Lisboa-strategien

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

EU vedtok våren 2000 sin konkurranseevnestrategi, den såkalte Lisboa-strategien. Målet er at EU innen 2010 skal bli ”den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden, en økonomi som kan skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial utjevning, med respekt for miljøet.”

Lisboa-strategien

EU vedtok våren 2000 sin konkurranseevnestrategi, den såkalte Lisboa-strategien. Målet er at EU innen 2010 skal bli ”den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden, en økonomi som kan skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial utjevning, med respekt for miljøet.” Strategien bygger altså på tre pilarer – økonomisk politikk, sosialpolitikk og miljøpolitikk. For å nå dette ambisiøse målet fastsatte EU en rekke konkrete målsettinger og definerte såkalte strukturindikatorer for å måle utviklingen i medlemslandene. I tillegg skulle medlemsstatene koordinere sine politikktiltak.

Norsk økonomi er tett integrert med resten av Europa. Som EØS-medlem deler vi utfordringene i forhold til å få det indre marked i EU til å fungere best mulig. EUs strategi gjenspeiler de utfordringer medlemslandene samlet sett står overfor for å nå sitt overordnede mål. Mange av elementene i EUs strategi er relevante for norske forhold, selv om Norge på en del områder har særskilte utfordringer. Når det gjelder de utfordringene vi har felles, er mange av forslagene til tiltak i Lisboa-strategien allerede en integrert del av vår politikk. Regjeringen arbeider aktivt med de fleste politikkområdene som Lisboa-strategien omfatter.

Våren 2005 har EU hatt en midtveisgjennomgang av Lisboa-strategien. Som en forberedelse til denne fikk den tidligere nederlandske statsministeren Wim Kok i mars 2004 i oppdrag fra Det europeiske råd å lede en høynivågruppe som skulle foreta en vurdering av Lisboa-strategien. Gruppens rapport ble fremlagt for Europakommisjonen 3. november 2004 og presentert for Det europeiske råd dagen etter. Rapporten tegnet et dystert bilde av den fremgangen som er gjort i Lisboa-strategien de 4 siste årene:

Den politiske viljen og oppfølgingen i medlemslandene har vært for svak. Strategien har hatt for mange prioriteringer og koordineringen av den har ikke fungert godt nok.

Kommisjonen gikk etter Kok-gruppens tilrådninger inn for at strategien skulle fokusere sterkere på økonomisk vekst og sysselsetting. Stats- og regjeringssjefene var på vårtoppmøtet 22.-23. mars enige om at strategien må relanseres i en mer målrettet form med et særlig fokus på vekst og sysselsetting. Imidlertid ble det presisert at Lisboa er basert på tre pilarer, og at vekst og konkurranseevne må forstås som instrumenter for å sikre sosiale og miljøhensyn. Norge og de andre EØS/EFTA-landene sendte et brev med innspill til det luxemburgske formannskapet før vårtoppmøtet. I dette brevet støttet EØS/EFTA-landene fokuset på vekst og sysselsetting, men understreket den gjensidige avhengigheten av økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn.

På vårtoppmøtet bestemte stats- og regjeringssjefene at oppfølgingen av Lisboa-strategien må forankres bedre i medlemsstatene for å sikre et sterkere eierskap til strategien. Oppfølgingen av strategien skal basere seg på treårige sykluser – den første fra 2005 til 2008. På grunnlag av retningslinjer Kommisjonen har utarbeidet for økonomi og sysselsetting, skal medlemsstatene utforme nasjonale reformprogrammer som skal vedtas i hvert enkelt land. Både partene i arbeidslivet og de nasjonale parlamenter skal konsulteres om reformprogrammet. Kommisjonen skal på sin side presentere et tilsvarende treårig opplegg, et ”Unionens Lisboa-program”, som dekker alle tiltak på EU-nivå og som tar hensyn til områder som krever konvergens mellom medlemslandene. Man vil årlig gå igjennom hva som er gjort på de ulike områdene.

Nærings- og handelsdepartementet har de siste fire årene gitt ut en rapport om EUs Lisboa-strategi og relevansen for Norge. Den siste rapporten ble gitt ut i januar 2006 (EUs Lisboa-strategi i et norsk perspektiv/The EU Lisbon Strategy – A Norwegian Perspective). Her redegjøres det for EUs Lisboa-strategi og relevansen for Norge. Rapporten inneholder også en vurdering av EUs strukturindikatorer og det presenteres tall for Norge. Norge har ingen formelle forpliktelser knyttet til Lisboa-strategien og vil heller ikke inngå i oppfølgingssystemet som EUs stats- og regjeringssjefer utformet under vårtoppmøtet i mars 2005.