Høringsbrev om frittstående skoler

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 01.09.2002

   

Vår ref

Dato

   

02/1675

18.04.02

 

Departementet sender med dette forslag til lov om frittstående skoler på høring. Lovforslaget vil erstatte lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskoleloven).

Begrepet frittstående skoler er nytt i forhold til dagens lovgivning og vil etter forslaget betegne skoler som er i privat eie og godkjent etter lov om frittstående skoler. Skoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12 skal fortsatt kalles private grunnskoler, blant annet fordi disse skolene kan drive sin virksomhet på kommersielt grunnlag. Skoler som kun er godkjent for studiefinansiering er heller ikke omfattet av lovforslaget.

De mest vesentlige endringsforslagene i forhold til privatskoleloven er knyttet til grunnskoler. Forslagene innebærer blant annet at:

  • kravet til formål i privatskoleloven § 3 fjernes. Kravet erstattes med krav til innhold og kvalitet
  • det innføres en rett til godkjenning for søkere som oppfyller kravene i loven
  • retten til godkjenning er betinget av at godkjenningen ikke medfører vesentlige og langsiktige negative konsekvenser for de berørte kommunene og deres innbyggere

Departementet foreslår ikke endringer i godkjenningskriteriene for videregående skoler i denne omgang, fordi arbeidet på dette området blant annet bør sees i sammenheng med lov om folkehøgskoler og ny lov om fagskoleutdanning. Departementet tar sikte på å sende på høring forslag til ny lov om fagskoleutdanning i løpet av våren 2002.

I forhold til dagens privatskolelov foreslår departementet også noen endringer som gjelder både grunnskoler og videregående skoler. Flere av forslagene innebærer forenklinger. I tillegg er lovforslaget innholdsmessig og språklig mer i samsvar med lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven) enn gjeldende privatskolelov.

I "Sem-erklæringen" heter det blant annet at regjeringen vil innføre et eget tilskudd for kapitalkostnader, og vurdere en økning av driftstilskuddet. Regjeringen legger opp til at husleieutgifter/kapitalkostnader tas med i beregningsgrunnlaget for tilskuddet til frittstående grunnskoler og videregående skoler.Lovforslaget inneholder ikke bestemmelser om dette, fordi tilskuddsordningene vil bli behandlet i forbindelse med budsjettarbeidet.

2.1 Innledning

Private grunnskoler skal godkjennes av departementet. Dette har sammenheng med at det foreligger en plikt til grunnskoleopplæring. Dersom en grunnskole oppfyller nærmere krav til kvalitet og innhold, har søkeren rett til godkjenning etter opplæringsloven § 2-12. Opplæringsloven § 2-12 stiller ingen bestemte krav til formål, og godkjenningen utløser ingen rett til offentlige tilskudd.

Privatskoleloven skal bidra til at det kan opprettes og drives private skoler, jf. § 1 om lovens formål. Statens bevilgninger til private skoler er budsjettert til ca. 1,3 mrd. kr. i 2002. I skoleåret 2000-2001 gikk 1,7 % av grunnskoleelevene i private skoler.

For å bli godkjent etter privatskoleloven som privat grunnskole i Norge med rett til tilskudd fra staten, må tilbudet være basert på et religiøst eller faglig-pedagogisk alternativ, jf. privatskoleloven § 3 bokstavene a og b. Slik loven er utformet, kan det ikke gis godkjenning til skoler som gir tilbud om opplæring etter læreplanen for den offentlige skolen. Denne avgrensningen har ført til at det i hovedsak er kristne skoler, montesorriskoler og steinerskoler som har fått godkjenning etter privatskoleloven. I tillegg er det godkjent norske grunnskoler i utlandet, jf. § 3 bokstav c.

Privatskolelovens krav til formål har medført press på de formålene som kan gi grunnlag for godkjenning. Foreldre og andre som har ønsket å starte en privat skole, har derfor kanalisert sitt engasjement gjennom livssyn eller faglig-pedagogisk alternativ for å kunne starte privatskole med rett til tilskudd. I enkelte saker har det vært klart at søkernes primære ønske har vært å opprettholde den lokale skolen, og at godkjenning som livssyn- eller alternativ faglig-pedagogisk skole har vært underordnet.

Regelverket for grunnskolen, herunder læreplanen, gir betydelig faglig-pedagogisk frihet. Denne friheten har gjort at godkjenning som faglig-pedagogisk alternativ etter privatskoleloven § 3 bokstav b har mistet noe av sitt opprinnelige innhold, fordi den alternative pedagogikken i større grad kan integreres i den offentlige grunnskolen. Når kravene til formål foreslås opphevet, kan skoler med faglig-pedagogisk profil få rett til godkjenning.

2.2 Om grunnskoletilbudet

Alle barn skal ha et godt grunnskoletilbud, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, etnisk opprinnelse, bosted i landet, helse og funksjonsgrad. Kommunene har ansvaret for å tilby grunnskoleopplæring i samsvar med lov og forskrift, og foreldrene har plikt til å sørge for at barna får grunnskoleopplæring. Grunnskoleopplæringen trenger ikke å skje i en offentlig skole, men kan også foregå i en godkjent privat grunnskole eller ved hjemmeundervisning. Friheten til å la barn gå i private grunnskoler er avledet av foreldreretten og følger av internasjonale konvensjoner som Norge har ratifisert.

En økt etablering av ulike typer frittstående grunnskoler kan bidra til å øke mangfoldet innenfor grunnskoleopplæringen, noe som igjen kan bidra til å øke valgfriheten for foreldre og barn. Dersom valgfriheten for den enkelte familie skal være reell, må det gis offentlig tilskudd til driften av frittstående grunnskoler. I tillegg må adgangen til å kreve skolepenger være begrenset, og skolene må være åpne for alle elever. Ved å gi statlig tilskudd og begrense adgangen til å kreve skolepenger, kan en unngå at det etableres rent kommersielle skoler i stort omfang. Departementet mener at forslaget til lov om frittstående skoler vil motvirke etablering av kommersielle skoler.

Etablering av flere ulike frittstående skoler rundt om i landet kan bidra til utvikling og økt fornyelse også i den offentlige grunnskolen. Dessuten kan etablering av frittstående skoler gi økt konkurranse mellom ulike grunnskoler. Dette vil også kunne stimulere til bedre kvalitet i grunnskoleopplæringen, både i de frittstående og i de offentlige skolene. Dette forutsettter at en har gode systemer for kvalitetsvurdering, noe departementet har gitt Kvalitetsutvalget i oppdrag å utrede.

Kvaliteten i grunnskoleopplæringen er avhengig av en rekke ulike faktorer. Departementets fremste virkemiddel for å sikre kvalitet i opplæringen er knyttet til godkjenning av læreplanen. Læreplanen er et forpliktende styringsdokument for opplæringen i grunnskolen. Dette gjelder både når det er den offentlige læreplanen som brukes, og når det er utarbeidet egne læreplaner for en frittstående skole. Skoler som utarbeider egen læreplan må vise hvordan elevene skal få en grunnskoleopplæring som svarer til den som gis i den offentlige grunnskolen. Dersom en skole ikke har utarbeidet planer som er gode nok, vil en ikke kunne oppnå godkjenning med rett til tilskudd.

For å få rett til godkjenning og offentlig tilskudd må skolen etter forslaget også oppfylle en rekke andre krav. Skolene må angi plan for vurdering av og dokumentasjon for elevene, og skolene må ha godkjente lokaler.

Skolene vil også få plikt til å gi elevene tilpasset opplæring og elevene gis rett til rådgivning. Foreldrenes og elevenes medvirkning skal etter forslaget ivaretas gjennom bestemmelser om foreldreråd og elevråd fra mellomtrinnet. I tillegg vil en foreldrerepresentant ha rett til å sitte i styret for skolen.

Departementet fører tilsyn med at tilskuddet blir brukt etter forutsetningene, men det skal også føres tilsyn med skolens opplæring. Dersom tilsynet avdekker forhold som må rettes, foreslår departementet at det gis hjemmel for å pålegge skolen å utbedre forholdet. Manglende utbedring vil kunne medføre at tilskuddet holdes tilbake, ev. at godkjenningen trekkes.

Selv om forslaget åpner for etablering av flere frittstående grunnskoler, antar departementet at de aller fleste grunnskoleelevene også i framtiden vil gå i offentlige skoler. Dette bygger blant annet på erfaringene fra Sverige.

2.3 Om innholdet i opplæringen

Opplæringsloven § 2-1 første ledd fastslår at alle barn i opplæringspliktig alder skal ha et opplæringstilbud som svarer til det som gis i den offentlige grunnskolen. Dette prinsippet hviler også på hensynet til å ivareta et felles kultur-, verdi- og kunnskapsgrunnlag for landets innbyggere. Videre tilsier hensynet til mobilitet og inntak til videregående opplæring en høy grad av felles innhold og felles progresjon i opplæringen.

Samtidig er det viktig at skoler som ønsker en egen profil, får vide nok rammer til å kunne utvikle sitt særpreg. Dette innebærer at alle frittstående skoler må få stor frihet til å utvikle og benytte både alternative pedagogiske og organisatoriske modeller. Videre er det viktig at skoler basert på religiøst eller etisk grunnlag får rom til å ivareta sin egenart. Skoler som ønsker en egen profil, skal likevel gi elevene en grunnskoleopplæring som er likeverdig den som gis i den offentlige grunnskolen.

2.4 Godkjenning og rett til tilskudd uavhengig av formål

Departementet ønsker at det skal bli enklere å starte frittstående grunnskoler, og foreslår derfor at grunnskoler skal kunne godkjennes med rett til offentlig tilskudd uavhengig av formål, så lenge de oppfyller fastsatte krav til innhold og kvalitet. Dette vil gi regler som er enklere å praktisere enn dagens regler. Departementet vil fremheve at de konfesjonelle skolene er viktige for å kunne oppfylle de prinsipper som er knyttet til religionsfrihet for innbyggerne og foreldrenes rett til å velge opplæring for sine barn.

2.5 Rett til godkjenning

Det foreligger per i dag ingen rett til godkjenning etter privatskoleloven selv om skolen oppfyller minstevilkårene i privatskoleloven. Det er derfor i stor grad opp til den til enhver tid sittende statsråd å avgjøre om en søknad skal imøtekommes eller avslås. Dette har gitt søkerne liten forutsigbarhet, og det har medført en uheldig og uønsket politisering av enkeltsaker. På denne bakgrunn foreslår departementet at det innføres en rett til godkjenning med offentlig tilskudd til grunnskoler som oppfyller de fastsatte kravene i lov om frittstående skoler.

2.6 Forholdet til kommunene

Kommunen har det overordnede ansvaret for all opplæring i grunnskolen, og den må derfor gi et grunnskoletilbud til alle elever i opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. Både oppstart og avvikling av frittstående grunnskoler kan medføre endringer i det kommunale skoletilbudet. Departementet foreslår derfor at vertskommunen skal høres før søknad om godkjenning av en frittstående skole blir avgjort. Etter forslaget er retten til godkjenning betinget av at godkjenningen ikke medfører vesentlige negative konsekvenser for kommunen.

Dersom godkjenning av en frittstående grunnskole medfører at en lokal offentlig skole må legges ned, kan dette medføre at avstanden til nærmeste skole øker vesentlig for de elevene som ikke ønsker å gå i den frittstående skolen. I slike tilfeller vil valgfriheten for noen elever gå på direkte bekostning av andre elevers mulighet til å gå på en skole i nærmiljøet. Etter en konkret vurdering kan dokumentasjon av slike konsekvenser føre til at en søknad om godkjenning av en frittstående skole blir avslått. Se også merknadene til § 2-1 tredje ledd.

2.7 Særlig om internasjonale og utenlandske skoler

Departementet har ikke godkjent internasjonale og utenlandske skoler etter privatskoleloven, fordi loven ikke gir anledning til slik godkjenning. Slike skoler har likevel rett til godkjenning etter opplæringsloven § 2-12, dersom de oppfyller de krav som loven setter.

Med internasjonale skoler menes her skoler som har et annet undervisningsspråk enn norsk eller samisk og som benytter læreplaner som ikke er knyttet til noe bestemt land. Planene er gjerne utarbeidet av internasjonale organisasjoner slik at de samme planene benyttes av skoler i flere land.

Med utenlandske skoler menes her skoler som har et annet undervisningsspråk enn norsk eller samisk, og som benytter et bestemt lands undervisningsplaner. I tillegg står disse skolene ofte under tilsyn av andre lands myndigheter og får i noen tilfeller offentlig tilskudd fra sine respektive hjemstater.

Framveksten av internasjonale skoler i Norge henger blant annet sammen med den økte mobiliteten i befolkningen. Denne mobilitetsøkningen har medført at flere utenlandske statsborgere gjennom sin arbeidsgiver kommer til Norge for å arbeide. Tilsvarende reiser flere nordmenn på kortere og lengre opphold i utlandet, også dette relatert til arbeidet. EØS-avtalens prinsipp om fri flyt av arbeidskraft har bidratt til å forsterke denne utviklingen.

På grunn av den økte mobiliteten har det vokst fram behov for et internasjonalt grunnskoletilbud. Dette behovet har først og fremst gjort seg gjeldende i regioner hvor en har næringsvirksomhet eller annen virksomhet som er internasjonalt rettet. Flere virksomheter har signalisert overfor departementet at en internasjonal skole vil være nødvendig for å kunne tiltrekke seg og beholde kvalifisert arbeidskraft.

Departementet foreslår derfor at internasjonale skoler skal kunne godkjennes etter lov om frittstående skoler. Etter departementets vurdering vil også godkjenning av slike skoler bidra til å styrke barns opplæring uavhengig av foreldrenes nasjonalitet og økonomi.

Departementet går ikke inn for at utenlandske skoler skal kunne godkjennes etter lov om frittstående skoler. Det vises til at den norske stat selv dekker det vesentligste av utgiftene ved norske skoler i utlandet, og at innbyggere i Norge vil være godt dekket ved å kunne velge et internasjonalt skoletilbud i Norge.

2.8 Om å sette krav til undervisningspersonell

For at frittstående skoler skal kunne drive sin virksomhet i samsvar med sitt formål og sin egenart, vil de ofte ønske å sette krav til personalet ved skolene. Lovforslaget har ikke bestemmelser om dette, fordi adgangen til å stille krav om bestemt livssyn ved tilsetting er regulert av arbeidsmiljøloven (AML) § 55 A. Privatskoleloven har ingen regler om dette. Ved tilsetting i stillinger som har betydning for å fremme virksomhetens formål kan det etter AML § 55 A legges vekt på om søker deler det livssyn eller formål som virksomheten skal fremme. Det skal foretas en konkret vurdering av stillingen, og denne vurderingen bør foretas av virksomhetens ledelse eller styre.

Ved vedtakelsen av arbeidsmiljøloven la Stortinget vekt på at hensynet til institusjonens formål måtte vernes, og det ble gitt uttrykk for at virksomhetene måtte ha en romslig ramme for å vurdere hvilke stillinger som var av direkte betydning for å fremme formålet. Ved senere revisjoner av bestemmelsen er det også presisert at hensikten med bestemmelsen i § 55 A er å fjerne enhver rimelig tvil om at politiske, religiøse og kulturelle organisasjoner skal kunne drive sin virksomhet fullt ut i samsvar med sin egenart og formål.

Friskolene beholder dermed sin rett til å ansette personale i overensstemmelse med skolens egenart. Opphevelsen av formålsbestemmelsen i privatskoleloven § 3 bokstav a medfører ingen endring av dette. Vi viser for øvrig til lovforslagets § 4-2 om krav til kompetanse hos undervisningspersonalet.

3.1 Innledning

Private grunnskoler må ha godkjenning av departementet, og private grunnskoler som drives uten godkjenning kan straffes med bøter, jf. opplæringsloven § 2-12. Drift av private videregående skoler krever ikke godkjenning av departementet.

Private grunnskoler kan godkjennes etter følgende alternative regler:

  • Opplæringsloven § 2-12
  • Privatskoleloven

Private grunnskoler som oppfyller minstekravene i opplæringsloven § 2-12 har rett til godkjenning, men godkjenningen utløser ingen offentlige tilskudd til driften. Det fremgår av andre ledd i § 2-12 at de samme kravene som gjelder for den offentlige skolen med hensyn til innhold og vurdering, også skal gjelde for de skolene som godkjennes etter denne bestemmelsen, men det er presisert at dette bare gjelder "så langt reglane ikkje kjem i strid med Noregs folkerettslege plikter".

Både private grunnskoler og videregående skoler kan godkjennes etter privatskoleloven, jf. § 2. En godkjenning etter privatskoleloven utløser offentlige tilskudd til skolene, se også § 1 i loven hvor det fremgår at lovens formål er å medvirke til å sikre at det kan etableres og drives private skoler.

Dersom ikke privatskoleloven selv viser til opplæringsloven, gjelder ikke opplæringsloven for private skoler som er godkjent etter privatskoleloven, jf. opplæringsloven § 1-1 andre ledd.

3.2 Vilkår for godkjenning med rett til statstilskudd etter privatskoleloven

3.2.1 Krav til formål

Skoler som skal godkjennes med rett til statstilskudd etter privatskoleloven, må etter lovens § 3 være

  1. " Skipa av religiøse og/eller etiske grunnar,
  2. eller skipa som eit fagleg-pedagogisk alternativ,
  3. eller skipa for undervisning av norske born/norsk ungdom i utlandet,
  4. eller skipa for å fylla eit kvantitativt undervisningsbehov,
  5. eller å ha til føremål å gje vidaregåande yrkesretta undervisning som ikkje vert gjeven ved vidaregåande offentlege skular."

Privatskoleloven § 3 bokstavene d og e omfatter bare private videregående skoler. Dette innebærer at grunnskoler som skal godkjennes etter privatskoleloven, må være opprettet ut fra et religiøst og/eller etisk formål, som et faglig-pedagogisk alternativ til offentlig grunnskole eller for å gi opplæring til norske barn eller ungdom i utlandet, jf. § 3 bokstavene a til c. Etter § 3 bokstav a har departementet godkjent en rekke kristne skoler og en muslimsk grunnskole, mens steinerskoler og montessorriskoler er godkjent etter privatskoleloven § 3 bokstav b. Departementet har ikke godkjent internasjonale og utenlandske skoler etter privatskoleloven, fordi loven ikke gir anledning til slik godkjenning.

Private videregående skoler godkjent etter privatskoleloven er skoler opprettet med religiøst og/eller etisk formål, skoler som skal være et faglig-pedagogisk alternativ til offentlig videregående skole, skoler for norsk ungdom i utlandet eller skoler som skal dekke et kvantitativt undervisningsbehov, jf. § 3 bokstavene a til d. Felles for denne gruppen skoler er at de gir tilbud som er parallelle til tilbud i offentlige skoler, f.eks. vil mange skoler bruke de samme undervisningsplanene som den offentlige skolen.

Den andre hovedgruppen av private videregående skoler godkjent etter privatskoleloven er skoler som gir yrkesrettet undervisning som ikke blir gitt i offentlige videregående skoler, jf. § 3 bokstav e. De største gruppene blant disse skolene er bibelskoler og kunstskoler.

3.2.2 Undervisningsplaner

Skoler som er godkjent etter privatskoleloven må drive sin virksomhet etter undervisningsplaner godkjent av departementet, jf. § 4 om faglige krav. Bestemmelsen gir ikke nærmere veiledning om kriteriene for godkjenning av undervisningsplanene. Faglige krav til private grunnskoler følger imidlertid indirekte av opplæringsloven § 2-1 første ledd. Kravene til skolene er også kommentert i privatskolelovens forarbeider. I Innst. O. nr. 53 (1984-1985) s. 7, uttaler stortingskomiteens flertall blant annet:

Dei private skulane skal etter fleirtalet si vurdering gi ei undervisning av same omfang og nivå som ved tilsvarande offentlege skular, og leggja undervisninga opp slik at skulen gjev kompetanse som svarar til den kompetansen offentlege skular gjev.

3.2.3 Departementets vurdering

I tillegg til kravene etter privatskoleloven foretar departementet i hvert enkelt tilfelle "ei samla vurdering" av om skolen skal godkjennes etter privatskoleloven eller ikke, jf. privatskoleloven § 25 nr. 3 første setning. I forarbeidene til bestemmelsen (Ot. prp. nr. 50 for 1983-84, s. 50 annen spalte) heter det om dette bl.a.:

Viktige hensyn vil på den ene side være søkerens mulighet for å opprette og drive skolen. På den annen side må det tas hensyn til de offentlige ressurser, og hvorledes bruken av dem bør prioriteres.

Justisdepartementets lovavdeling har i brev av 30.11.92 til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalt at departementet i utgangspunktet står relativt fritt når spørsmålet om godkjenning skal vurderes etter § 25. Blant annet kan det legges vekt på budsjettmessige hensyn, men ikke i den grad at privatskoleloven blir satt ut av kraft. Videre kan det legges vekt på skolefaglige og skolepolitiske hensyn. En skole som oppfyller minstevilkårene i privatskoleloven, har således ikke noe absolutt lovhjemlet krav på å bli godkjent med rett til tilskudd etter privatskoleloven.

I privatskoleloven § 25 nr. 3 andre setning er det likevel presisert at

For skular som søkjer godkjenning etter § 3 [ bokstav ] a eller b skal det ikkje leggjast einsidig vekt på nedgang i elevtal for kommunen i den samla vurderinga.

Denne begrensningen i skjønnsmyndigheten ble vedtatt med virkning fra 01.08.00, og det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen (Innst. O. nr. 89 for 1999-2000) at

Opprettelsen av private skoler vil nødvendigvis få konsekvenser for elevtallet i offentlige skoler. Men private skoler har i prinsippet hele landet som inntaksområde. Nedgang i elevtall i den offentlige skolen i en kommune kan derfor ikke alene være utslagsgivende.

3.3 Tilskuddsbestemmelsene

Statstilskuddet beregnes etter privatskoleloven § 26. Det blir i hovedsak gitt et tilskudd per elev med utgangspunkt i et beregnet tilskuddsgrunnlag. Når en skal fastsette tilskuddsgrunnlaget, blir sammenligningsgrunnlaget hovedsakelig hentet fra de gjennomsnittlige driftsutgiftene per elev i den offentlige skolen.

Det er en "tilskuddsregel" for hver type skole, bl.a. for skoler for funksjonshemmede og for norske skoler i utlandet. I tillegg gir tilskuddsregel nr. 10 departementet hjemmel til å gi forskrift om tilskudd til kompletterende undervisning til EØS-borgere som er elever ved utenlandske og internasjonale grunnskoler, og statstilskudd til delvis dekning av skolepenger til elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler.

Etter privatskoleloven § 27 skal alle offentlige driftstilskudd og eventuelle skolepenger komme elevene til gode. Skolene kan ikke kreve skolepenger som sammen med de offentlige tilskuddene overstiger de driftsutgifter som svarer til utgiftsnivået ved tilsvarende offentlige skoler, jf. § 27 tredje ledd.

3.4 Andre krav og bestemmelser i privatskoleloven

Etter privatskoleloven § 5 skal undervisningsrom og utstyr mv. godkjennes av statens utdanningskontor. Så langt det er mulig skal skoleanlegg og inventar være tilpasset funksjonshemmedes behov.

Videre skal skolene ha hele landet som inntaksområde og være åpne for alle som fyller vilkårene for inntak i tilsvarende offentlige skoler, jf. privatskoleloven § 7 nr. 1 første ledd. Bestemmelsen retter seg mot de formelle vilkår for opptak, jf. Ot.prp. nr. 58 (1983-84), s. 24, der det blant annet heter:

Bestemmelsen innebærer at en privat skole ikke kan stille krav om f.eks. utdanning og praksis utover de krav som stilles ved opptak i offentlige skoler. For inntak i private videregående skoler, som disse bestemmelsene særlig vil ha betydning for, vil det således være tilstrekkelig at vedkommende søker fyller de krav som følger av lov om videregående opplæring § 7 første ledd. På den annen side gir oppfyllelsen av dette formelle krav ikke en søker ubetinget rett til å bli tatt inn ved privat skole.

Dersom skolen må avvise elever ut fra kapasitetshensyn, kan slik avvisning skje med grunnlag i skolens formål, jf. Innst. O. nr. 53 (1984-85) s. 9. Vedtak som gjelder inntak, kan påklages til statens utdanningskontor, jf. § 7 nr. 3 og delegasjonsvedtak av 08.12.1993.

Elever som er tatt inn ved skolen har rett til å fullføre skoleåret eller vedkommende kurs, jf. privatskoleloven § 8. Bestemmelsen gjelder 1-årige eller 2-årige kurs, kortere kurs eller deltidskurs. For bortvisning av elever gjelder privatskoleloven § 12, som i hovedsak henviser til de alminnelige reglene i opplæringsloven.

Etter privatskoleloven § 11 skal det legges vekt på å skape et godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsformer ved skolen. Videre skal skolene ha ordensreglement.

Etter privatskoleloven §§ 9 og 10 har elever i private skoler rett til henholdsvis spesialundervisning mv. og skyss etter de samme reglene som gjelder for elever i tilsvarende offentlige skoler. Skyssrettighetene er imidlertid begrenset til å gjelde innenfor elevens bostedskommune/fylke, jf. forskrift til privatskoleloven § 10.

Skolen skal ha en daglig leder som har både den pedagogiske og administrative ledelsen av skolen, jf. privatskoleloven § 13.

Undervisningspersonale i private skoler er omfattet av de samme kompetansekravene som undervisningspersonalet i offentlige skoler, og undervisningspersonale og skoleledere ved privatskolene har rett til samme lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler, jf. privatskoleloven §§ 14 første ledd og 16 første ledd.

Privatskoleloven § 16 første ledd er ikke til hinder for at personalet godtar dårligere vilkår, se Ot. prp. nr. 58 for 1983-84 s. 39. Privatskoleloven §§ 14 første ledd og 16 første ledd gjelder ikke for skoler som er godkjent etter § 3 e. Ved slike skoler fastsetter skolens styre krav til utdanning (dersom departementet ikke fastsetter noe annet) og lønns- og arbeidsvilkårene, jf. § 16 annet ledd.

Privatskoleloven §§ 17-23 stiller blant annet krav om styre for skolen og rett til medinnflytelse for elever, foreldre, tilsatte mv. Styret er øverste ansvarlige organ ved skolen, jf. §§ 17 og 18 nr. 1. Styrets adgang til å delegere myndighet til skolelederen er begrenset, jf. § 18 nr. 4. Styret skal selv vedta budsjett, reglement og instrukser for skolen, jf. § 18 nr. 2 og 3. Videre skal styret selv tilsette personalet, bortsett fra vikarer for en del av skoleåret, jf. § 15. Når særlige grunner foreligger, kan departementet dispensere fra kravene om elevråd, foreldreråd, samarbeidsutvalg og/eller skoleutvalg i privatskoleloven §§ 19-23, jf. § 23b.

Private skoler som er godkjent etter privatskoleloven, står under tilsyn av statens utdanningskontor. I tillegg står de private grunnskolene under tilsyn av kommunene. Dette følger av privatskoleloven § 29.

4 Ordningen i sverige

4.1 "Skolverket" og forholdet til departementet

Det svenske "Utbildningsdepartementet" har ansvaret for utdanningen fra førskole til universitet og høyskoler. Den praktiske oppfølging og vurdering av blant annet grunnskolene er lagt til "Skolverket", et organ som etter norsk forvaltningsterminologi kan karakteriseres som et direktorat. Dette organet har også ansvar for å godkjenne og føre tilsyn med private skoler.

Statsråden i Utbildningsdepartementet kan ikke gi instrukser i enkeltsaker som ligger til behandling i Skolverket. Beslutning om instruksjon må i tilfelle tas av regjeringen, dersom det er anledning til å gi slik instruks. Hvorvidt det er adgang til slik instruksjon vil måtte bedømmes ut fra den aktuelle lovgivning, det er ikke gitt at regjeringen har rettslig spillerom for å instruere i enkeltsaker. I den norske tradisjon vil i utgangspunktet ethvert organ direkte underlagt departementet også være underlagt statsrådens instruksjonsmyndighet, saken trenger ikke være tatt opp i regjeringen. Dette gjelder med mindre det finnes unntak i lov eller forskrift.

Situasjonen på feltet frittstående skoler i Sverige er kort oppsummert slik: Skolverket avgjør søknader, statsråden har ikke anledning til å instruere i enkeltsaker.

4.2 Om klage over Skolverkets avgjørelser

Klage over de avgjørelser som tas i Skolverket, behandles av forvaltningsdomstolen. I første instans er dette som oftest Kammarrätten. Klager kan gå videre til Regeringsrätten. I Norge vil klage over vedtak i direktorat normalt gå til departementet. I saker der departementet er første instans, går klagen til Kongen i statsråd.

4.3 Om godkjenning av frittstående skoler

Godkjenning av private skoler er regulert i "skollagen" som også omfatter offentlige grunnskoler og videregående skoler. De frittstående skolene er regulert i kapitlene 9 og 10.

I 1992-1993 var det 105 private grunnskoler i Sverige, mens det i dag er ca. 435 frittstående grunnskoler som gir et tilbud til 4 % av elevene i Sverige.

Det fremgår av skollagen at frittstående skoler skal godkjennes dersom

  • skolens opplæring "ger kunskaper och färdigheter som til art og nivå väsentligen svarar mot de kunskaper och färdigheter som grundskolan […] skall förmedla. I tillegg må "de allmänne mål og den värdegrund som gäller för utbildning inom det offentliga skolväsendet" også oppfylles.
  • skolen står åpne for alle som oppfyller vilkårene for inntak i tilsvarende offentlige skoler. Dette gjelder likevel ikke "för sådana barn vilkas mottagande skulle medföra att betydande organisatoriska eller ekonomiska svårigheter uppstår för skolan".
  • skolen har minst 20 elever, om det ikke finnes "särskilda skäl för ett lägre elevantal".
  • skolen oppfyller ev. andre vilkår, som for eksempel krav til ledelse, lokaler, eier og budsjett.

Ovennevnte innebærer at svenske myndigheter ikke krever at frittstående skoler skal ha et bestemt formål. Det er imidlertid presisert i loven at også skoler som har en "konfessionell inriktning" kan godkjennes.

Selv om svenske myndigheter ikke stiller krav om formål, har de kategorisert grunnskolene som følger (antall skoler per 2000-2001 i parentes):

  • spesiell pedagogikk, eksempelvis montessori og steiner (152)
  • allmenn, dvs. at skolene følger offentlig godkjente læreplaner (149)
  • konfessionelle skoler, eksempelvis kristne og muslimske (59)
  • språklig/etnisk, eksempelvis skoler som har undervisning i finsk (22)
  • spesiell emneprofil (19)
  • andre (17)
  • internasjonale (7)*
  • riksinternat (3)

* Det stilles noe andre krav til godkjenning av internasjonale skoler, se punkt 4.5 om internasjonale skoler.

Skolverket fører tilsyn med de frittstående skolene i Sverige.

4.4 Særlig om tilskuddet

Skolverket skal som hovedregel godkjenne skoler med rett til tilskudd. Godkjenning med rett til tilskudd skal likevel ikke gis dersom skolens virksomhet innebærer påtagelige negative konsekvenser for skolevesenet i den kommunen der skolen ligger, eller skolen tar skolepenger. Sistnevnte har sammenheng med at tilskuddet til de frittstående skolene skal dekke alle skolens utgifter (husleie, lønn, undervisningsmateriell, utstyr mv.)

Skolverket har blant annet gitt følgende eksempler på hva som kan være påtagelige negative konsekvenser:

  • etableringen av en frittstående skole fører til at en grendeskole må legges ned, dersom dette igjen fører til at avstanden til nærmeste offentlige skole øker betraktelig for enkelte elever
  • etableringen av en frittstående skole vil medføre betydelige kostnadsøkninger for kommunen på lang sikt, eksempelvis på grunn av lav kapasitetsutnyttelse. Dette kan for eksempel skje der kommunen har besluttet å legge ned en grendeskole og private søker om tilskudd til å drive den samme skolen videre.

I rapporten "Kommunernas yttranden om fristående skolor" uttaler bl.a. Skolverket at

[…] kommunernas yttranden [er] viktiga för Skolverkets bedömningar av ansökningar om att starta fristående skolor. De ger värdefull kunskap om ekonomiska, organisatoriska og pedagogiska konsekvenser av nyetablering av en skola i lägeskommunen, eller om det är gymnasieskolor, även i närliggande kommuner. […]

För at kommunernas yttranden skall vara en avgörande del i Skolverkets bedömning av konsekvenserna av en eller flera etableringar är det nödvändigt att kommunen klart og tydligt och med hjälp av statistik, kostnadsberäkningar och annan information redovisar vilka konsekvenserna blir av den tänkta etableringen. Det räcker inte med kommunernas påstående om vissa konsekvenser. De måste redovisa på ett sätt som gör det möjligt för Skolverket att hävda att kommunen påvisat de negativa följderna. Det är inte heller tillräckligt att kommunen redovisar konsekvenserna på kort sikt. De måste vara långsiktigt giltiga.

Skolverket mottok 422 søknader om godkjenning av frittstående skoler i år 2000. Av disse ble ca. 10 avslått med henvisning til kommunenes uttalelser. Av de som ble godkjent var det om lag 40 % av skolene som ikke startet opp. Dersom skolene ikke starter opp i løpet av ett år etter at godkjenningen er gitt, må de søke om ny godkjenning.

Dersom en frittstående grunnskole eller videregående skole godkjennes med rett til tilskudd, skal tilskuddet utbetales av elevenes hjemkommune. Når det gjelder elever i grunnskolen, fastsetter kommunen tilskuddet ut fra kommunens gjennomsnittskostnad per elev. I tillegg gis det tilskudd til lokaler og ev. ekstra tilskudd til særskilt ressurskrevende elever.

Når det gjelder elever i frittstående videregående skoler skal kommunen og skolen bli enige om størrelsen på tilskuddet. Dersom kommunen og skolen ikke blir enige, skal kommunen betale det beløpet som regjeringen fastsetter. Størrelsen på dette beløpet avhenger av hvilket "program" som skolen har fått godkjent, og beregnes ut fra et landsgjennomsnitt for vedkommende program. Dette tilskuddet inkluderer også utgifter til lokaler og utstyr.

I Sverige foreligger det ikke noe forbud mot at de skolene som mottar tilskudd, er kommersielle. Dette innebærer at skolens eier kan ta ut et ev. driftsoverskudd i utbytte.

4.5 Særlig om internasjonale skoler

Skolverket kan kun godkjenne at svenske skoler, dvs. skoler som har svensk som undervisningsspråk, skal få tilskudd. Dersom en internasjonal skole søker om tilskudd, skal søknaden avgjøres av regjeringen. Regjeringen har godkjent at sju internasjonale skoler kan få statstilskudd (i motsetning til andre skoler som får et kommunalt tilskudd). Statstilskuddet er langt lavere enn de kommunale tilskuddene. Dette er noe av bakgrunnen for at disse skolene kan ta elevbetaling. Videre er det verdt å merke seg at de internasjonale skolene ikke skal stå åpne for alle. Det fremgår derimot av loven at skolene kun kan ta inn elever som er bosatt i Sverige for en kortere tid, ev. også andre elever som har særlige grunner for å fullføre utdannelsen sin i en internasjonal skole. Dette kravet innebærer også at Skolverket kun krever at skolene gir opplæring i svensk i den utstrekning "som de i landet för kortare tid bosatte eleverna behöver".

5 Norges internasjonale forpliktelser

5.1 Private skoler

Gjennom internasjonale konvensjoner har Norge akseptert retten for den enkelte til å etablere private skoler og til å bruke disse skolene. Denne retten må særlig sees i sammenheng med den retten foreldrene har til å velge hva slags skolegang barna deres skal få, et prinsipp som kom til uttrykk allerede i artikkel 26.3 i FN´s verdenserklæring om menneskerettighetene. I senere vedtatte konvensjoner er dette hovedprinsippet inndelt i to underprinsipper: Foreldre har for det første rett til å sikre utdanning for barna sine i samsvar med sin egen overbevisning, og for det andre til å velge andre skoler for barna sine enn de som er opprettet av offentlige myndigheter.

Friheten til å opprette og drive privatskoler er en generell forutsetning i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), artikkel 13.4 og i FNs barnekonvensjonen, artikkel 29 paragraf 2. Artikkel 29.2 i barnekonvensjonen - som er tilnærmet identisk med artikkel 13.4 i ØSK - har i norsk oversettelse denne ordlyden:

Ingen del av denne artikkel eller artikkel 28 skal tolkes som innskrenkninger i enkeltpersoners og organisasjoners frihet til å opprette og drive utdanningsinstitusjoner, alltid med forbehold om at de prinsipper som er oppstilt i paragraf 1 i denne artikkel iakttas, og om kravene til at undervisningen som blir gitt i slike institusjoner skal være i overensstemmelse med de minstestandarder som staten måtte fastsette.

Friheten til å opprette og drive privatskoler er etter artikkel 13.4 i ØSK og etter artikkel 29.2 i Barnekonvensjonen for det første avhengig av at visse allmenne mål for utdanningen blir lagt til grunn av institusjonen, og for det andre av at den undervisningen som blir gitt, oppfyller kravene til minstestandard. Slike vilkår må gis og brukes uten diskriminering, jf. nedenfor.

Prinsippene om målene for utdanningen er blant annet gitt i artikkel 29.1 i Barnekonvensjonen:

Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på:

a. å utvikle barnets personlighet, talenter og mentale og fysiske evner så langt det er mulig;

b. å utvikle respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og for de prinsipper De Forente Nasjoners pakt verner om;

c. å utvikle respekt for barnets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land der barnet bor, landet hvor han eller hun måtte komme fra, og for kulturer som er forskjellige fra hans eller hennes egen;

d. å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn, i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene, og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper, og personer som tilhører urbefolkninger;

e. å fremme respekt for naturmiljøet.

Skoler med formål eller undervisningsopplegg som ikke er i samsvar med disse målene, kan nektes godkjenning. Privatskoler må likevel innenfor disse rammene kunne bygge på andre verdigrunnlag og undervise i andre religioner enn de offentlige skolene, jf. foreldrenes rett til å sikre barna sine utdanning i samsvar med sin egen overbevisning. Dessuten må minoritetsgrupper innenfor rammen av private utdanningsinstitusjoner kunne formidle sin egen kulturarv, sitt eget språk, sine egne verdier, de historiske erfaringene sine og lignende, for slik å kunne verne om og utvikle sin egen identitet, jf. blant annet FN-konvensjonen av 19.12.66 om sivile og politiske rettigheter (SP), artikkel 27:

I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.

Konvensjonene forhindrer også at staten kan kreve at skolene opprettes for å fylle et behov som er definert av det offentlige, for eksempel et religiøst formål. I norsk rett finner en dette gjennomført ved bestemmelser i opplæringsloven § 2-12 som gir rett til godkjenning av grunnskoler uavhengig av formål.

Statens plikt, blant annet etter artikkel 13.2 i ØSK, jf. 13.1 og artikkel 28 i barnekonvensjonen, til å anerkjenne retten for alle til utdanning, og særlig til så vidt mulig å sørge for obligatorisk og kostnadsfri grunnskoleutdanning for alle, vil antakeligvis også omfatte en plikt til å bidra til at den obligatoriske utdanningen tilfredsstiller visse minstestandarder også innenfor private institusjoner.

Offentlige myndigheters plikt til å stille visse krav til privatskoler kan også leses ut av andre menneskerettighetsregler, jf. for eksempel FN´s rasediskrimineringskonvensjon av 21.12.65, artikkel 7, om plikt til å sette i verk tiltak blant annet på utdanningssektoren for å utrydde fordommer som fører til rasediskriminering, FN´s kvinnekonvensjon av 18.12.79 om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner og om tiltak for å avskaffe diskriminering mot kvinner i utdanningen. Artikkel 2 c i Unesco-konvensjonen av 14.12.60 mot diskriminering i undervisningen innebærer at det må stilles krav til private utdanningsinstitusjoner om at de opererer på ikke-diskriminerende basis.

Norges folkerettslige forpliktelser omfatter i seg selv ikke noen plikt for staten til å yte tilskudd til privatskoler. Men eventuelle tilskuddsordninger må utformes og praktiseres på en ikke-diskriminerende måte, jf. pkt. 5.3.

5.2 Urfolk

Når det gjelder urfolk - det vil i Norge si samene - avgjør artikkel 27.3 i ILO-konvensjon nr. 169 av 27.06.89 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater at myndighetene skal

[...] anerkjenne disse folks rett til å opprette sine egne utdanningsinstitusjoner og utdanningsordninger, forutsatt at disse holder minstestandarder fastsatt av den ansvarlige myndighet i samråd med disse folk. Rimelige ressurser skal settes av til dette formål.

For denne gruppen foreligger det altså en subsidieringsplikt, og det er uttrykkelig sagt at denne plikten kommer i tillegg til den plikten staten har til å legge til rette for urfolk innenfor det offentlige skolesystemet, jf. artikkel 27, §§ 1 og 2.

5.3 Forbudet mot diskriminering

Diskrimineringsforbudet er et menneskerettslig grunnprinsipp, som blant annet går frem av artikkel 1.3 i FN-pakten og av artikkel 2 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Når det gjelder det nærmere innholdet i forbudet mot diskriminering, fastslår artikkel 1 i Unesco-konvensjonen av 14.12.60 mot diskriminering i undervisning at

[...] for denne konvensjonens formål skal uttrykket "diskriminering" omfatte enhver forskjell, utelukkelse, begrensning eller begunstigelse basert på rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, økonomiske forhold eller fødsel, hvis formål eller virkning er å oppheve eller svekke likebehandlingen i utdanningen [...]

Menneskerettighetskomiteen i FN, Den europeiske menneskerettighetskommisjonen og Menneskerettighetsdomstolen har i sin praksis i tilknytning til artiklene 2.1 og 2.6 i SP, og artikkel 14 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 04.11.50, slått fast at ikke all forskjellsbehandling er diskriminering. Diskriminering foreligger bare dersom forskjellsbehandlingen i det aktuelle tilfellet ikke er basert på objektive og rimelige kriterier, eller dersom det ikke er et rimelig forhold mellom forskjellsbehandlingen og det målet en prøver å nå. Behandlingen av klagesaker i Menneskerettighetskomiteen i FN, i Den europeiske menneskerettighetskommisjonen og Menneskerettighetsdomstolen gir også enkelte andre holdepunkter. For det første er det slått fast i flere avgjørelser at det ikke er diskriminering selv om privatskoler, eller barn på slike skoler, ikke får den samme økonomiske støtten som elever i offentlige skoler. For det andre har Den europeiske menneskerettskommisjonen lagt til grunn at å nekte godkjenning av private skoler med den begrunnelse at skolen ikke tilfredsstiller statlige fastsette kvalitetskrav til undervisningen, ikke er diskriminering i forhold til offentlige skoler.

Unesco-konvensjonen inneholder forbud mot forskjellsbehandling mellom utlendinger bosatt på territoriet til en stat og borgerne i staten med hensyn til adgang til utdanning (artikkel 3 e). Forbudet mot forskjellsbehandling gjelder også mot restriksjoner eller fordeler som bare er basert på det grunnlaget at elevene tilhører en egen gruppe (artikkel 3 d).

6 LOV OM FRITTSTÅENDE SKOLER - departementets vurderinger og forslag

Kapittel 1 Formålet med og verkeområdet for lova

§ 1-1 Formålet med lova

Formålet med denne lova er å medverke til at det kan opprettast frittståande skolar, slik at foreldre kan velje andre skolar enn dei offentlege.

Opplæringa ved skolar som blir godkjende etter lova her skal ta sikte på:

  1. å utvikle elevane sin personlegdom, talentar, mentale og fysiske evner,
  2. å utvikle respekt for menneskerettane, grunnleggjande fridomar og for dei prinsippa som pakta til Dei sameinte nasjonane vernar om,
  3. å utvikle respekt for eleven sine foreldre, eleven sin eigen kulturelle identitet, språk og verdiar, for dei nasjonale verdiane i det landet eleven bur i, og respekt for kulturar som er ulike hans eller hennar eigen,
  4. å førebu eleven til eit ansvarleg liv i eit fritt samfunn i ei ånd av forståing, fred, toleranse, likestilling mellom kjønna og venskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personar som høyrer til urfolk,
  5. å fremje respekten for naturmiljøet

Det skal leggjast vekt på å skape eit godt arbeidsmiljø og gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, og mellom skole og heim. Alle som er knytte til skolen, skal arbeide for å hindre at elevane kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.

Merknader til § 1-1:

Første ledd er en videreføring av privatskoleloven § 1. I forbindelse med behandlingen av lov om private skoler, uttalte Stortingskomiteen blant annet i Innst. O. nr. 53 (1984-1985) at:

Retten til å skipa skular utanom det offentlege skuleverket, er etter fleirtalet si vurdering ein grunnleggjande demokratisk rett. Fleirtalet ser vidare retten til å gje og ta imot undervisning utanfor det offentlege undervisningssystemet som ein menneskerett. Det kan her visast til FN-konvensjonen av 16.desember 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar, artikkel 13 § 3, der retten til å velje undervisning for borna er nedfelt som ein del av foreldreretten. Fleirtalet ser privatskulelova som eit viktig middel til å realisere denne allmenne retten, og fleirtalet konstaterer at ein føresetnad for at denne retten kan bli reell, er at det vert gjeve offentlege tilskott til drifta av private skular.

På denne bakgrunn ser departementet lovforslaget § 1-1 første ledd som en presisering av gjeldende privatskolelov. Departementet vil også presisere at loven skal medvirke til at barn får en opplæring som er i samsvar med foreldrenes religiøse og moralske overbevisning.

Opplæringsloven § 1-2 har bestemmelser om grunnskolens og den videregående opplæringens formål. Forskriftene til loven og læreplanen har også bestemmelser om dette. Disse bestemmelsene anses tilstrekkelige til å gjennomføre og synliggjøre barnekonvensjonen artikkel 29 nr. 1. Konvensjonens krav om opplæringens formål i artikkel 29 nr. 1 har imidlertid ikke kommet til uttrykk på samme måte i privatskoleloven, og verken opplæringslovens formålsbestemmelse eller læreplanen som forskrift gjelder direkte for opplæringen i privatskolene. Etter departementets vurdering er det ønskelig at lovforslaget i større grad gjenspeiler barnekonvensjonens bestemmelser enn det privatskoleloven gjør i dag. Det har ikke vært gjort omfattende endringer i privatskoleloven siden den ble vedtatt, og det ble ikke foretatt endringer i loven i forbindelse med at Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991. Forslagets § 1-1 andre ledd innebærer en synliggjøring av barnekonvensjonens artikkel 29 nr. 1. Et lignende forslag har vært på høring tidligere, jf. høringsbrev fra Justisdepartementet om innarbeiding av FN’s barnekonvensjon i norsk lovgivning av 14. februar 2001. Når det gjelder krav til opplæringens innhold for øvrig vises det til punkt 2.3 og § 2-3 med merknader.

Privatskoleloven § 11 har blant annet regler om arbeidsmiljø og samarbeid. Departementet foreslår at denne bestemmelsen videreføres i § 1-1 tredje ledd første setning. Opplæringsloven § 1-2 siste ledd har regler om mobbing m. v. Departementet foreslår at denne bestemmelsen også tas inn i forslaget til lov om frittstående skoler.

Departementet vil om kort tid fremme en Odelstingsproposisjon med lovforslag om elevenes skolemiljø. Departementet mener at elever i frittstående skoler skal ha samme rett til et godt skolemiljø som elever i den offentlige skolen. Systemene for tilsyn må tilpasses friskoleloven. Vi ber om høringsinstansenes syn på hvordan bestemmelsene om skolemiljø skal gjøres gjeldende for frittstående skoler.

§ 1-2 Verkeområdet

Lova gjeld godkjenning med rett til offentlege tilskott til frittståande grunnskolar og frittståande skolar som gjev vidaregåande opplæring, og vilkår for å få slike tilskott.

Frittståande skolar er skolar som er i privat eige og som vert godkjende etter denne lova.

Lova gjeld ikkje skolar som er omfatta av lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar, lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring eller skolar som er godkjende etter opplæringslova § 2-12. Lova gjeld heller ikkje skolar som vert drivne av politiske grupper eller parti på partipolitisk grunnlag.

Merknader til § 1-2:

Bestemmelsen innebærer en videreføring av privatskoleloven § 2. Departementet arbeider for tiden med forslag til ny lov om fagskoler. Departementet tar sikte på at dette forslaget vil bli sendt på offentlig høring i løpet av våren 2002. Departementet foreslår at lov om frittstående skoler avgrenses mot skoler som går inn under ny fagskolelov.

Med frittstående skoler menes her skoler som er godkjent etter denne loven og er i privat eie. I første rekke vil det omfatte skoler som ikke er eid av en kommune, fylkeskommune eller av staten, men det kan tenkes at det offentlige oppretter skoler som egne juridiske enheter og dermed kan bli regnet som private etter denne loven.

Kapittel 2 Godkjenning med rett til tilskott

§ 2-1 Godkjenning av grunnskolar

Frittståande grunnskolar som oppfyller dei krava som følgjer av lova, har rett til godkjenning og offentlege tilskott. Skolen må gje opplæring på norsk eller samisk.

Retten til godkjenning gjeld berre dersom etableringa av skolen ikkje vil medføre vesentlege negative konsekvenser for vertskommunen. Vertskommunen skal gje fråsegn før departementet gjer vedtak i saka.

Fyrste og andre ledd gjeld ikkje godkjenning av norske frittståande grunnskolar i utlandet og internasjonale frittståande grunnskolar i Noreg. Departementet kan likevel, etter ei samla vurdering, godkjenne slike skolar. Før internasjonale frittståande grunnskolar vert godkjent, skal vertskommunen gje fråsegn i saka.

Merknader til § 2-1:

Til første ledd:

Departementet foreslår at frittstående grunnskoler som oppfyller de kravene som følger av loven, har rett til godkjenning og tilskudd fra staten. I motsetning til gjeldende rett stilles det ikke krav om at skolen må ha et bestemt formål, se privatskoleloven § 3 bokstavene a til c. Retten til godkjenning gjelder bare grunnskoler i Norge.

Departementet kan etter forslaget ikke sette andre vilkår enn de som følger av loven, noe som vil gi en større grad av forutberegnelighet for søkerne i forhold til gjeldende rettstilstand. Lovens krav til søker framgår av lovforslaget. Særlig sentralt er kravene til læreplanene. I tillegg stilles det blant annet krav til lærerkompetanse og lokaler. En avgjørelse om å nekte godkjenning vil kunne bringes inn for domstolene, som i større grad enn etter privatskoleloven vil kunne overprøve departementets avgjørelse om avslag. Departementet antar at den foreslåtte ordningen med rett til godkjenning vil føre til at spørsmål om godkjenning i mindre grad enn i dag vil bli gjenstand for politisk strid.

Til andre ledd:

Departementet foreslår at retten til godkjenning skal være betinget av at godkjenningen ikke fører til vesentlige negative konsekvenser for vertskommunen. Kravet til vesentlige negative konsekvenser innebærer at det ikke er tilstrekkelig at kommunen viser til at det må gjøres endringer i det kommunale grunnskoletilbudet. Slike endringer må gjøres kontinuerlig, blant annet avhengig av tilflytting til og utflytting fra kommunen, samt flytting innad i kommunen. Kostnader knyttet til omlegging på grunn av oppstart av frittstående grunnskole vil i hovedsak være knyttet til oppstartsåret. Negative konsekvenser som ikke er langvarige vil normalt ikke regnes som vesentlige i lovens forstand.

Oppstart av en frittstående grunnskole kan imidlertid føre til omfattende og langvarige endringer i den offentlige skolestrukturen i kommunen. Konsekvensene for kommunen kan for eksempel være av økonomisk, organisatorisk eller pedagogisk karakter, men det er etter forslaget et krav om at konsekvensene er vesentlige.

I behandlingen av søknader om opprettelse av frittstående skoler skal kommunene gis anledning til å uttale seg. Dersom departementet skal kunne bygge på uttalelser fra kommunen om de konsekvenser en godkjenning vil få, må kommunen dokumentere sine påstander. Departementet har etter forslaget ingen selvstendig plikt til å fremskaffe dokumentasjon om konsekvensene for kommunen. Kommunen kan dokumentere konsekvensene av godkjenning for eksempel ved bruk av befolkningsdata, statistikk, kostnadsberegninger, ulike kommunale planer og annen relevant informasjon. Det må også kunne påvises at de negative konsekvensene vil være langvarige og betydelige, jf. overfor om vesentlighet. Ideologiske eller rent politiske uttalelser fra kommunene vil ikke være tilstrekkelige for å kunne avslå søknad om godkjenning av en frittstående skole.

Til tredje ledd:

Forslaget innebærer en videreføring av reglene i privatskoleloven om godkjenning av norske grunnskoler i utlandet. Se privatskoleloven § 3 bokstav c og § 25 nr. 3 første setning.

Forslaget åpner for at det kan godkjennes internasjonale skoler i Norge etter lov om frittstående skoler. Godkjenning vil medføre rett til tilskudd. Etter forslaget vil internasjonale skoler derimot ikke ha rett til godkjenning. Departementet kan godkjenne slike skoler etter en samlet vurdering.

For å få godkjenning er det etter forslaget krav om at skolene står åpne for alle, og at det ikke kan stilles andre vilkår for inntak enn de som gjelder for inntak til offentlige skoler, se forslaget § 3-1.

Departementet ønsker at internasjonale skoler skal være åpne for alle, og dette innebærer at det språket undervisningen skal foregå på, må være et språk som flest mulig av innbyggerne behersker. Engelsk er det eneste obligatoriske fremmedspråket i norsk grunnskole, og dermed er språket godt egnet til å realisere prinsippet om åpne skoler. I tillegg vil undervisning på engelsk også oppfylle noen av de målene i engelsk som den offentlige læreplanen fastsetter.

Etter hva departementet kjenner til, har de fleste internasjonale skolene engelsk som undervisningsspråk. Undervisning på engelsk vil derfor være mest hensiktsmessig for elever som har fått deler av sin opplæring ved en internasjonal skole i utlandet, eller elever som tar sikte på å fortsette sin skolegang ved en slik skole i utlandet.

Selv om engelsk er det mest vanlige språket ved de internasjonale skolene i dag, utelukker ikke departementet at det kan oppstå behov for skoler som har et annet undervisningsspråk. Forslaget åpner for at skoler med ulike undervisningsspråk kan godkjennes ut fra en samlet vurdering.

Dersom det åpnes for godkjenning av internasjonale skoler, vil departementet sette krav om at skolene må gi opplæring i norsk.

§ 2-2 Godkjenning av vidaregåande skolar

For å bli godkjend med rett til tilskott etter denne lova må den vidaregåande skolen anten vera:

  1. oppretta av religiøse og/eller etiske grunnar,
  2. eller oppretta som eit fagleg-pedagogisk alternativ,
  3. eller oppretta for undervisning av norske born/norsk ungdom i utlandet,
  4. eller oppretta for å fylla eit kvantitativt undervisningsbehov,
  5. eller å ha til føremål å gje vidaregåande yrkesretta undervisning som ikkje vert gjeven ved vidaregåande offentlege skolar.

Vertsfylket skal gje fråsegn før departementet gjer vedtak i saka.

Vedkomande departement avgjer i kvart einskilde tilfelle om skolen tilfredsstiller krava etter denne lova, og om skolen etter ei samla vurdering skal godkjennast med rett til tilskott. For skolar som søkjer godkjenning etter bokstav a eller b skal det ikkje leggjast einsidig vekt på nedgang i elevtal for fylkeskommunen i den samla vurderinga.

Merknader til § 2-2:

Bestemmelsen innebærer en videreføring av privatskoleloven § 3 og § 25 nr. 2 og 3 når det gjelder videregående skoler. Disse skolene vil ikke ha rett til godkjenning slik som grunnskoler etter § 2-1 første ledd.

§ 2-3 Innhald og vurdering

Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar godkjende av departementet. Det må framgå av planen kva slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nytta.

Frittståande grunnskolar skal anten følgje den læreplanen som gjeld for offentlege grunnskolar, eller læreplanar som på annan måte sikrar elevane tilsvarande opplæring, jf. opplæringslova § 2-1 fyrste ledd.

Frittståande vidaregåande skolar godkjende etter § 2-2 bokstav a til d skal gje elevane opplæring som er i samsvar med den generelle delen av læreplanen og dei fagspesifikke læreplanane i den offentlege skolen. Skolar godkjende etter § 2-2 bokstav a og b kan likevel gjere unntak frå dei offentlege planane der dette er grunna på formålet til skolen. Frittståande skolar godkjende etter § 2-2 bokstav e skal ha læreplanar som er på nivå med offentleg vidaregåande opplæring.

Departementet kan gi forskrifter om vurdering av elevar, klage på vurdering, om eksamen og om dokumentasjon.

Merknader til § 2-3:

Forslagets første ledd er i hovedsak en videreføring av privatskoleloven § 4 første ledd.

Bakgrunnen for at departementet i andre ledd foreslår at opplæringen i frittstående grunnskoler i utgangspunktet skal være i samsvar med de offentlige læreplaner har sammenheng med at kravet til formål i privatskolelovens § 3 foreslås opphevet. Dette utgangspunktet vil bidra til at søkerne lettere vil kunne beskrive de undervisningsplanene som ønskes benyttet, samt at elevene vil sikres en opplæring som svarer til den som gis i den offentlige grunnskolen.

Departementet vil understreke at skoler som ønsker en særskilt profil fortsatt kan utarbeide og få godkjent egne undervisningsplaner, forutsatt at disse gir elevene tilsvarende opplæring. Forslaget er ikke ment å innebære noen endring i den undervisningsfriheten som de private grunnskolene har i dag. Departementet viser også til punkt 2.3 og forslaget til § 1-1 og § 3-4.

Forslagets tredje ledd er en lovfesting av departementets etablerte praksis. Forslaget innebærer derfor ingen endring i den undervisningsfriheten som de private videregående skolene har i dag.

I fjerde ledd foreslår departementet en hjemmel til å gi forskrifter om vurdering, klage på vurdering, om eksamen og om dokumentasjon. Departementet har etter gjeldende lov gitt forskrifter om vurdering m. v. med hjemmel i privatskoleloven § 31. Denne generelle hjemmelen til å gi forskrifter er ikke videreført i forslaget.

§ 2-4Undervisningsrom og utstyr m. v.

Undervisningsrom og utstyr m. v. skal godkjennast av departementet. Skoleanlegg og inventar skal så langt råd er, vere tilpassa funksjonshemma sine behov.

Merknader til § 2-4:

Bestemmelsen fører i hovedsak videre privatskoleloven § 5. Departementet foreslår imidlertid at myndigheten til å godkjenne undervisningsrom og utstyr etter loven skal ligge i departementet. Vi viser til at statlig avgjørelsesmyndighet etter opplæringsloven er lagt til departementet. Departementet tar sikte på å delegere denne myndigheten til statlig regionalt nivå.

Se også merknaden til § 1-1 vedrørende odelstingsproposisjon med lovforslag om elevenes skolemiljø.

Kapittel 3 Elevane

§ 3-1 Inntak av elevar

Dei frittståande skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei skal stå opne for alle som fyller vilkåra for inntak i offentlege skolar. Dette gjeld og norske skolar i utlandet og internasjonale skolar i Noreg.

Søkjarar med rett til opplæring etter opplæringslova skal i alle høve prioriterast føre andre søkjarar. Skolane skal ha eit inntaksreglement som viser prioriteringa av søkjarar dersom søkinga er større enn kapasiteten til skolen. Reglementet skal fastsetje ei prioritering ut frå saklege omsyn.

Skolen skal ha eit inntaksreglement som ligg innanfor den avgrensinga som følgjer av første og andre ledd. Skolen avgjer i samsvar med reglementet kven av søkjarane som skal takast inn.

Melding om inntak av elevar i grunnskolar vert send til eleven sin heimkommune. Melding om inntak til vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2-2 bokstavane a – d vert send til eleven sitt heimfylke.

Reglane i forvaltningslova kapittel IV-VI gjeld. Avgjerd om inntak er eit enkeltvedtak, jf. § 2 i forvaltningslova. Departementet er klageinstans.

Merknader til § 3-1:

Bestemmelsen innebærer i hovedsak en videreføring av privatskoleloven § 7. Etter departementets vurdering bør det likevel klargjøres hvilke søkere som kan prioriteres når det er færre plasser enn søkere.

Dersom det er oversøkning til en skole, mener departementet det er naturlig at skolene i slike tilfeller må prioritere de som har rett til enten grunnskoleopplæring eller videregående opplæring. I den videre prioriteringen bør skolen kunne prioritere ut fra saklige hensyn, for eksempel geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer eller at en søker har søsken ved skolen. Det bør, som i dag, også være adgang for en skole som eies av et trossamfunn å kunne prioritere medlemmer av samfunnet foran andre søkere.

I privatskoleloven § 7 nr. 1 tredje ledd, fremgår det at elevene fritt må kunne velge arbeidssted eller skole når skolegangen er avsluttet. Etter departementets vurdering må elever i frittstående skoler kunne velge andre opplæringstilbud også før skolegangen er avsluttet. Elever i videregående opplæring kan også velge å avslutte skolegangen når de måtte ønske. Noe annet er at eleven eller de foresatte kan ha kontraktsmessige forpliktelser overfor skolen når det gjelder betaling av skolepenger, se § 6-2. Departementet mener at det ikke er nødvendig at dette lovfestes.

Privatskoleloven har i § 7 nr. 2 et krav om at det er skolelederen som avgjør hvilke søkere som skal tas inn ved skolen. Departementet vil ikke foreslå at dette kravet videreføres i den nye loven, fordi vi mener at den enkelte skole er nærmest til å vurdere hvem som skal behandle søknader om inntak. Departementet forutsetter imidlertid at søknadene fortsatt blir behandlet på en forsvarlig måte.

For vedtak om inntak gjelder forvaltningsloven kapittel IV – VI. For å gjøre loven mer brukervennlig foreslår departementet at det blir presisert at vedtak om inntak er et enkeltvedtak.

§ 3-2 Plikt og rett til opplæring

Elevar i grunnskolar som er godkjende etter denne lova, oppfyller si plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 2-1.

Elevar i vidaregåande skolar som er godkjende etter denne lova, nyttar retten sin til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1.

Merknad til § 3-2

Det følger av barnekonvensjonen artikkel 28 nr. 1 bokstav a at grunnutdanning skal gjøres obligatorisk og gratis for alle. Alle barn i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring i ti år, jf. opplæringsloven § 2-1. I opplæringsloven § 2-1 er det også presisert at det ikke foreligger noen skoleplikt – kun en opplæringsplikt.

Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til minimum tre års videregående opplæring på heltid, jf. opplæringsloven § 3-1. Når det gjelder voksnes rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring, vises det til opplæringsloven kapittel 4A (og § 5-2 som blir opphevet fra 01.08.02).

Elevenes rett til å oppfylle opplæringsplikten gjennom undervisning i en godkjent privatskole er ikke kommet direkte til uttrykk i privatskoleloven. Det fremgår heller ikke av privatskoleloven at elever i private skoler som er godkjent etter privatskoleloven bruker av retten sin til videregående opplæring. For å synliggjøre dette bedre, foreslår departementet at dette lovfestes. Forslaget til nytt første ledd har vært på høring tidligere. Vi viser her til høringsbrev fra Justisdepartementet om innarbeiding av FN’s barnekonvensjon i norsk lovgivning av 14. februar 2001.

§ 3-3 S kolegangen.

Ein elev som har fått plass ved ein grunnskole som er godkjend etter denne lova, har rett til å fullføre opplæringsplikta si ved skolen, så langt skolen er godkjend. Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein grunnskoleelev i særlege tilfelle likevel flyttast til ein offentleg skole i heimkommunen. Før det blir gjort enkeltvedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Heimkommunen gjer vedtak. Departementet er klageinstans.

Opplæringsloven § 2-1 tredje ledd om utsett skolestart og tidlegare skolestart og § 2-1 fjerde ledd om heilt eller delvis fritak frå opplæringsplikta gjeld tilsvarande for elevar i grunnskolar som er godkjende etter denne lova. Heimkommunen gjer vedtak. Departementet er klageinstans.

Ein elev som har fått plass ved ein vidaregåande skole som er godkjend etter denne lova, har rett til å fullføre skoleåret eller vedkomande kurs med mindre eleven kan visast bort, jf. § 3-10.

Opplæringslova § 3-1 fjerde ledd om omval gjeld tilsvarande for elevar i vidaregåande

skolar som er godkjend etter denne lova. Fylkeskommunen gjer vedtak.

Merknader til § 3-3:

I opplæringsloven § 8-1 siste ledd er det gitt bestemmelser om at en elev som er tatt inn en grunnskole i særlige tilfeller kan flyttes til en annen offentlig skole når hensynet til de andre elevene tilsier det. Andre tiltak må være utprøvd før det blir gjort vedtak om å flytte eleven. Bestemmelsen kan bare brukes i helt spesielle unntakstilfeller, når atferden til eleven i alvorlig grad går utover skole- og læresituasjonen for de andre elevene og det dermed ikke er forsvarlig å gi eleven et opplæringstilbud ved skolen. Vi viser til forarbeidene til denne bestemmelsen i Ot. prp. nr. 44 for 1999-2000 og Innst. O. nr. 89 for 1999-2000. Departementet foreslår en tilsvarende bestemmelse for grunnskoler godkjent etter lov om frittstående skoler.

Etter opplæringsloven kan en elev flyttes til en offentlig skole utenfor hjemkommunen. Departementet foreslår at elever i grunnskoler godkjent etter den nye loven bare skal kunne flyttes til en offentlig skole i hjemkommunen. Dette antas å være et tilstrekkelig tiltak. De foresatte kan samtykke i at eleven blir flyttet til en skole utenfor hjemkommunen. Når eleven flyttes til en offentlig grunnskole i hjemkommmunen vil han eller hun unntaksvis kunne flyttes til en skole utenfor kommunen, men hjemmelen vil da være opplæringsloven § 8-1 tredje ledd.

Departementet foreslår at vedtak om å flytte en elev til en annen skole skal fattes av elevens hjemkommune og at departementet er klageinstans. Enkeltvedtaket kan påklages av foreldrene/eleven og skolen, jf. forvaltningsloven § 28.

Forslaget til § 3-3 første setning og andre ledd innebærer en presisering av gjeldende rett. Flere av de grunnskolene som er godkjent etter privatskoleloven har bare godkjenning for klassetrinnene 1-4 eller 1-7. Retten til å fullføre opplæringsplikten sin ved frittstående grunnskoler som har en begrenset godkjenning når det gjelder klassetrinn, vil bare gjelde så langt skolens godkjenning rekker.

Forslaget til nytt tredje ledd innebærer en videreføring av privatskoleloven § 8 første ledd. Departementet foreslår at privatskoleloven § 8 andre ledd ikke videreføres, fordi den enkelte skoles prioriteringer ved kapasitetsproblemer vil følge av inntaksreglementet, jf. forslag til § 3-1 andre ledd.

I nytt fjerde ledd foreslår departementet å presisere at opplæringsloven § 3-1 fjerde ledd om omvalg også gjelder for elever i frittstående videregående skoler. Bestemmelsen vil blant annet ha betydning for om en elev skal regnes som rettighetselev eller ikke, jf. forslag til ny § 2-5 andre ledd, og i de tilfeller der eleven ønsker å ta videregående kurs i den offentlige skolen etter å ha foretatt et omvalg ved en frittstående videregående skole.

§ 3-4 Tilpassa opplæring

Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven.

Merknader til § 3-4:

I motsetning til opplæringsloven har privatskoleloven ikke bestemmelser om tilpasset opplæring. Departementet foreslår å lovfeste at opplæringen i frittstående skoler skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Vi kan ikke se at behovet for tilpasset opplæring er mindre i frittstående skoler enn i offentlige.

Opplæringsloven har i § 8-3 bestemmelser om klassedelingstall. Departementet foreslår ikke en tilsvarende bestemmelse for de frittstående skolene. Kravet om tilpasset opplæring innebærer at elevene må deles inn i grupper som har en forsvarlig størrelse. Videre mener departementet at de klassedelingstallene som gjelder for den offentlige skolen ikke uten videre vil passe for de frittstående skolene. Departementet er bl.a. kjent med at montessoriskolene ofte deler elevene inn i relativt store aldersblandede grupper. Departementet mener at frittstående skoler i stor grad skal ha frihet til å organisere elevgruppen slik skolen finner det hensiktsmessig.

§ 3-5 Særleg grunnskuleopplæring for elevar frå språklege minoritetar.

Elevar ved grunnskolar som er godkjende etter denne lova, og som har eit anna morsmål enn norsk eller samisk, har rett til nødvendig morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring og særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Heimkommunen til eleven gjer vedtak og dekkjer utgiftene til slik opplæring. Departementet er klageinstans.

Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går ved.

Når opplæringa ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal skolen og kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

Merknader til § 3-5:

Kommunene har en plikt til å gi elever med et annet morsmål enn norsk og samisk nødvendig særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring inntil de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen, jf. forskrift til opplæringsloven § 24-1. Det fremgår av den samme forskriften at særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring skal tilbys ved den skolen eleven går på til vanlig, mens morsmålsopplæringen kan legges til en annen skole. Sistnevnte har sammenheng med at morsmålsopplæring gis i tillegg til det vanlige timetallet i grunnskolen.

Bestemmelsen i forskrift til opplæringsloven § 24-1 gjelder kun grunnskoleelever i den offentlige skolen, jf. opplæringsloven §§ 1-1 og 2-12. Det er ikke gitt tilsvarende bestemmelser når det gjelder elever i offentlig videregående opplæring. Privatskoleloven har ikke regler om særlig grunnskoleopplæring for elever fra språklige minoriteter. Dette innebærer at elever i private skoler som er godkjent etter privatskoleloven er henvist til å søke om spesialundervisning, se nedenfor om § 3-6, dersom de ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Flere private skoler har likevel valgt å gi et tilbud om særlig opplæring for språklige minoriteter.

Departementet ber høringsinstansene om å gi synspunkter på om elever i frittstående grunnskoler skal ha tilsvarende rettigheter, med hensyn til særlig opplæring for språklige minoriteter, som elever i den offentlige skolen. Etter departementets vurdering vil en innføring av en slik rett føre til at færre elever vil ha behov for spesialundervisning.

Dersom det lovfestes en slik rett, mener departementet at forskriften til opplæringsloven § 24-1 bør tas inn i opplæringsloven § 2-8.

§ 3-6 Spesialundervisning

Opplæringslova § 5-1 om rett til spesialundervisning, § 5-3 om sakkunnig vurdering, § 5-4 om nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning og § 5-5 om unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa gjeld tilsvarande.

Heimkommunen eller heimfylket til eleven sørgjer for at det vert utarbeidd sakkunnig vurdering, gjer vedtak om spesialundervisning og dekkjer utgiftene til slik opplæring. Departementet har tilsvarande ansvar for elevar ved norske skolar i utlandet.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av reglane om spesialundervisning.

Departementet er klageinstans for klage over kommunale og fylkeskommunale enkeltvedtak om spesialundervisning.

Reglane i denne paragrafen gjeld ikkje i skolar som er godkjende etter § 2-2 bokstav e, og opplæringstilbod som er spesielt organisert for vaksne.

Merknader til § 3-6:

Bestemmelsen viderefører i hovedsak privatskoleloven § 9 med forskrifter. Departementet foreslår at ansvaret for elever i norske skoler i utlandet blir lovfestet, se bestemmelsens andre ledd siste setning. Forslaget innebærer ingen endring i forhold til dagens praksis.

Voksne med rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A-1 og § 4A-2, har rett til spesialundervisning. Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring for voksne, men kan bruke andre aktører for å oppfylle denne forpliktelsen, se § 4A-4.

I motsetning til tidligere er det også presisert at voksne i opplæringstilbud som er særskilt organisert for dem ikke har rett til spesialundervisning. En tilsvarende begrensning gjelder for voksne i fylkeskommunale tilbud, jf. opplæringsloven § 1-1 tredje ledd. Voksne som er tatt inn til vanlig videregående opplæring som elever, er omfattet av retten til spesialundervisning uavhengig av om de har rett til videregående opplæring eller ikke.

Etter opplæringsloven § 5-6 andre ledd har den pedagogisk-psykologiske tjenesten ansvar for individrettet arbeid samt ansvar for å bistå skolene i det systemrettede arbeidet. I privatskoleloven med forskrifter er det fastsatt at elever i private skoler har samme rett til å kreve sakkyndig vurdering for å fastslå om eleven har behov for – og dermed rett til – spesialundervisning. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om den pedagogisk-psykologiske tjenesten også skal ha ansvaret for å bistå de frittstående skolene i det systemrettede arbeidet.

Etter forskrift til privatskoleloven er det kun elever som bor midlertidig utenfor hjemkommunen/hjemfylket som har rett til pedagogisk-psykologisk tjeneste der skolen ligger. Vertskommunen kan rette refusjonskrav til hjemkommunen/hjemfylket for denne tjenesten. Departementet forslår at denne bestemmelsen ikke videreføres, men ber om høringsinstansenes syn på om den pedagogisk-psykologiske tjenesten i vertskommunen/vertsfylket bør utarbeide sakkyndige vurderinger for alle aktuelle elever ved skolen, uavhengig av bosted. Vertskommunen vil da i tilfelle kunne rette et refusjonskrav mot elevens hjemkommune eller hjemfylke.

Departementet legger til grunn at elever i frittstående skoler er omfattet av de samme rettighetene som elever i offentlig skole ved sykdom eller skade. Når det gjelder opplæring i sosiale og medisinske institusjoner vises det til opplæringsloven § 13-2. Vi viser for øvrig til Ot. prp. nr. 30 (2001-2002) hvor det blant annet foreslås at fylkeskommunen skal ha ansvaret for grunnskoleopplæring og videregående opplæring i sosiale institusjoner og i helseinstitusjoner som eies av regionale helseforetak.

På denne bakgrunn mener departementet at det ikke er behov for å videreføre forskrift til privatskoleloven § 9 om rett til opplæring ved sykdom og skade.

I forskrift til opplæringsloven § 18-1 er statens utdanningskontorer gitt myndighet til å avgjøre i tvilstilfeller hvem som er økonomisk ansvarlig for grunnskoleopplæringen, herunder spesialundervisningen, der elever får opplæring utenfor bostedskommunen. Departementet ber høringsinstansene vurdere om det er behov for en tilsvarende påleggshjemmel i den nye loven.

§ 3-7 Skyss m. v.

Elevane har rett til skyss etter reglane i opplæringslova § 7-1 første og andre ledd om skyss i grunnskolen, § 7-2 første ledd om skyss i den vidaregåande skolen, § 7-3 om skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke og § 7-4 om reisefølgje og tilsyn. Retten til skyss, reisefølgje og tilsyn for elevar i frittståande grunnskolar gjeld berre innanfor kommunegrensa i den kommunen der eleven bur. For elevar i frittståande vidaregåande skolar gjeld retten til skyss, reisefølgje og tilsyn berre innanfor fylkeskommunegrensa i den fylkeskommunen der eleven bur.

Heimkommunen/fylkeskommunen til elevane gjer vedtak om skyss, og dekkjer utgifter etter reglane i opplæringslova § 13-4. Departementet er klageinstans ved klage over kommunale og fylkeskommunale vedtak om skyss i grunnskolen. Fylkeskommunen er klageinstans ved klage på vedtak om skyss i vidaregåande skolar.

Norske grunnskolar i utlandet får statstilskott med 85 % til skyss og innlosjering for elevane. Departementet kan her gi forskrifter om utrekning av skyssavstand og utgiftsgrunnlaget for skyss og innlosjering.

Departementet kan gi forskrifter om skoleskyss og skyssgodtgjersle, og om at skyssbehovet til elevane i vidaregåande skolar i særskilde tilfelle kan dekkjast på andre måtar.

Reglane i denne paragrafen gjeld ikkje i skolar som er godkjende etter § 2-2 bokstav e, og opplæringstilbod som er spesielt organisert for vaksne.

Merknader til § 3-7:

Bestemmelsen innebærer en videreføring av privatskoleloven § 10 med forskrifter, og privatskoleloven § 26 tilskuddsregel nr. 8 andre og tredje ledd. Det er presisert at voksne i opplæringstilbud som er særskilt organisert for dem ikke har rett til skyss. En tilsvarende begrensning gjelder for voksne i fylkeskommunale tilbud, jf. opplæringsloven § 1-1 tredje ledd. Voksne som er tatt inn som elever i vanlig videregående opplæring er omfattet av retten til skyss, uavhengig av om de har rett til videregående opplæring eller ikke.

§ 3-8 Helsetilsyn

Forskrift gitt i medhald av lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetenesta i kommunene § 1-3 fjerde ledd gjeld for elevar i frittståande skolar. Kommunen der skolen ligg har ansvaret for å gjennomføre helsetenesta i samsvar med gjeldande lov. Kommunane skal dekkje utgifter for helsetenesta ved frittståande skolar etter samme reglar som for offentlege skolar.

Merknader til § 3-8:

Departementet foreslår at privatskoleloven § 6 med forskrifter videreføres i forslaget til § 3-8.

§ 3-9 Ordensreglement og liknande

Kvar skole skal ha eit reglement med reglar om elevane sine rettar og plikter så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast.

Reglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast. Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising eller tap av rettar, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.

Merknader til § 3-9:

Det følger av artikkel 28 nr. 2 i barnekonvensjonen at partene skal treffe alle nødvendige tiltak for at skolens disiplin blir utøvet på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. Opplæringsloven §§ 2-9 og 3-7 slår fast at det skal fastsettes et ordensreglement for skolene. Her skal det gis regler om elevenes atferd og om hvilke tiltak som skal kunne brukes mot elever som bryter reglementet. Det skal også gis regler om framgangsmåten når slike saker skal behandles. Ordensreglementet skal gjøres kjent for elevene og foreldrene. Det framgår direkte av loven at eleven skal få anledning til å forklare seg muntlig før det tas avgjørelse om refsing, og at fysisk refsing eller annen krenkende behandling ikke må benyttes.

Privatskoleloven § 11 har regler om arbeidsmiljøet og elevenes rettigheter og plikter. Det framgår av bestemmelsen at hver skole skal ha et reglement som blant annet skal inneholde regler om atferd, om hvilke tiltak som kan brukes når elevene bryter reglementet og om framgangsmåten i slike saker. Departementet foreslår at reglene i privatskoleloven § 11 om ordensreglement blir videreført i § 3-9 første ledd i den nye loven. Forslaget innebærer ingen innholdsmessige endringer, men det er gjort språklige tilpasninger til opplæringsloven §§ 2-9 og 3-7.

For å synliggjøre barnekonvensjonen artikkel 28 nr. 2, slik det er gjort i opplæringsloven, vil departementet foreslå en bestemmelse om at fysisk refsing eller annen krenkende behandling ikke må benyttes. I tillegg bør det framgå av loven at reglementet skal gjøres kjent for elevene og foreldrene, og at eleven skal ha anledning til å uttale seg før det blir tatt en avgjørelse om refsing. Dette forslaget har tidligere vært på høring, jf. høringsbrev fra Justisdepartementet om innarbeiding av FN’s barnekonvensjon i norsk lovgivning av 14. februar 2001.

§ 3-10 Bortvising av elevar og tap av rettar

Skolen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga. På klassetrinna 1-7 kan elevar visast bort for enkelttimar eller for resten av dagen, og på klassetrinna 8-10 kan elevar visast bort i inntil tre dagar. Elevar i vidaregåande opplæring kan visast bort i inntil fem dagar. Den daglege leiaren av skolen vedtek sjølv bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven.

Når ein elev i vidaregåande skole vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan eleven visast bort frå resten av det kurset eleven er teken inn på. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av lengda på kurset kan fylkeskommunen også vedta at eleven skal miste retten til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1. Fylkeskommunen kan ikkje overlate til skolen å treffe vedtak etter leddet her om bortvising eller tap av retten til vidaregåande opplæring.

Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av rettar, skal ein vurdere å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak.

Reglane i forvaltningslova kapittel IV-VI gjeld. Avgjerd om bortvisning er eit enkeltvedtak, jf. § 2 i forvaltningslova. Departementet er klageinstans.

Merknader til § 3-10:

Forslaget til § 3-10 er i hovedsak en videreføring av privatskoleloven § 12. Departementet foreslår at de samme reglene om bortvisning også skal gjelde skoler som er godkjent etter § 2-2 bokstav e.

Etter departementets vurdering er det i utgangspunktet bare avgjørelser om bortvisning for en eller flere dager som er enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2.

3-11 Rådgiving

Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Departementet kan gi nærmare forskrifter.

Merknader til § 3-11:

Privatskoleloven har ingen regler om rett til rådgivning. Etter barnekonvensjonen artikkel 28 nr. 1 bokstav d skal staten gjøre informasjon og veiledning om undervisning og fagutdanning tilgjengelig og oppnåelig for alle barn. Retten til rådgivning er lovfestet i opplæringsloven § 9-2. Departementet foreslår derfor en lovfestet rett til rådgivning for elever i frittstående skoler. Dette forslaget har vært på høring tidligere, se høringsbrev fra Justisdepartementet om innarbeiding av FN’s barnekonvensjon i norsk lovgivning av 14. februar 2001.

§ 3-12 Fritak frå religiøse aktivitetar m.m.

Opplæringslova § 2-4 fjerde og femte leddet om fritak frå religiøse aktivitetar m.m. gjeld tilsvarande for elevar i grunnskolar godkjende etter lova her. Retten til fritak frå religiøse aktivitetar m.m. gjeld likevel ikkje for elevar i grunnskolar som er oppretta av religiøse og/eller etiske grunnar.

Reglane i forvaltningslova kapittel IV-VI gjeld. Avgjerd om fritak frå religiøse aktivitetar m.m. er eit enkeltvedtak, jf. § 2 i forvaltningslova. Departementet er klageinstans.

Merknader til § 3-12:

Privatskoleloven har ingen bestemmelser om rett til fritak fra religiøse aktiviteter m.m. Departementet legger til grunn at de samme hensyn som ligger bak reglene om fritak i opplæringsloven § 2-4 fjerde og femte ledd også kan gjøre seg gjeldende for elever i frittstående grunnskoler. Vi foreslår derfor en bestemmelse i den nye loven som viser til opplæringsloven § 2-4 fjerde og femte ledd.

Det er etter departementets syn ikke ønskelig med en ordning der elever skal kunne be seg fritatt fra deler av undervisningen som innebærer utøving av den religionen og/eller det etiske grunnlaget som skolen bygger på. Etter forslaget gjelder derfor ikke retten til fritak fra religiøse aktiviteter m.m. for elever i frittstående grunnskoler som bygger på et religiøst og/eller etisk grunnlag.

§ 3-13 Permisjon frå den pliktige grunskoleopplæringa

Når det er forsvarleg kan skolen etter søknad gi den enkelte eleven i grunnskolen permisjon i inntil to veker.

Merknader til § 3-13:

Privatskoleloven har ikke bestemmelser om permisjon. Departementet foreslår at frittstående grunnskoler får samme anledning til å gi permisjon som den som følger av opplæringsloven § 2-11 første ledd

Kapittel 4 Personalet i skolen

§ 4-1 Leiing

Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.

Skolen skal ha ein leiar som har den daglege leiinga.

Merknader til § 4-1:

Departementet foreslår å lovfeste et generelt krav om at hver skole skal ha en faglig, pedagogisk og administrativ ledelse, på samme måte som i opplæringsloven § 9-1 første ledd. Hva som er en forsvarlig ledelse, må avgjøres ut fra en konkret vurdering og vil kunne variere både over tid og fra skole til skole.

Privatskoleloven § 13 har en bestemmelse om at skolen skal ha en leder som pedagogisk og administrativt har den daglige ledelsen av skolen. Kravet om daglig leder foreslås videreført i § 4-1. Departementet mener det er hensiktsmessig at alle skoler har en person med det daglige ansvaret, slik at både foreldrene og offentlige myndigheter vet hvem de skal forholde seg til i ulike sammenhenger. Forslaget inneholder ikke noe krav om at det er den samme personen som må ha både den pedagogiske og administrative ledelsen av skolen. Det er derfor ikke nødvendig å videreføre dispensasjonsbestemmelsen i privatskoleloven § 13 andre ledd.

§ 4-2 Kompetansekrav til undervisningspersonalet

For undervisningspersonalet ved skolar som er godkjende etter lova her, gjeld dei kompetansekrava som fylgjer av § 10-1 i opplæringslova med tilhøyrande forskrift.

For undervisningspersonalet ved skolar som er godkjende etter § 2-2 bokstav e, fastset styret krav til kompetanse, dersom departementet i det einskilde tilfelle ikkje fastset noko anna.

Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetansekrava etter fyrste og andre leddet, kan andre tilsetjast mellombels. Med mindre det er avtalt ein kortare tilsetjingsperiode, skal tilsetjinga vare til og med 31. juli.

Merknader til § 4-2:

Privatskoleloven § 14 har bestemmelser om krav til undervisningspersonalet. Departementet foreslår at disse bestemmelsene i hovedsak føres videre i § 4-2. Forslaget innebærer en tilpasning til opplæringsloven ved å benytte begrepet "kompetansekrav". Dette begrepet er innholdsmessig videre enn begrepet utdanning, og åpner i prinsippet for at annen kompetanse enn utdanning kan være relevant. Etter gjeldende krav til kompetanse vil forslaget i hovedsak ikke innebære noen realitetsendringer.

Etter privatskoleloven er det ikke anledning til verken midlertidig eller fast ansettelse av søkere som ikke fyller kravene til kompetanse. Opplæringsloven § 10-6 har en bestemmelse om at dersom det ikke er søkere som fyller de fastsatte kompetansekravene, kan andre tilsettes midlertidig. Med mindre det er avtalt en kortere tilsettingsperiode, skal tilsettingen vare til og med 31. juli. Departementet foreslår at denne bestemmelsen gjøres gjeldene også for frittstående skolene ved at den tas inn i § 4-2 tredje ledd.

Når det gjelder forholdet til arbeidsmiljøloven § 55 A, viser vi til punkt 2.8.

§ 4-3 Krav om politiattest

Den som skal tilsetjast i ein grunnskole godkjend etter lova her, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep mot barn. Personar som er dømde for seksuelle overgrep mot barn, kan ikkje bli tilsette.

Styret kan krevje politiattest etter første leddet også for andre personar som regelmessig oppheld seg i grunnskolen.

Departementet kan gi nærmare forskrifter.

Merknader til § 4-3:

Forslaget til § 4-3 er en videreføring av privatskoleloven § 15 tredje ledd, og svarer til opplæringsloven § 10-9.

§ 4-4 Løns- og arbeidsvilkår

Ved skolar som er godkjende etter denne lova, skal undervisningspersonalet ha rett til samme løns- og arbeidsvilkår som i tilsvarande offentlege skolar. Ved skolar godkjende etter § 2-2 bokstav e, fastset styret løns- og arbeidsvilkår.

Merknader til § 4-4:

Forslaget innebærer en videreføring av privatskoleloven § 16 hva angår undervisningspersonell. Departementet har i § 4-1 foreslått å åpne for at de frittstående skolene kan ha en daglig leder som ikke har godkjent lærerutdanning. Skolen skal likevel ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse, men den nærmere sammensetning av skolens ledelse er overlatt til styret. På denne bakgrunn foreslår departementet at kravet om lønns- og arbeidsvilkår for skoleledere ikke videreføres.

Den enkelte skole vil derfor stå fritt til utforme lønns- og arbeidsvilkår for ledelsen, en ordning som gjelder alt personell ved skoler godkjent etter privatskoleloven § 3 bokstav e. I den utstrekning ledelsen ved skolen utfører undervisning, vil vedkommende ha krav på lønns- og arbeidsvilkår som det øvrige undervisningspersonalet.

I forbindelse med hovedtariffoppgjøret våren 2000 ble det inngått en intensjonserklæring mellom staten ved AAD og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag for i iverksette et målrettet samarbeid over en 3-årsperiode med sikte på nye og mer fleksible arbeidstidsordninger tilpasset dagens og morgendagens skole.

Kapittel 5 Styrings- og rådsorgan.

§ 5-1 S tyret

Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre. Styret er valt av eigaren, som fastset kor mange medlemer og varemedlemer styret skal ha. Med samtykke frå departementet kan to eller fleire skolar ha sams styre. Rett til å vere til stades på møter i styret, til å seia meininga si og få denne tilført protokollen har:

  1. ein representant oppnemnd av vertskommunen når det gjeld ein grunnskole, ein representant oppnemnd av fylkeskommunen når det gjeld skolar godkjende etter § 2-2 bokstavane a til d,
  2. ein representant for elevrådet ved skolar som har slikt råd,
  3. ein representant frå foreldrerådet ved skolar som har slikt råd,
  4. ein representant for lærarane ved skolen,
  5. ein representant for andre tilsette ved skolen,
  6. dagleg leiar av skolen.

Departementet kan i særskilde tilfelle gi dispensasjon frå bokstavane a til f.

Ved handsaming av saker der det gjeld teieplikt etter lov og forskrift, skal styret sørgje for at personar med møterett som er under aldersgrensa for å vere myndige, må forlate møtet.

Merknader til § 5-1:

Med unntak av siste setning under bokstav a innebærer forslaget i andre ledd en videreføring av privatskoleloven § 17 første ledd. Ettersom vi foreslår at tilskuddsregel nr. 1, 2 og 3 i privatskoleloven § 26 ikke blir videreført, vil det ikke være aktuelt med representanter oppnevnt av departementet, se forslag til § 6-1.

Andre ledd i forslaget gir styret plikt til å sørge for at personer som er under 18 år ikke er til stede når det behandles saker hvor det er taushetsplikt etter lov eller forskrift. Taushetsplikten kan være hjemlet i ulike lover eller forskrifter, alt etter hvilke saker det dreier seg om. Bestemmelsen omfatter ikke eventuell avtalefestet taushetsplikt.

§ 5-2 Styret sine oppgåver

Styret har den øvste leiinga av skolen og skal sjå til at skolen vert driven i samsvar med gjeldande lover og forskrifter.

Styret skal:

  1. sjå til at elevar i opplæringspliktig alder, som blir tatt inn ved skolen, får oppfylt retten til grunnskoleopplæring, og melde frå til foreldrene og heimkommunen til elevar som over lengre tid ikkje møter fram til undervisninga utan lovleg grunn
  2. fastsetje storleiken på skolepengane
  3. vedta skolen sitt budsjett og ha ansvar for rekneskapen
  4. fastsetje inntaks- og ordensreglement for skolen
  5. fremje saker om flytting etter § 3-2 første leddet og bortvising etter § 3-9 andre leddet

I andre saker enn dei som fylgjer av andre leddet kan styret delegere avgjerdsretten.

Merknader til § 5-2:

Forslaget inneholder i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Privatskoleloven har bestemmelser om styrets oppgaver i flere paragrafer. Departementet foreslår at reglene om styrets oppgaver samles i en bestemmelse.

Departementet foreslår at elevens rett til å oppfylle opplæringsplikten gjennom undervisning i en frittstående skole skal komme direkte til uttrykk i loven, se forslaget til § 3-2 første ledd. Vi foreslår derfor at skolens plikt til å sørge for at elevene som er tatt inn ved skolen får oppfylt opplæringsretten, kommer direkte til uttrykk i loven. Et tilsvarende forslag har også tidligere vært på høring, se høringsbrev fra Justisdepartementet om innarbeiding av FN’s barnekonvensjon i norsk lovgivning av 14. februar 2001. Det foreslås en plikt for styret til å melde fra til hjemkommunen når elever har langvarige ikke legitimerte fravær fra undervisningen. Forslaget om å gi styret plikt til å gi melding til hjemkommunen har sammenheng med at kommunen har det overordnede ansvaret for å gi grunnskoleopplæring til alle elever som er bosatt i kommunen. Elever som over lengre tid ikke møter frem på skolen kan anses å ha sluttet ved den frittstående grunnskolen. Frittstående skoler har ikke ansvar for elever som har sluttet ved skolen. For øvrig viser vi til forslag til § 7-5.

Andre ledd punkt 5 og tredje ledd fastsetter at styret må fatte en eventuell avgjørelse om å fremme en sak om flytting og bortvisning, og at denne beslutningen ikke kan delegeres. Dette er avgjørelser som griper sterkt inn i enkeltelevers livssituasjon, og det er derfor rimelig at det besluttes i et organ hvor blant annet representanter fra foreldrene og kommunen kan møte, jf. § 5-1.

Tredje ledd gir styret anledning til å delegere myndighet i alle andre saker enn de som er nevnt i andre ledd bokstavene a til e. Privatskoleloven gir ikke styret anledning til å delegere tilsettingsmyndighet og fastsetting av eventuelle instrukser. Denne begrensningen foreslås ikke videreført. Det er likevel et krav om at denne delegasjonen skal være forsvarlig. Styret er i alle tilfelle ansvarlig for de avgjørelser som tas, enten det skjer i styret eller etter fullmakt.

Privatskoleloven fastsetter også at styret for skolen skal fastsette reglement og instrukser for eventuelle internat som er knyttet til skolen. Privatskoleloven og forslag til ny lov om frittstående skoler regulerer ikke internatdrift, og det gis ikke tilskudd til drift av internat. Departementet mener derfor at det må være opp til eieren av internatet å avgjøre hvem skal fastsette eventuelle reglement og instrukser for internatet. Bestemmelsen foreslås ikke videreført i loven.

§ 5-3 Elevråd

Ved grunnskolar skal det vere elevråd for klassetrinna 5-10 med ein representant for kvar klasse. Alle vidaregåande skolar skal ha eit elevråd på minst 5 medlemer med varamedlemer.

Elevrådet blir valt av elevane ved skriftleg røysting. Representantane skal veljast seinast tre veker etter at skolen har teke til om hausten.

Elevrådet skal blant anna fremje fellesinteressene til elevane på skolen og arbeide for å skape eit godt lærings- og skolemiljø.

Merknader til § 5-3:

Forslaget tar inn bestemmelser som i hovedsak svarer til opplæringsloven § 11-2 og § 11-6. Etter privatskoleloven kreves det elevråd på ungdomstrinnet. Forslaget om å utvide kravet til elevråd til å omfatte mellomtrinnet hviler på synspunkter om økende medvirkning og ansvar i takt med økende alder.

Skolen avgjør om det skal være et felles elevråd ved skolen, eller om det skal være ett elevråd for mellomtrinnet og ett elevråd for ungdomstrinnet.

§ 5-4 Foreldreråd

Ved kvar grunnskole skal det vere foreldreråd der alle foreldre som har barn i skolen, er medlemer. Foreldrerådet kan velje eit arbeidsutval.

Foreldrerådet skal fremje fellesinteressene til foreldra og medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet.

Merknad til § 5-4:

Bestemmelsen samsvarer i stor grad med opplæringsloven § 11-4. Foreldrerådets oppgaver er ikke regulert i privatskoleloven, men departementet mener at et lovfestet organ skal ha sine overordnede oppgaver nedfelt i loven.

§ 5-5 Dispensasjonsregel

Departementet kan, når særlege grunnar tilseier det, gi dispensasjon frå kravet om elevråd i § 5-3 og foreldreråd i § 5-4.

Merknader til § 5-5:

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av privatskoleloven § 23b.

Kapittel 6 Offentlege tilskott og skolepengar

§ 6-1 Offentlege tilskott til godkjende skolar

Skolar som er godkjende etter denne lova, får tilskott etter reglane her.

Tilskottsgrunnlaget skal omfatte tilsvarande driftsutgifter per elev i offentlege skolar, med unntak av utgifter til skolebygg og elevane sitt eige ordinære skolemateriell.

Tilskottet skal vere 85 % av tilskottsgrunnlaget. For skolar som er godkjende etter § 2-2 bokstav e skal tilskottet vere 75 % av grunnlaget for tilskott, føresett at elevane får opplæring som minst svarer til eit halvt skoleår.

Skolar som over ein periode på tre år har eit gjennomsnittleg elevtal på mindre enn 15, mister tilskottet. I særskilde høve kan departementet gjere unntak frå dette.

Departementet kan gi forskrifter.

Merknader til § 6-1:

Bestemmelsen innebærer i hovedsak en videreføring av tilskuddsregel nr. 4, 6, 7, 8 og 9 i § 26 i privatskoleloven. Når det gjelder innføring av kapitaltilskudd og økning av tilskuddssatsen, viser vi til punkt 1.

Departementet foreslår at tilskuddsregel nr. 1 og 2 avvikles, og at disse skolene innlemmes i forslaget § 6-1, som svarer til dagens tilskuddsregel nr. 4 (private videregående skoler) og nr. 7 (private grunnskoler). Bakgrunnen for dette er at tilskuddsordningen ikke er tilpasset dagens krav om individuell vurdering av elever som har behov for spesialundervisning.

I opplæringslova § 5-1 heter det: "Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning." Etter forslaget § 3-5 skal denne bestemmelsen også gjelde for elever i frittstående skoler, med unntak av skoler godkjent etter forslaget § 2-2 bokstav e og i opplæring som er spesielt organisert for voksne. Det er kommunen / fylkeskommunen som fatter vedtak om spesialundervisning og dekker utgiftene til slik undervisning. Før et slikt vedtak foreligger skal det foreligge en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov.

Departementet foreslår at tilskuddsordning 3 avvikles. Tilskuddsregel nr. 3 omfatter per i dag to sjøaspirantskoler og Norges byggskole. I dag får skolene under tilskuddsregel nr. 3 tilskudd ut fra et godkjent budsjett. Det er imidlertid svært ressurskrevende for departementet å vurdere sjøaspirantskolers budsjett for godkjenning. Driften av disse skolene/båtene er så spesiell at det er problematisk å ta stilling til om budsjettene er realistiske, nøkterne etc., uten spesialkompetanse på området. Departementet har ikke anledning til å bygge opp slik kompetanse på et område som er så lite, og tilrår derfor at skolene som i dag ligger under tilskuddsregel nr. 3 innlemmes de vanlige tilskuddsordningene, dvs. under tidligere tilskuddsregel 4. Forslaget innebærer at disse skolene i likhet med de andre private skolene får tilskudd per elev.

De særlige tilskuddsordningene etter privatskoleloven § 26 første ledd andre setning, og § 26 tilskuddsregel nr. 4 bokstav b, foreslås ikke videreført. Dette har sammenheng med at Stortinget ikke har bevilget midler til disse formålene i de senere årene, og at eventuelle fremtidige tilskudd til slike formål kan fastsettes på vanlig måte ved budsjettvedtak i Stortinget.

Forslaget til andre ledd er ikke til hinder for at Stortinget kan fatte vedtak om minimumstilskudd til skoler.

Departementet foreslår at skoler som over en periode på tre år har et gjennomsnittlig elevtall på mindre enn 15, mister tilskuddet. Departementet mener at det ikke er rimelig at staten yter tilskudd til skoler som over lang tid har dårlig søkning. Godkjenningen av skolen vil likevel ikke bli inndratt, og skolen kan derfor få utbetalt tilskudd dersom skolen senere får flere enn 15 elever. I særskilte tilfeller kan departementet gjøre unntak fra dette, for eksempel for skoler som ligger i grisgrendte strøk.

§ 6-2 Skolepengar

Skolane kan krevje inn skolepengar. Skolepengane må ikkje setjast høgare enn det som trengst for saman med statstilskottet å dekkje driftsutgifter som svarar til utgiftsnivået ved tilsvarande offentlege skolar som det er naturleg å samanlikne med. Dersom styret skal fastsetje høgare skolepengar, trengst særskild godkjenning av departementet.

Merknader til § 6-2:

Regelen fører i hovedsak videre privatskoleloven § 27 tredje ledd. Styret fastsetter størrelsen på skolepengene, jf. forslag til § 5-2 andre ledd bokstav b og tredje ledd.

Det er understreket i forslaget at styret må søke departementet om særskilt godkjenning, dersom skolen skal fastsette høyere skolepenger enn det som fremgår av hovedregelen.

§ 6-3 Bruk av offentlege tilskott og skolepengar

Alle offentlege driftstilskot og skolepengar frå elevane skal kome elevane til gode.

Merknad til § 6-3:

Forslaget innebærer en videreføring av privatskoleloven § 27 første ledd.

§ 6-4 Offentleg tilskot til kompletterande undervisning og skolepengar

Til statsborgarar i Noreg eller i ein annan EØS-stat som er elevar ved utanlandske eller internasjonale grunnskolar i Noreg eller i utlandet, kan det gis tilskott til kompletterande undervisning. Til statsborgarar i Noreg eller i ein annan EØS-stat som er elevar ved utanlandske eller internasjonale vidaregåande skolar i Noreg eller i utlandet, kan det gis tilskott til delvis dekning av skolepengane. Departementet kan gi forskrifter.

Merknader til § 6-4:

Regelen innebærer en videreføring av privatskoleloven § 26 tilskuddsregel 10.

Kapittel 7 Diverse

§ 7-1 Budsjett og rekneskap

Skolane må leggje fram budsjett og rekneskap etter forskrifter fastsette av departementet.

Merknader til § 7-1:

Bestemmelsen fører videre privatskoleloven § 28.

§ 7-2 Tilsyn m v.

Departementet fører tilsyn med skolar godkjende etter denne lova og skal i den samanheng ha tilgjenge til skoleanlegg og dokumentasjon.

Dersom det blir oppdaga forhold som står i strid med denne lova eller med forskrifter gitt med heimel i lova, kan departementet gi pålegg om å rette på forholda.

Departementet kan halde attende tilskottet eller dra godkjenninga attende dersom vilkåra i denne lova ikkje vert fylte.

Merknader til § 7-2:

Bestemmelsen fører i hovedsak videre privatskoleloven §§ 25 nr. 4 og 29.

Det fremgår av privatskoleloven § 29 at private grunnskoler står under tilsyn av statens utdanningskontor og kommunen. Etter departementets vurdering fører dette til uklare forhold når det gjelder så vel tilsynsansvaret som tilsynsplikten. I praksis er det i hovedsak statens utdanningskontorer som har ført tilsyn.

I NOU 1995:18 om Ny lovgivning om opplæring uttaler Smith-utvalget at

Kommunene bør fortsatt ha det primære ansvar for å føre tilsyn med hjemmeundervisning på grunnskolens område. Derimot synes det lite hensiktsmessig å legge tilsynsansvaret overfor private skoler mv. til kommunene eller fylkeskommunene. Deres faglige og administrative kompetanse til å vurdere alternativ pedagogikk o.l. vil ofte være begrenset. Dessuten skal slike skole på grunnskolenivå bare kunne drives med godkjenning av staten (se kap. 34), og de vil som regel få statlig tilskudd til sin virksomhet. Det vil da være mest tjenlig at staten også står for tilsynet, som blant annet må ta utgangspunkt i de vilkår som gjelder for tildelingen av tilskudd.

På videregående nivå har utdanningskontoret bare plikt til å føre tilsyn med skoler mv. som får statstilskudd. Det synes hensiktsmessig å videreføre denne ordningen. […].

Selv om ansvaret for å føre tilsyn med private skoler mv. i sin helhet legges til staten, bør det være mulig å inngå avtaler med kommuner og fylkeskommuner om å forestå tilsyn med private grunnskoler og videregående skoler.

Tilsynsansvaret for private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12 er lagt til departementet, jf. opplæringsloven § 14-1.

På denne bakgrunn foreslår departementet at plikten og ansvaret for å føre tilsyn med frittstående skoler som er godkjent etter privatskoleloven legges til departementet. Departementet tar sikte på å delegere denne oppgaven til statlig regionalt nivå.

Forslaget til første og andre ledd er i samsvar med opplæringsloven § 14-1 andre og tredje ledd.

I forslaget til tredje ledd videreføres privatskoleloven § 25 nr. 4. I tillegg foreslås det en presisering med hensyn til departementets adgang til å holde tilbake tilskuddet ved brudd på regelverket.

Vi ber om høringsinstansenes syn på om departementet bør ha en videre hjemmel enn den som er foreslått i tredje ledd dersom en skole bryter andre lover enn lov om frittstående skoler, for eksempel brudd på likestillingsloven.

§ 7-3 Teieplikt

Reglane om teieplikt i forvaltningslova gjeld ved handsaming av saker etter denne lova.

Merknader til § 7-3:

Bestemmelsen fører videre privatskoleloven § 32.

§ 7-4 Opplysningsplikt

Opplæringslova § 15-3 om opplysningsplikt til barneverntenesta og § 15-4 om opplysningsplikt til sosialtenesta gjeld tilsvarande for personalet i skolar godkjende etter denne lova.

Merknader til § 7-4:

Privatskoleloven har ingen bestemmelser om opplysningsplikt. Departementet legger til grunn at lov om barneverntjenester § 6-4 andre ledd også gjelder for private skoler som er godkjent etter privatskoleloven. De samme hensyn som begrunner reglene i opplæringsloven §§ 15-3 og 15-4 gjelder også i forhold til frittstående skoler. Vi viser også til at reglene i opplæringsloven også omfatter privatskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12.

§ 7-5 Straffeansvar

Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale.

Merknader til § 7-5:

Forslaget tilsvarer opplæringsloven § 2-1 femte ledd. Grunnskoleplikten kan ivaretas gjennom offentlig grunnskoleopplæring eller annen, tilsvarende opplæring, jf. opplæringsloven § 2-1 første ledd. Vi foreslår derfor at de samme sanksjonene synliggjøres i lov om frittstående skoler. Se også forslaget til § 5-2 andre ledd nr. 1.

§ 7-6 Definisjonar

Med heimkommune og heimfylke meiner ein den kommunen eller fylkeskommunen som har ansvaret etter opplæringslova § 13-1 og § 13-3.

Merknader til § 7-6:

I forslaget til ny lov har elevenes hjemkommune eller hjemfylke ansvaret for utgifter til spesialundervisning m.v. Departementet foreslår at ansvarsbestemmelsene i forslaget skal korrespondere med opplæringslovens bestemmelser.

§ 7-7 Overgangsreglar

Skolar som er godkjende etter privatskulelova er godkjende etter denne lova, dersom dei fyller krava i lova.

Skolar som får tilskott etter privatskulelova § 26 tilskotsregel nr. 1, 2 og 3 vil kunne få tilskot etter desse reglane i inntil tre år etter at denne lova vert sett i verk.

Merknader til § 7-7:

Departementet mener det ikke er behov for overgangsregler for skoler som er godkjent etter privatskoleloven. Endringene som er foreslått er, etter departementet sin vurdering, lite inngripende for de skolene som allerede er godkjent. Departementet ser imidlertid at det kan være behov for en viss tid til tilpasning for skoler som mottar tilskudd etter privatskoleloven § 26 tilskuddsregel nr. 1, 2 og 3. Se også forslag til § 6-1 med merknader.

§ 7-8 Iverksetjing og endringar i andre lover

Lova vert sett i verk frå den tida Kongen fastset.

I lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa blir det gjort desse endringane:

Lova si § 1-1 andre ledd skal lyde:

Lova gjeld private grunnskolar som ikkje mottek statstilskot etter friskolelova og privat heimeopplæring i grunnskolen.

Merknader til § 7-8:

Departementet tar sikte på at loven blir vedtatt av Stortinget innen vårsesjonen 2003. Loven vil dermed kunne tre i kraft fra høsten 2003.

Noen bestemmelser i privatskoleloven som ikke foreslås videreført

Departementet foreslår at privatskoleloven § 4 andre ledd om forsøk ikke videreføres, fordi de frittstående skolene etter lovforslaget har betydelig grad av organisatorisk og pedagogisk frihet.

Privatskoleloven §§ 22 og 23 om henholdsvis samarbeidsutvalg og skoleutvalg foreslås ikke videreført i lov om frittstående skoler. Det lovfestede kravet om møte- og talerett for elever, lærere, foreldre og andre tilsatte i skolens styre må antas å gi tilstrekkelig styring av den organiserte medinnflytelse i slike skoler.

Departementet foreslår ikke å videreføre privatskoleloven § 25 nr. 5 om melding til Stortinget. I de senere år er antallet lovbestemmelser om plikt til å legge fram stortingsmeldinger betydelig redusert. Behovet på dette særskilte området vil være dekket gjennom den redegjørelse som departementet uansett vil måtte gi i forbindelse med forslaget til statsbudsjett.

7 ØKONOMI

7.1 Dagens ordning

Private grunnskoler og videregående skoler med paralleller i offentlig sektor mottar et tilskudd per elev basert på de gjennomsnittlige utgiftene i den offentlige skolen. Satsen er en gjennomsnittskostnad for elever i offentlig skole beregnet ut fra en statistisk modell utarbeidet av Høybråtenutvalget i 1997 (jf. NOU 1997:16). Tilskuddet per elev er det samme uansett i hvilken kommune den private skolen er etablert og tilsvarer 85 prosent av gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende offentlige skoler. Det gis ikke tilskudd til kapitalkostnader.

Dagens modell for beregning av tilskuddssatsene til private grunn- og videregående skoler er komplisert. Det er igangsatt et arbeide med å utarbeide enklere og mer oversiktlige modeller knyttet til endringen i rapporteringsrutinene fra kommunene og fylkeskommunene, jf. KOSTRA. Det er forutsatt at eventuelle endringer i utregningsmetodene skal være i tråd med tidligere politiske vedtak om hva som skal inngå i tilskuddsgrunnlaget.

Per i dag er det totalt 889 elever i private skoler som får særskilt norskopplæring, fordelt på 37668 timer. Det er 445 elever som får morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring, noe som tilsvarer 18610 underviste timer. I dag gis det statsstøtte til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring etter en sats på kr 234 per underviste time. Dersom statsstøtten ikke dekker alle utgifter, må kommunene dekke resterende andel av utgiftene ved offentlige skoler, mens private skoler selv må dekke sine restkostnader.

7.2 Økonomiske konsekvenser som følge av lovforslaget

Med dagens finansieringssystem hvor kommunenes rammer reduseres tilsvarende veksten i antall elever i frittstående grunnskoler, er det lagt opp til at vekst i antall elever i slike skoler over tid ikke skal ha makroøkonomiske konsekvenser.

Etablering av en eller flere frittstående skoler i en kommune kan i noen tilfeller føre til omfattende og varige endringer i den offentlige skolestrukturen. Dette kan gi kommunen økte kostnader per elev på grunn av færre elever per klasse, bygningsmessig overkapasitet o.l. Det må imidlertid forutsettes at kommunene til en hver tid vurderer hva slags skolestruktur som er mest hensiktsmessig, med hensyn til flytting, bygging av nye boligfelt etc., i tillegg til eventuelle etableringer av frittstående skoler. Departementet vil også peke på at grunnskoler ikke har rett til godkjenning hvor dette vil medføre vesentlige negative konsekvenser for kommunen, jf. punkt 6.2 og forslag til § 2-1.

Etablering av ulike typer frittstående grunnskoler kan, som tidligere nevnt, bidra til å øke mangfoldet innenfor grunnskoleopplæringen. Målet er at økt konkurranse mellom offentlige og frittstående skoler skal bidra til å heve kvaliteten både i frittstående og offentlige tilbud. Parallelt med forslaget til ny lov om frittstående skoler arbeides det med en rekke tiltak for å bedre rammevilkårene for de offentlige skolene. Dette skjer blant annet gjennom moderniseringsprogrammet og flere kvalitetsprosjekter.

Kommunen og fylkeskommunen er ansvarlig for skyss av elever ved private grunnskoler på lik linje med elever i offentlig skole. Etablering av nye private skoler kan påvirke andelen elever som må skysses til skolen. Kommunen og fylkeskommunen kan få økte skyssutgifter når elever velger å gå på private skoler som ligger så langt unna hjemstedet at de har krav på skyss. Departementet har imidlertid også erfaring med at offentlige (utkant)skoler som legges ned videreføres som private skoler, og i et slik tilfelle kan kommunen og fylkeskommunen spare skyssutgifter ved at elevene fortsatt kan gå på en skole i nærmiljøet.

7.3 Særlig om privatskoleloven § 26, tilskuddsregel nr. 1,2 og 3

Departementet foreslår at tilskuddsregel nr. 1, 2 og 3 i privatskoleloven § 26 avvikles, se forslag til § 6-1 ovenfor. Under tilskuddsregel nr. 1 og 2 gis det i dag tilskudd ut fra to ulike satser som skal dekke 100 prosent av driftsutgiftene til undervisning (satser i 2002: "Særlig ressurskrevende elever": 315 500,- kroner per elev, "noe ressurskrevende elever": 195 380,- per elev.), uten at det foreligger enkeltvedtak som sier noe om hvilket behov hver enkelt elev har.

I dag finansierer kommunene og fylkeskommunene spesialundervisning ved de private grunn- og videregående skolene som er godkjent etter privatskoleloven, med unntak av skoler godkjent etter privatskoleloven § 3 bokstav e. En avvikling av tilskuddsregel nr. 1 og 2 innebærer at kommunene og fylkeskommunene vil få et ansvar også for finansieringen av spesialundervisningen til elevene på skolene som i dag faller inn under tilskuddsregel 1 og 2.

I 2002 trekkes kommuner/ fylkeskommuner 173 800 kr (184 000 kr ved opphold) per elev som går i private skoler under tilskuddsregel 1 og 2. Ved en innlemming av skolene under tilskuddsregel nr. 1 og 2 i den ordinære tilskuddsbestemmelsen, se forslag til § 6-1 ovenfor, vil trekket i kommunerammen gjøres ut fra trekksatsen for vanlig undervisning, det vil si 29 700 kr per elev (i 2002).

Departementet legger opp til at kommunene/fylkeskommunene skal kompenseres tilsvarende statens mindreutgifter for utgiftene til spesialundervisning for elever under tilskuddsregel 1 og 2. Det legges til grunn at avviklingen av tilskuddsordningen ikke får makroøkonomiske konsekvenser.

Avviklingen av tilskuddsregel nr. 3 vil ikke ha betydning for kommunenes økonomi.

Beregning av normalsatser per elev for statlig tilskudd til de tre skolene som i dag ligger under tilskuddsregel 3, må ta utgangspunkt i dagens godkjente budsjetter i forhold til dagens antall elever.

En avvikling av tilskuddsregel 1, 2 og 3 vil kreve at det innføres en overgangsordning for disse skolene (bl.a. med hensyn til husleieutgifter). Departementet foreslår at de aktuelle skolene vil kunne gis en overgangsordning på inntil tre år fra det tidspunktet loven trer i kraft, se forslag til § 7-7 ovenfor.

7.4 Særlig om innføring av en rett til særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter

Kommmunene har hittil hatt en mindreutgift ved at elever i private skoler ikke belaster kommunen med særskilt norskopplæring etc. Ved innføring av rett til slik opplæring også i private skoler, vil kommunene få ansvaret for å dekke eventuelle utgifter ut over det som gis i statlig støtte, også for elever i private skoler.

8 administrative konsekvenser

8.1 Delegering

Departementet foreslår at avgjørelsesmyndigheten etter loven fortsatt skal ligge i departementet. Statlig avgjørelsesmyndighet etter opplæringsloven er lagt til departementet, og en bør legge myndighet etter lov om frittstående skoler til samme organ som etter opplæringsloven.

Når departementet har myndighet etter loven, kan departementet delegere denne myndigheten til et annet organ, for eksempel til statlig regionalt nivå. Innføring av en rett til godkjenning av private skoler vil etter departementet sin vurdering gjøre det mer aktuelt å delegere avgjørelsesmyndigheten, fordi en da ikke lenger kan legge vekt på bl.a. skolepolitiske hensyn.

8.2 Saksbehandling

Forslaget har ikke nevneverdige administrative konsekvenser i forhold til dagens ordning etter privatskoleloven. Departementet antar at forslaget kan medføre en viss økning i antall søknader om godkjenning av nye grunnskoler, og dermed en økt saksmengde. Samtidig kan forslaget om å innføre en rett til godkjenning av frittstående grunnskoler åpne for at prosedyrene knyttet til godkjenning vil være noe enklere.

9 ikrafttredelse

Departementet tar sikte på å legge frem en Odelstingsproposisjon om lov om frittstående skoler i løpet av høsten 2002. Loven vil da tidligst kunne settes i verk fra høsten 2003.

10 høringsfrist M. M.

Departementet ber om høringsinstansenes merknader innen 1. september 2002.

Kontaktpersoner i departementet:

  • Ane Brurberg Haugland, tlf. 22 24 75 08
  • Lars Gunnar Nag, tlf. 22 24 77 10
  • Cathrine Børnes, tlf. 22 24 75 16

Høringsbrevet er lagt ut på Odin under adressen:

http://www.odin.dep.no/odin/norsk/publ/hoeringsnotater/index-b-n-a.html

Med hilsen

Johan Raaum e.f.

ekspedisjonssjef

Geir Helgeland

avdelingsdirektør