Høring - Utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale i sak 4/2006 på byggeplasser

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 06.11.2006

  • Høringsfrist: 06.11.2006

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

Sak 4/2006

25. september 2006

Høring – Utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale på byggeplasser - sak 4/2006

Med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. legger Tariffnemnda med dette utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale på byggeplasser ut på høring.

Krav om allmenngjøring er fremmet av Landsorganisasjonen i Norge (LO) og gjelder Fellesoverenskomsten for byggfag 2006 - 2008.

Høringsnotatet er lagt ut på internett: http://odin.dep.no/aid/norsk/dok/hoeringer/paa_hoering/068031-080003/

Høringsnotatet kan også fås ved henvendelse til nemndas sekretærer

Eli Jarbo (22 24 69 39), Maria Gangsaas Sogn (22 24 69 07) eller Bodil Stueflaten (22 24 69 31).

Skriftlige merknader til Tariffnemndas forslag kan sendes på e-post eller vanlig post til nemnda innen mandag 6. november 2006.

Med hilsen

Ellen Mo
Leder

1. Innledning
Lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m. v. (allmenngjøringsloven) trådte i kraft samtidig med EØS-avtalen i 1994. Formålet med loven er:

”…å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Dette for å hindre at arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som samlet sett er påviselig dårligere enn hva som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke”, jf. § 1-1.

I henhold til forarbeidene til loven er formålet også å hindre konkurransevridning til ulempe for norske virksomheter og arbeidstakere.

Krav om allmenngjøring må gjelde en landsomfattende tariffavtale og fremsettes av en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon som er part i avtalen og som har innstillingsrett etter arbeidstvistloven § 11 nr. 1 (arbeidsgiverorganisasjon som omfatter minst 100 arbeidsgivere som sysselsetter minst 10 000 arbeidstakere og arbeidstakerorganisasjon med minst 10 000 medlemmer). Det følger av allmenngjøringsloven § 3 første ledd siste punktum at også andre kan fremme krav om allmenngjøring, men disse kan ikke kreve at nemnda tar saken opp til realitetsbehandling. Dersom allmenne hensyn tilsier det, kan Tariffnemnda treffe vedtak om allmenngjøring av eget tiltak.

Tariffnemndas vedtak vil gjelde som minstevilkår for alle som utfører arbeid innenfor vedtakets virkeområde, både for norske organiserte og uorganiserte arbeidstakere og for utenlandske arbeidstakere.

Partene i en allmenngjort tariffavtale har en utvidet adgang til å iverksette boikott dersom et vedtak om allmenngjøring ikke etterleves i virksomhetene. Arbeidsgiver eller den som leder virksomheten i arbeidsgivers sted, kan også straffes med bøter dersom vedtaket ikke overholdes. I tillegg kan berørte arbeidstakere eller deres fagforeninger reise privat straffesak.

Arbeidstilsynet/ Petroleumstilsynet fører tilsyn med at allmenngjøringsvedtak etterleves. Tilsynsmyndighetene skal uten hinder av eventuell taushetsplikt ha tilgang til all nødvendig informasjon. Eventuelle overtredelser kan meldes til politiet, jf. allmenngjøringsloven § 8.

2. Begjæringen fra LO
Tariffnemndas sak 4 for 2006 behandles etter krav fra Landsorganisasjonen i Norge (LO) datert 23. juni 2006 og gjelder delvis allmenngjøring av Fellesoverenskomsten for byggfag 2006 – 2008 (FOB) mellom LO og Fellesforbundet på den ene siden og NHO og Byggenæringens Landsforening (BNL) på den annen side. Begjæringen gjelder allmenngjøring for hele landet.

3. Tariffnemndas arbeid
Tariffnemnda oppnevnes og settes sammen etter reglene i allmenngjøringsloven § 2. Nemnda oppnevnes av Kongen for en periode på tre år og har fem faste medlemmer; en leder og ytterligere to nøytrale medlemmer, ett medlem fra LO og ett fra NHO. Tariffnemnda ble sist oppnevnt for perioden 1. januar 2006 til 31. desember 2008 og har i saken hatt følgende sammensetning:

  • Lagdommer Ellen Mo (leder)
  • Sorenskriver Anne Austbø
  • Cand. oecon. Tore Lindholt
  • sekretær i LO Ellen Stensrud (vararepresentant for 1. nestleder i LO Roar Flåthen)
  • Advokat i NHO Nina Melsom

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for Tariffnemndas sekretariat, og sekretærer har vært seniorrådgiver Eli Mette Jarbo, rådgiver Bodil Stueflaten og førstekonsulent Maria Gangsaas Sogn.

Tariffnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan, og nemndas saksbehandling er omfattet av reglene i forvaltningsloven, jf. allmenngjøringsloven § 6. Et vedtak om allmenngjøring vil nesten uten unntak være en forskrift, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav c). I tillegg til forvaltningslovens generelle bestemmelser vil det være lovens spesielle bestemmelser for forskrifter som kommer til anvendelse, særlig dens kap. VII. Kravet til sakens opplysning i forvaltningsloven § 37 innebærer at det stilles krav om høring før en forskrift kan fastsettes.

Det forutsettes i allmenngjøringslovens forarbeider at Tariffnemnda kun skal treffe vedtak om allmenngjøring i den utstrekning det er nødvendig for å oppfylle formålet med loven (Ot.prp.nr. 26 (1992-93) s. 22). For øvrig pålegger ikke loven eller forarbeidene nemnda å trekke inn andre hensyn i sin vurdering.

4. Kravet til dokumentasjon
Etter allmenngjøringsloven § 1-1 kan Tariffnemnda treffe vedtak hvis utenlandske arbeidstakere samlet sett har påviselig dårligere lønns- og arbeidsvilkår sammenlignet med hva norske arbeidstakere har. Etter lovens forarbeider er påviselig ikke et kvalifikasjonskrav, men et beviskrav for å hindre unødvendige saker. Tariffnemnda tolker dette som et vilkår om at det må dokumenteres at det i Norge utføres arbeid av utenlandske arbeidstakere på lønns- og arbeidsvilkår som ikke er likeverdige med hva norske arbeidstakere har. Det er den part som begjærer en tariffavtale allmenngjort som i utgangspunktet må fremskaffe tilstrekkelige opplysninger til at nemnda finner grunnlag for å igangsette egne undersøkelser. Det må etter loven være tilstrekkelig at det gjøres overveiende sannsynlig at det innenfor vedkommende tariffområde finnes utenlandske arbeidstakere som arbeider på vilkår som ikke er likeverdige med hva norske arbeidstakere har. Det kan ikke legges til grunn noe krav om kvalifisert sannsynlighet. Det kreves at det for nemnda fremstår som mer sannsynlig enn det motsatte at lovens vilkår er oppfylt. Nemndas vurdering må imidlertid være bygget på konkrete opplysninger som nemnda etter en helhetsvurdering finner å kunne legge til grunn.

Det er etter loven ikke noe krav eller forutsetning om at de utenlandske arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår skal være vesentlig dårligere enn de norske, at forskjellen skal være urimelig, eller at forskjellsbehandlingen skal gjelde et større antall arbeidstakere. Dersom problemet fremstår som lite, kan imidlertid nemnda etter en helhetsvurdering finne at et vedtak om allmenngjøring ikke fremtrer som nødvendig for å fremme lovens formål.

Dokumentasjonskravet er ikke ytterligere omtalt i forarbeidene. Det legges imidlertid til grunn i Ot.prp.nr. 26 (1992-93) at det ikke bare er i de tilfellene der det kan påvises konkrete eksempler på at problemer har oppstått at Tariffnemnda kan fatte vedtak, men også i de tilfellene der det kan antas at problemer er nært forestående. Det vil i tilfelle være tilstrekkelig at en slik utvikling fremtrer som overveiende sannsynlig.

Som et utgangspunkt må tvilsrisikoen påhvile den part som fremmer krav om allmenngjøring etter loven, og som etter loven forutsettes å underbygge dette kravet med dokumentasjon. Dette innebærer at dersom nemnda er i tvil om kravet til sannsynliggjøring er oppfylt, må tvilen føre til at kravet ikke tas til følge. Dette kan imidlertid ikke være annet enn et utgangspunkt. Det vil i praksis nesten uten unntak være arbeidsgiverne som er i besittelse av den dokumentasjon som er relevant. Arbeidstakerne og deres organisasjoner har ikke innsyn i opplysninger om andres lønns- og arbeidsvilkår, og er avhengig av medvirkning fra arbeidsgiverne for å fremskaffe disse opplysningene. Dersom arbeidsgiver ikke medvirker, vil arbeidstakerorganisasjonen ikke ha mulighet til å underbygge de opplysninger man måtte ha mottatt muntlig med skriftlig dokumentasjon.

Arbeidsgiver og ”den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten” er pålagt opplysningsplikt overfor nemnda, jf. allmenngjøringsloven § 7. Denne plikten er straffesanksjonert, jf. allmenngjøringsloven § 9. Nemnda legger til grunn at unnlatelse av å gi nødvendige opplysninger til nemnda kan føre til at tvilsrisikoen i det enkelte tilfellet må legges på arbeidsgiveren. Om mangelfull dokumentasjon skal få en slik betydning i det enkelte tilfellet, må bero på en konkret helhetsvurdering.

Tariffnemnda legger til grunn at det innenfor byggebransjen er registrert et stadig økende antall utenlandske arbeidstakere på tjenesteoppdrag i Norge. Dette gjelder særlig arbeidstakere fra Polen og de baltiske landene. Det vises for øvrig til at det allerede gjelder forskrifter om allmenngjøring i Osloregionen og i Hordaland for denne bransjen.

I LOs begjæring om allmenngjøring er det lagt frem opplysninger som lokalavdelinger i Fellesforbundet har innhentet om 40 virksomheter med oppdrag i hele landet, men særlig konsentrert om de mest befolkningstette områdene hvor FOB ikke allerede er allmenngjort. Det vises i tillegg til dokumentasjonen som ble fremlagt i begjæringene som lå til grunn for vedtakene i sak 1 og 2 for 2005. LO og Fellesforbundet opplever i økende grad at det er et landsomfattende problem at bygningsarbeidere fra særlig de nye EØS-landene arbeider på lønns- og arbeidsvilkår som samlet sett ligger langt lavere enn både det som er vanlig i bransjen og i forhold til tariffavtalens minstebestemmelser.

I dokumentasjonen er det blant annet pekt på en virksomhet som opererer flere steder i landet. Der allmenngjøringsforskrifter gjelder retter man seg etter denne og betaler kr 126 per time, i følge virksomheten selv, mens man utenfor forskriftenes virkeområde betaler kr 82,50. For øvrig viser den fremlagte dokumentasjonen timelønner som varierer fra kr 20 til kr 90-100 per time. I flere tilfeller var arbeidstakerne innkvartert under kummerlige forhold. I et tilfelle besto innkvarteringen av en stålkonteiner på ca. 6 kvadratmeter, i et annet var arbeidstakerne innkvartert på flatseng på byggeplassen. En av de fremlagte arbeidsavtalene inneholdt bestemmelser om at arbeidstaker har taushetsplikt om lønns- og arbeidsvilkår. I et annet firma opplyste arbeidstakerne at de arbeidet 10-15 timers dag syv dager i uken.

I begjæringen har LO også vist til at det bildet som fremkommer gjennom dokumentasjonen også bekreftes av et landsomfattende tilsyn som Arbeidstilsynet nylig har gjennomført og hvor det ble avdekket en rekke brudd på regelverket for lønns- og arbeidsvilkår i byggebransjen. Det vises også til informasjonen som fremkommer i en statusrapport fra januar 2006 fra Nordisk Ministerråd om arbeids- og tjenestemobilitet i Norden etter EU-utvidelsen, hvor den sterke økningen i omfanget av arbeidsinnvandring til Norge omtales.

Tariffnemnda fant det naturlig at de virksomhetene hvor LO har hentet sin dokumentasjon fra fikk anledning til å kommentere og eventuelt korrigere den fremlagte dokumentasjonen. Hver enkelt av de virksomhetene som er omtalt i begjæringen ble derfor tilskrevet og bedt om å kommentere dokumentasjonen som er fremlagt om virksomheten, samt svare på følgende spørsmål:

  1. Hvilken nasjonalitet har arbeidstakerne som enten er ansatt i virksomheten, som blir formidlet av virksomheten eller som på annen måte arbeider for virksomheten?
  2. Hvilke lønns- og arbeidsvilkår gjelder for arbeidstakerne som enten er ansatt i virksomheten, som blir formidlet av virksomheten eller som på annen måte arbeider for virksomheten?

I brevet ble virksomhetene gjort oppmerksomme på plikten til å gi opplysninger og at sensitive opplysninger vil bli behandlet konfidensielt. De ble samtidig gjort oppmerksomme på at de fremlagte opplysningene i LOs dokumentasjon ville bli lagt til grunn som korrekte dersom Tariffnemnda ikke mottok svar innen den fristen som ble satt.

Av de 40 virksomhetene som ble tilskrevet har Tariffnemnda mottatt svar fra 19. En av virksomhetene har gått konkurs, en annen opplyser at de aldri har kommet i gang med virksomhet. En virksomhet har sluttet å formidle kontakt med polske firmaer etter at det gikk rykter om at det omtalte firmaet drev sosial dumping. To firmaer har oppgitt at de bruker utenlandske underentreprenører, men at de ikke har ressurser til å gå igjennom alle arbeidskontraktene. Ett firma opplyser at de ikke kan betale tarifflønn slik den er Norge, men at de ansatte får mye mer i lønn enn de hadde fått i Polen. Firmaet opplyser videre at de fakturerer fra 110 til 115 kroner per time + moms. Ett annet firma påpeker at de som utenlandsk firma ikke er bundet av norske tariffavtaler. En av underentreprenørene fakturerer oppdragsgiver 168,- til 194,- kroner per time for arbeidet, og opplyser at arbeidstakerne får betalt 120,- kr/time. Et firma har bare innleid arbeidskraft til fast pris og kan ikke uttale seg om arbeidstakernes lønns- og arbeidsforhold. To firmaer oppgir at de benytter estiske underleverandører til bygging av hus i Estland. Bare ti prosent av kontraktene (montering) foregår i Norge. Firmaene oppgir at de ikke har kjennskap til lønnsforholdene i det estiske selskapet. Hos et firma som fakturerer 200 kr timen, og der arbeidstakerne kunne pålegges å arbeide 10 timer om dagen seks dager i uken, oppgis det at arbeidstakerne betales kr. 120,- per time, og at overtiden avspaseres. Et firma som har benytter estiske malere, opplyser at de ikke kjenner den eksakte timelønnen eller diettgodtgjørelsen, men mener den lønnen Fellesforbundet har oppgitt (kroner 60 per time) er netto lønn etter skatt og avgifter og at riktig timelønn skal være ca. 100 kroner per time. I tillegg opplyser firmaet at de betaler reise og opphold for malerne. For de samme malerne har Fellesforbundet opplyst at arbeidstiden er fra 0700 – 1800. Denne arbeidstiden bekreftes av firmaet som i tillegg opplyser at den forlengede arbeideidstiden tas ut i fritid i forbindelse med hjemreiser. En av virksomhetene, et polsk firma som formidler polske firmaer og enkeltmannsforetak og/eller arbeidskraft til blant annet Norge, har oppgitt at de i forhold til et firma ikke har fått avtalt pris og at de kan bekrefte et inntrykk av at polske håndverkere ble utnyttet.

Åtte av virksomhetene opplyser at de betaler lønn i henhold til norske tariffavtaler. Enkelte av disse opplyser at de tidligere har betalt under tariff.

21 virksomheter har ikke svart på Tariffnemndas brev og, nemnda legger til grunn at den dokumentasjonen LO har lagt fram er korrekt for disse virksomhetenes vedkommende.

Nemnda finner å kunne legge til grunn at det må anses dokumentert at det innenfor byggebransjen opereres med lønns- og arbeidsvilkår som samlet sett er påviselig dårligere enn hva som er fastsatt i gjeldene landsomfattende tariffavtale for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Selv om noen av virksomhetene kan dokumentere ordnede forhold, mener Tariffnemnda at det samlede inntrykket man sitter igjen med, er en bransje som i stor grad benytter utenlandsk arbeidskraft på vilkår som ikke er akseptable etter norske forhold. Tariffnemnda sender derfor vedlagte utkast til forskrift om allmenngjøring av tariffavtale på byggeplasser på høring.

Tariffnemndas medlem Nina Melsom viser til tidligere dissenser og mener at allmenngjøringsloven stiller opp strengere krav til dokumentasjon enn det nemndas flertall har lagt til grunn. Melsom er i tvil om den dokumentasjonen som foreligger er tilstrekkelig for å allmenngjøre Fellesoverenskomsten for Byggfag for hele landet. Når det er tale om så vidtrekkende allmenngjøring mener hun at det kan reises spørsmål om det ikke burde vært gjort noe mer for å søke å skaffe dokumentasjon for de påståtte avvik.

Videre deler ikke Melsom flertallets syn når det gjelder spørsmålet om hvilke bestemmelser det er grunn til å allmenngjøre. I forarbeidene er det i flere sammenhenger uttalt at et vedtak om allmenngjøring ikke skal gå lenger enn nødvendig for å oppnå hensikten med loven, jf. eksempelvis Ot.prp. nr. 26 (1992-93) side 22. Melsom mener det ikke er nødvendig å ta inn bestemmelsene i utkastets §§ 5, 6 og 8 annet ledd. For så vidt gjelder bestemmelser om arbeidstid, overtidsbetaling og krav til innkvartering må det være tilstrekkelig å anvende arbeidsmiljølovens alminnelige bestemmelser, jf. arbeidsmiljølovens § 10-4, § 10-6 og § 4-4, bestemmelser som også gjelder for utsendte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7 og forskrift om utsendte arbeidstakere av 16. desember 2005.

Arbeidsmiljøloven ble vedtatt 17. juni 2005 og Stortinget vedtok da at den alminnelige arbeidstiden skulle være 40 timer. Det ble også tatt stilling til overtidssatsene. Slik Melsom ser det kan det ikke være nødvendig å sette opp en lavere arbeidstid eller andre overtidssatser for arbeidstakere som arbeider innenfor bygningsindustrien. Mange norske bygningsfirmaer er i dag ikke bundet av de overenskomstene som er begjært allmenngjort, og det er en viss fare for at et allmenngjøringsvedtak dermed vil kunne virke lønnsdrivende for de norske virksomhetene. Det er viktig å peke på at allmenngjøringsinstituttet ikke skal benyttes for å gi norske tariffavtaler et generelt utvidet anvendelsesområde. Dette er for øvrig uttalt direkte av flertallet i kommunal- og miljøvernkomiteen, nærmere bestemt i Inst. O. nr. 98 (1992-93) side 7, der det heter ”at det ikke må treffes allmenngjøringsvedtak hvis siktemålet er å gi norske tariffavtaler generelt et utvidet område”. Forskriften kommer riktignok ikke til anvendelse dersom arbeidstaker samlet sett er omfattet av gunstigere lønns- og arbeidsvilkår i henhold til individuell avtale, tariffavtale eller annen lov eller forskrift som gjelder for arbeidsforholdet. Dette betyr at arbeidsforhold med lønns- og arbeidsvilkår som på ett eller flere punkter avviker fra forskriften, likevel kan være i overensstemmelse med den dersom man etter en konkret vurdering av alle sider ved arbeidsforholdet kommer til at vilkårene samlet sett er minst like gunstig som etter forskriften. Å skulle foreta en slik sammenliknende vurdering kan imidlertid fremstå som vanskelig og kompleks. Rettstekniske hensyn taler mot å utferdige forskrifter som tvinger brukerne opp i slike vanskelige vurderinger.

For så vidt gjelder kravet til innkvartering i utkastets § 8 annet ledd finner Melsom grunn til å peke på at det er tatt utgangspunkt i ordlyden i arbeidsmiljølovens § 4-4. Likevel er det i utkastet til forskrift lagt til noe tekst uten at flertallet synes å mene at forskriften skal forstås annerledes enn selve loven. Lovteknisk sett fremstår det som lite heldig med et slikt avvik. Etter Melsoms oppfatning burde det være tilstrekkelig å falle tilbake til arbeidsmiljøloven § 4-4 som uansett gjelder.

5. Høring
Nemnda har valgt å sende ut et brev til alle virksomhetene som tidligere har blitt tilskrevet av nemnda, partene i de aktuelle tariffavtalene, øvrige parter i arbeidslivet, enkelte berørte departementer og andre som kan tenkes å ha interesse i å komme med innspill til forslaget. I brevet orienteres det om at Tariffnemndas forslag er tilgjengelig på internett. Forslaget er tilgjengelig på

http://odin.dep.no/aid/norsk/dok/hoeringer/paa_hoering/068031-080003/

Skriftlige merknader til Tariffnemndas forslag sendes til nemndas sekretariat innen mandag6. november 2006.

6. Utkast til forskrift om allmenngjøring
6.1 Nærmere om forskriften
Et førende hensyn for Tariffnemnda i den første saken den behandlet i 2003/2004 var å utforme en forskrift som på den ene siden ivaretok kravene i begjæringen som lå til grunn for saken, og på den annen side var noenlunde enkel og praktikabel. Dette var årsaken til at allmenngjøringen av de tre tariffavtalene som var omfattet av LOs begjæring i sak 1/2003 ble samlet i én forskrift. LO har i sine senere begjæringer lagt til grunn at de anser det naturlig at nye vedtak gis tilsvarende utforming, også i sakene 1-3 for 2006 som gjaldt en forlengelse av de allerede gjeldende allmenngjøringsforskriftene for en ny tariffperiode. Dette er fulgt opp av Tariffnemnda.

I den foreliggende begjæringen foreslår LO en enklere forskrift, som omfatter færre av bestemmelsene i den underliggende tariffavtalen. Begjæringen skiller seg fra de tidligere begjæringene om allmenngjøring i byggesektoren ved at bestemmelsene om lønn og arbeidstid ved skiftarbeid ikke er krevd allmenngjort og bestemmelsen om tillegg til minstelønnen for erfaring og kompetanse mv. foreslås byttet ut med en ny lønnssats for ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring. Begjæringen omfatter heller ikke bestemmelsen om 1. og 17. mai eller sekkebestemmelsen om ”annen godtgjøring”. Det foreslås i stedet presiseringer i bestemmelsen om dekning av utgifter til reise, kost og losji og krav om hvile-/pauserom. Endelig foreslås det også å ta inn i forskriften bestemte krav til innkvartering i de tilfellene arbeidsgiver stiller innkvartering til rådighet for arbeidstaker.

Tariffnemnda har i hovedsak lagt LOs begjæring til grunn og foreslår at det fastsettes en forenklet forskrift i tråd med denne. Når det gjelder innkvartering, har nemnda foreslått å forskriftsfeste arbeidsmiljølovens krav til forsvarlig innkvartering framfor LOs mer omfattende og detaljerte forslag, se nærmere om dette under merknadene til § 8.

I forarbeidene til allmenngjøringsloven uttales det i flere sammenhenger at allmenngjøring ikke skal benyttes i større utstrekning enn det som er nødvendig for å oppfylle formålet med loven. Dette har vært bestemmende for nemndas valg med hensyn til hva som allmenngjøres, særlig når det gjelder lønnsbestemmelsene.

Nemnda finner grunn til å understreke at det vil være naturlig å se hen til de bakenforliggende tariffavtalebestemmelsene dersom det skulle oppstå tvil eller uklarheter med hensyn til hvordan forskriften her er å forstå.

Vedtakelse av en eventuell generell forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser for hele landet vil erstatte forskriften om allmenngjøring av tariffavtale på byggeplasser i Hordaland. Det samme gjelder de bestemmelsene som har sin bakgrunn i byggfagsoverenskomsten i forskriften om allmenngjøring av tariffavtaler i Osloregionen og forskriften om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte av petroleumsanleggene på land.

6.2 Merknader til de enkelte paragrafene
Kap. I Innledende bestemmelser
Til § 1 Grunnlaget for allmenngjøring
I samsvar med LOs begjæring er forskriften fastsatt på grunnlag av Fellesoverenskomsten for byggfag 2006 – 2008 (FOB). Forskriften omfatter ikke mange konkrete avtalebestemmelser, men bestemmelsene i den er allikevel basert på avtalen.

Til § 2 Hvem forskriften gjelder for
Bestemmelsen skal favne alle arbeidstakergrupper og alle typer virksomhet som hører inn under tariffavtalens virkeområde. I forhold til tariffavtalens egen omfangsbestemmelse er det gjort betydelige forenklinger, begrunnet i hensynet til å få regler som er rimelig enkle å forholde seg til. Ved tvil om hvorvidt konkrete arbeidstakere faller inn under forskriften, bør likevel avtalens egen omfangsbestemmelse kunne gi veiledning, jf. FOB § 1-1 nr. 1 første avsnitt og nr. 2 til 4.

For fagarbeidere er det krav om offentlig godkjent fagbrev. Formuleringen ”tilsvarende formell utdannelse” skal dekke andre godkjenningsordninger for fagbrev. Poenget er at det skal være en dokumentert fagutdannelse.

Forskriften gjelder ikke for lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak. Disse gruppene vil gjerne være omfattet av særlige ordninger.

Til § 3 Virksomhetens ansvar
Bestemmelsen klargjør at det er den enkelte virksomhet som har ansvaret for at egne arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår i henhold til bestemmelsene i forskriften her. Bestemmelsen gjør ingen endring i eventuelle avtaler som avklarer ansvarsforholdene mellom f.eks. hoved- og underentreprenører på byggeplassene.

Kap. II Lønns- og arbeidsvilkår
Bestemmelsene i § 4 om lønn må ses på bakgrunn av § 9 der det fremgår at det er de samlede lønns- og arbeidsvilkår som avgjør om bestemmelsene i forskriften her kommer til anvendelse.

Satsene tilsvarer minstelønnssatsene i tariffavtalen.

Til § 5 Arbeidstid
Bestemmelsen slår fast tariffavtalens hovedregel om at den ordinære ukentlige arbeidstid skal være 37,5 timer i gjennomsnitt. Det presiseres videre at adgangen til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter kap. 10 i arbeidsmiljøloven også gjelder for arbeidsforhold som er omfattet av forskriften her. Formålet er å ivareta muligheten for virksomheter som omfattes av forskriften, til å inngå i de ordinære arbeidstidsordningene på anlegget eller byggeplassen. Det understrekes at det ved slik gjennomsnittsberegning skal tas utgangspunkt i en ukentlig arbeidstid på 37,5 timer.

Til § 6 Godtgjøring for overtid
Bestemmelsen innebærer at det skal betales overtidsgodtgjøring for arbeid utover den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstid på 37, 5 timer. Det vil være eventuelle avtalte arbeidstidsordninger, jf. foran under § 5, som må ligge til grunn for når den enkelte faktisk vil ha krav på overtidsgodtgjøring.

Til § 7 Utgifter til reise, kost og losji
Tariffavtalen har mange detaljerte og svært ulike regler for kompensasjon for denne type utgifter. Tariffnemnda har valgt å foreslå en bestemmelse som ikke angir noe bestemt beløp eller nivå i forhold til dekning av utgifter. Den pålegger imidlertid arbeidsgiver å inngå avtale med arbeidstaker om at arbeidsgiver skal dekke slike kostnader. I forhold til reiseutgifter legges det til grunn at arbeidsgiver skal dekke arbeidstakers nødvendige utgifter, og at det skal inngås avtale om et rimelig antall reiser som arbeidsgiver plikter å dekke. Det kan for øvrig være naturlig å hente veiledning fra FOB kap. 7 når det skal inngås nærmere avtaler.

Til § 8 Krav til innkvartering
Bestemmelsen i § 8 begrenser seg til å angi nødvendige minimumskrav til innkvartering, samtidig som kravene til utførelse, innredning og vedlikehold er tilsvarende som i arbeidsmiljøloven § 4-4 fjerde ledd. Det presiseres at kravene skal være i samsvar med hva som er vanlig innenfor bransjen eller det konkrete byggeprosjektet.

Ved håndhevelsen av aml. § 4-4 og de gjeldende allmenngjøringsforskriftene med tilsvarende ordlyd opererer Arbeidstilsynet med en landsomfattende standard eller praksis for de krav som stilles til arbeidsgivers innkvartering av arbeidstakere. Kravene gjelder både for norske og utenlandske arbeidstakere. I byggebransjen er det vanligvis brakkerigger og andre provisoriske oppholds- og overnattingsrom som blir benyttet, og Arbeidstilsynet stiller i disse situasjonene krav om:

  1. Enkeltrom
  2. Ved 2,4 meter takhøyde: min. 6,25 kvadratmeter flate pluss 15 kubikkmeter luftvolum
  3. Minst 2 rømningsveier til sikkert sted, vindu
  4. God tilgang til toalett, dusj og vaskested
  5. Gulv, vegger og himling som er lette å holde rene

Dersom arbeidsgiver stiller innkvartering til rådighet i form av f. eks. leiligheter eller enebolig, er kravene i utgangspunktet identiske. I disse situasjonene foretas det imidlertid en helhetsvurdering av tilbudet, der det legges vekt på de grunnleggende behov for privatliv (antall beboere) og renslighet generelt. I enkelte tilfeller kan det derfor for eksempel godtas at to deler rom, dersom standarden for øvrig er meget god. Hovedregelen er imidlertid enkeltrom.

Kap. III Fravikelighet mm.
Til § 9 Fravikelighet
Bestemmelsen presiserer det som også følger av allmenngjøringsloven § 3 siste ledd, at lønns- og arbeidsvilkår som følger av forskriften her er minstevilkår. Dersom arbeidstakere som faller inn under forskriftens virkeområde allerede har bedre vilkår etter individuell avtale, tariffavtale eller annen lov eller forskrift som gjelder for arbeidsforholdet, vil det være disse vilkårene som skal legges til grunn. Videre presiseres det at det er lønns- og arbeidsvilkårene samlet sett som skal være i overensstemmelse med forskriften. Dette innebærer at arbeidsforhold med lønns- og arbeidsvilkår som på ett eller flere punkter avviker fra forskriften her, likevel kan være i overensstemmelse med den dersom man etter en konkret vurdering av alle sider av arbeidsforholdet kommer til at vilkårene samlet sett er minst like gunstige som de vilkårene som følger av forskriften her.

Til § 10 Lønns- og arbeidsvilkår i lov eller forskrift
Bestemmelsen er tatt med av opplysningshensyn og presiserer at bestemmelser av betydning for arbeidsforholdet i annen lov eller forskrift også kommer til anvendelse. Bestemmelsen angir de lovene som anses å være av særlig betydning, men er ikke uttømmende.

Etter arbeidsmiljøloven § 1-7, jf forskrift 16. desember 2005 nr. 1566 om utsendte arbeidstakere § 2 fjerde til sjette ledd kommer ikke reglene for utsendte arbeidstakere til anvendelse for enkelte arbeidstakere på særlig kortvarige oppdrag. Denne begrensningen følger også av allmenngjøringsloven § 3 første ledd. Det innebærer at forskriften her ikke vil gjelde for utsendte fag- eller spesialarbeidere på særlige arbeidsoppdrag hvor utsendingsperioden ikke overstiger åtte dager, se nærmere utsendingsforskriften § 2 fjerde til sjette ledd. Det antas at unntaket har en begrenset rekkevidde.

Kap. IV Ikrafttreden mm.
Til § 11 Ikrafttreden og opphør
Forskrifter kan som hovedregel tidligst gjøres gjeldende én måned etter det tidspunkt de kunngjøres i Norsk Lovtidend, jf. forvaltningsloven § 39.

Forskriften trer i kraft xx.xx.xx. Den får fra dette tidspunktet virkning for alle virksomheter og arbeidsforhold som faller inn under dens virkeområde, dvs. at slike virksomheter som har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som gjelder etter forskriften her, er forpliktet til å lønne sine arbeidstakere etter de nye vilkårene fra og med denne dato.

Forskriften opphører å gjelde én måned etter at FOB 2006-2008 blir avløst av ny avtale, eller hvis Tariffnemnda treffer nytt vedtak om allmenngjøring på grunnlag av den samme avtalen.

Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for byggeplasser.

Fastsatt av Tariffnemnda …….med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. § 3

Kap. I. Innledende bestemmelser

§ 1.Grunnlaget for allmenngjøring
Denne forskriften er fastsatt på grunnlag av:
Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) 2006-2008 mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Byggenæringens Landsforening på den ene siden og Landsorganisasjonen i Norge og Fellesforbundet på den annen side.

§ 2.Hvem forskriften gjelder for
Forskriften gjelder for faglærte og ufaglærte arbeidstakere som utfører bygningsarbeid på byggeplasser.

Med faglært arbeidstaker menes en arbeidstaker med offentlig godkjent fagbrev eller tilsvarende formell utdannelse innenfor det fagfelt arbeidstaker utfører arbeid. Ufaglært arbeidstaker har ikke slikt fagbrev.

Forskriften gjelder ikke for lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak.

§ 3.Virksomhetens ansvar
Virksomhet som utfører arbeidsoppdrag i samsvar med § 2 har ansvar for at bestemmelsene i denne forskriften gjennomføres. Ansvaret gjelder for arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.

Kap. II. Lønns- og arbeidsvilkår

§ 4.Lønnsbestemmelser
Arbeidstakere som utfører bygningsarbeid, jf. § 2, skal minst ha en lønn pr. time på:

a) For faglærte: kr 132,25,-

b) For ufaglærte uten bransjeerfaring: kr 118,-.
For ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring: kr. 123,-

§ 5.Arbeidstid
Den ordinære arbeidstid må i gjennomsnitt ikke overstige 37,5 timer pr. uke.
Andre arbeidstidsordninger kan avtales eller fastsettes i samsvar med reglene i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. kap. 10.

§ 6.Godtgjøring for overtid
Det skal betales et tillegg for arbeid utover ordinær arbeidstid med 50% av timesatsen. For arbeid utover ordinær arbeidstid i tidsrommet mellom kl. 21.00 og kl. 06.00 og på søndager og helligdager skal det betales et tillegg på 100% av timesatsen.

§ 7.Utgifter til reise, kost og losji
For arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig, skal arbeidsgiver etter nærmere avtale dekke nødvendige reiseutgifter ved arbeidsoppdragets begynnelse og slutt, og for et rimelig antall hjemreiser.Før arbeidsgiver sender arbeidstaker på oppdrag utenfor sitt hjemsted, skal det være avtalt ordninger vedrørende kost og losji. Arbeidsgiver skal som hovedregel sørge for kost og losji, men fast diettsats, betaling etter regning e.l. kan avtales.

§ 8.Krav til spise- og hvilerom og innkvartering
Når et arbeid igangsettes plikter virksomheten å skaffe rommelige spise- og hvilerom med tilfredsstillende oppvarming, for opphold i hviletiden.

Innkvartering som stilles til rådighet for arbeidstaker skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt og i samsvar med vanlig god standard.

Kap. III. Fravikelighet m.m.

§ 9.Fravikelighet
Forskriften kommer ikke til anvendelse dersom arbeidstaker samlet sett er omfattet av gunstigere lønns- og arbeidsvilkår i henhold til avtale eller etter det lands rett som ellers gjelder for arbeidsforholdet.

§ 10.Lønns- og arbeidsvilkår i lov eller forskrift
Bestemmelser i lov eller andre forskrifter som vanligvis gjelder for arbeidsforhold, kommer også til anvendelse for arbeidsforhold som omfattes av forskriften her, særlig
lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie og
lov 26. april 1947 nr. 1 om 1. og 17. mai som høgtidsdager.

Forskriften gjelder med de begrensninger som følger av lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. § 1-7.

Kap. IV. Ikrafttreden m.m.

§ 11.Ikrafttreden og opphør
Forskriften trer i kraft……….
Forskriften opphører å gjelde 1 måned etter at Fellesoverenskomsten for byggfag mellom LO og NHO 2006-2008 blir avløst av ny tariffavtale eller hvis Tariffnemnda treffer nytt vedtak om allmenngjøring av tariffavtalen.

  • Adacho v/ Breivik Entrepenør
  • Adecco Norge AS
  • Akademikerne
  • Alpistar
  • Aras AS
  • Arbeidsgiverforening NAVO
  • Arbeidstilsynet
  • Asbjørn Gullaksen Byggmester AS
  • Baltic Viking
  • Berland Bygg
  • Bero Consult
  • Bo Bra Eiendom
  • Bodø Bygg og Innredning
  • Bonar Sp zoo
  • Bygg Nor AS
  • Bygg og Himlingsmontasje AS
  • Byggeindustriens Landsforening
  • Byggmesterforretning Ivar Hopland AS
  • Bødtker Bygg
  • Carpin AS
  • Concover
  • Dar-Pol Bud
  • EL & IT Forbundet
  • Elit-bygg Assistanse AS
  • Ergane AS
  • Faberlink UAB v/ Faberlink AS
  • Fellesforbundet
  • Finansdepartementet
  • Fornyingsdepartementet
  • Global Support
  • Global Support Poland Sp Zo o c/o Global Support AS
  • Gregory Novak
  • GTB Company Ltd
  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
  • Harald Kapstad AS
  • HYDRO ASA
  • Håndverksformidling – Handymen4hire AS
  • Icopal Tak Vest AS
  • Intermont AS
  • INTERMUNDIA SP. Z.O.O
  • Jappar AS
  • Jobbservice
  • JSC Litnomus c/o Adv Tormod Torvanger Thommessen Krefting Greve Lund AS
  • Jurek Was
  • Justis- og politidepartementet
  • Kjell Nordhagen AS
  • Kommunal- og regionaldepartementet
  • KS
  • Landsorganisasjonen i Norge
  • Lønøy Tjong Technologies AS
  • Mabud Przedsiebiostwo Budowlane (Krzysztof Madalinski) c/o Helgeland Betong
  • Maskinentreprenørenes Forbund
  • Midcon Consulting Norway LTD
  • Murbet v/Haslestad Regnskap AS
  • Mur-Tek AS
  • NELFO
  • Ness Blikkmontasje AS
  • Nilsen & Andersen Byggefirma AS
  • NO-PO AS
  • Norges Rederiforbund
  • NORPO AS/TCG Personell
  • Norsk Industri
  • Norwegian West Services LTD/ Bra Invest AS
  • Nærings- og handelsdepartementet
  • Næringslivets Hovedorganisasjon
  • Orion Prosjekt
  • Osaühing Proff International
  • Osebrogruppen AS
  • OÜ BSTF Balticum
  • OÜ Merlinder/OÜ Randlen c/o Bodø Bygg og Innredning
  • P.U.H. Proffessional Polish Workers
  • Petroleumstilsynet
  • Plan-Evo Int/AS Rønvik Farvehandel
  • PNS Zp Zo o
  • Polakkformidling AS
  • Polinor v/Håvard Sandum
  • PPN Consulting Sp Zoo
  • Pro Aktive Coating AS
  • Proffjobb AS
  • PROTEAM EUROPA AS
  • Rasmussen Montasje
  • Rivertown Retur, c/o Murmester Mørkedal (oppdragsgiver)
  • RÅ – Bygg AS
  • Sameiet Skau Atrium
  • ScanCon Gruppen Nygaard Adm. ApS
  • SCC, Service, Crew & Consultation Sp. z.o.o.
  • SCLatnor v/ Svein Johannessen
  • SIA PK Serviss v/Haslestad Regnskap
  • Sirdal Handlaft AS
  • Sotra Protection
  • STAKS Stein Varmo
  • Statoil ASA
  • Target Marketing AS
  • Team East Consulting
  • TELFO
  • Top Tinder OÜ c/o Vedlikehold og Tak LTD v/ Torstein Bye
  • TranGroup LLC c/o Econpartner AS
  • Transpar
  • Tregården Eiendom AS
  • Tricir AS
  • Trio Montasje & Utleie AS
  • Tørset Bygg AS
  • Unio
  • Uniprotect AS
  • Vest Consulting
  • World Resourse People/World Rent People
  • Wrobis S.A
  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS
Til toppen