Høring - endringer i utlendingsloven - innføring av Schengen-standardisert oppholdskort med elektronisk lagret biometri

1. Innledning

Justis- og politidepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i utlendingsloven med sikte på å gi bruk av Schengen-standardisert oppholdskort, med elektronisk lagret biometri i form av fingeravtrykk, en rettslig forankring. Gjennom Schengensamarbeidet ble det i 2001 innført ensartet dokumentasjon for oppholdstillatelse i form av en oppholdsetikett som limes inn i utlendingens reisedokument. I Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 og Rådsforordning (EF) nr. 380/2008, se vedlegg, er det vedtatt at dagens oppholdsetiketter skal erstattes av et oppholdskort som inneholder elektronisk lagret fotografi og fingeravtrykk. Dette innebærer at alle som får oppholdstillatelse i Norge vil få utstedt et Schengen-standardisert oppholdskort med biometri. Schengen- standardisert oppholdskort omtales i det følgende som oppholdskort.

Departementet foreslår endinger i utlendingsloven ved å synliggjøre rett og plikt til oppholdskort i ny § 64a. Innføring av ny § 100a vil gi hjemmel for opptak og lagring av biometrisk personinformasjon (fotografi og fingeravtrykk) i oppholdskortet. Den biometriske personinformasjonen skal lagres elektronisk i en kontaktløs (trådløs)databrikke i oppholdskortet. Bestemmelsen regulerer også adgang til innsyn, retting og sletting av informasjon i oppholdskortet. Ny § 100b gir hjemmel for å innhente biometriske personinformasjon til kontroll av fremlagt oppholdskort, samt regler om sletting av slik informasjon i denne forbindelse. I § 109 siste ledd gis det hjemmel for å regulere nærmere i forskrift at oppholdskort kan benyttes for utlendinger som er omfattet av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen, og som har fått dokumentert sin oppholdsrett etter lovens § 118 og § 119 annet ledd. Det foreslås videre en endring i § 108 om straff for å hindre misbruk av oppholdskortet.

Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bes om å vurdere om forslagene også bør forelegges underordnede organer. Eventuell uttalelse til forslagene bes sendt Justis- og politidepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo, innen 23.5.2011. Det bes om at eventuelle uttalelse i tillegg sendes per e-post (i Word-format, ikke som PDF-fil) til Signhild N. Blekastad på adressen signhild.blekastad@jd.dep.no.

Spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Signhild N. Blekastad på e-post signhild.blekastad@jd.dep.no eller på tlf 22 24 71 31.

2. Gjeldende rett

2.1.  Oppholdstillatelse og oppholdsetikett

Førstegangs oppholdstillatelse gis som midlertidig oppholdstillatelse for inntil tre år. Med mindre annet er fastsatt i lov eller forskrift, skal tillatelse gis for minst ett år, jf utlendingsloven § 60. Etter tre år kan det etter søknad innvilges permanent oppholdstillatelse, jf utlendingsloven § 62, dersom vilkårene for det er oppfylt. Gyldig oppholdstillatelse for tredjelandsborgere (borgere med en annen nasjonalitet enn borgere fra land innenfor EØS/EFTA området) dokumenteres i dag ved at utlendingen får en oppholdsetikett limt inn i reisedokumentet. Slik etikett utstedes ved personlig fremmøte for politiet etter at utlendingen har fått et vedtak om innvilget oppholdstillatelse. Utlending som befinner seg i hjemlandet, og som får innvilget oppholdstillatelse, får først et innreisevisum til Norge ved den aktuelle utenriksstasjonen. Vedkommende må så melde seg for politiet innen 7 dager etter innreise i Norge for utstedelse av oppholdsetikett, jf. utlendingsloven § 19.

Oppholdsetikken er felles for alle Schengenlandene, jf. Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002. Utlendingsforskriften § 20-2 gir Utlendingsdirektoratet adgang til å utarbeide nødvendige skjemaer, etiketter, stempler osv. som er nødvendig for gjennomføring av forskriften. Utlendingsdirektoratet har i rundskriv RS 2010-136 gitt retningslinjer for utforming av felles etikett for midlertidig og permanents oppholdstillatelse.

2.2 Særlig om utlendinger omfattet av EØS-avtalen

Utlendinger som er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen (heretter kalt EØS-borgere) med gyldig identitetskort eller pass, har oppholdsrett i inntil tre måneder.  For opphold utover denne perioden er det et krav om at de skal registrere seg, jf. utlendingsloven § 117. Etter fem års sammenhengende opphold får EØS-borgere varig oppholdsrett og varig oppholdsbevis, jf. utlendingsloven § 115, jf. § 119 første ledd. Det er her et krav om oppholdet er lovlig, jf utlendingsloven § 115 første ledd første setning. En tredjelandsborger som er familiemedlem til en EØS-borger trenger heller ikke oppholdstillatelse, men plikter å søke om oppholdskort (ikke Schengen-standardisert oppholdskort) innen tre måneder etter innreise, jf utlendingsloven § 118, jf. § 114. Etter fem års sammenhengende lovlig opphold kan vedkommende få varig oppholdskort, jf. utlendingsloven § 119 annet ledd, jf. § 116.

Også andre tredjelandsborgere med oppholdsrett etter EØS-regelverket, det vil si tjenesteytere og etablerere fra tredjeland, men med fast opphold i EØS-området, plikter å søke oppholdskort for opphold i mer enn tre måneder, jf. utlendingsloven § 118. Oppholdsrett som tjenesteyter eller etablerer etter EØS-regelverket danner ikke grunnlag for familieinnvandring eller varig oppholdsrett. Det er ingen forpliktelse i EØS-regelverket om at oppholdskortene skal utformes som Schengen-standardiserte oppholdskort eller at de skal inneholde biometri, se mer om dette i pkt 4.5.

2.3 Fotografi og fingeravtrykk i andre sammenhenger (etter utlendingsloven)

Utlendingsloven § 100 omhandler fotografi og fingeravtrykk til bruk i utlendingssaker. Bestemmelsens første ledd regulerer hvem det kan tas fotografi og fingeravtrykk av. Det kan tas fotografi og fingeravtrykk av utlending som a) ikke kan dokumentere sin identitet, eller som det er grunn til å mistenke for å oppgi falsk identitet, b) som søker oppholdstillatelse etter loven, c) er blitt innvilget eller har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse etter loven, eller d) er bortvist eller utvist, eller som antas å oppholde seg ulovlig i riket. I henhold til § 100 annet ledd kan fotografi og fingeravtrykk registreres elektronisk i et register. Utlendingsforskriften § 18-1 til § 18-4 gir nærmere regler om opptak av fotografi og fingeravtrykk, og oppbevaring, søk og sletting av fingeravtrykk i utlendingsregistret.

Som ledd i Dublinsamarbeidet[1] tas det fingeravtrykk av alle som søker om beskyttelse eller oppholder seg ulovlig i riket, jf utlendingsloven § 101. Fingeravtrykkene overføres til sentralenheten for fingeravtrykksopplysninger, Eurodac.[2] Det presiseres at opptak av fingeravtrykk for Schengen oppholdskort ikke har noen sammenheng med Eurodac.

I forbindelse med inn- og utreisekontroll, har grensekontrollørene, adgang til å foreta andre former for identitetskontroll enn gjennom sjekk av reisedokumenter, blant annet gjennom kontroll av fingeravtrykk, jf. utlendingsloven § 15 tredje ledd.

Politiets har på visse vilkår adgang til å stanse en utlending i riket (alminnelig utlendingskontroll), jf. utlendingsloven § 21. Ved slik kontroll må utlendingen vise legitimasjon og om nødvendig gi opplysninger for å bringe identiteten og lovligheten av oppholdet i riket på det rene. Der vedkommende ikke kan dokumentere sin identitet eller det er grunn til å mistenke at utlendingen oppgir falsk identitet vil det være adgang til å ta fingeravtrykk av vedkommende, jf. utlendingsloven § 100.

3. BAKGRUNN FOR FORSLAGET

3.1 Schengen samarbeidet

Som medlem av Schengensamarbeidet har Norge sluttet seg til EUs overordnede mål om fri bevegelse innad i medlemsstatene. Dette innebærer at et visum utstedt av Norge som hovedregel gir rett til reise i hele Schengenområdet, og at tredjelandsborgere som hovedregel kun blir kontrollert ved passering av Schengens yttergrenser. Tredjelandsborgere med oppholdstillatelse i Norge kan fritt bevege seg rundt i Schengenområdet i inntil tre måneder.  For å kompensere for begrenset kontroll på indre Schengengrense er det innført ulike tiltak som alle medlemsland må slutte seg til. Det mest omfattende av disse er etableringen av Schengen Information System(SIS), et system for kommunikasjon mellom medlemslandene. SIS innebærer blant annet at det kan registreres personopplysninger om tredjelandsborgere som skal nektes innreise til Schengenområdet. Etter norsk praksis blir de aller fleste utlendinger som utvises registrert i SIS. 

3.2 EU forordninger om felles oppholdsetikett og oppholdskort

Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 og Rådsforordning (EF) nr. 380/2008 omhandler ensartet utforming av oppholdstillatelser til tredjelandsborgere. Rådsforordningene er bindende for Norge, som følge av vår deltagelse i Schengensamarbeidet.

Rådsforordningen av 2002 oppstiller krav til at oppholdsetikett eller oppholdskort skal inneholde bestemte opplysninger og være i tråd med tekniske spesifikasjoner angitt i bilag til forordningen, se punkt 4.2 tredje avsnitt. I innledningen fremheves det at det er viktig at de ensartede oppholdsetikettene/kortene inneholder alle de opplysningene som er nødvendige og at de særdeles høye kravene til sikkerhet oppfylles. Dette av hensyn til å hindre etterligning og forfalskning. Innføring av felles oppholdsetiketter/oppholdskort kan dermed bidra til å forebygge og bekjempe illegal innvandring og illegalt opphold.

Rådsforordning (EF) nr. 380/2008 oppstiller krav om at oppholdsetiketter skal erstattes med standardiserte oppholdskort som inneholder elektronisk lagret fotografi og to fingeravtrykk. Måten den biometriske informasjonen lagres i oppholdskortet på forutsettes å følge de globale standardene som er vedtatt av ICAO (Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjon) som grunnlag for reisedokumenter. Schengensamarbeidet har valgt å benytte dette som grunnlag for reisedokumenter, det foreslåtte nasjonale identitetskortet(se pkt 3.3) og Schengen-standardisert oppholdskort.

Det fremgår innledningsvis av forordningen at formålet med en innføring av biometriske identifikatorer er at dette vil etablere en mer pålitelig sammenheng mellom innehaveren og oppholdstillatelsen, noe som er viktig for å hindre misbruk.  Innføring av biometri i oppholdskortet gir mulighet for i større grad å kunne kontrollere dokumentets ekthet og innehaveres identitet ved direkte sammenligning, der det etter nasjonal lovgivning er aktuelt, jf artikkel 1.

Rådsforordningene stiller bestemte krav til produksjon av kortet, herunder materiale, trykketeknikker, sikring mot fotokopiering og utforming for øvrig. For å hindre misbruk skal det være en rekke sikkerhetsmekanismer i kortet. I tillegg til visuelle og optiske sikkerhetselementer som skal vanskeliggjøre endring eller etterligning(forfalskning) av dokumentet, er det lagt stor vekt på å sikre at ikke uvedkommende kan lese eller endre data lagret i den kontaktløse databrikken. Det stilles blant annet krav til bruk av elektroniske sertifikater som autentiserer ekthet rundt dataene i brikken. Etableringen av sertifikatregimer er svært komplekse og er underlagt strenge kontrollmekanismer spesifisert av gjennom internasjonale teknologistandarder, blant annet fastsatt av ICAO(Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjon).

Frist for implementering av oppholdskort uten biometri er 20.5.2011. Prosessen med anskaffelse og innføring av oppholdskort er forsinket og implementering vil ikke skje innen fristen. Frist for å innta biometri i kortet er 20.5.2012. Det er per i dag ikke noe som tyder på at denne fristen ikke vil bli overholdt.

3.3 Bruk av biometri (særlig fingeravtrykk) i andre relevante sammenhenger

Med Rådsforordning (EF) nr. 767/2008 av 9. juli 2008 (VIS-forordningen), opprettes Visa Information System (VIS). Dette er et felles visuminformasjonssystem for EU- og Schengenmedlemslandene for utveksling av opplysninger mellom statene i forbindelse med behandling av visumsaker, og for identifisering bl.a. ved innreise over Schengen-yttergrense. Opplysninger om visumsøkere skal lagres i en sentral database. I tillegg til registrering av opplysninger om navn, fødselsdato osv. vil det bli innført bruk av biometri (ansiktsfoto og fingeravtrykk). I henhold til VIS-forordning skal det på søknadstidspunktet opptas ti fingeravtrykk som sammen med foto av søker skal lagres i databasen. Nærmere om opptak og bruk av fingeravtrykk for VIS-formål, fremkommer hovedsakelig av Rådsfordning (EF) nr. 810/2009 av 13. juli 2009 (Visumforordningen) artikkel 13. Bakgrunnen for opprettelsen av VIS er blant annet felles utfordringer knyttet til kontroll og verifiseringer av identitet. Ordningen vil etter planen tre i kraft sommeren 2011.

Som Schengenmedlemsland er Norge en del av dette systemet. VIS-forordningen og Visumforordningen er gjort til norsk rett ved implementering i utlendingsloven §§ 102 – 102 f (ikke trådt i kraft) og utlendingsforskriften § 3-4. I henhold til utlendingsforskriften § 3-4 er hele Visumforordningen inntatt som vedlegg til utlendingsforskriften.

Norske pass skal, i henhold til Rådsforordning (EF) nr. 2250/2004 inneholde biometri (fotografi og fingeravtrykk). Endringen i passloven ble vedtatt ved lov av 17. juni 2005 nr 93 (ansiktsfoto) og 29. juni 2009 nr 86 (fingeravtrykk).  Passloven gir også hjemmel for at pass utstedt med hjemmel i utlendingsloven, dvs. utlendingspass og reisebevis for flyktninger, også skal inneholde biometri.

 Det foreligger også et forslag fra en interdepartemental arbeidsgruppe om innføring av en ordning med frivillig nasjonalt identitetskort. Forslaget har vært på høring. Det er foreslått at personinformasjonen, herunder bilde og fingeravtrykk, skal lagres i en elektronisk chip i identitetskortet, på samme måte som i pass. Dette kommer i tillegg til det maskinlesbare feltet og den visuelle delen.

Både de etablerte passene med biometri, og de planlagte nasjonale identitetskortene, skal ha fingeravtrykk lagret i en databrikke og inneha samme kontroll- og sikkerhetsmekanisme som oppholdskortene for tredjelandsborgere.

4. Høringsforslaget

4.1 Formålet med forslag til lovendringer

Formålet med biometri i et felles oppholdskort er i henhold til forordningene og dette lovforslaget å øke sikkerheten og dermed bidra til å forebygge og bekjempe illegal innvandring og illegalt opphold. Ved å innføre biometrisk personinformasjon i et standardisert oppholdskort forbedres dokumentasjonen som brukes på gyldig oppholdstillatelse med hensyn til å begrense mulighetene for forfalskning og etterligning. Innføring av biometri i kortet vil skape en sikrere forbindelse mellom innehaver av kortet og den gitte tillatelsen og vil dermed bidra til å forhindre identitetstyveri og personforveksling.

Standardisert oppholdskort med biometrisk personinformasjon vil også være en praktisk bedre løsning for utlendingen enn dagens ordning med innlimt etikett i reisedokumentet.  Utlendingen vil enkelt kunne dokumenter at vedkommende har gyldig oppholdstillatelse, uten å måtte bringe med seg reisedokumentet. Det presiseres at dette gjelder i Norge, utenfor Norge vil det kunne bli stilt krav om reisedokument. Siden det nye kortet vil representerer en rettighet og en plikt for personer som innvilges tillatelse, foreslår departementet at dette synliggjøres i en ny bestemmelse i utlendingsloven, se forslag til ny § 64a.

Oppholdskortet skal brukes i forbindelse med passering av Schengen yttergrense og ved innenlandskontroll for å dokumentere oppholdsstatus i Norge eller et annet Schengenland. Enkel verifisering vil foregå ved visuell avlesning av kort. Med tilpasset utstyr ved kontroll skal de biometriske dataene i oppholdskortet kunne avleses og sammenlignes mot den aktuelle personen for å bekrefte at vedkommende er rett innehaver. Biometrisk verifikasjon skjer ved å sammenligne fingeravtrykk lagret i kortet med fingeravtrykk opptatt ved kontroll. Biometrisk verifikasjon kan også skje gjennom ansiktsbiometri(ansiktsgjenkjenning)

4.2 Hjemmelskrav

Opptak av fotografi og fingeravtrykk regnes som inngrep i den personlige integritet, og krever lovhjemmel. Elektronisk lagring av data i oppholdskort innebærer at oppholdskortet vil kunne kommuniserer elektronisk med eksternt kommunikasjonsutstyr. Bruk av fingeravtrykk og fotografi lagret elektronisk i oppholdskort vil således falle inn under personopplysningsloven, se nærmere om dette i pkt 5.2. Det bør derfor fremgå klart av utlendingsloven at det er adgang til å oppta fingeravtrykk for dette formålet og at avtrykkene kan lagres elektronisk i oppholdskortet. Det vises i den forbindelse til at opptak og lagring av biometri i norske pass er forankret i særskilte hjemler inntatt passloven, særlig §§ 6 og 6a.

Utlendingsloven § 100 med tilhørende bestemmelser i utlendingsforskriften regulerer bruk og lagring av fingeravtrykk for registrering i utlendingsregistret. For å tydeliggjøre muligheten for elektronisk lagring i en databrikke i et oppholdskort, foreslår departementer at opptak av fingeravtrykk til bruk i oppholdskort reguleres i en egen bestemmelse i utlendingsloven, ny § 100a. På denne måten vil det komme tydelig fram at dette gjelder opptak av fingeravtrykk og fotografi til elektronisk lagring i oppholdskort og ikke lagring i utlendingsregisteret.

4.3 Nærmere om innholdet i oppholdskortet – personopplysninger og biometri

Felles standardisert oppholdskortet er ikke ment som et legitimasjonsdokument, og det kan heller ikke brukes som reisedokument. Oppholdskortet skal brukes til å dokumentere at den aktuelle personen har gyldig oppholdstillatelse i Norge. Kortet utstedes i tråd med de personopplysninger som vedkommende har opplyst til utlendingsforvaltningen, og som utlendingsforvaltningen har lagt til grunn i forbindelse med vedtak om innvilgelse av oppholdstillatelse. Det vil derfor variere om vedkommende har dokumentert sin identitet i søknadsprosessen eller om identiteten anses tilstrekkelig sannsynliggjort på bakgrunn av andre opplysninger i saken.

Oppholdskortet skal i henhold til Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 artikkel 4 innholde bestemte personopplysninger angitt i bilag til forordningen og utlendingens pass, for eksempel navn, fødselsdato, varighet av tillatelsen osv.  Felles oppholdsetikett inneholder i dag opplysninger om utlendingens navn, varigheten av tillatelsen, type tillatelse, om tillatelsen gir rett til å arbeide eller drive ervervsvirksomhet, nasjonalitet, passnummer, DUFnr (det sentrale saksbehandlingssystemet og utlendingsdatabasen for utlendingsforvaltningen) samt utlendingens fotografi(ikke elektronisk lagret i etiketten). Personopplysninger som i dag ikke fremgår av oppholdsetiketten (kun av den maskinlesbare delen), men som nå skal fremgå av oppholdskortets bakside, er fødselsdato, fødested, nasjonalitet og kjønn. Kortet skal også inneholde utlendingens signatur. Dette er obligatorisk i henhold til Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002. Oppholdskortet skal videre inneholde en kontaktløs databrikke, det vil si en brikke som avleses uten direkte fysisk kontakt med leser. I databrikken skal det lagres ett bilde, to flate fingeravtrykk samt de personalia som er visuelt synlige på kortet.

Bruk av biometri i oppholdskort innebærer at fysiske karakteristika (ansiktsfoto og fingeravtrykk) som er unike for vedkommendes person, lagres elektronisk i oppholdskortet. Etter internasjonale standarder, utarbeidet av blant annet ICEO(Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjon), skal den biometriske informasjonen, sammen med andre nærmere bestemte personopplysninger, lagres elektronisk i kortet på en slik måte at integriteten til innehaver sikres.

Det er gitt åpning for at medlemslandene kan sette inn en ekstra databrikke i form av kontaktbrikke, jf Rådsforordning (EF) nr. 380/2008 artikkel 1.  En slik brikke kan for eksempel brukes til å lagre data for sikker e-samhandling med det offentlige(e-id og e-signatur) osv. Oppholdskortet vil foreløpig ikke inneholde en slik kontaktbrikke, men dette kan på et senere tidspunkt bli aktuelt.

4.4 Personkretsen - hvem skal gis oppholdskort

Det er i henhold til Rådsforordning (EF) nr. 380/2008 artikkel 4b obligatorisk å utstede oppholdskort og oppta fingeravtrykk av alle utlendinger over 6 år som innvilges oppholdstillatelse. Med oppholdstillatelse menes her enhver tillatelse utstedt av myndighetene i en medlemsstat til en tredjelandsborger som lovlig oppholder seg i riket, med unntak av visum og forløpig oppholdstillatelse i påvente av behandlingen av en søknad om asyl eller oppholdstillatelse, jf. Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 art 1. Det foreslås å synliggjøre disse unntakene fra retten til oppholdskort i loven. Departementet legger til grunn at det ikke er anledning til å gjøre unntak i retten til oppholdskort i andre tilfeller enn dette. Personer med begrenset oppholdstillatelse, for eksempel en tillatelse som ikke danner grunnlag for permanents tillatelse, vil også få utstedt oppholdskort. For kortere arbeidsforhold der det ikke er hensiktmessig å utstede oppholdskort legger departementet foreløpig til grunn at det vil være anledning til å utstede visum, fortrinnsvis D-visum, jf. Rådsforordning 265/2010 om visum for langtidsopphold(D-visum). Departementet vil komme tilbake til dette dersom det blir aktuelt og det blir behov for regelverksendringer.   

Personer som det er fysisk umulig å oppta fingeravtrykk av, er i henhold til Rådsforordning 1030/2002 art 1, unntatt fra kravet til opptak av fingeravtrykk. Departementet har ikke ansett det nødvendig å synliggjøre dette i regelverket.

Det vil i enkelte tilfeller være behov for å innta en bemerkning i kortet om særlige forhold ved utlendingens oppholdstillatelse, jf. bilag til Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 a) 7.5-9. Dette gjelder for eksempel ved tillatelse etter utlendingsloven § 74, oppholdstillatelse for en utlending som har vernet mot utsendelse (non refoulment) som sitt eneste grunnlag for opphold, og tillatelse etter utlendingsforskriften § 8-3 jf. lovens § 38, refleksjonsperiode for ofre for menneskehandel. I disse tilfellene vil utlendingen ikke ha adgang til å forlate landet uten å miste tillatelsen. Departementet legger til grunn at det i slike tilfeller skal utstedes oppholdskort, men at det da skal fremgå av oppholdskortet at tillatelse ikke gir grunnlag for innreise i andre Schengen land.

4.5 Særskilt om tredjelandsborger som får opphold i Norge etter regelverket for fri bevegelse i EØS- området

Det er som nevnt ovenfor ingen forpliktelse i EØS-regelverket til at oppholdskort utstedt med hjemmel i EØS-regelverket skal utformes som Schengen-standardisert oppholdskort eller at det skal inneholde biometri. I Rådsforordning (EF) nr. 380/2008 artikkel 5a gis det adgang til å bruke Schengen-standardisert oppholdskort til andre formål dersom formålet går klart frem av kortet. Departementet har, i samråd med Arbeidsdepartementet, vurdert det som hensiktsmessig at det åpnes for at tredjelandsborgere som får opphold i Norge gjennom EØS- regelverket, kan få sitt opphold dokumentert gjennom Schengen-standardisert oppholdskort med biometri. Det er derfor foreslått en forskriftshjemmel i utlendingsloven § 109 som tydelig gir uttrykk for at dette kan reguleres nærmere i forskrift.

4.6 Særskilt om diplomater mv.

Departementet legger til grunn at forordningene ikke omfatter utlendinger tilknyttet diplomatiske eller lønnede konsulære representasjoner i riket, ansatte i mellomstatlig organisasjoner eller konvensjonsorganer, oppdragstagere for mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer, og familiemedlemmer til disse (heretter kalt ”diplomater mv.”). Det vises til at forordningene stiller krav til at oppholdstillatelser utstedt til tredjelandsborgere skal gis i form av oppholdskort med biometrisk personinformasjon. Diplomater mv. er etter norsk utlendingslovgivning unntatt fra kravet om oppholdstillatelse, jf. utlendingsforskriften § 1-4 og § 1-5 første ledd. Personer som innvilges oppholdstillatelse i henhold til forskriftens § 1-5 andre eller fjerde ledd, får imidlertid oppholdskort på vanlig måte.  

Selv om forordningene ikke stiller krav til oppholdskort med biometrisk personinformasjon til diplomater mv., er det ingen ting i veien for at det utstedes Schengen-standardisert oppholdskort til denne personkretsen. En forutsetning er i så fall at formålet og grunnlaget for utstedelsen framgår klart av oppholdskortet.

Departementet har i samråd med Utenriksdepartementet vurdert det slik at det vil kunne være behov for å innføre oppholdskort for diplomater mv. som i dag får sin rett til opphold dokumentert ved oppholdsetikett. Det er hjemmel i lovens § 5 tredje ledd til å regulere dette nærmere i forskrift og departementet foreslår derfor en ny bestemmelse i forskriften som omhandler dette. 

4.7 Hjemmel til i forskrift å regulere utstedelse av oppholdskort i andre tilfeller

Departementet foreslår å gi hjemmel i forskriften til å regulere utstedelse av oppholdskort i andre tilfeller enn ved innvilget oppholdstillatelse. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt for grupper som er unntatt fra kravet til oppholdstillatelse, men som har behov for å dokumentere rett til opphold i Norge. Det vil da klart fremgå av disse kortene at de ikke er dokumentasjon på innvilget oppholdstillatelse.

Oppholdskort er videre aktuelt for utlendinger som får innvilget grenseboerbevis. Den 2. november 2010 ble avtale om grenseboerbevis mellom Norge og Russland undertegnet. Når avtalen trer i kraft, vil innbyggerne i grensenære områder på norsk og russisk side etter søknad kunne få utstedt et grenseboerbevis. Innehavere av grenseboerbevis som bor i det norske grenseområdet gis tillatelse til innreise og opphold – hver gang i inntil 15 dager – i grenseområdet i Russland. På samme måte gis innehavere av grenseboerbevis som bor i det russiske grenseområdet, tillatelse til å reise inn og oppholde seg – hver gang i inntil 15 dager – i grenseområdet i Norge. Sistnevnte vil få utstedt grenseboerbevis i form av standardisert oppholdskort. Departementet ønsker å gi en tydelig hjemmel for at det i grenseboerbevis og andre lignede tilfeller kan opptas og lagres biometri i oppholdskort.

Det er foreslått en ny forskriftsbestemmelse som presiserer adgangen til å utstede grenseboerbevis i form av oppholdskort.

4.8 Når i saksbehandlingsprosessen skal biometri (ansiktsbilde og fingeravtrykk) opptas og oppholdskort utstedes?

Siden den biometriske personinformasjonen ikke skal lagres i noe register, se punkt 4.11, må opptakene foretas i forbindelse med at oppholdskortene skal produseres, dvs. etter at søkeren er innvilget oppholdstillatelse. (For opptak på et tidligere tidspunkt, for eksempel når søknaden om oppholdstillatelse innleveres, ville det vært behov for lagring av informasjonen i et register.) Departementet ser imidlertid ikke behov for at tidspunktet for når i søknadsprosessen ansiktsbilde og fingeravtrykk skal innhentes, reguleres i loven. De foreslåtte lovbestemmelsene åpner således for at det også kan opptas fingeravtrykk og utstedes oppholdskort ved utenriksstasjon, det vil si før innreise til Norge, men etter at det er foreligger vedtak om innvilget oppholdstillatelse.

Departementet mener videre at det er mest hensiktsmessig å ikke lovregulere hvem som rent praktisk skal oppta fingeravtrykkene og utstede oppholdskortene. Det vil være førstelinjen i utlendingsforvaltningen, det vil i dag si politiet eller utenriksstasjonene, som vil oppta persondata, bilde og fingeravtrykk for elektronisk overføring av data til produsenten av oppholdskortet. Kortet blir så personalisert, det vil si at persondata og bilde legges inn på kortet med laserskriver samt at persondata, bilde og fingeravtrykk lagres elektronisk i den kontaktløse databrikken. Kortet returneres så til bruker direkte eller gjennom førstelinjetjenesten. Departementet foreslår at UDI gis adgang til å regulere nærmere gjennomføring av opptak av biometri og utstedelse av oppholdskort.

Det kan ikke utelukkes at det i fremtiden kan bli aktuelt å sette ut oppgaven (outsource) med opptak av biometri til andre aktører utenfor utlendingsforvaltningen. Den foreslåtte nye bestemmelsen, utlendingsloven § 100a vil ikke være til hinder for dette, forutsatt at vilkårene i § 100a, lovens øvrige vilkår og våre forpliktelser i henhold til Schengenregelverket, er oppfylt. 

4.9 Opptak av fingeravtrykk til kontroll av biometri lagret i oppholdskortet

Som det fremgår ovenfor under pkt 3.1 skal oppholdskortet fremvises ved passering av yttergrense og ved innenlandskontroll. Enkel verifisering vil foregå ved visuell avlesning av kort. Biometrisk verifikasjon skjer ved å sammenligne fingeravtrykk eller fotografi lagret i kortet med fingeravtrykk eller fotografi opptatt ved kontroll.

Som nevnt gir utlendingsloven § 15 tredje ledd hjemmel til at det ved inn- og utreisekontroll også kan foretas andre former for identitetskontroll enn kontroll av reisedokumenter, herunder iriskon­troll, kontroll av fingeravtrykk og ansiktsgjenkjen­ning. Departementet mener at kontroll av fingeravtrykk ved inn og utreisekontroll opp mot fingeravtrykk lagret i oppholdskort, omfattes av denne bestemmelsen og at det dermed ikke er behov for å regulere dette ytterligere.

Det er imidlertid behov for en generell bestemmelse som hjemler adgangen til opptak av biometrisk personinformasjon til kontroll av fremlagt oppholdskort. Det er derfor foreslått en ny § 100 b som gir hjemmel for at det kan kontrolleres at utlendingens fingeravtrykk og fotografi stemmer overens med  fingeravtrykk og fotografi  lagret i utlendingens oppholdskort. Det er Utlendingsdirektoratet, utenriksstasjoner, politiet og grensekontrollørene som gis adgang til slik kontroll. Videre omhandler bestemmelsen regler om at informasjonen skal slettes så snart som mulig etter at utlendingens identitet er verifisert mot oppholdskortet.

4.10 Nærmere om bruk av tvang til opptak av fingeravtrykk og fotografi

Departementet ser ikke behov for at det gis særskilt hjemmel til bruk av tvang for opptak av biometri i forbindelse med elektronisk lagring av biometri i oppholdskort. Dette i motsetning til reglene om opptak av fingeravtrykk for registrering i utlendingsregistret, jf. utlendingsloven § 100 femte ledd, hvor det er gitt adgang for politiet til å ta fingeravtrykk og fotografi med tvang dersom utlendingen ikke samtykker. Utlendingen kan kreve rettmessigheten av et slikt tvangsinngrep brakt inn for retten. I forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr 75(2006-2007), og NOU 2004:20 Ny utlendingslov, er det vist til at i de fleste tilfeller vil utlendingen samtykke til opptak av fingeravtrykk, men at det kan forekomme at det er nødvendig med tvangsmessig opptak. Det vises videre til at det vil være klargjørende og hensiktsmessig å ha særskilt hjemmel i utlendingsloven for å ta fingeravtrykk og fotografi med tvang.

Formålet med opptak av fingertrykk for registrering i utlendingsregisteret er å undersøke om vedkommende allerede er registret under samme eller annen identitet, jf utlendingsforskriften § 18-3 bokstav b. I henhold til § 18-3 bokstav a skal det videre foretas søk i det alminnelige fingeravtrykksregisteret for å undersøke om vedkommende er ettersøkt i Norge. Departementet kan ikke se at det er tilsvarende behov for en hjemmel for tvang når det gjelder opptak av fingeravtrykk til oppholdskort.

Det samme gjelder ved kontroll av fingeravtrykk opp mot oppholdskortet, for eksempel i forbindelse med grensekontroll eller ved politiets alminnelige utlendingskontroll. Dersom utlendingen ikke samtykker til å avgi fingeravtrykk til slik kontroll, vil det være nærliggende å vurdere om det er grunn til å mistenke at søkeren oppgir falsk identitet, jf utlendingsloven § 100 første ledd bokstav a, jf utlendingsforskriften § 18-1 annet ledd bokstav a. I slike tilfeller er det adgang til å ta fingeravtrykk med tvang, jf utlendingsloven § 100 femte ledd.

4.11 Lagring i register, kontroll opp mot andre registre mv.

Herværende forslag til lovhjemmel for biometri i oppholdskort åpner ikke for å lagre fingeravtrykk på annen måte enn i databrikken i kortet. Departementet er imidlertid i gang med å utrede en eventuell lagring av biometri i et register, herunder avveining av behovet for lagring opp mot personvernet osv. Herværende forslag åpner heller ikke for å foreta en sammenligning av fingeravtrykkene med fingeravtrykk verken i Utlendingsregisteret, politiets strafferegister eller på andre måter.  Dersom utlendingen skal fornye oppholdstillatelsen eller for eksempel mister oppholdskortet og har behov for å få utstedt et nytt kort, vil det måtte opptas nye fingeravtrykk og fotografi. Ved fornyelse plikter utlendingen å innlevere det gamle kortet.

4.12 Regler om retting og sletting

Av Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 fremgår det at med mindre annet følger av regler om databeskyttelse, har den personen som har fått utstedt oppholdstillatelse, rett til å kontrollere de personopplysninger, som fremgår av oppholdstillatelsen og om nødvendig få dem rettet. Oppholdstillatelsen skal heller ikke innholde andre personopplysninger enn de som fremgår av forordningen og utlendingens pass. 

Biometrisk informasjon vil bli innhentet og lagret utenfor oppholdskortet i forbindelse med produksjon av kortet. I passloven§ 6a er det inntatt regler om rett til innsyn i personopplysninger i pass, herunder biometriske data. I forarbeidende til bestemmelsen(Ot.prp. nr. 86 (2004—2005) og høringsbrev fra Justisdepartementet av 11. mars 2005), er det vist til at det av brukerhensyn er hensiktmessig å innta reglene om dette sammen med reglene som hjemler bruken av den biometriske informasjonen. Departement mener at de samme hensyn gjør seg gjeldene når det gjelder oppholdskort. For brukerne av informasjonen, og ikke minst for de personer dette gjelder, vil det være hensiktsmessig at reglene er inntatt sammen med reglene som hjemler bruken av den biometriske informasjonen.

I den utstrekning personinformasjon, herunder biometri, blir lagret hos produsenten av oppholdskortene, eller hos søknadsbehandlende myndighet, foreslår departementet at dette ”slettes så snart som mulig etter at oppholdskortet er produsert”, se forslag til ny § 100a fjerde ledd. Med dette menes at avtrykkene skal slettes fra systemet som opptar fingeravtrykkene etter at kortet er produsert og ikke først når kortet er mottatt av innehaver.  Likeledes må den biometriske informasjon som opptas i forbindelse med kontrollen på grensekontrollsted eller andre steder som det gjennomføres kontroll av biometrisk data, slettes etter bruk. Regler om sletting bør også gis i lovs form, se forslag i § 100b andre ledd.

I samsvar med Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 art. 4, foreslås en egen hjemmel i ulendingsloven om retten for den enkelte utlending til innsyn i, samt om nødvendig retting av den lagrede informasjonen i oppholdskortet. Departementet foreslår at tilsvarende tekst som i passlovens § 6a første til fjerde ledd tas inn i bestemmelsen om oppholdskort, se forslag i ny § 100a annet ledd. 

4.13 Misbruk av oppholdskortet

Dersom en utlending misbruker oppholdskortet ved å overlate kortet til andre eller lignende, for eksempel ved å opplyse at kortet er tapt, vil det ordinære regelverket om straff og eventuelt utvisning som følge av brudd på utlendingsloven gjelde. Oppholdskort legitimerer oppholdstillatelse i et Schengenland og kan sammen med reisedokumenter benyttes til å reise fritt rundt i Schengenområdet i inntil tre måneder.

Overlatelse av oppholdskort til andre kan både legge til rette for at en utlending ulovlig reiser inn i riket og å hjelpe en utlending til ulovlig opphold i riket. Departementer foreslår at det presiseres i loven § 108 annet ledd bokstav d om straff, at den som forsettelig overlater oppholdskortet til annen når vedkommende vet eller burde forstå at det vil bli brukt til å reise inn i riket eller til annen stat, kan straffes med bot eller med fengsel inntil to år. For øvrig omfattes det å hjelpe en utlending til ulovlig opphold i riket eller i et annen Schengenland, av ordlyden i § 108 tredje ledd bokstav a; ”forsettelig hjelper en utlending til ulovlig opphold i riket eller et annet land som deltar i Schengensamarbeidet”, og er dermed allerede straffbart. 

5. Menneskerettighter og personvern

5.1 Forholdet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 oppstiller et forbud for staten mot inngrep i privatlivet. Det kan gjøres unntak fra forbudet dersom følgende tre kumulative vilkår er oppfylt; det er hjemmel i lov, inngrepet fremmer et av de uttømmende legitime formål i bestemmelsen og inngrepet er nødvendig i et demokratisk samfunn, av hensyn til ett eller flere av de oppregnede forholdene.

Forslaget innebærer et inngrep i retten til privatliv, jf. EMK artikkel 8 nr. 1, og må derfor forankres i lov. Det presiseres at det er alminnelig internasjonal aksept for at en stat kan utøve kontroll av utlendingers identitet og dokumentasjon av lovlig opphold i landet (forutsatt at det er hjemmel i lov og at det ikke skjer i strid med våre Schengen forpliktelser). Det vises her til utlendingsloven § 21 som regulerer politiets alminnelige utlendingskontroll. Lagring av biometrisk informasjon i oppholdskort vil understøtte en sikrere verifisering av identiteten til den enkelte.

EMK artikkel 8 oppstiller i tillegg et krav om forholdsmessighet. Dette innebærer at de samfunnshensyn som ligger bak forslaget om innhenting og lagring av biometrisk informasjon i oppholdskort, må veies opp mot interessen til den som blir utsatt for inngrepet. Departementet anser forslaget om å lagre fingeravtrykk i oppholdskort å ligge innenfor rammene av EMK artikkel 8. Av særlig betydning i vurderingen er at det er en forutsetning at elektroniske fingeravtrykk lagres i oppholdskortet i henhold til de etablerte krav om kryptering og tilgang. Det vises for øvrig til Rådsforordning (EF) nr. 308/2008 artikkel 4b, der det fremgår at prosedyren med oppholdskort fastlegges i overensstemmelse med menneskerettighetskonvensjonen og FNs barnekonvensjon.  

5. 2 Personvern

5.2.1 Personopplysningsloven

Personopplysningslovens regler gir minimumsstandarder for behandling av personopplysninger. Loven gjennomfører EUs personverndirektiv i norsk rett.

I følge personopplysningsloven § 11 kan personopplysninger bare benyttes ”til utrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet”.  I forarbeidene til personopplysningsloven(Ot.prp.92(1998-1999) fremgår det at ”[F]ormålet må være tilstrekkelig konkret og avgrenset til at det skaper åpenhet og klarhet om hva behandlingen skal tjene til”.

Personopplysningsloven § 12 omhandler bruk av fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler. I den siste formuleringen ligger blant annet fingeravtrykk. Formålet med bruk av fingeravtrykk i oppholdskort er autentisering, og ikke identifisering. Etablert praksis i personvernnemnda bygger på en forståelse om at bestemmelsen også kommer til anvendelse der fingeravtrykk brukes til autentisering og ikke identifisering.  I henhold til første ledd kan fingeravtrykk kun benyttes når det er et saklig behov for identifisering. Det oppstilles videre et krav til at metoden er nødvendig for å oppnå sikker identifisering.

I følge forarbeidene til § 12 (Ot.prp.92(1998-1999 9, side114) bør slike identifikasjonsmidler ikke benyttes i utrengsmål.  Det fremgår videre at ” [K]ravet til nødvendighet vil kun være oppfylt dersom andre og mindre sikre identifikasjonsmidler, som for eksempel navn, adresse og kundenummer ikke er tilstrekkelig. Det vil også ha betydning hvor viktig sikker identifisering er for den registrerte, dvs. hvilke konsekvenser en forveksling kan føre til. Også samfunnets behov kan tillegges vekt”. Personopplysningsloven stiller også krav om informasjonssikkerhet og medbestemmelse, jf. § 13 og §§ 18 til 20. Ved bruk av biometri må hensynet til personvern altså veies opp mot andre hensyn som for eksempel kontroll og effektivitet.

5.2.2 Lovforslaget og personvern

Personopplysningsloven § 12 er et utrykk for lovgivers ønske om hvor terskelen for bruk av biometri skal gå. Departementet har derfor vurdert herværende forslag og dets forholdsmessighet opp mot de vilkårene for behandling av personopplysninger som fremgår av denne bestemmelsen.

Formålet med opptak av fingeravtrykk til bruk i oppholdskort anses tilstrekkelig tydelig definert i den foreslåtte bestemmelsen om oppholdskort. Formålet må anses saklig begrunnet i utlendingsforvaltningens virksomhet og hensynet til de aktuelle personenes personvern. Formålet med et felles oppholdskort er, i henhold til forordningene og dette lovforslaget, å øke sikkerheten og dermed bidra til å forebygge og bekjempe illegal innvandring og illegalt opphold.  Kontroll av fingeravtrykk vil sikre at den som fremviser oppholdskortet faktisk er den som er innehaveren av kortet og muligheten for personforveksling og identitetstyveri reduseres. Behovet for slik bekreftelse må anses å være så tyngende at lovens vilkår om saking behov for identifisering må anses oppfylt.

Innføringen av oppholdskort med biometri vil legge til rette for verifisering av at identitetsopplysninger som utlendingen selv har oppgitt til norsk myndigheter er riktige. Metoden er etter departementets oppfatning ”nødvendig for å oppnå sikker identifisering”, jf personopplysningsloven § 12. Det vises til at det foreligger tunge samfunnsmessige behov for å kjenne identiteten til de som reiser inn og tar opphold i riket. Personforveksling kan videre få store konsekvenser med hensyn til rettigheter og plikter, herunder feilbehandling av personopplysninger, både for vedkommende selv og samfunnet for øvrig. Departementet ser at bruk av fingeravtrykk i visse tilfeller kan oppleves som en mistenkeliggjøring, men finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på dette hensynet. Det er på det rene at det ikke foreligger klare alternativer til bruk av fingeravtrykk som kan møte behovet for verifisering av identitet. Bruk av elektronisk lagret ansiktsfoto og fingeravtrykk i oppholdskort vil muliggjøre en enklere, mer effektiv og ikke minst langt sikrere, kontroll av vedkommendes utlendingsrettslige status. Utlendinger er for øvrig i dag, ved alminnelig utlendingskontroll, forpliktet til å fremlegge dokumentasjon og bidra til å bringe lovligheten av oppholdet i Norge på det rene, jf. utlendingsloven § 21.

Det er videre snakk om lagring i et lagringsmedium som utlendingen selv har kontroll over og er bærer av. Forslaget innebærer ikke en lagring av biometriske data som ville kunne medført en mulighet til å benytte opplysningen til andre formål enn de er innhente for. Det er også av betydning at biometriske opplysninger i utgangspunktet ikke er å anse som sensitive personopplysninger slik begrepet er definert i personopplysningsloven § 2 første ledd nr. 8. Videre vil sertifikater beskytte mot avlesning av informasjon for uautoriserte brukere. Departementet kan derfor ikke se at det er avgjørende personvernhensyn som taler mot departementets forslag.

Det vil være Utlendingsdirektoratet som er behandleransvarlig for opptak av fingeravtrykk og lagring i oppholdskort. Det vil dermed være Utlendingsdirektoratet som er ansvarlig for at opplysningene behandles i tråd med personopplysningsloven. Departementet foreslår at dette presiseres i utlendingsforskriften.

6. Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Konsekvenser for staten

Statens utgifter til utstedelse av oppholdskort vil øke sammenlignet med utgifter til dagens oppholdsetiketter. Det vil påløpe engangsutgifter til anskaffelse av utstyr og utvikling av datasystem for biometriopptak, samt utvikling av system for overføring av data til produsent. I tillegg vil det påløpe årlige merutgifter til produksjon av oppholdskort og drift/forvaltning av datasystemene. Det er usikkerhet knyttet til hva merutgiftene vil utgjøre, men de anslås foreløpig til minst 100 kroner per oppholdskort. Dersom det blir utstedt om lag 100 000 oppholdskort årlig, vil dette således utgjøre en årlig merutgift på 10 mill. kr. De endelige økonomiske og administrative konsekvensene av innføringen av standardiserte oppholdskort vil bli vurdert nærmere i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen, og før ny ordning trer i kraft.

6.2 Konsekvenser for brukerne - gebyr

I henhold til utlendingsloven § 89 er Kongen gitt myndighet til i forskrift å gi regler om det skal tas gebyr for å behandle søknader etter utlendingsloven, med unntak av søknad om beskyttelse etter lovens kap 4. I utlendingsforskriften §§17-10 til 17-13 er det gitt regler om gebyr relatert til de ulike sakstypene. Gebyrer for offentlige myndighetshandlinger kan normalt fastsettes tilsvarende gjennomsnittskostnaden for å utføre den gebyrbelagte handlingen på en kostnadseffektiv måte. Departementet vil vurdere nærmer hvilket gebyrnivå som bør fastsettes etter innføring av de nye oppholdskortene.

Oppholdskort for familiemedlemmer til EØS borgere er vedelagsfrie, jf utlendingsforskriften § 19-23 femte ledd, jf pkt 4.5. Det vil heller ikke bli krevd gebyr for utstedelse av oppholdskort til diplomater som trenger dokumentasjon på rett til opphold, jf pkt 4.6.

 

FORSLAG TIL ENDRING I UTLENDINGSLOVEN

Ny § 64a skal lyde:

§64a. Standardisert oppholdskort
     Utlending som innvilges midlertidig eller permanent oppholdstillatelse skal få sin tillatelse dokumentert ved at det utstedes standardisert oppholdskort. Dette gjelder ikke ved innvilget tillatelse for å ta arbeid som asylsøker etter lovens § 94 eller oppholdstillatelse under søknadsbehandlingen etter lovens § 57. 

     Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder at det kan utstedes oppholdskort som nevnt i lovens første ledd, med biometrisk personinformasjon etter lovens § 100 a, i andre tilfeller enn ved innvilget midlertidig eller permanents oppholdstillatelse.

Ny § 100a skal lyde:

§ 100a. Innhenting og lagring av biometrisk personinformasjon(ansiktsfoto og fingeravtrykk) i standardisert oppholdskort, innsyn, retting og sletting
     Til bruk for senere verifisering eller kontroll av oppholdskortinnehavers identitet og oppholdsgrunnlag, jf. 64a, skal det innhentes og lagres biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk(to fingre) i standardisert oppholdskort av alle utlendinger over 6 år. Informasjonen lagres elektronisk eller på annen måte i oppholdskortet slik at hensynet til informasjonens ekthet, integritet og konfidensialitet blir ivaretatt.
     Beslutning om at det skal innhentes og lagres biometrisk personinformasjon som nevnt i først ledd treffes av Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, politiet eller utenriksstasjon.
     Den som oppholdskortet er utstedt til har rett til innsyn i personopplysninger som er innført i oppholdskortet, herunder den biometriske informasjonen og kan kreve uriktig informasjon rettet eller slettet.
     Biometrisk personinformasjon som er innhentet som nevnt i første ledd, skal slettes så snart som mulig etter at oppholdskortet er produsert.
     Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift.

Ny § 100b skal lyde:

§ 100b. Innhenting av biometrisk personinformasjon(ansiktsfoto og fingeravtrykk) til kontroll av standardisert oppholdskort, jf. § 64a og 100a.
     Utlendingsdirektoratet, utenriksstasjoner, politiet og andre med kontrollmyndighet etter lovens § 22, kan innhente biometrisk personinformasjon(ansiktsfoto og fingeravtrykk)til kontroll av fremlagt oppholdskort.
     Biometrisk personinformasjon innhentet i henhold til første ledd skal slettes så snart som mulig etter at vedkommendes identitet er verifisert mot oppholdskortet. Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift.

§ 108 tredje skal ledd lyde:

     Med bot eller med fengsel inntil to år straffes den som:

a) forsettlig eller grovt uaktsomt gjør bruk av en ut­lendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven,

b) forsettlig eller grovt uaktsomt formidler arbeid eller bolig for en utlending, eller utferdiger eller formidler erklæringer, tilsagn eller dokumenter til bruk for en sak etter loven, når forholdet inne­bærer en utilbørlig utnyttelse av utlendingens si­tuasjon,

c) forsettlig ved falske forespeilinger eller liknende utilbørlig atferd forleder en utlending til å reise inn i riket med sikte på å bosette seg her,

d) forsettlig overlater til en annen pass, reisebevis for flyktninger, annet reisedokument eller liknen­de dokument som kan bli brukt som reisedoku­ment, når vedkommende vet eller bør forstå at det kan bli brukt av en utlending til å reise inn i riket eller til en annen stat. Det samme gjelder den som forsettlig overlater til en annen standardisert oppholdskort når vedkommende vet eller bør forstå at det kan bli brukt av en utlending i forbindelse med reise inn i riket eller til en annen stat, jf lovens § 64a.

§ 109 skal lyde:

 § 109. Saklig virkeområde
     Dette kapittelet regulerer retten til innreise og opphold i riket for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen.
     Oppholdsrett etter dette kapittelet gir rett til å ta opphold og til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet i hele riket med mindre det er fastsatt begrensninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av denne loven.
     Oppholdsrett etter dette kapittelet er ikke til hinder for oppholdstillatelse for utlendinger som nevnt i første ledd etter lovens alminnelige bestemmelser.
     Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om gjennomføring av bestemmelsene i dette kapittelet og om forholdet til lovens alminnelige bestemmelser, herunder for de tilfellene der en utlending som nevnt i første ledd, får oppholdstillatelse etter lovens alminnelige bestemmelser. Kongen kan bestemme i forskrift at det skal utstedes oppholdskort som nevnt i lovens § 64a, med biometrisk personinformasjon etter lovens § 100 a, til utlendinger som har fått dokumentert oppholdsretten i henhold til lovens § 118 og § 119.

 

FORSLAG TIL ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN

Ny § 18-4a skal lyde:

§ 100a. Innhenting og lagring av biometrisk personinformasjon(ansiktsfoto tog fingeravtrykk) i standardisert oppholdskort, innsyn, retting og sletting

§ 18-4a. Standardisert oppholdskort
     Utlendingsdirektoratet har behandleransvar for innhenting og lagring av biometrisk personinformasjon(ansiktsfoto og fingeravtrykk)i standardisert oppholdskort.

       Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om innhenting og lagring av personinformasjon(ansiktsfoto tog fingeravtrykk) i standardisert oppholdskort.

Ny § 12-14 og § 12-15 skal lyde:

§64a. Standardisert oppholdskort

§ 12-14. Grenseboerbevis
     Utlending som innvilges grenseboerbevis skal få sin tillatelse dokumentert ved at det utstedes standardisert oppholdskort med biometrisk personinformasjon, jf lovens §§ 64a, 100a og 100b.

§5 Nærmere om hvem loven gjelder for

§ 1-10. Standardisert oppholdskort for diplomater mv.
     Personer som er unntatt fra kravet til oppholdstillatelse etter § 1-4 og § 1-5 første ledd kan utstedes oppholdskort med biometrisk personinformasjon, jf lovens §§ 64a, 100a og 100b.

 

Med hilsen

 

 

Thor Arne Aass (e.f.)
ekspedisjonssjef

                                                                                         

                                                                                          Birgitte Ege
                                                                                          avdelingsdirektør

                                                                                         

[2] Reglene om Eurodac er gitt i Rådsforordning (EF) nr. 2725/2000 om opprettelse av Eurodac for sammenligning av fingeravtrykk med henblikk på en effektiv gjennomføring av Dublin II- forordningen. Eurodac har bl.a. til formål å bidra til fastsettelse av hvilken stat som i henhold til Dublin II-forordningen er ansvarlig for behandling av en asylsøknad som fremmes i en medlemsstat.

 

 

Lenke til rådsforordningen 380_2008 (pdf format)
Lenke til rådsforordningen 1030_2002 (pdf format) 

 

 

 

Primærliste

Offentlige institusjoner
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Barneombudet
Datatilsynet
Departementene
Domstolsadministrasjonen
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
NID-Nasjonalt identitets- og dokumentssenter
Politidirektoratet (POD)
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)

Arbeidsgiverforeninger
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Arbeidsgiverforeningen Spekter

 

Fagforeninger
Advokatforeningen
Akademikerne
Fagforbundet
Den norske dommerforening
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norges Juristforbund
Politiets Fellesforbund
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Innvandrerorganisasjoner/ fagorganisasjoner om innvandring

African Youth in Norway (AYIN)
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Grenseland – forum for asylsøkere og flyktninger
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
KIM – kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere
Norsk Innvandrerforum
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

Menigheter/religiøse organisasjoner
Bispedømmene (11 stykker)
Den norske kirke - Kirkerådet
Islamsk Råd
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

 

NGOer og interesseorganisasjoner
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Flyktninghjelpen
Helsingforskomitéen
Human Rights Service (HRS)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
NORAD
Norsk Folkehjelp

OMOD – Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Redd Barna
PRESS – Redd Barna Ungdom
Røde Kors
Seniorsaken
SOS Rasisme
UNHCR Stockholm

 

Politiske partier
Arbeiderpartiet
Det liberale folkepartiet
Demokratene
Fremskrittspartiet
Høyre
Kristelig Folkeparti
Kystpartiet
Miljøpartiet De grønne
Norges Kommunistiske Parti
Pensjonistpartiet
Rødt
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti
Venstre

Juridiske organisasjoner/jussformidling
Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen
Kontoret for fri rettshjelp
Rettspolitisk forening
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)