Høring - regelverk for forvaltning av eksternt finansiert virksomhet ved universiteter og høgskoler mm

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Høringsinstansene
(jf. vedlagte liste)

Deres ref

Deres dato

Vår ref

Dato

01/3796

13.08.02

HØRING - REGELVERK FOR FORVALTNING AV EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET VED UNIVERSITETER OG HØGSKOLER M.M.

Utdannings- og forskningsdepartementet sender med dette på høring forslag til regelverk med veiledning og fullmakter for institusjonenes forvaltning av eksternt finansiert virksomhet og om samarbeid med andre rettssubjekt.

Bakgrunn
Ved siden av den virksomheten som var finansiert over grunnbudsjettet vokste det i årene etter krigen langsomt frem en eksternt finansiert virksomhet ved flere av universitetene og de vitenskapelige høgskolene i Norge. Den første frittstående enhet for oppdragsvirksomhet var stiftelsen SINTEF, som ble etablert ved daværende NTH allerede i 1950.

Da antallet forskningsstiftelser og stiftelsesliknende organer etter hvert ble betydelig, utarbeidet departementet retningslinjer for å ivareta partenes, herunder også statens, interesser. "Retningslinjer for samarbeid mellom universiteter og vitenskapelige høgskoler og offentlige og private stiftelser eller selskap" ble fastsatt av departementet i 1989. Med henblikk på den delen av den eksternt finansierte virksomheten som ble administrert internt ved institusjonene utarbeidet departementet omtrent samtidig også "Reglement om betaling for oppdragsvirksomhet ved universiteter og høgskoler".

Hernes-utvalget omtalte i sin utredning, NOU 1988:28 "Med viten og vilje", den eksternt finansierte virksomheten ved institusjonene. Utvalget uttalte bl.a. at det var viktig å etablere ryddige forhold omkring oppdragsforskning og samarbeid med forskningsstiftelser. I utredningen fra Hermansen-utvalget, NOU 1989:5 "En bedre organisert stat", ble det også gitt en vurdering av dette spørsmålet.

Alternative løsninger for organisering av den eksternt finansierte virksomheten ved institusjoner innenfor høyere utdanning har senere vært utredet av Utvalget for høgre utdanning (Mjøsutvalget) som ble oppnevnt i 1998. Utvalget la frem sine forslag vedrørende den eksternt finansierte virksomheten i en egen delutredning i 1999 (NOU 1999:18 "Organisering av oppdragsvirksomhet"). Stortinget behandlet i oktober 2001 St. meld. nr. 27 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001) der bl.a. eksternt finansiert virksomhet er omhandlet.

I Innst. S. nr 337 (2000-2001) uttaler Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bl.a: "Komiteen ser på den eksternt finansierte verksemda som føregår ved institusjonar innafor høgare utdanning som ein viktig del av samfunnet si satsing på utvikling og bruk av ny kunnskap. Verksemda er også fagleg berikande for institusjonane og gir eit økonomisk grunnlag som kan styrkje kvaliteten på og omfanget av aktiviteten på dei aktuelle fagområda i institusjonane i høgare utdanning. Utfordringa er å utforme eit regelverk som gjer all eksternt finansiert verksemd til ei naturleg del av institusjonane si verksemd, samstundes som den delen av institusjonane sin verksemd som vert finansiert over grunnløyving vert skjerma, og det vert sett faglege og kvalitetsmessige premissar for det eksterne engasjementet."

På dette grunnlag bad Stortinget i vedtak IX " Regjeringa leggje til rette for at institusjonane har fullmakt til å organisere randsoneaktiviteten i tråd med tilrådingane i NOU 1999:18 omeiningar for oppdragsforsking ved universitet og høgskular skal kunne organiserast i aksjeselskap eller statsføretak. Slik organisering kan også gjelde etter- og videreutdanningsverksemd".

Regjeringen har i sin tiltredelseserklæring uttalt at den i samarbeid med de ansattes organisasjoner, aktivt vil fremme modernisering av offentlig sektor. Et uttalt mål for regjeringen er å oppnå større effektivitet gjennom delegering og desentralisering av ansvar og myndighet.

Departementet har i sin behandling av regelverket lagt til grunn Stortingets vedtak om at universitetene og høyskolene skal være forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Videre har departementet lagt til grunn det ansvar for statens eierinteresser som følger av Grunnloven § 19. Det innebærer at regelverket må ta høyde for at statsråden må ha tilstrekkelig innsyn i og styring med virksomheten.

For tiden pågår utredning om det er hensiktsmessig å gi universiteter og høyskoler muligheter til å få en friere tilknytningsform. Det vil også kunne få innvirkning på organiseringen av eksternt finansiert virksomhet. Departementet vil eventuelt komme tilbake til dette, dersom dette får betydning for regelverket på dette området.

Departementets forslag
Med eksternt finansiert virksomhet menes all virksomhet som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgninger. Denne virksomheten kan omfatte forskning, undervisning, utredningsarbeid eller annen virksomhet som institusjonen ut fra sitt formål skal drive. Slik eksternt finansiert virksomhet kan enten organiseres internt i institusjonene på linje med den ordinære virksomheten, eller organiseres i egne rettssubjekter.

Oppdrag skal alltid fullfinansieres av oppdragsgiver. Det innebærer at oppdragsgiver skal betale alle direkte og indirekte kostnader i prosjektet.

Ekstern delfinansiering av et prosjekt medfører normalt at en viss del av slik virksomhet er finansiert av institusjonens grunnbevilgning. Institusjonen bør i denne forbindelse gjennomføre en vurdering av om prosjektet har positive, faglige effekter for virksomheten, som tilsier en slik delfinansiering fra institusjonens side.

Det er ønskelig å finne former for samspill mellom institusjonenes fagmiljøer og virksomhet i andre tilknyttede rettssubjekt, som klargjør institusjonenes økonomiske og juridiske ansvar for slik virksomhet og samtidig gjør det mulig for institusjonene å ha faglig inngrep med virksomhet organisert i egne rettssubjekter, i den utstrekning den trekker på institusjonenes faglige ressurser og kompetanse, og er inspirerende for det akademiske miljøet. Dette skal skje i en samarbeidsavtale mellom institusjonen og rettssubjektet.

Departementet har basert seg på å gi den enkelte institusjon myndighet til å organisere eksternt finansiert virksomhet som egne rettssubjekt, og skaffe seg eierposisjon i selskap. Slik virksomhet må være av faglig interesse. Institusjonens styre skal selv fatte vedtak om slik opprettelse/medvirkning. Kapitalinnskudd skal som regel dekkes av institusjonenes overskudd av den eksternt finansierte virksomheten. Unntaksvis kan institsujonen søke departementet om bevilgning for å dekke et kapitalinnskudd. Bruk av stiftelse som organisasjonsform må godkjennes av departementet.

Det er i regelverket fastsatt særskilte rutiner for rapportering om opprettelse av selskaper og årlig rapportering av driften.

Slik utkastet til fullmakter viser er departementet innstilt på å gi institusjonene fullmakt, innenfor fastsatte rammer, til å opprette selskaper/kjøpe aksjer og selge aksjer. Dette krever vedtak i Stortinget, og departementet vil i forbindelse med budsjettfremlegget fremme forslag om det. Departementet er også innstilt på å tilrå at institusjonene får disponere eventuelt overskudd fra det enkelte selskap samt salgssummen fra salg av aksjer, til driften av institusjonene.

Departementet ber om merknader innen 1. november 2002.

Med hilsen

Stig Klingstedt e.f.
ekspedisjonssjef

Bjørn Tore Kjellemo
avdelingsdirektør

Vedlegg: