Jerveforvaltning i Sør-Norge

Jerveforvaltning i Sør-Norge

I St. prp. nr 1 (2001-2002) er en avvikling av kjerneområdet for jerv i Sør-Norge nærmere beskrevet:

"Framover i tid skal jerv i Sør-Noreg forvaltast meir på linje med den forvaltninga som er i dag av jerv i Nord-Noreg. Regjeringa har derfor bestemt å avvikle kjerneområdet for jerv i Sør-Noreg med verknad frå 1. april 2002. Dette inneber at jerv i Sør-Noreg i større grad vil bli forvalta aktivt ut frå konfliktnivå i forhold til sau i utmark. For å skape tilstrekkeleg tryggleik for framtida i sauehaldet skal det inntil vidare ikkje aksepterast etablering av ynglande jerv i faste bestandar i områda med kvotefri gaupejakt i Sør-Noreg, bortsett frå i det området i Møre og Romsdal som i dag inngår i kjerneområdet for jerv. Vidare skal jerv i Sør-Noreg forvaltast ut frå eit bestandsmål på minst 10-15 årlege ynglingar i heile Sør-Noreg. Dette vil vere tilstrekkeleg for at arten skal overleve, dersom det gjennom forvaltninga kan sikrast ei viss utveksling mellom den sør-norske bestanden og dei meir talrike populasjonane av jerv på Nordkalotten."

Videre står det i samme proposisjon at:

"..Dette inneber etter departementet si vurdering at ei ny jervenemnd for Sør-Noreg bør bestå av representantar som direkte representerer dei aktuelle fylkeskommunane . . "

En opphevelse av kjerneområdet for jerv i Sør-Norge innebærer vesentlige endringer i virkemiddelbruk og differensieringsprinsipper i jerveforvaltningen. Departementet ber derfor Direktoratet for naturforvaltning om å legge til rette for smidige overgangsordninger basert på de rammer som ligger i St.prp. nr 1 (2001-2002). Følgende punkter skal vektlegges:

1. Kjerneområdet for jerv i Sør-Norge oppheves fra 1.april 2002.

2. Direktoratet skal så raskt som mulig iverksette en forsøksordning med ny jervenemnd for Sør-Norge med virketid fram til 1. april 2004. Nemnda skal fastsette lisenskvoter og områder for lisensjakt i hele Sør-Norge, og skal oppnevnes med representanter som direkte representerer de aktuelle fylkeskommunene, jf St.prp nr 1 (2001-2002). Direktoratet skal ha instruksjonsmyndighet, og være klageinstans for vedtak fattet av jervenemnda.

3. Departementet går i egen melding om oppgavefordelingen, som legges fram for Stortinget i april 2002, inn for at sekretariatet til ny jervenemnd for Sør-Norge legges til det regionale nivået som innehar miljø- og landbruksfaglig kompetanse. Det vil etter departementets vurdering være naturlig at sekretariatsfunksjonen til en ny jervenemnd i Sør-Norge videreføres hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Departementet vil avvente behandlingen av den nye oppgavefordelingsmeldingen i Stortinget før det tas endelig stilling til dette spørsmålet.

4. Det skal tas sikte på å etablere minst 10-15 årlige ynglinger i Sør-Norge, der det i den geografiske fordelingen av disse tas nødvendig hensyn til utveksling mellom bestanden i Sør-Norge og den nordlige bestanden av jerv. Inntil antall ynglinger er minst 10, bør det utvises stor tilbakeholdenhet med felling av hiliggende tisper.

5. Direktoratet bør i løpet av kommende år legge til rette for en drøfting med berørte fylker om regionvise forvaltningsmål for jerv i Sør-Norge, i tilknytning til det pågående arbeidet med fylkesvise forvaltningsplaner for store rovdyr.

6. Det skal legges til rette for at lisensjakten i sterkere grad målrettes mot områder med betydelige skader, slik at den skadereduserende effekten av lisensjakten forbedres, jf St.prp nr 1 (2001-2002). Direktoratet bes videre om løpende å vurdere aktuelle tiltak for å dempe konflikter i forhold til forekomster av jerv, herunder lisensjakttider og bruk av bås i forbindelse med jakt på jerv.

7. Forvaltning av en liten bestand av jerv over et større område i hele Sør-Norge, uten kjerneområde, stiller strenge krav til presisjon i forvaltningen. Direktoratet skal derfor legge til rette for at nødvendige forvaltningsverktøy og datagrunnlag utvikles, herunder et bestandsovervåkingssystem tilpasset ny forvaltningsmodell, modeller for høsting av fåtallige jervebestander, og levedyktighetsanalyser for jervebestander.

En ny forvaltningsmodell for jerv i Sør-Norge må så raskt som mulig integreres i de fylkesvise forvaltningsplaner for store rovdyr. Dette gjelder også de fylkene på Vestlandet som kan ha egnede områder for jerv med lavt konfliktnivå i grenseområdene mot østlandsfylkene, jf St. prp nr 1 (2001-2002).

Departementet forutsetter at en lokal forankring av forvaltningen av jerv i Sør-Norge sikres gjennom fortsatt utprøving av ordninger der de mest berørte kommuner gis mulighet til å medvirke i konkrete forvaltningsoppgaver. Dette kan gjelde iverksetting av betingede fellingstillatelser, organisering av arbeidet med forebyggende tiltak, bruk av lokale fellingslag, deltagelse i bestandsovervåking etc.

Samtidig ber departementet Direktoratet for naturforvaltning om å forlenge forsøkene med jervenemnd i Nord-Norge og gaupenemnder i Nord-Trøndelag og Hedmark med to år fram til 1. april 2004.

Med hilsen

Torkel Ramberg e.f.
ekspedisjonssjef

Pål Vidar Sollie
avdelingsdirektør

Kopi:

• Landbruksdepartementet
• • Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
  • Fylkesmannen i Troms
  • Norges Bondelag
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag
  • Norsk Sau- og Geitavlslag
  • WWF-Norge
  • Norges Naturvernforbund