Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

GI-11/2015 - Instruks om utvidet bruk av DNA-testing

Justis- og beredskapsdepartementet viser til lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)§ 76 annet ledd, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolkning, skjønnsutøvelse og prioritering av saker.

I henhold til utlendingsloven § 87 om DNA-testing kan søkeren og referansepersonen anmodes om å avlegge DNA-test når det i saker etter utlendingsloven er nødvendig å fastslå om det eksisterer en familierelasjon.

Utlendingsmyndighetene avgjør på bakgrunn av sin vurdering av søknaden om det skal gis tilbud om DNA-test i den enkelte sak. Etter dagens praksis foretas DNA-testing dersom alle øvrige vilkår for en oppholdstillatelse(familieinnvandring)er oppfylt, dvs. i saker der søknaden ligger an til å bli innvilget, men hvor det foreligger tvil om riktigheten av den påståtte familierelasjonen. Tvil kan blant annet anses å foreligge dersom det er gitt mangelfulle eller motstridende opplysninger i søknaden, eller det ikke kan legges avgjørende vekt på dokumentasjonen som er vedlagt søknaden.

Utvidet bruk av DNA-testing i utlendingssaker
Departementet understreker viktigheten av å kontrollere om familieforhold som oppgis i utlendingssaker er riktige.

UDI instrueres med dette om å benytte DNA-tester i større omfang enn det som er praksis i dag. UDI må selv vurdere hvor stor økningen kan være innenfor gjeldende rammer for UDI, UD og politiet. Økningen i bruk av DNA-tester skal gjøres i tråd med prinsippene bak dagens praksis, som beskrevet ovenfor.

Den økte bruken av DNA-tester vil kunne omfatte land hvor dokumentsituasjonen er noe bedre enn i de landene hvor man i dag foretar DNA-testing, men hvor man likevel har erfaring med at det forekommer misbruk av regelverket. I saker der referansepersonen er arbeidsinnvandrer bør det vurderes om bruken av DNA-testing ikke bør utvides, da saksbehandlingstida ikke bør forlenges unødig i slike saker.

Den utvidede bruken av DNA-testing kan gjennomføres i en begrenset periode for aktuelle porteføljer. Dersom resultatet viser at utvidelse er hensiktsmessig og gjennomførbar, kan den utvidede bruken gjøres permanent.

Instruksen er ikke begrenset til saker om familieinnvandring. Det innebærer at UDI kan vurdere å utvide bruken av DNA-tester også i asylsaker dersom det anses hensiktsmessig.

Departementet minner for øvrig om utlendingsloven § 87 første ledd tredje setning, som fastslår atdersom søkeren eller referansepersonen uten rimelig grunn avslår anmodningen om en DNA-test, skal vedkommende gjøres oppmerksom på at dette kan få betydning for vurderingen av saken.

 

Med hilsen

 

Terje Sjeggestad (e.f.)
ekspedisjonssjef

                                                                                   Siri Johnsen
                                                                                   avdelingsdirektør

 

Kopi:
Utenriksdepartementet
Utlendingsnemnda
Arbeids- og sosialdepartementet