyde gjenstander i SIS gjøre det enklere å oppspore dem med henblikk på tilbakeføring til rette eier.

4.2.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet slutter seg til de vurderinger som ligger til grunn for endringene av artiklene 100 og 99. Departementet foreslår at endringene gjennomføres i norsk rett ved at SIS loven §§ 6 annet ledd og § 8 første ledd utvides på samme måte som de korresponderende artiklene i konvensjonen.

§ 6 annet ledd vil etter dette ha følgende ordlyd:

”Det kan også registreres opplysninger om følgende gjenstander:

a) stjålne eller på annen måte forsvunne kjøretøyer med et sylindervolum på over 50 ccm, båter og luftfartøyer,

b) stjålne eller på annen måte forsvunne tilhengere med en egenvekt på over 750 kg, campingvogner, industriutstyr, utenbords båtmotorer og containere,

c) stjålne eller på annen måte forsvunne skytevåpen,

d) stjålne eller på annen måte forsvunne blankodokumenter,

e) stjålne eller på annen måte forsvunne eller ugyldiggjorte utstedte legitimasjonsdokumenter som f. eks. pass, identitetskort, førerkort, oppholdstillatelser og reisedokumenter

f) stjålne eller på annen måte forsvunne eller ugyldiggjorteregistreringsbevis og nummerskilter for kjøretøyer,

g) pengesedler (med registrerte nummer),

h) stjålne eller på annen måte forsvunne verdipapirer og betalingsmidler som f. eks. sjekker, kredittkort, obligasjoner og aksjer.

§ 8 første ledd vil ha følgende ordlyd:

”Det er adgang til å registrere opplysninger om personer, kjøretøyer, båter, luftfartøyer, containere og medbrakte gjenstander med henblikk på observasjon eller målrettet kontroll”

4.3 Forslag om å gi nærmere regler om supplerende opplysninger

4.3.1 Gjeldende rett

I henhold til SIS loven § 11 reguleres overføring av supplerende opplysninger, som ikke formidles via SIS, av lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering og lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger. Schengen-konvensjonen hadde før de nå vedtatte endringene ingen utrykkelig bestemmelse om behandling av supplerende opplysninger. Behandlingen av disse ble regulert av den nasjonale lovgivningen i de respektive Schengen-landene. Hvilke opplysninger det kan være aktuelt å formidle uten for SIS fremgår hovedsakelig av konvensjonens artikkel 95 nr. 2 a – e og artikkel 99 nr. 4 a – g. Det dreier seg her om opplysninger det er nødvendig å utveksle for at en melding om etterlysning av en lovbryter med anmodning om pågripelse og utlevering eller observasjon og kontroll skal kunne fullbyrdes. I hovedsak er det snakk om opplysninger om hvilken myndighet som anmoder om tiltaket, om det foreligger beslutning om pågripelse eller liknende avgjørelse, om den straffbare handlingens art og klassifisering, under hvilke omstendigheter den straffbare handlingen er begått og om følgene av den straffbare handlingen. Ved registrering av personer og kjøretøyer som er involvert i grov og vedvarende kriminalitet over landegrensene er det adgang til å utveksle supplerende opplysninger om vedkommende person eller kjøretøy er funnet, om sted, tid eller grunn for kontrollen, om reiserute og bestemmelsessted, om ledsagere eller passasjerer og om under hvilke omstendigheter personen eller kjøretøyet er funnet. En nærmere omtale av supplerende opplysninger er gitt i Ot.prp. 56 (1998-99) punkt 6.4.6.

4.3.2 Endringen i Schengen-konvensjonen

Artikkel 92 ble endret ved at det er tilføyd et nytt punkt 4, som oversatt til norsk har følgende ordlyd:

”Medlemsstatene skal i samsvar med nasjonal lovgivning og gjennom myndighetene som er utpekt til dette formål (SIRENE) utveksle alle tilleggsopplysninger som er nødvendige i forbindelse med innlegging av meldinger, og som gir mulighet til å iverksette de nødvendige tiltak dersom en under søk i Schengen-informasjonssystemet finner opplysninger om personer og gjenstander registrert i systemet. Slike opplysninger skal kun anvendes for det formålet de ble gitt.”

I tillegg ble det vedtatt egne sletteregler for supplerende opplysninger, jf nærmere om dette under punkt 4.5 i høringsnotatet.

4.3.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet finner det positivt at det nå er vedtatt en særskilt bestemmelse for formidling av supplerende opplysninger. Den nye artikkel 92 nr. 4 nedfeller de grunnleggende personvernrettslige prinsippene om nødvendighet og formålsbestemthet. Videre gir den anvisning på at det kun er SIRENE som skal håndtere disse opplysninger. For Norges vedkommende vil konvensjonens nye bestemmelse ikke føre til noen endring av hva som er gjeldende praksis.

Departementet foreslår at endringen gjennomføres i norsk rett ved at SIS loven § 11 gis følgende ordlyd:

”Den registeransvarlige kan overføre og på annen måte behandle opplysninger som ikke formidles vis SIS (supplerende opplysninger). Slik behandling kan bare skje for å tjene det formålet opplysningene er gitt for, og det er nødvendig for å gjennomføre de tiltak en melding gir grunnlag for. Behandlingen av supplerende opplysninger reguleres av lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering og lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger, med unntak av de særlige slettereglene i § 20 syvende ledd.”

4.4 Forslag om utvidet tilgang til SIS

4.4.1 Gjeldende rett

Tilgang (rett til direkte søk) til SIS er regulert i SIS loven § 12, hvoretter det kun er politi- og utlendingsmyndigheter som har tilgang til SIS. Utlendingsmyndighetenes tilgang er begrenset til opplysninger som er lagt inn i medhold av SIS loven § 7 nr. 2, det vil si opplysninger om borgere fra tredjeland utenfor Schengen-området som av et Schengen-land er nektet innreise i riket.

I tillegg fremgår det av bestemmelsens annet ledd at tilgang kun skal gis til personer som har fått særskilt bemyndigelse, og at brukerne bare kan søke etter de opplysninger som er nødvendige for å ivareta deres oppgaver.

4.4.2 Endring i Schengen-konvensjonen

Konvensjonens artikkel 101 ble endret på to punkter. For det første ble det tilføyd at også nasjonale justismyndigheter som blant annet har ansvar for å innlede offentlig rettsforfølgning i straffesaker, kan få adgang til å foreta søk i SIS. I praksis innebærer endringen at også påtalemyndigheten kan få tilgang til SIS. Videre ble utlendingsmyndighetens tilgang til SIS utvidet til å gjelde opplysninger i personrelaterte dokumenter som er registrert i SIS etter artikkel 100 fordi dokumentet er stjålet eller på annen måte tapt. Sistnevnte endring er begrunnet med at utlendingsmyndighetene da vil få et bedre grunnlag for å kunne avgjøre søknader om for eksempel visum. Det ble i denne sammenheng lagt særlig vekt på at man i større grad kan unngå å innvilge visum til personer som benytter seg av forfalskede dokumenter.

Det er lagt opp til at de nevnte myndighetenes eventuelle tilgang skal reguleres av nasjonale regler.

4.4.3 Departementets vurdering og forslag

Tilgang for påtalemyndigheten

Innledningsvis ønsker departementet å presisere at politiets påtalemyndighet allerede i dag har tilgang til SIS, idet denne delen av påtalemyndigheten omfattes av begrepet ”politimyndighet” i SIS loven § 12. Statsadvokatene og riksadvokaten har derimot ikke tilgang, og spørsmålet er derfor kun om det skal åpnes for at også den høyere påtalemyndighet kan gis tilgang til SIS.

Ved vurderingen av dette spørsmål er det et vesentlig poeng at EU også har vedtatt at de nasjonale representantene i Eurojust får direkte tilgang til sine lands SIS databaser, jf ny artikkel 101 B. Eurojust er EUs senter for påtalemyndighetens samarbeid om rettshjelp i straffesaker. Senteret består av nasjonale representanter for påtalemyndigheten i de ulike EU land. Hensikten er å forenkle og effektivisere det rettslig samarbeide i konkrete straffesaker med internasjonale forgreninger. Norge har inngått en avtale med EU om norsk deltakelse i Eurojust, og det norske kontoret er allerede opprettet. For at den norske statsadvokaten skal kunne søke etter informasjon i den norske SIS databasen må det etableres en hjemmel for dette i SIS loven.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at SIS loven § 12 utvides til også å omfatte påtalemyndigheten. I tillegg vil det bli nødvendig å endre forskrift til SIS loven med henblikk på å regulere hvem som kan bemyndige de enkelte representantene innenfor påtalemyndigheten, jf SIS loven § 12 annet ledd.

SIS loven § 12 første ledd bokstav a vil etter dette ha følgende ordlyd.

”politimyndighet når den utøver grensekontroll og annen kontroll og påtalemyndigheten

Utvidet tilgang for utlendingsmyndighetene

Som nevnt i punkt 4.4.2 i høringsnotatet innebærer endringen i konvensjonens artikkel 101 at nasjonale utlendingsmyndigheter med ansvar for utstedelse av visum og behandling av visumsøknader og for håndtering av utlendingslovgivningen kan få tilgang til personrelaterte dokumenter som nevnt i artikkel 100 nr. 3 d) og e), det vil si blankodokumenter og legitimasjonsdokumenter som er stjålet eller på annen måte forsvunnet, jf også SIS loven § 6 annet ledd bokstav d) og e).

Departementet er enig i EUs begrunnelse om at den utvidede tilgangen vil gi utlendingsmyndighetene et bedre grunnlag for å behandle søknader i henhold til utlendingslovgivningen. Bruk av stjålne eller forfalskede dokumenter representerer et problem innenfor utlendingsforvaltningen. En utvidet tilgang som nevnt vil kunne redusere antallet uriktige avgjørelser som er basert på misbruk eller forfalskning av blanko- og legitimasjonsdokumenter.

På denne bakgrunn foreslås det at SIS loven § 12 første ledd bokstav b) gis følgende ordlyd:

”utlendingsmyndighet med ansvar for behandling av visumsøknader, behandling av tillatelser til opphold, og ellers ved håndheving av utlendingsloven med hensyn til de opplysninger som er lagt inn i medhold av § 7 nr. 2 og § 6 annet ledd nr. d og e for å gjennomføre bestemmelsene om personbevegelse i konvensjonen om gjennomføring av Schengenavtalen.”

4.5 Forslag om endring av slettereglene

4.5.1 Gjeldende rett

SIS-loven § 20 regulerer sletting av opplysninger i SIS, og tilsvarer konvensjonens artikler 112 og 113. I henhold til § 20 første ledd er hovedregelen at opplysninger skal slettes når de ikke lenger er nødvendig for formålet med registreringen. I tillegg inneholder bestemmelsens femte og sjette ledd absolutte slettefrister for nærmere angitte gjenstander som er registrert i medhold av SIS loven § 9. Bestemmelsen inneholder ikke noen særskilte regler for sletting av supplerende opplysninger, idet behandling av disse (herunder sletting) i henhold til SIS loven § 11 reguleres av henholdsvis strafferegistrerings- og personopplysningsloven.

4.5.2 Endring i Schengen-konvensjonen

De vedtatte endringene av konvensjonens sletteregler er todelt. For det første har man innført ny artikkel 113 A, som regulerer sletting av supplerende opplysninger. Dette må ses i sammenheng med ny artikkel 92 nr. 2, som regulerer behandling av supplerende opplysninger, jf punkt 4.3 i høringsnotatet. I tillegg har man endret konvensjonens artikkel 113 nr. 1 som regulerer sletting av opplysninger som er lagret i SIS.

Nærmere om sletting av supplerende opplysninger

Den nye artikkel 113 A inneholder to punkter. I artikkel 113 A nr. 1 første punktum gis det anvisning på at supplerende opplysninger kun kan oppbevares så lenge det er nødvendig for å tjene formålet de ble gitt for. I annet punktum gis det i tillegg anvisning på at opplysninger under enhver omstendighet må slettes senest ett år etter at meldingen om vedkommende person eller gjenstand er slettet i SIS.

I artikkel 113 A nr. 2 gjøres det unntak ved at bestemmelsene i nr. 1 ikke berører ”en medlemsstats rett til å oppbevare opplysninger i sine nasjonale registre om en bestemt melding registrert av denne medlemsstaten, eller om en melding som har vært gjenstand for tiltak iverksatt på medlemsstatens territorium. Hvor lenge slike opplysninger kan oppbevares i disse registrene er underlagt nasjonal lovgivning.”

Nærmere om endring av konvensjonens artikkel 113

Artikkel 113 nr. 1 ble endret for å skape mer oversiktlige og enkle regler for sletting av opplysninger om gjenstander. Bestemmelsene om at opplysninger om legitimasjonsdokumenter og pengesedler kan oppbevares i høyst fem år og opplysninger om motorkjøretøyer, tilhengere og campingvogner i høyst tre år ble opphevet. Denne type opplysninger vil nå falle inn under regelen om at andre opplysninger enn personopplysninger skal oppbevares i høyst 10 år. Det eneste unntaket fra denne regelen er et nytt forslag om at opplysninger om gjenstander som er registrert i henhold til artikkel 99 nr. 1 skal oppbevares i høyst fem år. Artikkel 99 hjemler registrering av opplysninger om personer og gjenstander for observasjon eller målrettet kontroll.

4.5.3 Departementets vurdering og forslag

Sletting av supplerende opplysninger

Som det fremgår av punkt 4.3.3 i høringsnotatet foreslår departementet å gjennomføre ny artikkel 92 nr. 4 om supplerende opplysninger ved å gi SIS loven § 11 en tilsvarende utforming. Som følge av dette er det også nødvendig å gjennomføre konvensjonens sletteregler for supplerende opplysninger. Reglene vil i praksis ikke innebære noen endring i forhold til hva som er gjeldende rett for sletting av slike opplysninger.

Etter dette foreslår departementet at nytt syvende ledd i SIS loven § 20 skal lyde:

”Supplerende opplysninger som nevnt i § 11 skal ikke oppbevares lenger enn det som er nødvendig for formålet med registreringen. Slike opplysninger skal likevel slettes senest ett år etter at meldingen om vedkommende person eller gjenstand er slettet i SIS. Slettingsplikten i annet punktum gjelder ikke dersom opplysningene er gitt av norske myndigheter eller i en melding fra utenlandske myndigheter som har utløst tiltak fra norske myndigheter.”

Nåværende syvende ledd utgår, jf nærmere om dette i punkt 4.5.3.2.

Sletting av opplysninger om gjenstander

Departementet er enig i at det kan være hensiktsmessig å innføre mer enhetlige absolutte slettefrister for de ulike gjenstandene. Endringen i artikkel 113 innebærer at man nå ikke lenger skiller mellom de ulike kategorier av gjenstander hva gjelder de absolutte slettefristene. Istedenfor har man i realiteten innført ulike absolutte slettefrister avhengig av formålet med registreringen av gjenstandene, selv om dette ikke uttrykkelig fremgår av ordlyden i artikkel 113 nr. 1. I henhold til konvensjonens artikkel 100, jf SIS loven § 9, er det adgang til å registrere opplysninger om gjenstander som ettersøkes for beslag eller som bevis i en straffesak. Gjenstander som er registrert til disse formålene kan nå oppbevares i høyst ti år. I tillegg kan de gjenstander som er nevnt i artikkel 99 nr. 1, jf SIS loven § 8, registreres med henblikk for observasjon eller målrettet kontroll. Disse gjenstandene kan etter endringen oppbevares i høyst fem år.

Departementet foreslår etter dette at endringen av artikkel 113 nr. gjennomføres i norsk rett ved at SIS loven § 20 femte og sjette endres.

Femte ledd gis følgende ordlyd:

”Opplysninger om gjenstander som er registrert i medhold av § 9, skal ikke oppbevares lenger enn 10 år.”

Sjette ledd gis følgende ordlyd:

”Opplysninger om gjenstander som er registrert i medhold av § 8, skal ikke oppbevares lenger enn fem år.”

Nåværende syvende ledd utgår, idet slettereglene for gjenstander nå er uttømmende regulert gjennom endringene av femte og sjette ledd.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene antas ikke å ville medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Liste med høringsinstansen, sorteres alfabetisk.

Departementene

Datatilsynet

Den Norske Advokatforening

NOAS

Nye Kripos

Politidirektoratet

Politiets data- og materielltjeneste

Politiets sikkerhetstjeneste

Politihøgskolen

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Statsadvokatembetene

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Toll- og avgiftsdirektoratet

Utlendingsdirektoratet

Til toppen