Dato: 16.09.2001
Vår ref.: I-1031 B SAJ/INR

Fremskyndelse av fødsel faller i utgangspunktet utenfor reglene i lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd (abortloven). Grensen mellom indusert for tidlig fødsel inntil utgangen av 37. svangerskapsuke og svangerskapsavbrudd er imidlertid uklar. Problemstillingen vedrørende denne grensedragningen oppstår først og fremst i situasjoner hvor det er klart at fosterets tilstand er uforenelig med liv pga. alvorlig utviklingsavvik.

Det er naturlig å ta utgangspunkt i hensikten med inngrepet. Dersom fødselen fremskyndes på et sent stadium i svangerskapet pga. utviklingsavvik som er uforenelig med liv, skal inngrepet karakteriseres som et svangerskapsavbrudd og følgelig reguleres av abortloven. Det faktum at fosterets tilstand er definert dødelig (under svangerskapet eller etter fødselen), forandrer ikke inngrepets karakter av å være et svangerskapsavbrudd.

Det som vil betegnes som fremskyndelse av fødsel (indusert fødsel), og dermed falle utenfor abortloven, er tilfeller hvor inngrepet tar sikte på å redde et barn som er i fare, eller redde et barn der moren er i fare. Dette vil være rent medisinske handlinger som reguleres av alminnelige helserettslige regeler.

Ved intrauterin fosterdød (død i livmoren) kan det bli forløst ved igangsettelse av fødsel dersom kvinnen ikke ønsker å gå svangerskapet ut. Dette vil ikke bli ansett som en abort, men skal regnes som en dødfødsel.

Det vises for øvrig til meldeplikten i helsepersonelloven § 35. Bestemmelsen omfatter melding om fødsel, dødfødsel og svangerskapsavbrudd etter 12. svangerskapsuke.