Høring — Utkast til forskrifter om tvangsmulkt ved brudd på meldeplikt til Foretaksregisteret og Enhetsregisteret

Høringsinstanser

Høring – utkast til forskrifter om tvangsmulkt ved brudd på meldeplikt til Foretaksregisteret og Enhetsregisteret

Vedlagt følger høringsnotat med utkast til to forskrifter – forskrift til foretaks­registerloven om innføring av tvangsmulkt ved brudd på meldeplikt og dokumentopplysningsplikt og forskrift til enhetsregisterloven om innføring av tvangsmulkt ved brudd på meldeplikt. Notatet er utarbeidet av Brønnøysundregistrene.

Departementet ønsker bl.a. å be om høringsinstansenes syn på følgende spørsmål:

1. Hvilke rettssubjekter bør ilegges tvangsmulkt ved brudd på meldeplikten etter enhetsregisterloven?

Enhetsregisterloven § 16 siste ledd åpner for å ilegge registreringsenheten eller den meldepliktige tvangsmulkt. I høringsnotatet foreslår Brønnøysundregistrene at Enhetsregisteret skal ha en valgadgang med hensyn til hvilket subjekt som ilegges tvangsmulkt i det enkelt tilfelle.

Enheter som er registrert i Enhetsregisteret, uten samtidig å være registrert i Foretaksregisteret, omfatter med unntak av enkeltpersonforetak i første rekke enheter som driver ikke-økonomisk virksomhet. Typisk vil dette være foreninger, ikke næringsdrivende stiftelser, sameier og lignende. Slike enheter har oftest ikke profesjonelle eiere/medlemmer e.l. som tar initiativ til å skifte ut styre og ledelse, og ”eiermakten” er normalt spredt på et betydelig antall andeler eller medlemmer.[syh1] [syh2] Disse forholdene kan medføre at det er lite effektivt å anse registreringsenheten som det ansvarlige subjekt, og at forslaget således ikke vil få sin tilsiktede virkning.

Dersom den meldepliktige anses som det ansvarlige rettssubjekt og derved ilegges tvangsmulkten vil ovennevnte farer ikke inntre, og systemet vil således kunne blir mer effektivt. På den andre siden vil de meldepliktige i slike enheter som regel være uprofesjonelle parter som mottar ingen eller liten økonomisk godtgjørelse for sitt arbeid. Det kan derved synes som en for stor personlig belastning å ilegge disse subjektene tvangsmulkten. Det kan også være en fare for at det blir vanskeligere å verve frivillige til slike verv, og at kravet om økonomisk kompensasjon blir større, dersom ansvaret pålegges disse.

Departementet ber om høringsinstansenes vurderinger av disse hensynene. Vi ber også om synspunkt på om valgfriheten i i enhetsregisterloven § 16 tredje ledd bør opprettholdes i forskriften, eller om et av de to nevnte rettssubjektene bør velges som den ansvarlige.

2. Tvangsmulktens størrelse ved brudd på enhetsregisterloven

I forslaget er mulkten fastsatt til 250 kroner de første åtte ukene, 500 kroner de neste ti ukene og 750 kroner de siste åtte ukene. Dette medfører at mulkten etter åtte uker har kommet opp i 2 000 kroner, etter 18 uker 7 000 kroner og etter 26 uker 13 000 kroner. Departementet ønsker høringsinstansenes syn på om disse beløpene er for lave, og derved etter høringsinstansenes syn ikke effektivt vil føre til rett registrering.

Departementet har vurdert tre alternative størrelser/systemer. Beløpet kan for eksempel være konstant på 500 kroner. Dette vil medføre at tvangsmulkt vil være 4 000 kroner etter åtte uker, 9 000 kroner etter 18 uker og 13 000 kroner etter 26 uker. Alternativt kan mulkten de første åtte ukene være på 400 kroner, de neste 10 ukene på 700 kroner og de siste åtte på 1 000 kroner. Dette vil medføre en gradering av tvangsmulkten etter 8, 18 og 26 uker på henholdsvis 3 200 kroner, 10 200 kroner og 18 200 kroner. Et tredje alternativ er å sette tvangsmulkten til 400 kroner de første åtte ukene, så til 800 kroner de neste ti og til 1 200 kroner de siste åtte ukene. Tvangsmulkten vil ved denne graderingen bli 3 200 kroner, 11 200 kroner og etter 26 uker til 20 800 kroner.

Etter departementets vurdering bør det ved fastsettelsen av tvangsmulkten etter enhetsregisterloven legges vekt på at brudd på denne meldeplikten har færre konsekvenser enn brudd på meldeplikten etter foretaksregisterloven. Det er således mer alvorlig å ikke oppfylle meldeplikten etter foretaksregisterloven, og konsekvensene av dette bør således være relativt sett strengere enn ved brudd på meldeplikten etter enhetsregisterloven.

3. Forskriftfastsettelse av varslingsplikten ved brudd på foretaksregisterloven § 10-2

I foretaksregisterloven § 4-5 pålegges registerføreren å gi melding til et foretak med varsel om å rette forholdet før tvangsmulkt kan ilegges. En tilsvarende meldeplikt foreligger ikke i tilknytning til dokumentopplysningsplikten etter foretaks­register­loven § 10-2. Etter departementets vurdering bør det vurderes å forskrifts­feste en plikt for Foretaksregisteret å varsle en enhet om manglende overholdelse av denne opplysningsplikten, og gi enheten rimelig frist til å rette forholdet før tvangsmulkt kan ilegges. Departementet ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet.

4. Fristen for søknad om ettergivelse av tvangsmulkten

Etter forslaget er fristen for å søke om ettergivelse av tvangsmulkt ett år. Etter departementets vurdering bør det vurderes om fristen for ettergivelse skal være kortere, og vi ber om høringsinstansenes syn.

5. En eller to forskrifter?

Etter departementets vurdering bør det vurderes å slå de to forskriftene sammen til en forskrift. Departementet ber om høringsinstansenes syn på dette forslaget.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget vil få økonomiske og administrative konsekvenser for næringsdrivende som ikke oppfyller meldepliktene etter foretaksregisterloven og enhetsregisterloven. Næringslivet kan imidlertid forhindre disse konsekvensene ved å følge regelverket. Disse konsekvensene er dermed ikke urimelige. For den seriøse delen av næringen vil forslaget få positive konsekvenser ved at andre parter i næringslivet i større grad vil følge regelverket, og ved at kvaliteten på opplysningen fra Enhets- og Foretaks­registeret – som er viktig for næringslivet – blir høyere. Dersom et foretak har registrert et foretaksnavn som strider mot et annet foretaks rett, vil forslaget trolig kunne føre til en raskere endring av foretaksnavnet. Etter gjeldende rett fins det ikke forvaltningsrettslige sanksjonsmuligheter for slike brudd, og innføringen av et slikt virkemiddel har vært etterspurt av næringslivet. Etter Nærings- og handels­departe­mentets vurdering vil forslaget i hovedsak få positive konsekvenser for næringslivet.

Det vil kunne være behov for å innføre noen nye rutiner og nye tekniske løsninger i Brønnøysundregistrene i forbindelse med oppfølgningen av forskriften. Dette vil for eksempel være aktuelt for innkrevingen og utregningen av tvangsmulktene. Som det også fremkommer av høringsnotatet vil imidlertid disse endringen ikke medføre større kostnader for Brønnøysundregistrene, og de vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på forslaget til vedlagte forskrifter og på ovennevnte spørsmål innen tirsdag 18. mai 2004.

Lengre høringsuttalelser bes sendes elektronisk til postmottak@nhd.dep.no.

Med hilsen

Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Finansdepartementet
Justisdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Brønnøysundregistrene
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Kredittilsynet
Patentstyret
Skattedirektoratet
Statistisk Sentralbyrå
Den norske Revisorforening
Finansnæringenes Hovedorganisasjon
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Landslaget for Regnskapskonsulenter
Norges Autoriserte Regnskapsførerers Forening
Norsk Bedriftsforbund
Norske Inkassobyråers Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Skatterevisorenes Forening
Sparebankforeningen i Norge