Høring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler
Høring | Dato: 21.09.2017 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Arbeids- og sosialdepartementet
Arbeids- og sosialdepartementet presenterer i høringsnotatet forslag som er nødvendige for å kunne beregne alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene til personer som er født i 1954 og senere. Forslagene omfatter regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent med nye regler og regler for hvordan tjenestepensjonen skal levealdersjusteres i disse tilfellene.
Utbetalt alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene avhenger av hvor mye alderspensjon som folketrygden betaler ut. Samordningsreglene avgjør hvordan tjenestepensjonen påvirkes av utbetalingen fra folketrygden. Alderspensjonen fra folketrygden betales ut i sin helhet, mens tjenestepensjon reduseres, men normalt mindre enn utbetalingen fra folketrygden.
Det er vedtatt nye regler for opptjening av alderspensjon fra folketrygden. Personer født i 1963 eller senere skal få folketrygden fullt ut beregnet etter de nye reglene, mens personer født i årene 1954–1962 skal få alderspensjonen beregnet dels etter gamle og dels etter nye regler.
Gjeldende samordningsregler omfatter bare samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter gamle regler. Forslagene i høringsnotatet omfatter samordning med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler. Nye regler for samordning er nødvendige for å kunne beregne alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene for personer som er født i 1954 eller senere. 1954-kullet kan ta ut en samordnet tjenestepensjon fra 67 år i 2021.
Departementet foreslår i høringsnotatet at hovedprinsippene i dagens samordningsregelverk skal videreføres i de nye samordningsreglene, blant annet at samordningen skal skje tidligst ved fylte 67 år og som om folketrygden tas ut samtidig med tjenestepensjonen.
I dagens regelverk trekkes normalt ikke all folketrygd fra bruttopensjonen; det er såkalte 'samordningsfordeler'. Samordningsfordelene gjør at summen av alderspensjon fra folke-trygden og netto tjenestepensjon blir høyere enn bruttopensjonen fra tjenestepensjonsordning. Forslaget i høringsnotatet innebærer at det vil være samordningsfordeler også i de nye reglene. Samordningsfordelene i det nye regelverket vil variere mindre, blant annet med pensjonsgrunnlaget, enn dagens samordningsfordeler gjør. Det vil fortsatt være slik at personer med høyt pensjonsgrunnlag får lavere samlet kompensasjon enn personer med lavt pensjonsgrunnlag.
Forslaget til nye samordningsregler er tilpasset at ny folketrygd tjenes opp i en pensjonsbeholdning. Det foreslås at 2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden skal holdes utenom samordningen. For å sikre at samordningsfordelene øker kompensasjonsnivået mer for de med lavt pensjonsgrunnlag enn for de med høyere pensjonsgrunnlag, foreslår departementet at det i tillegg trekkes fra pensjonsbeholdningen i folketrygden et kronebeløp på 2,5 G. Dette kronebeløpet tilsvarer et årlig beløp (før levealdersjustering) på i underkant av 0,2 G.
Både alderspensjonen fra folketrygden og brutto tjenestepensjon blir levealdersjustert: Dersom levealderen øker, vil årlig pensjon ved en gitt uttaksalder bli lavere enn tidligere. Levealdersjusteringen av gammel og ny folketrygd gjøres på ulik måte. Når offentlig tjeneste-pensjon skal samordnes med folketrygden, er det nødvendig at levealdersjusteringen påvirker tjenestepensjonen og folketrygden på samme måte.
I ny folketrygd ivaretas levealdersjusteringen gjennom de såkalte delingstallene. De reflekterer gjenstående forventet levetid og brukes til å omregne den opptjente pensjonsbeholdningen i folketrygden til en årlig pensjon. Departementet foreslår i høringsnotatet at effekten av levealdersjustering i delingstallene også skal virke på bruttopensjonen når den samordnes med ny folketrygd.
Forslaget til nye samordningsregler vil få full effekt for de som skal få all folketrygd beregnet etter nye opptjeningsregler, altså personer født i 1963 eller senere. De som er født i 1953 eller tidligere, og som fullt ut får folketrygden beregnet etter gamle regler, vil ikke berøres av forslagene i høringsnotatet. For de mellomliggende årskullene, 1954–1962, vil effekten av de nye reglene bli gradvis faset inn i takt med den gradvise innfasingen av nye opptjeningsregler i folketrygden.
Departementet ber om at høringsinstansene vurderer om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, medlemsorganisasjoner, foreninger eller lignende.
Frist for å sende inn høringssvar er 20. desember 2017.
Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no.
Med hilsen
Tomas Berg (e.f)
ekspedisjonssjef
Roar Bergan
spesialrådgiver
- Alle departementer
- Arbeids- og velferdsdirektoratet
- Finanstilsynet
- Statens pensjonskasse
- Statistisk sentralbyrå
- Akademikerne
- Arbeidsgiverforeningen Spekter
- Den norske aktuarforening
- Finans Norge
- Forsvarets seniorforbund
- Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
- Gabler
- Kommunal Landspensjonskasse
- KS
- KS Bedrift
- Landslaget for offentlige pensjonister
- Landsorganisasjonen i Norge
- LO-Kommune
- LO-stat
- Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
- Norsk Pensjon AS
- Næringslivets Hovedorganisasjon
- Oslo Pensjonsforsikring AS
- Pensjonistforbundet
- Pensjonskasseforeningen
- Pensjonskontoret
- Pensjonsordningen for apotekvirksomhet
- Pensjonsordningen for sykepleiere
- Pensjonstrygden for sjømenn
- Pensjonstrygden for fiskere
- Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
- Seniorenes fellesorganisasjon
- Seniorsaken
- Senter for seniorpolitikk
- Statens Seniorråd
- Trygderetten
- Uføres Landsorganisasjon
- UNIO
- Virke
- Yrkesorganisasjonenes sentralforbund