Høring – Straffelovrådets tilleggsutredning om pønal inndragning

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring Straffelovrådets utredning «Konfiskasjon av ting som har tilknytning til en straffbar handling». Dette er en tilleggsutredning til NOU 2020: 10 Straffelovrådets utredning nr. 2: Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet.

Status: På høring

Høringsfrist: 15.10.2021

Vår ref.: 21/4082

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring Straffelovrådets utredning «Konfiskasjon av ting som har tilknytning til en straffbar handling». Dette er en tilleggsutredning til NOU 2020: 10 Straffelovrådets utredning nr. 2: Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet.

Straffelovrådet ble oppnevnt 14. juni 2019 for å erstatte Straffelovrådet som ble etablert 11. juli 1947. Rådet skal utrede og legge frem forslag om endringer i straffelovgivningen etter nærmere oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Rådets andre oppdrag gjelder reglene om inndragning av utbytte i straffeloven kapittel 13. I NOU 2020: 10 – heretter kalt hovedutredningen – foreslår Straffelovrådet flere endringer i inndragningsreglene som dels tar sikte på å klargjøre inndragningsregelverkets formål og struktur, dels er materielle endringer og dels er presiseringer av inndragningshjemlene. Utredningen ble sendt på høring 9. november 2020 med høringsfrist 19. februar 2021.

Rådets overordnede konklusjon i hovedutredningen er at gjeldende inndragningsregler i hovedsak gir tilstrekkelige hjemler for å sikre effektiv inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet, og at utfordringene knyttet til inndragning i stor grad har andre årsaker enn mangler ved reglene i straffeloven kapittel 13. Rådet har likevel foreslått lovendringer som er ment å klargjøre og presisere rettstilstanden. Blant annet foreslår rådet å lovfeste det såkalte nullstillingsprinsippet, som innebærer at formålet med inndragning av utbytte er å gjenopprette situasjonen slik den var før den straffbare handlingen fant sted.

Rådet foreslår videre en omstrukturering av inndragningsreglene som bygger på at inndragning etter straffeloven kapittel 13 ikke kan være pønalt begrunnet. Det karakteristiske ved pønal inndragning er at den har karakter av straff, det vil si preg av gjengjeldelse, klander eller misbilligelse. Inndragning med et slikt pønalt preg vil kunne bli ansett som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen, og dermed utløse de særlige rettssikkerhetsgarantiene som gjelder for straffesaker. I den grad slik pønal inndragning skal kunne ilegges, må den etter rådets syn også formelt defineres som straff. 

Rådets forslag er utformet slik at reglene i straffelovens kapittel om inndragning (kapittel 13) kun skal omfatte inndragning som innebærer nullstilling, og forutsetter at inndragning som er pønalt begrunnet, formelt defineres som straff og reguleres et annet sted i straffeloven. Rådet har i hovedutredningen ikke utredet eller foreslått hvordan eventuelle nye regler om pønal inndragning kan reguleres, men angir at denne formen for inndragning for eksempel kan skilles ut under betegnelsen «konfiskasjon» i et nytt kapittel i straffeloven.

Justis- og beredskapsdepartementet ga på denne bakgrunn rådet, som et supplement til hovedutredningen, i oppdrag å utforme forslag til bestemmelser om pønal inndragning/konfiskasjon, slik at adgangen til pønal inndragning etter gjeldende rett kan videreføres dersom rådets forslag om å skille mellom inndragning som innebærer nullstilling, og inndragning som er pønalt begrunnet, følges opp. Rådet leverte tilleggsutredningen 25. mai 2021.

I tilleggsutredningen foreslår rådet et nytt kapittel 9 a i straffeloven om konfiskasjon som en ny straffart, med en ny § 55 a som den sentrale bestemmelsen. I § 55 a foreslås en hjemmel for å konfiskere ting som har tilknytning til den straffbare handlingen. Etter lovutkastet kan «ting» som har vært «gjenstand for» eller «brukt eller bestemt til bruk» ved den straffbare handlingen, konfiskeres fra den som har begått handlingen når nærmere vilkår er oppfylt. Rådet har også foreslått følgeendringer i straffelovens bestemmelser om ileggelse av straff og forening av straffer. I tillegg har rådet pekt på behovet for en gjennomgang av og følgeendringer i spesial- og prosesslovgivningen.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på Straffelovrådets forslag. Høringsfristen er 15. oktober 2021.  

Departementet ber høringsinstansene vurdere om det er behov for å forelegge høringsbrevet for eventuelle underliggende instanser som ikke er oppført på listen over høringsinstanser.

Høringsuttalelser bør fortrinnsvis avgis digitalt på www.regjeringen.no under «Send inn høringssvar». Her kan en registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg.

Alle kan avgi høringsuttalelse, men vi gjør oppmerksom på at høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og vil bli publisert sammen med øvrige uttalelser.

Med hilsen

 

Torunn S. Holmberg
avdelingsdirektør
                                                                                   Tage Henningsen
                                                                                    lovrådgiver

 

 

Departementene

 

Høyesterett

Lagmannsrettene

Tingrettene

Domstoladministrasjonen

 

Riksadvokaten

Statsadvokatembetene

Generaladvokaten

Krigsadvokatene for Nord-Norge

Krigsadvokatene for Sør-Norge

 

Politidirektoratet

Politidistriktene

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert kriminalitet (Kripos)

Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM)

Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (NAST)

 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Barneombudet

Brønnøysundregistrene

Datatilsynet

Den rettsmedisinske kommisjon

Digitaliseringsdirektoratet

Erstatningsnemda for voldsofre

Fylkesmennene

Kommunene

Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging

Kontoret for voldsoffererstatning

Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll

Kriminalomsorgsdirektoratet

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Regjeringsadvokaten

SametingetSekretariatet for konfliktrådene

Skattedirektoratet

Statens barnehus

Statens sivilrettsforvaltning

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og trygghetstjenester (EOS-utvalget)

Stortingets ombudsmann for Forsvaret

Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)

 

Advokatforeningen

Akademikerne

Alternativ til Vold

Amnesty International Norge

Den norske Dommerforeningen

Den norske Helsingforskomité

Gatejuristen

Hovedorganisasjonen Virke

ICJ-Norge

IKT-Norge

Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

JussBuss

Jussformidlingen

Jusshjelpa i Nord-Norge

Kommunesektorenes organisasjon

Krisesentersekretariatet

Landsforeningen for voldsofre

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MiR)

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Norges Juristforbund

Norges Offisersforbund

Norges Politilederlag

Norges Røde Kors

Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

Norsk fengsels- og friomsorgsforbund

Norsk forening for kriminalreform – KROM

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

Norsk Rettsmedisinsk Forening

Norsk rikskringkasting

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Politiets fellesforbund

Politijuristene

Redd Barna

Rettspolitisk forening

Statsadvokatenes forening

Stiftelsen Rettferd for taperne

Stine Sofies Stiftelse

Straffedes organisasjon i Norge (SON)

Støttesenteret for fornærmede i straffesaker

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

 

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets høgskole

Handelshøyskolen BI

Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo

Politihøgskolen