Høyring - forslag til endringar i luftfartslova § 10-22 og forslag til ny forskrift om fraktføraren sitt ansvar for skader i samband med lufttransport av passasjerar, reisegods og gods

Høyringsfrist: 08.02.2010

Status: Ferdigbehandlet

Høyringsfrist: 08.02.2010

Vår ref.: 200906394 EP ANES/an

Høyring – forslag til endringar i luftfartslova § 10-22 og forslag til ny forskrift om fraktføraren sitt ansvar for skader i samband med lufttransport av passasjerar, reisegods og gods


1 Innleiing
Justisdepartementet gjer i høyringsbrevet her framlegg om endringar i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartslova)§ 10-22. Departementet gjer òg framlegg om ei ny forskrift. Forslaget går ut på å endre luftfartslova § 10-22 slik at beløpsgrensene for fraktføraren sitt ansvar for skader i samband med transport av passasjerar, bagasje og varer vert fastsette i forskrift i staden for at dei går direkte fram av lova.

Ei liste over høyringsinstansane følgjer med som vedlegg. Vi ber om at adressatane sjølve legg fram høyringsbrevet for underliggjande etatar og organ som saka kjem ved. Fleire eksemplar av høyringsbrevet er å få frå internett på adressa www.regjeringen.no/jd.

Høyringsfristen er 8. februar 2010. Høyringsfråsegnene skal sendast til Justisdepartementet, Lovavdelinga, postboks 8005 Dep, 0030 Oslo.

2 Bakgrunn
Bakgrunnen for forslaga er at Noreg er part i Overenskomst 28. mai 1999 om innføring av visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring (Montreal-konvensjonen 1999). Montreal-konvensjonen 1999 er gjennomført i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartslova) kapittel 10.

Luftfartslova § 10-22 gjennomfører artiklane 21 og 22 i Montreal-konvensjonen 1999, som fastset dei øvre grensene for fraktføraren sitt ansvar for skader i samband med transport av passasjerar, bagasje og varer.

For å sikre at det økonomiske verdet av ansvarsgrensene held seg over tid og ikkje vert redusert på grunn av inflasjon eller andre økonomiske faktorar, bestemmer konvensjonen at International Civil Aviation Organization (ICAO) med jamne mellomrom (kvart femte år rekna frå tidspunktet då konvensjonen trer i kraft) skal vurdere om ansvarsgrensene skal reviderast. Vilkåra og framgangsmåten for ein eventuell revisjon av ansvarsgrensene følgjer av konvensjonen artikkel 24.

I brev 30. juni 2009 foreslo ICAO å auke ansvarsgrensene med 13,1 %. Konvensjonsstatane fekk frist til 30. september 2009 for å protestere mot forslaget. Brevet følgjer vedlagt.

Montreal-konvensjonen 1999 artikkel 24 bestemmer at dersom ikkje eit fleirtal av konvensjonsstatane har innvendingar mot forslaget innan fristen, er grensene endra, og endringane får verknad seks månader etter at konvensjonsstatane fekk skriftleg varsel om endringa av ansvarsgrensene. Ved utløpet av fristen var det berre 14 av dei 92 statane som er part i Montreal-konvensjonen 1999, som hadde innvendingar mot forslaget. Med andre ord vil aukinga av ansvarsgrensene gjelde frå 1. januar 2010. Noreg er folkerettsleg forplikta til å heve ansvarsgrensene i luftfartslova § 10-22 i samsvar med vedtaket frå ICAO.

3 Nærmare om forslaga
Revisjonen av ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999 artikkel 21 og 22 gjer det naudsynt å endre luftfartslova § 10-22. 

Departementet foreslår som nemnt ein heimel i luftfartslova § 10-22 til å gje forskrift om frakføraren sitt ansvar for skade ved transport av passasjerar, bagasje og varer. Forslaget går ut på at dei konkrete beløpa i luftfartslova § 10-22 første ledd første og andre punktum, andre ledd, tredje ledd første punktum og fjerde ledd første punktum vert erstatta med formuleringa ”et beløp som fastsettes av departementet i forskrift”. Når departementet foreslår at beløpsgrensene skal fastsetjast i forskrift og ikkje direkte i lova, har det bakgrunn i at nivået på ansvarsgrensene skal vurderast kvart femte år. Samstundes er tidsrommet frå det er klart at ansvarsgrensene skal justerast (utløpet av fristen partane til konvensjonen har til å protestere), til aukinga av ansvarsgrensene tek til å gjelde, relativt kort. På grunn av den korte tida vil norske styresmakter ha problem med å vedta naudsynte lovendringar innan fristen. Dette kan ein unngå ved å leggje til rette for at ansvarsgrensene følgjer av forskrift. Utover framlegget om at ansvarsgrensene skal følgje av forskrift, foreslår departementet ingen realitetsendringar.

4 Økonomiske og administrative konsekvensar
Framlegget om å gje departementet heimel til å fastsetje beløpsgrensene for ansvaret til fraktførarar i forskrift har ikkje i seg sjølv økonomiske eller administrative konsekvensar.

At ansvarsgrensene vert auka i samsvar med ICAO sitt vedtak, inneber at omfanget av erstatningsplikta til fraktførarane vert større. Dette kan gjere det naudsynt for fraktførarane å auke dekninga under den pliktige ansvarsforsikringa, noko som igjen kan føre til høgare forsikringspremiar. Fraktførarane sin eigenandel hos forsikringsselskapa kan òg tenkast å stige, noko som inneber at fraktførarane må dekke ein større del av erstatningsutbetalingane.  

5 Forslag til endring i luftfartslova § 10-22

Forslag til lov om endringar i luftfartslova


I


I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart vert det gjort følgjande endringar:

§ 10-22 første til fjerde ledd skal lyde:
       Fraktføreren kan ikke fraskrive seg eller begrense ansvar etter § 10-17 ved befordring av passasjerer som ikke overstiger et erstatningsbeløp som fastsettes av departementet i forskrift for hver enkelt passasjer. For beløp som overstiger beløpet fastsatt av departementet i forskrift for hver enkelt passasjer, er fraktføreren ikke ansvarlig etter § 10-17 dersom fraktføreren godtgjør at:
1. skaden ikke er forårsaket ved skyld utvist av fraktføreren, hans tilsatte eller andre han svarer for, eller
2. skaden utelukkende er forårsaket av tredjemanns skyld.
       Fraktførerens ansvar for tap som følge av forsinkelse ved befordring av passasjer er begrenset til et beløp som fastsettes av departementet i forskrift for hver passasjer.
       Ved befordring av reisegods er fraktførerens ansvar for tap på grunn av at reisegodset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt, begrenset til et beløp som fastsettes av departementet i forskrift for hver passasjer. Dersom passasjeren ved overlevering av innskrevet reisegods til fraktføreren særskilt angir verdien av reisegodset og betaler fastsatte tilleggsavgifter, gjelder det oppgitte beløp som grense for fraktførerens ansvar. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte beløp.
       Ved befordring av gods er fraktførerens ansvar for tap på grunn av at godset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt, begrenset til et beløp pr. kg som fastsettes av departementet i forskrift. Dersom avsenderen ved overlevering av godset til fraktføreren særskilt angir verdien av godset og betaler fastsatte tilleggsavgifter, gjelder det oppgitte beløp som grense for fraktførerens ansvar. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte beløp. Dersom bare en del av godset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt, regnes bare den sammenlagte vekten av de berørte kolli med når grensen for fraktførerens ansvar skal bestemmes. Dersom verdien av andre kolli som omfattes av samme luftfraktbrev, godskvittering eller registrering på annen måte jf. § 10-5 annet ledd påvirkes, skal disse kolliene regnes med.


II


Lova trer i kraft straks.

 

6 Forslag til ny forskrift om fraktførerens ansvar for skade ved lufttransport av passasjerer, reisegods og gods

Forslag til forskrift om fraktførerens ansvar for skade ved lufttransport av passasjerer, reisegods og gods

Fastsatt av Justisdepartementet med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 § 10-22 første ledd første og annet punktum, andre ledd, tredje ledd første punktum og fjerde ledd første punktum.

§ 1 Ansvarsgrenser for fraktførerens ansvar etter luftfartsloven § 10-22
Ved personskade eller dødsfall er grensen for fraktførerens ansvar etter luftfartsloven § 10-22 første ledd første og andre punktum 113 100 SDR for hver passasjer.
Ved forsinkelse ved befordring av passasjer er grensen for fraktførerens ansvar etter luftfartsloven § 10-22 andre ledd 4694 SDR for hver passasjer. 
Ved befordring av reisegods er grensen for fraktførerens ansvar etter luftfartsloven § 10-22 tredje ledd første punktum 1131 SDR for hver passasjer.
Ved befordring av gods er grensen for fraktførerens ansvar etter luftfartsloven § 22 fjerde ledd første punktum 19 SDR per kg.

§ 2 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks.


Med helsing

 

Tone Ofstad e.f.
avdelingsdirektør

Anne-Karin Nesdam
fung. lovrådgjevar

Adressater:

Barne- og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet

Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Kredittilsynet
Statistisk sentralbyrå

Agderfly AS
Airlift AS
Arctic Air AS
Avinor AS
Barin (Board of Airline Representatives in Norway)
Blom Geomatics
CHC Helikopterservice AS
Den norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske Reisebransjeforening
European Helicopter Center AS
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Firdafly A/S
Fjellanger Widerøe Aviation AS
Fjellfly
Flyreklame AS
Flyselskapenes Landsforening
Fonnafly Sjø AS
Fossum Fly
Fred Olsen fly og LM as
Gjensidige NOR
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Heli-Team AS
Helifly AS
Helitrans AS
Hesnes Air AS
Hilmar Tollefsen Flyselskap
Konkurransetilsynet
Lofotfly AS
Luftfartstilsynet
Lufttransport AS
Løkenfly AS
Nordisk Institutt for Sjørett
Nordlandsfly A/S
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Norsk Flygerforbund
Norsk Flyoperatør Forbund
Norsk Flytjeneste AS
Norsk Helikopter AS
Norsk Luftambulanse AS
Norwegian Air Shuttle ASA
Norwegian Aviation College AS
Nova Consult A/S
Næringslivets Hovedorganisasjon
NHO Luftfart
Reiselivsbedriftenes landsforening
Rørosfly
Willis AS
SAS Norge AS
Transportbrukernes Fellesorgan
Storebrand ASA
Universitetet i Oslo
Universitetet i Bergen
Universitetet i Tromsø
Widerøe`s Flyveselskap A/S