Høring - Oppfølgning av yrkestransportlova - nye forskrifter

Resultat: Forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy, Forskrift om internasjonal person- og godstransport, Forskrift om anbud i lokal rutetransport, Forskrift om transport med ferje.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 05.12.2002

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

02/2398-301.7

08.10.2002

Oppfølgning av yrkestransportlova - nye forskrifter - høring

I Innledning

Den nye Yrkestransportloven (Ot.prp. nr. 74 2001-2002, jfr. Inst.O nr.66) ble vedtatt av Stortinget i vår. Før ikraftsettelse må underliggende forskrifter være fastsatt.

Samferdselsdepartementet har nå utarbeidet et utkast til nytt forskriftsverk. Innledningsvis skal det bemerkes at vi har funnet det hensiktsmessig å foreslå en sammenslåing av fire av dagens forskrifter. Dette gjelder Forskrift om godstransport med motorvogn, Forskrift om adgang til yrket i persontransport med rutevogn eller med turvogn, Forskrift om persontransport med motorvogn utenfor rute og Forskrift om persontransport i rute innenlands med motorvogn eller fartøy. Bakgrunnen for sammenslåingen er at disse forskriftene har svært mange fellesbestemmelser. I det nye utkastet til forskrift er det derfor et eget kapittel om fellesbestemmelser og egne kapitler om de bestemmelsene som er spesielle for de ulike løyvetypene.

For Forskrift om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje vil det med unntak for en foreslått endring av bestemmelsen om behandlingsgebyr ikke bli foreslått materielle endringer. Forslaget om nytt behandlingsgebyr vil bygge på det samme opplegg som forslaget til nytt behandlingsgebyr som er fremmet i forslaget til den nye sammenslåtte Forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy, jfr. punkt II nedenfor. Det vil derfor ikke bli foretatt noen egen høringsrunde for denne internasjonale forskriften idet spørsmålet om behandlingsgebyret vil bli behandlet samlet i denne høringsrunden. Ved overgang til lov om yrkestransport vil det for øvrig bare bli foretatt tekniske tilpasninger.

Forskrift om anbud i lokal rutetransport vil ikke ha noe behov for materielle endringer Det vil også her bare bli foretatt tekniske tilpasninger og følgelig ikke foretatt noen høringsrunde.

For øvrig skal det bemerkes at Vegdirektoratet for tiden går gjennom Forskrift om befordringsvedtekt for transport med ferjer i riksvegsamband. Dette er en forskrift som er gitt med hjemmel i gjeldende Ruteforskrift. Denne prosessen kan gå uavhengig av hovedprosessen.

II Oversikt over de viktigste forslag til endringene i forhold til gjeldende forskriftsverk

Utkastet til nye forskrifter korresponderer i hovedtrekk med gjeldende forskrifter. Det gis en kort oversikt over de viktigste endringene:

  • Etter dagens bestemmelser er løyvemyndigheten for riksvegferjer som drives innenfor det enkelte fylke delegert til fylkeskommunen. Ved forsøk med bruk av anbud i riksvegferjedriften er videre løyvemyndigheten i dag delegert til Vegdirektoratet. Etter den nye Yrkestransportlova er forsøksordningen for anbud i riksvegferjedriften bortfalt og løyvemyndigheten kan som for den øvrige rutetransport fritt velge om det skal være anbud.

    I utkastet til forskrifter er løyvemyndighet for riksvegferjer delegert til Statens vegvesen. Hovedbegrunnelsen for dette er at Statens vegvesen har budsjettansvar. Det er grunn til å tro at riksvegferjedriften vil kunne drives mer rasjonelt under en slik forutsetning.
  • Vandelsbestemmelsene for å få løyve er foreslått endret slik at det nå kan kreves politiattest også etter at løyve er gitt. På denne måten kan vandelen kunne kontrolleres med jevne mellomrom og oppfylle de krav til kontroll som er nedfelt i EU-forordningene om markedsadgang som inngår i EØS-avtalen.

    Videre er det forelått at det i vandelsbestemmelsene også skal stilles krav om politiattest direkte for selskap. Dette spesielle vandelskravet må sees i sammenheng med straffelovens § 48 a om straff for foretak. Straffen etter denne bestemmelsen er enten bøter eller fradømming av retten til å utøve virksomheten. Det ansees påkrevet at foretaksstraff også etter omstendighetene skal kunne gi grunnlag for avslag om løyvetildeling eller tilbakekall av løyve.
  • Kravet til økonomi dvs. garantierklæring og attestasjon fra vedkommende myndighet innføres for drosje, selskapsvogn og for transport av funksjonshemmede slik at disse kommer på linje med de øvrige løyvetyper.
  • Kravet til kjøreseddel og førerkort for vedkommende kjøretøyklasse bortfaller som krav ved søknad om drosjeløyve. Kjøreseddelen der vandelsvurderingen (og en helsemessig vurdering) foretas av politiet erstattes av politiattest der vandelsvurderingen foretas av den enkelte løyvemyndighet. Ordningen for drosje vil da komme på linje med det som gjelder for øvrige løyveordninger. Det understrekes at krav om kjøreseddel for førere i all ervervsmessig transport som i dag er forankret i førekortforskriftene, ikke berøres av dette forslaget. Det er som løyvehaver/næringsdrivende at kravet bortfaller etter forslaget.
  • Ordninger med at gjennomgått kurs gir ansiennitet ved tildeling av drosjeløyve bortfaller og erstattes med krav til obligatorisk læring for tildeling av drosjeløyve.
  • Samboer gis i løyvemessige sammenheng de samme rettigheter som ektefelle og registrert partner.
  • Løyvemyndigheten kan for behovsprøvd løyve utenfor rute tildele løyve til ektefelle, samboer og registrert partner som i lengre tid har deltatt i avdødes transportvirksomhet (livsarving har ikke en slik rett).
  • Ved utstedelse av løyvedokument eller duplikatdokument betales i dag et gebyr på kr.2000. Dette gebyret har ikke vært regulert på lang tid. Vi finner det hensiktsmessig at gebyrene for fremtiden beregnes ut fra det som til enhver tid samsvarer med satsene for rettsgebyr. Forslaget går på at gebyret skal tilsvare fire ganger rettsgebyret. For tiden vil dette utgjøre 4 x 670. Ved innlevering av løyedokument i forbindelse med løyvehaverens avvikling foreslås returbeløpet til løyvehaveren satt til 1.5 x rettsgebyret, mot i dag kr. 700. Samme beregningsmåte er også foreslått for gebyr ved utstedelse av fellesskapstillatelse / fellesskapslisens etter Forskrift om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje.
  • Ved registrering av motorvogn til bruk i løyvepliktig godstransport skal i dag motorvognens kjennemerke påføres løyvedokumentet. Denne bestemmelsen oppheves. Begrunnelsen for dette er at påbudet ikke kan ansees å bety noe i forbindelse med kontrollen av den løyvepliktige transporten. Dette fordi det ikke er realistisk å kunne utøve reell kontroll med egentransporterklæringene ved registrering av kjøretøy. Det skal imidlertid presiseres at løyvehaver ved kontroll hvis vognkortet viser at han ikke er eier av den motorvognen som benyttes vil måtte dokumentere disposisjonsretten over motorvognen gjennom leasing- eller leiekontrakt. Samme kravet er innført for egentransportører som benytter annen motorvogn en den som er oppført på egentransporterklæringen. Manglende dokumentasjon av disposisjonsrett over kjøretøy i slike tilfeller kan medføre straff etter lovens § 41.
  • Kontroll etter Samferdselsloven utføres idag både av politiet og statens vegvesen. Klager på vedtak - også politiets vedtak - går i dag til Vegdirektoratet . Vi finner en slik klageordning uhensiktsmessig og forslår at klage på politiets vedtak skal rettes til det nærmeste overordnede organ innen politisektoren, Politidirektoratet og vegvesenets vedtak på tilsvarende måte til det nærmest overordnede organ innen vegsektoren, Vegdirektoratet Dette forslaget anser vi også for å være bedre tilpasset den generelle bestemmelsen i forvaltninglovens § 28 .
  • Det er tatt inn en egen bestemmelse om et nasjonalt løyveregister.
  • Rett til å holde tilbake reisende som ikke kan vise gyldig billett kan godkjennes gjennom transportvedtekter.

III Administrative konsekvenser

Utkastet til forskrifter vil få administrative konsekvenser i forhold til de foreslåtte vandelsbestemmelsene. Politiet vil få merarbeid ved å måtte utstede flere politiattester ut fra kravet om fornyelse av vandelen hvert femte år. Dette spørsmålet må imidlertid ansees avklart i forbindelse med vedtakelsen av den nye Yrkestransportlova gir en slik hjemmel til å kreve en fornyet attest.

Det legges nå også opp til krav om vandel for selskaper (foretaksstraff) Anslag over løyver som er knyttet til selskaper anslås pr.idag til rundt 20 000. Når et selskap har flere løyver er det ikke nødvendig å ha en politiattest for hver enkelt løyve og det vil derfor neppe dreie seg om større antall enn ca 5000 attester. I tillegg vil det kreves nye politiattester for nye løyver anslagsvis 600-800 pr. år.

Samferdselsdepartementet er innstilt å vurdere overgangsordninger for å jevne ut over tid kravet om fremleggelse av denne type politiattester.

Det er vår oppfatning at de administrative meromkostnadene som vil følge av behovet for økt utstedelse av politiattester klart lar seg forsvare ut fra den gevinsten dette vil gi gjennom tryggere og kvalitetsmessig bedring av løyvepliktig transport.

Utkast til nye forskrifter vedlegges. Høringsfristen settes til 5. desember 2002.

Eller vedlegges til orientering et utkast til teknisk justering av Forskrift om endring i forskrift om anbud i lokal rutetransport.

Med hilsen

Arnfinn Øen e.f.

Edgar Grønfur

Forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn eller fartøy.

Fastsatt av Samferdselsdepartementet X.X.2002 med hjemmel i lov om yrkestransport med motorvogn eller fartøy (yrkestransportloven) av 21.06.2002 nr. 45 §§ 3, 5, 9, 21, 25, 26, 29, 31, 32, 33 og 35.

Kap. I Fellesbestemmelser

§1. Definisjoner

I denne forskrift menes med:

  1. Løyve for godstransport, løyve som gir innehaveren rett til å drive godstransport med motorvogn med tillatt totalvekt over 3500 kg;
  2. ruteløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport i rute med motorvogn eller fartøy;
  3. turvognløyve; løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn utenfor rute registrert for over åtte personer i tillegg til førersetet;
  4. selskapsvognløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet. Som selskapsvogn må bare brukes eksklusivt materiell godkjent av løyvemyndigheten;
  5. løyve for transport av funksjonshemmede, løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive transport med motorvogn som er spesielt utformet og/eller utstyrt for transport av funksjonshemmede i samsvar med Vegdirektoratets forskrifter av 04.01.1984 om tekniske krav til motorvogn som benyttes til løyvepliktig transport av funksjonshemmede;
  6. drosjeløyve, herunder reservedrosjeløyve, løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive transport med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet. I særlige tilfeller kan løyvemyndigheten gi tillatelse til å drive drosjetransport med motorvogn registrert for høyst 16 sitteplasser i tillegg til førersetet;
  7. samboere, to ugifte personer som lever sammen og har eller har hatt felles barn eller har hatt samme folkeregistrerte adresse i minst to år;
  8. registrerte partnere, to personer som har latt sitt partnerskap registrere etter lov om registrert partnerskap av 30.04.1993 nr.40;

Bestemmelsene i kapittel I får anvendelse for alle løyvekategorier. Bestemmelsene i kapittel II får i tillegg anvendelse for persontransport i rute innenlands med motorvogn eller fartøy, og kapittel III får i tillegg anvendelse for persontransport med motorvogn utenfor rute.

§2. Løyve

Den som mot vederlag vil drive

  1. godstransport med motorvogn med tillatt totalvekt over 3 500 kg, eller
  2. persontransport i rute med motorvogn eller fartøy, eller
  3. persontransport med motorvogn utenfor rute må ha løyve fra vedkommende løyvemyndighet.

Det samme gjelder den som utfører godstransport mot vederlag med motorvogn som ellers er fritatt fra kravet om løyve i medhold av yrkestransportloven §16 når transporten kan sees som ledd i næringsvirksomhet, eller den som utfører persontransport mot vederlag på lignende måte som drosje når tilbudet om transport blir rettet til allmennheten på offentlig plass.

Dette gjelder likevel ikke:

  1. transport med beltekjøretøy
  2. berging av kjøretøy og fjerning av feilparkert kjøretøy utført med motorvogn spesielt konstruert for slik virksomhet
  3. transport av forbruksavfall, jf. lov om vern mot forurensning og om avfall av 13.03.1981 nr. 6 innen egen kommune med motorvogn registrert på kommunen eller kommunal etat. Det samme gjelder innen flere kommuner hvor slik transport er organisert i interkommunalt selskap, jf. lov om interkommunale selskaper av 29.01.1999 nr. 6.

§3. Løyvemyndighet

Den fylkeskommune hvor løyvesøker har sin forretningsadresse er løyvemyndighet. For løyvesøker som skal drive rutetransport innen annet fylke, er vedkommende fylkeskommune løyvemyndighet. Samferdselsdepartementet er løyvemyndighet for fylkeskryssende ruter unntatt riksvegferjer.

Statens vegvesen er løyvemyndighet for riksvegferjer.

§4. Generelle vilkår for å kunne få løyve

Dersom ikke særlige grunner taler mot det kan løyve tildeles søker som har:

  1. god vandel,
  2. tilfredsstillende økonomisk evne, og
  3. tilstrekkelig faglig kompetanse.

§5. Nærmere vilkår for tildeling av løyve

Løyvemyndigheten kan innenfor rammen av yrkestransportloven §25 sette nærmere vilkår for løyvet .

Vilkår som er satt for et løyve kan endres eller suppleres i løyveperioden. Vil ikke løyvehaveren fortsette driften på de nye vilkår, skal han gis en rimelig tid for avvikling.

§6. Vandel

Søknad om løyve skal vedlegges politiattest, jf. §10.

Kravet til vandel anses ikke for å være oppfylt dersom søkeren er ilagt straff som gjør at søkeren må anses uskikket til å drive transportvirksomhet.

Politiattest skal forelegges løyvemyndigheten på nytt hvert 5 år, jf. yrkestransportloven §§26 og 29.

For løyver tildelt før denne forskrifts ikrafttreden skal løyvemyndigheten forelegges ny politiattest innen fem år fra denne forskrifts ikrafttreden. Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere retningslinjer for gjennomføringen av dette.

§7. Kravet til økonomi

Søkeren må ved søknad om ett løyve fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap på en kroneverdi tilsvarende 9000 Euro. For løyver ut over dette gjelder en kroneverdi tilsvarende 5000 Euro for hvert løyve. Euroens verdi i kroner fastsettes for en periode på fem år i samsvar med retningslinjene i Rdir 98/76/EF artikkel 1.

Ved søknad om løyve for persontransport i rute stilles garanti etter første ledd pr. kjøretøy som benyttes i rutedriften, likevel slik at det samlet ikke stilles garanti for mer enn 22 kjøretøy.

Økonomikravet anses likevel ikke å være oppfylt dersom søkeren har vesentlige, forfalte men ikke betalte gebyr-, avgifts- eller skatterestanser eller er under konkursbehandling. Søknaden skal vedlegges attestasjon fra vedkommende myndighet.

Drosjeløyve, selskapsvognløyve og løyve for transport av funksjonshemmede tildelt før ikrafttreden av denne forskrift gjelder på gitte vilkår, likevel slik at kravet til økonomi i første ledd skal oppfylles senest to år etter denne forskrifts ikrafttreden.

§8. Faglige kvalifikasjoner

Søkeren anses for å være faglig kvalifisert dersom vedkommende enten

kan fremlegge vitnemål for bestått eksamen fra en av departementet godkjent teoretisk opplæring eller innehar løyve for den løyvetype det søkes om.

Kravet om faglige kvalifikasjoner etter denne forskriften gjelder ikke for tildeling av ruteløyve med fartøy.

§9. Utenlandske kvalifikasjonsbevis

Søkere anses, uten hensyn til bestemmelsene i denne forskriften, for å oppfylle betingelsene for å kunne få løyve for godstransport eller persontransport dersom det blir fremlagt dokumentasjon etter reglene i Rdir 96/26/EF artikkel 10.

§10. Selskaper

Er søkeren et selskap eller annen juridisk person må den til enhver tid ansvarlige leder fylle kravene til vandel og faglige kvalifikasjoner i §§ 6 og 8. Hvis søkeren er et nyopprettet selskap må også den ansvarlige leder fylle kravet til økonomi i §7.

Selskap som innehar løyve tildelt før ikrafttredelse av denne forskrift, og som er knyttet til en bestemt ansvarlig leder som nevnt i første ledd, anses å oppfylle kravene i §8 ved søknad om nye løyver ved samme ansvarlige leder.

Ved søknad om løyve skal søknaden i tillegg vedlegges politiattest for foretaket, jf. §6.

§11. Skifte av ansvarlig leder

Dersom godkjent ansvarlig leder fratrer virksomheten, bortfaller løyvene dersom ikke virksomheten innen 3 måneder kan dokumentere at det er ansatt ny ansvarlig leder som fyller kravene i §§6 og 8.

Løyvemyndigheten kan i særlige tilfelle forlenge denne fristen.

Ektefelle, samboer, livsarving eller registrert partner etter avdød løyvehaver kan gis en avviklingsfrist på inntil ett år etter dødsfallet.

§12. Behandlingsgebyr

Ved utstedelse av løyvedokument eller duplikatdokument skal søkeren betale 4 ganger rettsgebyret til den løyvemyndighet som utsteder dokumentet. Beløpet avrundes nedad til nærmeste hundre kroner.

Løyvemyndigheten, skal ved innlevering av løyvedokumentet eller utstedt duplikatdokument av dette tilbakebetale løyvehaveren eller den berettigede et returbeløp på 1,5 ganger rettsgebyret eller det beløp som gjaldt da løyvet ble utstedt. Det betales ikke returbeløp ved tilbakekalling av løyve etter §§15 og 16. Beløpet avrundes nedad til nærmeste hundre kroner.

Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke for rutetransport.

§13. Kontrolldokument

Ett løyve gjelder for transport med en motorvogn. Dette gjelder ikke for rutetransport.

Motorvognen skal under løyvepliktig transport være utstyrt med løyvedokument som skal fremvises ved kontroll. For rutetransport kan bekreftet kopi av løyvedokumentet fremvises ved kontroll. Ved egentransport av gods etter yrkestransportloven §16 skal motorvognen være utstyrt med egentransporterklæring som fremvises ved kontroll.

Hvis den som løyve for godstransport er utstedt på ikke er samme person eller selskap som er registrert i vognkortet, skal også kopi av leie- eller leasingavtale fremvises. Det skal fremgå av avtalen hvem som er dens parter og hvilket kjøretøy som omfattes, enten i form av registreringsnummer eller chassisnummer. Dette gjelder også ved egentransport, jf. yrkestransportloven §§16 og 18. For selskapsvognløyve skal motorvognens registreringsnummer være inntatt i løyvedokumentet, jf. § 41.

§14. Løyveregister

Samferdselsdepartementet kan bestemme at løyvemyndigheten fortløpende skal oversende informasjon om utstedte løyver til et sentralt løyveregister i samsvar med gjeldende tekniske spesifikasjoner.

§15. Dødsfall, konkurs

Dør løyvehaveren, skal den som bestyrer eller har rådighet over boet, straks sende melding om dødsfallet til løyvemyndigheten. Tilsvarende meldeplikt gjelder ved konkurs. Både ved dødsfall og konkurs kan løyvemyndigheten kalle løyvet tilbake uten varsel.

Etterlater avdøde seg ektefelle, samboer, livsarving eller registrert partner som ønsker å fortsette virksomheten, kan løyve ikke kalles tilbake før det er gått ett år fra dødsfallet.

Avviklingsfristen i andre ledd er tre år for drosjeløyve.

§16. Tilbakekall av løyve

Løyvemyndigheten kan tilbakekalle løyve etter yrkestransportloven §29 . Det kan tilbakekalles ett eller flere løyver avhengig av overtredelsens art og grovhet.

§17. Retur av løyvedokument

Opphører retten til å drive løyvepliktig virksomhet etter disse forskrifter, plikter løyvehaveren eller den som bestyrer eller har rådighet over boet, straks å levere tilbake til løyvemyndigheten de legitimasjoner den har gitt i forbindelse med løyvet.

§.18. Karantene ved tilbakekalt løyve

Ved tilbakekallingen kan det samtidig fastsettes en karantenetid på maksimum tre år fra tilbakekallingstidspunktet før ny løyvetildeling kan finne sted. Tilbakekallingen kan gjøres gjeldende ovenfor personlig løyvehaver, selskap eller ansvarlig leder i selskap eller annen juridisk person.

§19. Melding om adresseforandring

Løyvehaver skal sende løyvemyndigheten melding om endring av bopels- eller forretningsadresse.

§20. Overføring av løyve

Et løyve kan ikke overføres til andre uten samtykke fra løyvemyndigheten. Løyvehaver kan heller ikke uten samtykke fra løyvemyndigheten overlate til andre å administrere eller drive hele eller deler av virksomheten.

§21. Statistikk

Løyvehaveren skal gi de økonomiske og statistiske opplysninger Samferdselsdepartementet eller fylkeskommunen bestemmer og på den måten disse fastsetter.

§22. Klage

Kongen er klageinstans for vedtak truffet av Samferdselsdepartementet.

Samferdselsdepartementet er klageinstans for vedtak truffet av Vegdirektoratet eller fylkeskommunen etter delegert myndighet.

For vedtak truffet av fylkeskommunen med direkte hjemmel i yrkestransportloven, er fylkestinget klageinstans med mindre annet er fastsatt i medhold av § 28, annet ledd i forvaltningsloven.

For vedtak truffet av distrikts- eller regionvegkontor er Vegdirektoratet klageinstans.

For vedtak truffet av politiet, jf. yrkestransportloven §38 er Politidirektoratet klageinstans.

§23. Dispensasjon

Samferdselsdepartementet kan gi nærmere bestemmelser om løyveordningene, og kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften dersom Norges folkerettslige forpliktelser ikke er til hinder for det.

Løyvemyndigheten kan når transportmessige hensyn tilsier det gjøre unntak fra krav om løyve i det enkelte tilfelle for avgrenset transport som utføres etter avtale med annen løyvehaver og innen rammen av dette løyvet. Slikt unntak gjelder bare når transporten skal utføres med personbil og gis for inntil ett år om gangen. Det kan stilles vilkår for slikt unntak.

Kap. II Persontransport i rute med motorvogn eller fartøy

§24. Søknad om løyve

Søknad om løyve må vedlegges forslag til ruteplan og takstregulativ.

§25. Drift av løyve

Ruteløyve gir rett og plikt til å drive den transport som løyvet omfatter, i samsvar med vilkår som er satt for virksomheten.

§26. Materiell

Løyvehaveren skal sette inn det materiell som er nødvendig for å tilfredsstille ordinært behov for transport i samsvar med godkjent ruteplan, og så vidt mulig også ekstraordinært behov som er meldt inn eller kjent en rimelig tid på forhånd.

§27. Fartøy

Fartøy som settes inn i rutetransport, skal godkjennes av løyvemyndigheten for så vidt gjelder det transportbehov fartøyet skal dekke samt tilpassning til ferjekai.

Skal erstatningsfartøy brukes i mer enn 3 måneder, kreves løyvemyndighetens godkjenning.

§28. Ruteplan

Ruteplan må være godkjent av løyvemyndigheten. Forslag om endring av ruteplan sendes løyvemyndigheten senest 4 måneder før endringen skal tre i kraft.

Løyvemyndigheten kan redusere tidsfristen etter første ledd og kan bestemme at endring kan settes i verk på kortere tid eller at iverksettelsen skal utsettes. Løyvemyndigheten kan videre gi pålegg om endring av ruteplan.

Med mindre Samferdselsdepartementet bestemmer noe annet, skal:

  1. Ruteplan for personruter angi rutens utgangs- og endepunkt, mellomliggende stoppesteder med avstand i kilometer fra rutens utgangspunkt, samt avgangstid fra utgangspunktet og hvert stoppested.
  2. Godkjent ruteplan offentliggjøres.
  3. Utdrag av ruteplan etter fastsatt norm kunngjøres i Rutebok for Norge.
  4. Nye ruter og endringer i ruter sendes Rutebok for Norge innen fastsatt tid.

Løyvemyndigheten kan bestemme at ruteplan av utelukkende lokal interesse ikke skal kunngjøres slik som nevnt under bokstav c) og d), og at det ved slik kunngjøring som nevnt under bokstav b) ikke er nødvendig å ta med avstandsoppgave som nevnt under bokstav a).

§29. Takster

Takstregulativ eller individuelle takster må være godkjent av Samferdselsdepartementet eller av den myndighet Samferdselsdepartementet har gitt fullmakt.

Med mindre Samferdselsdepartementet eller annen myndighet, jf. første ledd, har bestemt noe annet, skal søknad om endring av takster sendes godkjenningsmyndigheten senest 2 måneder før endringen skal tre i kraft. Godkjenningsmyndigheten kan bestemme at endring kan settes i verk på kortere tid eller at iverksettelsen skal utsettes og kan gi pålegg om endring av takstregulativ for ruter med offentlig godtgjørelse.

Takstregulativet skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte. Takster for ruter som skal kunngjøres i henhold til §28 c), sendes Ruteboken innen fastsatt tid.

§30. Billettering

Løyvehaver plikter å bruke billettmaskiner, billetter, rabattkort og lignende etter et system godkjent av løyvemyndigheten.

§31. Transportvedtekter

Løyvehaver skal benytte transportvedtekter godkjent av Samferdselsdepartementet jf. yrkestransportloven §33. Disse skal være tilgjengelige for trafikantene.

Rett til å holde tilbake reisende som ikke kan vise gyldig billett skal godkjennes særskilt som del av transportvedtektene for det enkelte transportselskap. Departementet kan fastsette vilkår for godkjenning av en slik ordning.

§32. Vilkår med mer

Løyvemyndigheten kan, i samråd med kommunale myndigheter, politiet i områder hvor vedkommende politikammer utøver direkte polititjeneste, og ellers i samråd med Statens vegvesen, bestemme at ruter skal bruke rutebilstasjon, bestemte holdeplasser og bestemte gjennomkjøringslinjer.

Videre kan løyvemyndigheten, eventuelt med samtykke fra havnemyndigheten, bestemme at rutefartøy skal bruke bestemt kai.

Løyvemyndigheten kan treffe vedtak om opplysningstavler og lignende utstyr.

Løyvemyndigheten kan treffe bestemmelser om adgang for trafikantene til å forhåndsbestille og reservere plass og om fortrinnsrett for visse transportbrukere.

§33. Nedleggelse av rutedrift

Vil en løyvehaver nedlegge driften av en eller flere ruter helt eller delvis må løyvemyndigheten gis 2 måneders skriftlig varsel. Løyvehaver kan ikke innstille driften av noen ruter på kortere varsel uten løyvemyndighetens samtykke.

Dersom en løyvehaver vil nedlegge driften av en eller flere ruter helt eller delvis, kan løyvemyndigheten når transporthensyn krever det, gi løyvehaver pålegg om å opprettholde driften av ruten ut over 2-måneders fristen mot å holdes skadesløs for eventuelle underskudd på rutedriften som ikke dekkes av overskudd av andre ruter.

§34. Transport av funksjonshemmede

Den som har løyve for transport av funksjonshemmede, kan utføre slik transport som nevnt i §44, andre ledd, selv om transporten kommer inn under definisjonen i yrkestransportlovens §2.

§35. Spesiell transport

Innehaver av ruteløyve og/eller turvognløyve kan uten særskilt ruteløyve utføre transport i henhold til Rådsforordning EF nr. 12/98 artikkel 3, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 121/98, jf. forskrift av 29.06.1994 nr.658 om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje pkt. 6 og 7 .

§36. Dispensasjoner

Løyvemyndigheten kan unnta persontransport i rute fra løyveplikt i følgende tilfelle:

  1. Når det gjelder mindre enn 50 turer i året eller virksomheten drives i mindre enn 3 måneder i året og den er av mindre betydning og ikke skader annen rutetransport.
  2. Når det under egentransport av personer, jf. yrkestransportloven §18, er hensiktsmessig å ta med andre passasjerer og det ellers vil oppstå kostnader eller ulemper som anses å stå i misforhold til virksomhetens betydning for rutegående kommunikasjoner.

Vedtak etter bokstav a) kan treffes for 1 år om gangen og etter bokstav b) for inntil 3 år om gangen.

For unntak fra løyveplikten etter §§23, 34, 35 og 36 gjelder bestemmelsene i dette kapitelet så langt de passer.

Kap. III Behovsprøvd løyve for persontransport utenfor rute med motorvogn

§37. Innledende bestemmelser

Dersom løyvemyndigheten ikke treffer annet vedtak, skal for drosjeløyve, selskapsvognløyve og løyve for transport av handikappede den enkelte kommune utgjøre et løyvedistrikt. Løyvemyndigheten fastsetter antall løyver i hvert løyvedistrikt.

Når særlige grunner tilsier det, kan løyve gis for et avgrenset tidsrom.

Ledige løyver skal kunngjøres.

§38. Drift av løyver

Den som får løyve, må sette motorvognen i drift innen den frist løyvemyndigheten fastsetter.

Vil løyvehaver opphøre med den løyvepliktige virksomhet, skal melding sendes løyvemyndigheten senest tre måneder på forhånd.

§39. Særskilt overføring av løyve

Har ektefelle, samboer eller registrert partner i lengre tid tatt aktivt del i den avdøde løyvehavers transportvirksomhet, kan løyvemyndigheten la dem overta avdødes løyver. Bestemmelsen i §§4 og 5 gjelder tilsvarende. Søknad må sendes løyvemyndigheten innen ett år fra løyvehavers død.

DEL 1. Selskapsvognløyve

§40. Tildeling av løyve

Dersom ikke særlige grunner taler mot det, gis løyve fortrinnsvis til innehaver av selskapsvognløyve eller drosjeløyve. Ellers kan løyve gis til annen søker som har særlige forutsetninger for å drive slik transport.

§41. Drift av løyve

Virksomheten skal drives fra det sted som er fastsatt i løyvet.

Løyvehaver kan bare utføre oppdrag som betinger at transporten begynner, går gjennom eller slutter i hans løyvedistrikt.

Løyvemyndigheten i det fylket hvor oppdraget begynner kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

Løyvemyndigheten skal innta motorvognenes registreringsnummer i løyvedokumentet.

Selskapsvogntransport må bare foretas etter bestilling av en enkelt oppdragsgiver. Løyvemyndigheten kan i enkeltstående tilfeller gjøre unntak fra denne bestemmelse.

DEl 2. Løyve for transport av funksjonshemmede

§42. Tildeling av løyve

Løyve gis fortrinnsvis til drosjesentral, innehaver av drosjeløyve eller løyve for persontransport i rute med motorvogn. Unntaksvis kan løyve gis annen søker som har særlige forutsetninger for å drive slik transport.

§43. Stasjoneringssted

Løyvemyndigheten bestemmer hvilket sted løyvehaveren skal ha stasjon. Virksomheten skal drives fra det sted som er fastsatt i løyvet.

§44. Drift av løyve

Motorvogn spesielt utformet og/eller utstyrt for transport av funksjonshemmede skal være merket med spesielt adkomstsymbol for handikappede.

Det er bare tillatt å utføre transport av personer som på grunn av sitt fysiske eller psykiske handikap må nytte slik motorvogn som nevnt i §1 e), og ledsagere for disse.

Løyvehaveren skal først og fremst dekke behovet for transport innenfor sitt løyvedistrikt. Det er tillatt å utføre oppdrag til et hvilket som helst sted innen eller utenfor løyvedistriktet og tilbake til dette.

Del 3. Drosjeløyve

§45. Tildeling av løyve, fortrinnsrett

Dersom ikke særlige grunner taler mot at vedkommende gis løyve, har søker med minst to års ansiennitet som full tids drosjefører i løyvedistriktet fortinnsrett til løyve som blir ledig ved at en løyvehaver dør eller opphører med virksomheten.

Ansiennitet som full tids drosjefører regnes kun hvis drosjeyrket er utøvd som vedkommendes hovederverv.

Er det flere søkere som oppfyller dette krav, gis den søker som har lengst ansiennitet fortrinn. Fortrinnsretten gjelder bare for tildeling av ett løyve.

Ved fravær fra yrket som full tids drosjefører i løyvedistriktet over tre år, bortfaller tidligere opparbeidet ansiennitet. Avbrudd i drosjeyrket på grunn av sykdom legitimert ved sykemelding, svangerskap eller militærtjeneste regnes ikke som fravær. Ansiennitet opparbeides også ved avbrudd som nevnt, likevel ikke utover ett år. Treårsfristen regnes fra utløp av sykemeldingsperioden, utløp av lovfestet svangerskapspermisjon med lønn eller avsluttet militærtjeneste.

Løyvehaver som søker ledig løyve annet sted innen løyvedistriktet, vil få medregnet ansiennitet for den tid vedkommende har innehatt drosjeløyve i løyvedistriktet i tillegg til eventuell ansiennitet som full tids drosjefører i distriktet.

Ved eventuell endring i distriktsinndelingen beholdes den ansiennitet som er opparbeidet i det tidligere løyvedistrikt.

§46. Tildeling av løyve, uten fortrinnsrett

Er det ikke noen søker som har fortrinnsrett etter §45 avgjør fylkeskommunen etter eget skjønn hvem som skal tildeles løyve. Herunder kan det gis løyve til innehaver av drosjeløyve og til selskap eller annen juridisk person.

§47. Hovederverv

Den som innehar drosjeløyve, skal som hovedregel ikke ha annet hovederverv eller heldagsstilling. Når særlige grunner taler for det, kan løyvemyndigheten etter søknad gi samtykke til at drosjeyrket kombineres med annet hovederverv eller heldagsstilling.

§48. Tilslutning til drosjesentral

Løyvemyndigheten kan i samråd med kommunale myndigheter bestemme om det skal være en eller flere drosjesentraler i et distrikt.

Løyvemyndigheten bestemmer om løyvehaver skal være tilsluttet godkjent drosjesentral, eller hvilket sted løyvehaveren skal ha stasjon.

Løyvehavere som i medhold av andre ledd skal være tilknyttet drosjesentral, plikter å betale avgift til dekning av sentralens driftskostnader og innskudd til finansiering av de faste anlegg som er nødvendig for sentralens drift. Uttredende løyvehavere refunderes andel av sentralens kapital. Ny løyvehaver kan pålegges tilsvarende innskudd.

Regler om drosjesentralens organisasjon og virksomhet fastsettes i vedtekter som skal godkjennes av løyvemyndigheten.

Løyvemyndigheten kan be kommunale myndigheter om å oppnevne et medlem som ikke er løyvehaver til drosjesentralens styre, med den oppgave å ivareta trafikantenes interesse. Oppnevnt styremedlem gis møtegodtgjørelse av sentralen.

I den utstrekning det trengs for å sikre en effektiv drosjetjeneste, kan styret i drosjesentralen fastsette en bindende detaljert kjøreplan som angir det tidsrom den enkelte drosje skal gjøre tjeneste. Løyvemyndigheten kan gi pålegg om endring av slik kjøreplan.

Løyvemyndigheten kan fastsette nærmere regler for drosjevirksomheten i løyvedistriktet. Slike regler kan i detalj forskrive hvordan virksomheten skal utøves, herunder løyvehaver og drosjeførers plikter overfor publikum, drosjesentral m.v.

§49. Stasjoneringssted

Drosjetransporten skal skje i tilknytning til stasjoneringsstedet. Det er tillatt å utføre oppdrag til et hvilket som helst sted innen eller utenfor løyvedistriktet. I forbindelse med tur utenfor eget løyvedistrikt, kan det tas med passasjerer tilbake til dette. Løyvemyndigheten kan fastsette stasjoneringssted for drosjer som kommer fra annet løyvedistrikt for å utføre lovlig transport tilbake til dette. Tomkjøring ut fra eget løyvedistrikt for å utføre kjøring tilbake til dette er bare tillatt for bestilte turer. Det er ikke tillatt å utføre oppdrag mellom steder utenfor løyvedistriktet, med mindre oppdraget kommer fra drosjesentral i det løyvedistrikt hvor oppdraget starter.

Løyvehaver skal først og fremst dekke behovet for drosjetransport innenfor sitt løyvedistrikt. Løyvehaveren plikter å utføre oppdrag på alle veger som er åpne for alminnelig ferdsel og som kan utføres uten fare for skade på passasjerer, fører eller motorvogn. Kjøring av syke og skadde personer som trenger hurtig hjelp pliktes utført uten hensyn til bestemmelsen i første ledd. Slik transport skal søkes gjennomført selv om kjøreforholdene er vanskelige.

Løyvemyndigheten kan i særlige tilfelle gjøre midlertidig unntak fra bestemmelsene i første ledd .

§50. Taklykt, tilleggsutstyr

Drosje skal ha taklykt av type som er godkjent av Vegdirektoratet og som foran og bak har påskriften TAXI samt fylkesbokstav og løyvenummer.

Som fylkesbokstav benyttes:

A: Oslo
B: Østfold
C: Akershus
D: Hedmark
E: Oppland
F: Buskerud
H: Telemark
I: Aust Agder
K: Vest Agder
L: Rogaland
R: Hordaland
S: Sogn og Fjordane
T: Møre og Romsdal
U: Sør-Trøndelag
V: Nord-Trøndelag
W: Nordland
X: Troms
Y: Finnmark
Z: Vestfold

Er løyvehavers ordinære vogn som følge av skade eller reparasjon ute av drift, kan løyvehaver i stedet sette inn annen vogn som fyller kravene i første og annet ledd. Bestemmelsen i §13 gjelder tilsvarende for slik vogn.

Løyvemyndigheten kan bestemme at motorvogn som nyttes i drosjetransport skal være utstyrt med automatisk registrerende taksameter, kommunikasjonsutstyr eller annet spesialutstyr. Taksameter skal være montert og belyst slik at takstgruppe og beløp kan leses fra passasjerens plass. Utgiftene til anskaffelse, montering og vedlikehold av apparatene dekkes av løyvehaveren.

Løyvemyndigheten kan videre bestemme at fører av drosje skal bruke uniform av fastsatt modell.

§51. Reservedrosje

Løyve for reservedrosje kan, innenfor det løyvetall løyvemyndigheten fastsetter, tildeles innehaver av ordinært drosjeløyve i løyvedistriktet.

Er det drosjesentral i løyvedistriktet, bestemmer denne når reservedrosje skal nyttes. Ellers skal reservedrosje nyttes når løyvemyndigheten eller den løyvemyndigheten gir fullmakt finner at det er behov for det. I det tidsrom en reservedrosje har adgang til å kjøre, gjelder de samme bestemmelser som for drift av ordinær drosje.

§52. Opplysningsplikt

Løyvemyndigheten har rett til å innhente opplysninger og pålegge drosjesentral og de enkelte løyvehavere å føre de oppgaver som trengs slik at en kan se om antallet drosjer dekker behovet.

§53. Opphør av virksomhet

Løyvehaver må ikke uten samtykke fra løyvemyndigheten trekke drosjen ut av kjøring uten at det foreligger tvingende grunn for det. Dersom løyvehaver i mer enn en måned ikke vil være i stand til å opprettholde virksomheten, skal melding straks sendes løyvemyndigheten. Løyvemyndigheten kan sette frist for å gjenoppta virksomheten.

Blir den som innehar løyve midlertidig ute av stand til selv å lede og drive virksomheten, kan løyvemyndigheten etter søknad samtykke i at virksomheten i inntil tre år helt eller delvis blir overlatt til drosjesentral. Er det ikke drosjesentral i distriktet, kan løyvemyndigheten godkjenne annen bestyrerordning. Det samme gjelder når løyvemyndigheten av andre grunner finner det mest hensiktsmessig å godkjenne annen bestyrerordning. For bestyrer som ikke er drosjesentral, gjelder bestemmelsene i §§ 4 og 5 tilsvarende.

Etterlater avdød løyvehaver ektefelle, samboer, livsarving eller registrert partner som ønsker å nytte retten til å beholde løyvet i inntil tre år fra løyvehavers død, jf. §15, og ikke selv kan lede og drive virksomheten, gjelder bestemmelsen i andre ledd tilsvarende

§54. Opphør av drosjeløyve

Drosjeløyve tildelt etter disse forskrifter bortfaller ved fylte 70 år.

Løyvemyndigheten kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsen i første ledd, hvis det ikke er kvalifiserte søkere til ledig løyve og det er påkrevd for å opprettholde en nødvendig drosjetjeneste.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke ektefelle, samboer, livsarving eller registrert partner som ønsker å nytte retten til å beholde løyve inntil 3 år fra løyvehavers død, jf. §15.

§55. Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. januar 2003.

Samtidig oppheves Samferdselsdepartementets forskifter om adgang til yrket i persontransport med rutevogn eller med turvogn av 04.12.1992 nr. 1012, forskrift om persontransport i rute innenlands med motorvogn eller fartøy av 08.12.1986 nr. 2170, forskrift om godstransport med motorvogn av 04.12.1992 nr. 1016 og forskrift om persontransport med motorvogn utenfor rute av 10.06.1977 nr. 8.

Vedtak som er truffet i medhold av tidligere forskrifter gjelder også etter denne forskriftens ikrafttreden.

Alle fylkeskommunene, samferdselskontorene

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Barne- og familiedepartementet

Det Norske Maskinistforbund

Finansdepartementet

Fiskeridepartementet

Forbrukerrådet

Helsedepartementet

Hurtigbåtenes Rederiforbund

Justis- og politidepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunens Sentralforbund

Konkurransetilsynet

Landsorganisasjonen i Norge

Miljøverndepartementet

Norges Lastebileier-Forbund

Norges Rederiforbund

Norges Taxiforbund

Norges Turbileierforbund

Norsk Kommuneforbund

Norsk Rutebilarbeiderforbund

Norsk Sjømannsforbund

Norsk Sjøoffiserforbund

Norsk Transportarbeiderforbund

NSB AS

NSB Nettbuss AS

Nærings- og handelsdepartementet

Næringslivets Hovedorganisasjon

Oslo kommune, Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel

Oslo Sporveier AS

Rederienes Landsforening

Reiselivsbedriftenes Landsforening

Sosialdepartementet

Stor-Oslo Lokaltrafikk AS

Transportbedriftenes Landsforening

Transportbrukernes Fellesorganisasjon

Utdannings- og forskningsdepartementet

Vegdirektoratet

Yrkestrafikkforbundet