Høring om EU-Kommisjonens forslag til endringer i grenseforordningen

Høringsbrev om EU-Kommisjonens forslag til endringer i grenseforordningen

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring EU-Kommisjonens forslag av 14. desember 2021 til endringer  i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/399 om bevegelsen av personer over grenser (grenseforordningen).

Frist for å sende inn høringssvar er 21. februar 2022. Forhandlingene er allerede i gang i EU og det framgår av utredningsinstruksen at høringsfristen i Schengen-saker skal tilpasses den tiden som er til rådighet, og at den kan være kortere enn utgangspunktet om minst seks uker.

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved bruk av skjemaet for høringssvar på regjeringen.no. Departementet ber høringsinstansene vurdere om høringsnotatet bør forelegges underliggende organer eller andre som ikke er oppført på adresselisten.

Med hilsen

Dag Egil Adamsen
avdelingsdirektør

Aksel Sørby
seniorrådgiver

Høring – forslag fra EU-Kommisjonen til  endringer i grenseforordningen

1        Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring EU-Kommisjonens forslag av 14. desember 2021 til endringer  i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/399 om bevegelsen av personer over grenser (grenseforordningen). Forslaget behandles nå i grensearbeidsgruppen i Rådet. Forslaget er Schengen-relevant, slik at Norge deltar i diskusjonene på alle nivåer i rådsstrukturen i EU.

Forslaget til endringer finnes ved å følge lenken: EUR-Lex - 52021PC0891 - EN - EUR-Lex (europa.eu)

2        Kort om forslagene til endringer i grenseforordningen

Det er tre hovedformål med de foreslåtte endringene. For det første vil man oppdatere regelverket for å sikre en mer helhetlig innsats på ytre- og indre Schengen-grenser basert på erfaringene fra covid-19-pandemien. Konkret innebærer dette et forslag til en felles prosedyre for å beslutte innreiserestriksjoner over Schengen-samarbeidets yttergrenser når det foreligger en trussel mot folkehelsen. Dernest vil man tydeliggjøre hvilke virkemidler for grensekontroll/grenseovervåkning medlemslandene har i situasjoner med statlig organisert migrasjonspress mot den felles yttergrensen. Endelig ønsker man å gjøre noen endringer i regelverket om gjeninnføring og videreføring av midlertidig personkontroll på indre grenser.

Om innføring av felles prosedyre for å beslutte innreiserestriksjoner over Schengen-samarbeidets yttergrenser når det foreligger en trussel mot folkehelsen

Forslaget gir Rådet, etter anbefaling fra EU-Kommisjonen, mulighet til å fatte bindende beslutninger om midlertidige innreisebegrensninger over de felles yttergrensene for å avverge en trussel mot folkehelsen i Schengen-landene. Dette skal sikre at innreisebegrensningene gjennomføres likt i alle medlemsstater. Beslutningen skal gi anvisning på hvilke grupper reisende som tillates å krysse yttergrensen, og for hvilke formål. Det skal også kunne besluttes tiltak som pålegges reisende over yttergrensen, som testing og karantene. Forslaget bygger på den gjeldende Rådsanbefalingen om midlertidige innreisebegrensninger i COVID-situasjonen.

Om tiltak mot statlig organisert migrasjonspress mot deler av yttergrensen

Forslaget adresserer situasjonen der en tredjestat benytter organisert migrasjonspress som virkemiddel for å destabilisere EU, eller unionens medlemsland (herunder de Schengen-tilknyttede statene). Det foreslås en definisjon av «organisert migrasjonspress», og det klargjøres hvilke virkemidler som vil være aktuelle ved grensepasseringspunktene og gjennom grenseovervåkning mellom grensepasseringspunktene. Det gis også regler om at Frontex i en slik situasjon kan gjennomføre en sårbarhetsanalyse og gi anbefalinger. I tillegg til EU-Kommisjonens gjeldende kompetanse til å gi utfyllende regler for grenseovervåkning, foreslås det nå en presisering av at denne kompetansen også omfatter å fastlegge standarder for grenseovervåkning.

Om revisjon av reglene om indre grensekontroll

Forslaget ønsker å balansere bedre mellom landenes mulighet til å kunne gjeninnføre og videreføre indre grensekontroll, og opprettholdelsen av Schengen-området som et område med indre reisefrihet. De materielle grunnvilkårene for å gjeninnføre indre grensekontroll endres ikke, men det foreslås et forsterket rammeverk for gjeninnføring og videreføring av indre grensekontroll, med blant annet økende krav til begrunnelse i takt med tiltakets varighet. Samtidig anerkjennes at én og samme trussel kan vedvare over tid, og at indre grensekontroll derfor kan være langvarig. Det legges også større vekt på samhandling mellom nabostater, og bruk av alternative tiltak. I forlengelse av dette understrekes at f.eks. kontroll av passasjerlister på flygninger/ferger mellom Schengen-land ikke vil utgjøre indre grensekontroll. Det innføres også en egen prosedyre for indre grensekontroll når flere medlemsland møter samme trussel, f.eks. en pandemi. Videre foreslås det innført en mulighet for å returnere irregulære migranter direkte til en nabostat når de påtreffes av en felles politipatrulje i nærheten av indre grense mellom landene som deltar i patruljen.

Departementene

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Arbeidstilsynet

Arkivverket

Barneombudet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Datatilsynet

Digitaliseringsdirektoratet

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Domstoladministrasjonen

Forbrukerombudet

Forsvarsstaben

Helsedirektoratet

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll

Kriminalomsorgsdirektoratet

Kripos

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Luftfartsverket

Luftfartstilsynet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

Personvernkommisjonen

Politidirektoratet

Politihøgskolen

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Regelrådet for næringslivet

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Sametinget

Sivil klareringsmyndighet

Skattedirektoratet

Spesialenheten for politisaker

Statens sivilrettsforvaltning

Statistisk Sentralbyrå

Statsadvokatembetene

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

(EOS- utvalget)

Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannen)

Sysselmannen på Svalbard

Tolldirektoratet

Utlendingsdirektoratet

Utlendingsnemnda

Vegdirektoratet

ØKOKRIM

Amnesty International Norge

Antirasistisk Senter

Den Norske Advokatforening

Den Norske Dommerforening

DIXI Ressurssenter for voldtatte i Oslo og Stavanger

Fellesskap mot seksuelle overgrep

Finansnæringens Fellesorganisasjon

Innvandrernes landsorganisasjon

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

Jussbuss

Jussformidlingen

Kommunesektorens organisasjon

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Norges idrettsforbund

Mediebedriftenes landsforening

NHO Luftfart

Norges Fiskarlag

Norges politilederlag

Norsk forening for kriminalreform

Norsk Journalistlag

Norsk Presseforbund

Norsk Redaktørforening

Næringslivets Hovedorganisasjon

OMOD (Organisasjon mot offentlig diskriminering)

Politiets Fellesforbund

Tekna

Redd Barna, Rettighetssenteret

Rettspolitisk forening

Røde kors

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets høgskole

Institutt for forsvarsstudier

Institutt for fredsforskning (PRIO)

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)