Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ingen inngrep i eksisterende rettigheter

Orientering om Finnmarksloven

Finnmarksloven innebærer ikke endringer i bruks- og eierrettigheter til grunnen i Finnmark utover overføringen av eiendom fra Statskog SF til Finnmarkseiendommen.

Ingen inngrep i eksisterende rettigheter

Finnmarksloven innebærer ikke endringer i bruks- og eierrettigheter til grunnen i Finnmark (utover overføringen av eiendom fra Statskog SF til Finnmarkseiendommen). Dersom noen har opparbeidet bruks- eller eiendomsrett gjennom langvarig bruk av et område (hevd eller alders tids bruk), vil ikke Finnmarksloven endre på dette.

Har man for eksempel gjennom flere tiår hugget trær i en skog eller hatt dyr på beite i et bestemt område i den tro at man hadde rett til dette, kan man få anerkjent slik bruksrett. Dette gjelder i Finnmark på samme måte som i resten landet. Loven gjør heller ikke inngrep i rettigheter som bygger på annet grunnlag, for eksempel en inngått avtale.

Loven slår fast at samene gjennom langvarig bruk av land og vann har opparbeidet rettigheter til grunnen i Finnmark (§ 5 første ledd). Dette følger av vanlig norsk rett (hevd og alders tids bruk). Det var likevel viktig å slå dette fast i loven. Bestemmelsen er en prinsipiell og politisk anerkjennelse av at det finnes slike opparbeidete rettigheter i Finnmark.

Prinsippet om at loven ikke gjør inngrep i etablerte rettigheter gjelder også for nordmenn, kvener og andre innbyggere i Finnmark. Den enkeltes rettigheter vil bli anerkjent og eventuelt tinglyst etter hvert som rettighetene blir identifisert gjennom det kartleggingsarbeidet som skal gjøres.

Hevd og alders tids bruk

Etter norsk rett kan man på bestemte vilkår opparbeide både bruksrett og eiendomsrett til et område gjennom å bruke eller råde over det i lang tid. «Hevd» og «alders tids bruk» er betegnelse på to måter man kan opparbeide seg slike rettigheter på.

Vilkårene for hevd følger av lov 9. desember 1966 nr. 1 om hevd. For å hevde eiendomsrett må man ha rådet over et område i minst 20 år. Man må ha hatt god grunn til å tro at man eier området. (Dette kalles å være «i god tro».)

For å hevde bruksrett må man ha utøvd en viss bruk i minst 20 år. Bruken må ha foregått i den tro at man hadde rett til dette. Dersom bruken ikke har gitt seg utslag i faste innretninger i området (for eksempel at man har bygd hus der) må man ha brukt området i minst 50 år for å få anerkjent bruksrett.

Læren om alders tids bruk er utviklet gjennom rettspraksis. På grunnlag av alders tids bruk kan man få eiendoms- eller bruksrett til et område selv om vilkårene for hevd ikke er oppfylt. Det skjer etter en totalvurdering, hvor de viktigste momentene er:

  • Lang tids bruk av området. Fordi de øvrige vilkårene ikke er like strenge som for hevd, kreves det svært lang tids bruk, kanskje så mye som 100 år, og minst 50 år.
  • Den som har brukt eller rådet over området må ha gjort dette i god tro. Kravet til god tro er ikke like strengt hvis brukstiden er svært lang.

Det er generelt lettere å opparbeide bruksrettigheter enn eierrettigheter. For å få anerkjent eiendomsrett på disse grunnlagene må man blant annet ha brukt et område i så stort omfang at man fremsto som grunneier, og hatt grunn til å tro at man faktisk eide området.

Publisert: 14.09.05