Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 35 (2014–2015)

Sammen om jobben — Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

Figur 1.1 

Figur 1.1

Næringsutvikling – en viktig del av utviklingssamarbeidet

Næringsutvikling og bærekraftig økonomisk vekst er viktige målsettinger i de fleste utviklingsland. De ønsker å tiltrekke seg investeringer og bli uavhengige av bistand. Et velfungerende næringsliv er grunnleggende for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst, og dermed bidra til fattigdomsreduksjon.

Næringsutvikling skaper grunnlag for skatteinntekter som kan finansiere viktig infrastruktur og offentlige tjenester. Offentlige goder som helse og utdanning kan ikke finansieres uten et nødvendig inntektsgrunnlag fra næringslivet. Økonomisk vekst ledsages ofte av mer åpenhet, demokrati, respekt for menneskerettigheter, bevaring av miljø og likestilling.

Regjeringen legger på denne bakgrunn opp til en styrket og strategisk innrettet støtte til næringsutvikling.

Forutsetninger for et levedyktig næringsliv

Bistand har blitt adskillig mindre viktig for utviklingen av fattige land enn tidligere, selv om det er store variasjoner mellom ulike land og verdensdeler. Men de siste tiårene har det vært stor økning i finansiering fra andre kilder. I 1990 utgjorde bistand 63 % av alle kapitalstrømmer til lav- og lavere mellominntektsland. I 2013 var denne andelen redusert til 21 %. En slik utvikling er gledelig. Også investeringer fra norsk næringsliv i utviklingsland er blitt mangedoblet det siste tiåret. Mange utviklingsland har i dag en politisk målsetting om å tiltrekke seg økte investeringer og bli uavhengige av bistand.

Utviklingsland trenger flere og mer levedyktige bedrifter. Dette krever at investorer og entreprenører tør å satse i utfordrende og risikable markeder. Næringslivet vil ha større vilje til å satse dersom grunnleggende forutsetninger er på plass. Disse grupperes ofte etter tre nivåer:

  • globale/regionale rammevilkår (makronivå)

  • nasjonale rammevilkår (mesonivå)

  • næringslivsnivå (mikronivå)

Figuren nedenfor illustrerer hvordan norsk innsats skal bidra på disse tre nivåene, hva som er målsettingene og hvilke virkemidler vi skal benytte. Ikke alle virkemidlene har næringsutvikling i utviklingsland som formål, selv om de kan bidra til dette.

Figur 1.2 Rammeverk for norsk satsing på næringsutvikling

Figur 1.2 Rammeverk for norsk satsing på næringsutvikling

Bedring av internasjonale og nasjonale rammevilkår krever bredt internasjonalt samarbeid, ofte i regi av FN eller de multilaterale utviklingsbankene. På mikronivå, det vil si gjennom tiltak direkte rettet mot næringslivet, kan man oppnå betydelig fremgang også ved hjelp av bilateralt samarbeid. Norge vil derfor benytte en kombinasjon av multilaterale og bilaterale virkemidler.

Tiltak for å styrke innsatsen

Viktige elementer i norsk innsats for næringsutvikling, både multilateralt og bilateralt, vil videreføres. Dette inkluderer blant annet investeringer via Norfund, støtte til ledende multilaterale aktører som Verdensbanken og FN, samt arbeid med rammebetingelser gjennom bilaterale satsinger som programmene Olje for utvikling, Fisk for utvikling, ren energi og skattesamarbeidet.

I tillegg vil regjeringen foreta endringer av eksisterende virkemidler og iverksette nye tiltak. Dette vil blant annet innebære følgende:

Mer støtte til næringsutvikling

Regjeringen vil øke norsk støtte til næringsutvikling i utviklingsland og legge til rette for et strategisk samarbeid med norsk næringsliv og norske kunnskapsmiljøer, med sikte på bedre måloppnåelse.

Mer vekt på bistandens katalytiske rolle

Regjeringen vil legge vekt på en strategisk bruk av bistandsmidler for næringsutvikling. Utviklingssamarbeidet skal i større grad bidra til å utløse kapital eller annen form for innsats fra private aktører. Som ledd i dette vil regjeringen øke bruken av innovative finansielle virkemidler.

Mer systematisk geografisk tilnærming

Regjeringen vil styrke innsatsen for næringsutvikling gjennom langsiktige programmer i de seks fokuslandene Etiopia, Malawi, Mosambik, Myanmar, Nepal og Tanzania. Regjeringen vil også støtte næringsutviklingstiltak i andre utviklingsland som kan motta norsk bistand, herunder utvalgte land i Vest-Afrika.

Mer vekt på sammenhengen mellom utviklingssamarbeid og annet økonomisk engasjement

Regjeringen vil styrke samhandlingen mellom offentlige myndigheter og andre norske aktører som er engasjert i næringslivsrettet innsats i utviklingsland. Dette vil blant annet omfatte samarbeid med sentrale næringslivsaktører for å fremme næringsutvikling, blant annet gjennom å sikre lokale ringvirkninger av store næringsinvesteringer.

Mer vekt på veiledning og informasjon til norsk næringsliv

Regjeringen vil opprette en førstelinjetjeneste for informasjon og veiledning til norske bedrifter som opererer i krevende markeder. Denne skal også dekke muligheter for oppdrag og finansiering knyttet til det multilaterale systemet. Næringslivskompetansen på relevante utenriksstasjoner skal styrkes, og det legges opp til et tett samarbeid mellom stasjonene og Innovasjon Norge.

Mer kapital til Norfund

Regjeringen vil fortsette å styrke Norfund som en sentral kanal for støtte til næringsutvikling og investeringer i fornybar energi. Det legges ikke opp til vesentlige endringer av Norfunds virksomhet.

Mer mål- og resultatrettete næringslivsordninger

Regjeringen vil erstatte dagens søknadsbaserte ordning i Norad, inkludert Business Matchmaking-programmet, med en ny, konkurransebasert ordning. Støtteordningen vil bli et langt mer sentralt instrument for norsk innsats for næringsutvikling enn det dagens ordning er.

Mer tilpassede eksportfinansieringsordninger

Regjeringen vil vurdere rammene for GIEKs u-landsordning dersom dagens garantiramme bindes opp, med særlig tanke på å fremme norsk næringslivs virksomhet i fattige land. Videre vil regjeringen harmonisere Eksportkreditt Norges regelverk med GIEKs når det gjelder hva som anses å være i norsk interesse. For å fremme samhandelen med utviklingsland vil det også bli gjort en tilpasning i hvordan Eksportkreditt Norge skal sikre sine utlån. Alle tiltak er tilpasset de bestemmelser som ligger i internasjonale avtaler.

Regjeringen vil løpende følge utviklingen av relevante finansieringsordninger for næringslivet i andre land.

Mer strategisk satsing på utvalgte sektorer

Regjeringen vil konsentrere den bilaterale satsingen om sektorer hvor Norge har sterke kompetansemiljø og som samtidig er av stor betydning for mange utviklingsland. Satsingen vil derfor gi prioritet til innsatser innen sektorene energi, IKT, landbruk, fisk/marine ressurser og maritim sektor.

Mer næringslivsrelevant forsknings- og utviklingssamarbeid

Regjeringen vil innen FoU-rammen etablere kunnskapsbroer mellom norske kunnskapsmiljøer og utviklingsland der det ligger til rette for samarbeid om næringslivsrelevant forskning og høyere utdanning. Programmene skal konsentreres om de prioriterte sektorene og være åpne for prosjekter innen hele kunnskapskjeden. Det skal stimuleres til partnerskap med kunnskapsintensivt norsk næringsliv, herunder klynger. Formålet vil være å bygge kompetanse lokalt for å utvikle et mer kunnskapsbasert næringsliv.

Mer vekt på godt styresett

Regjeringen vil vektlegge godt styresett som en grunnleggende forutsetning for næringsutvikling, og bidra til innsatser på de områder som er av størst betydning for næringslivet i de enkelte land.

Mer vekt på infrastruktur

Regjeringen vil bidra til økt internasjonal støtte til investeringer i infrastruktur gjennom offentlig-privat samarbeid. Behovet for omlegging til miljøvennlig og bærekraftig infrastruktur vil bli vektlagt i denne sammenheng.

Mer vekt på marginaliserte grupper

Regjeringen vil bidra til å øke tilgangen til finansielle tjenester for næringsaktører i utviklingsland, med særlig vekt på marginaliserte grupper. Støtte til formalisering av økonomien er viktig, samtidig som den uformelle sektoren også skal omfattes av norsk innsats.

Mer vekt på handelens betydning

Regjeringen ønsker i større grad å bruke handel som virkemiddel i utviklingspolitikken. Handel er en forutsetning for utvikling, vekst og sysselsetting. Samtidig er de minst utviklede landene kun i begrenset grad i stand til å utnytte mulighetene som ligger i økt handel og markedsintegrering. Handelsrettede tiltak innebærer derfor både å hjelpe nasjonale myndigheter til å delta i den internasjonale handelen slik at de får solgt sine eksportprodukter, samt å arbeide for å opprettholde og styrke det multilaterale handelssystemet, hvor utviklingsland har reell mulighet til å få gjennomslag for sine krav. Denne meldingen må ses i nær sammenheng med Meld. St. 29 (2014–2015) Globalisering og handel.

Mer vekt på klima og miljø i næringsutviklingen

Regjeringen vil sikre at norsk innsats for næringsutvikling skjer på en bærekraftig måte, med vekt på tiltak som kan bidra til forsvarlig ressursutnyttelse og et grønt skifte. Dette innebærer blant annet å styrke partnerskap med aktører som kan bistå utviklingsland med å realisere de økonomiske mulighetene dette skiftet gir.

Mer vekt på ansvarlig næringsutvikling

Regjeringen vil bidra til gode rammevilkår når det gjelder menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og anti-korrupsjon og legge internasjonale standarder og beste praksis knyttet til samfunnsansvar til grunn for arbeidet med næringsutvikling. Dette vil bli vektlagt i dialog og samarbeid med alle aktører. Utenrikstjenesten vil styrke sitt arbeid med veiledning til næringslivet om disse hensynene.

Mer vekt på kvinners rettigheter og likestilling i næringsutviklingen

Regjeringen vil ivareta kvinners rettigheter og likestilling som en integrert del av arbeidet med næringsutvikling. Norge vil også støtte målrettet innsats for å redusere politiske, økonomiske, juridiske og andre strukturelle hindringer for kvinners deltakelse i næringslivet.

Mer vekt på å skape gode rammevilkår gjennom multilateralt samarbeid

Regjeringen vil arbeide gjennom multilaterale organisasjoner for å styrke globale rammevilkår for næringsutvikling i utviklingsland og konsentrere innsatsen om færre og større tiltak. Næringsutvikling og jobbskaping vil bli vektlagt både i dialogen med utviklingsbankene og FN-systemet og gjennom deltakelse i styrende organer. Norge vil også bidra med støtte til konkrete initiativ gjennom disse institusjonene.

Regjeringen vil gjøre en helhetlig vurdering av FN-organisasjonenes fortrinn i arbeidet for næringsutvikling, og på grunnlag av dette utvide samarbeidet med utvalgte organisasjoner om målrettede innsatser.

Til toppen
Til dokumentets forside