I-30/2001

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

Rundskrift om forskrift om habilitering og rehabilitering

Rundskriv I-30/2001

Rundskriv om forskrift om habilitering og rehabilitering

Innledning

Det er ikke tidligere gitt forskrifter for habilitering og rehabilitering. Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene §§ 1-3 og 1-4 og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. v § 2-1, gir Sosial- og helsedepartementet myndighet til å gi nærmere forskrift om habilitering og rehabilitering. Departementet har med virkning fra 1. juli 2001 vedtatt slik forskrift.

Forskriften bruker betegnelsen habilitering og rehabilitering, og ikke medisinsk habilitering og rehabilitering. En nærmere redegjørelse for dette følger i avsnittet om forskriftens innhold. I rundskrivet og i merknadene er det brukt betegnelsen re-/habilitering i stedet for habilitering og rehabilitering.

Forskriften gjelder kommunens og fylkeskommunens ansvar for alle personer som har funksjonshemning eller kronisk sykdom, eller som uavhengig av sykdomstype eller funksjonshemning står i fare for å utvikle funksjonshemning eller kronisk sykdom dersom re-/habilitering ikke tilbys. Dette innebærer at de enkelte bestemmelsene i forskriften omfatter både habilitering av barn/voksne og rehabilitering av voksne.

Forskriften legger også til grunn at helsetjenesten ved behov skal samarbeide med sosialtjenesten og andre tjenesteytende etater. Gjennom sosialtjenestelovens § 3-2 er sosialtjenesten pålagt å samarbeide med andre deler av forvaltningen. Det ligger dermed til rette for et utstrakt samarbeid for å nå de mål som ligger til grunn for forskriften.

Bakgrunn for forskriften

Det har utviklet seg store forskjeller mellom kommunene når det gjelder rehabiliteringstilbudenes omfang og kvalitet. Det kommunale habiliterings- og rehabiliteringsarbeidet har manglet utfyllende bestemmelser til de aktuelle lover.

Blant annet derfor ble det i St. meld. nr. 39 (1991-92) Attføring og arbeid for yrkeshemmede varslet at en forskriftsregulering av medisinsk rehabilitering skulle vurderes i forbindelse med arbeidet med den nye spesialisthelsetjenesteloven. Begrunnelsen var at en forskrift ville klargjøre fylkeskommunenes ansvar i forhold til det kommunale ansvaret.

I St. meld. nr. 21 (1998-99) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk (Rehabiliteringsmeldingen) varslet regjeringen to forskrifter om rehabilitering, henholdsvis for kommunene og fylkeskommunene. Meldingen la vekt på at forskriftene skulle utfylle hverandre og understreke kravet til samarbeid mellom forvaltningsnivåene. Dette fikk støtte i sosialkomiteens innstilling. For å oppfylle intensjonene i Rehabiliteringsmeldingen har departementet kommet til at det er mest hensiktsmessig å utarbeide èn samlet forskrift som gjelder for både kommuner og fylkeskommuner.

Kort om forskriftens innhold

Forskriften regulerer kommunens og fylkeskommunens ansvar for å etablere bestemte funksjoner innenfor en re-/habiliteringsvirksomhet. Re-/habilitering er en tverrfaglig og/eller tverretatlig virksomhet som krever planlegging, samarbeid og samordning. Dette betyr at funksjonene som dekkes av forskriften, vil innebære mer enn et ansvar for å sikre at et nødvendig tjenestetilbud er etablert. Funksjonskravene omfatter også ansvar for kommunene og fylkeskommunene for å melde og utrede behov. De omfatter plikt til å planlegge tilbud, ansvar for samarbeid og koordinering og for å sørge for påkrevet kompetanseutvikling.

Et forsvarlig re-/habiliteringsopplegg betinger brukermedvirkning. Forskriften gir både kommunen og fylkeskommunen ansvar for å sørge for at reell brukermedvirkning finner sted, både på individ- og systemnivå.

Når det gjelder fylkeskommunen, omfatter funksjonskravene også ansvar for råd og veiledning til personell i kommunehelsetjenesten, både generelt og i tilknytning til den enkelte sak. Når det gjelder råd og veiledning, vil departementet peke på at relevant kunnskap som opparbeides i kommunal praksis på re-/habiliteringsfeltet, i mange tilfeller vil være relevant kunnskap også for spesialisthelsetjenesten. Det forutsettes derfor at dialog og samarbeidsrutiner som etableres sikrer at råd og veiledning kan flyte begge veier.

I kommunehelsetjenesteloven av 1982 brukte man begrepet "medisinsk attføring". Gjennom lovendring i 1994 ble begrepet endret til "medisinsk habilitering og rehabilitering" som avspeiler helsetjenestens innsats på dette feltet.

I St. meld. nr 21 (1998-99) Ansvar og meistring ble rehabilitering definert slik: "Med habilitering og rehabilitering menes tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og sosial og samfunnsmessig deltagelse." Hensikten med dette var å gi én definisjon som kunne omfatte både habilitering og rehabilitering og samtidig virke samlende for hele rehabiliteringsfeltet, inkludert virksomhet som utøves av andre aktører enn helsetjenesten. Det ble lagt vekt på å tydeliggjøre at re-/habiliteringsbistand, som skal være funksjonell i forhold til dagens krav, forutsetter tverrfaglig og tverretatlig virksomhet som bygger på en helhetlig situasjonsforståelse.

Kommunehelsetjenesteloven § 1-3 gir kun hjemmel til bestemmelser om helsetjenestens virksomhet, noe som isolert sett tilsier bruk av benevnelsen "medisinsk" re-/habilitering også i denne forskriften. Intensjonen med forskriften er imidlertid å tydeliggjøre og presisere helsetjenestenes ansvar i en kontekst som omfatter langt flere aspekter enn de rent medisinske, dersom den skal innebære helhetlig re-/habilitering. I de fleste tilfeller trenger en rehabiliteringsprosess innsats fra mange etater. Med utgangspunkt i hjemmelsgrunnlaget er virkeområdet for denne forskriften helsetjenestens innsats og ansvar innenfor rehabiliteringsfeltet og helsetjenestens ansvar for samarbeid med andre etater. Anvendelse av begrepet "habilitering og rehabilitering" pålegger likevel ikke kommunehelsetjenesten nye oppgaver utover det som ligger i dagens lovgivning.

Departementet er opptatt av å legge til rette for et mer forpliktende lokalt tverretatlig samarbeid innen re-/habiliteringsområdet. Departementet vil spesielt framheve sosialtjenestens innsats i re-/habiliteringsarbeidet. Mye av det sosialtjenensten er pålagt å yte etter sosialtjensteloven kan være viktige deler av et helhetlig rehabiliteringsopplegg.

Gjennom forskriften pålegges kommunene og fylkeskommunene et ansvar for å etablere koordineringsfunksjoner i forbindelse med re-/habilitering. På begge nivåer skal en se til at det finnes en koordinerende enhet knyttet til re-/habiliteringsvirksomheten.

Stortingsmeldingen la opp til at forskriften burde klargjøre kommunenes ansvar for formidling av hjelpemidler. Departementet er kommet til at et kommunalt medansvar på dette området inngår som en naturlig del av ansvaret for habilitering og rehabilitering i henhold til kommunehelsetjenesteloven.

Departementet arbeider videre med å avklare problemstillinger knyttet til tilpassing og tilrettelegging av arbeidsplasser for personer som mangler tilknytning til arbeidsmarkedet.

Harmonisering av regelverket i lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenesten i kommunene med henblikk på felles regelverk.

I forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 50 (1996-97) ba Stortinget i Innst. S. nr. 294 (1996-97) bl.a. om at "Regjeringen fremmer forslag om en harmonisering av regelverket i lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenesten i kommunene med henblikk på et felles regelverk for de som har behov for pleie og omsorg".

Kommunenes ansvar for helse- og sosialtjenester er i dag dels regulert i sosialtjenesteloven og dels i kommunehelsetjenesteloven. Innenfor dette regelverkssystemet manifesteres en del ulikheter bl.a. gjennom ulike klageregler i de to lovene, ulike taushetspliktregler for de forskjellige faggrupper, ulik regulering av personellets ansvar for tjenesten, ulike regler for internkontroll og tilsyn med tjenestene.

Hensynet til likebehandling og muligheten for et samordnet og helhetlig tjenestetilbud til den enkelte tjenestemottaker tilsier at regelverket bør gi like løsninger på like problemstillinger og legge til rette for nødvendig samarbeid mellom sektorer. Sosial- og helsedepartementet vurderer på denne bakgrunn mulighetene for en bedre harmonisering av regelverket innenfor helse- og sosialsektoren.

Statlig overtakelse av sykehusdrift

Endring av eier og ansvarsstruktur som følge av statlig overtakelse av sykehusdrift vil medføre endringer i pliktsubjekt i denne forskriften. Forskriften vil derfor innen kort tid, i forbindelse med statlig overtakelse, måtte revideres. Revisjonen vil være knyttet til overføring av ansvaret for habilitering og rehabilitering fra fylkeskommunen når fylkeskommunen ikke lengre er aktuell som pliktsubjekt.

Bestilling av dette rundskrivet

Flere eksemplarer av dette rundskrivet I- 30/2001, kan bestilles fra statens Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning Postboks 8169 Dep, 0034 Oslo

faks 22 24 27 86, e-post: publikasjonsbestilling@ft.dep.no

Med hilsen

Jon Olav Aspås, ef.
Ekspedisjonssjef

Gunnar Follesø
avdelingsdirektør