Hovedinnholdet i Finnmarksloven

Formålet med Finnmarksloven er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte.

Hovedinnholdet i Finnmarksloven

Formålet med Finnmarksloven er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte. Dette skal skje til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv.

I dag forvaltes rundt 95 prosent av grunnen i Finnmark av statsforetaket Statskog SF. Dette arealet, som er på drøyt 45.000 km2, overføres til lokalt eierskap gjennom Finnmarkseiendommen (Finnmárkkuopmodat).

Finnmarkseiendommen er en privat grunneier som i utgangspunktet står i samme forhold til offentlige myndigheter som andre grunneiere. Finnmarkseiendommen skal ledes av et styre på seks personer: tre styremedlemmer oppnevnt av Sametinget og tre av Finnmark fylkesting.

Finnmarksloven slår fast at samene gjennom langvarig bruk av land og vann har opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark. Også andre innbyggere i Finnmark kan ha opparbeidet slike rettigheter. Det skal etableres en kommisjon for kartlegging av disse rettighetene. Det skal også opprettes en særdomstol som skal avgjøre tvister om slike rettigheter.

Alle innbyggerne i Finnmark får rett til å utnytte naturressurser på Finnmarkseiendommens grunn, blant annet jakt, fiske og multeplukking. Hvor stor rett man får, avhenger av hvor nært man er knyttet til ressursene. For eksempel får man større rett til utnyttelse av naturressurser i den kommunen man er bosatt i. Også de som er bosatt utenfor fylket får adgang til jakt og fangst av småvilt, til fiske og til å plukke multer til egen husholdning.

Finnmarksloven er etnisk nøytral på den måten at den enkeltes rettsstilling ikke er avhengig av om man er same, nordmann, kven eller tilhører en annen befolkningsgruppe.

I saker om endret bruk av utmark skal både offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samiske interesser. Sametinget kan gi retningslinjer som skal legges til grunn for denne vurderingen, men retningslinjene er ikke bindende for avveiningen mellom samiske interesser og andre hensyn.

Finnmarksloven gir ikke regler om fiske i havet. Stortinget fattet derfor i juni 2005 et vedtak hvor man ba Regjeringen snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget. Regjeringen er i gang med å følge opp Stortingets vedtak.

Publisert: 14.09.05