Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Miljøavtale om plastprodukter

Et samlet næringsliv kan redusere miljøbelastningene fra engangsplast

Rapport med anbefalte tiltak fra arbeidsgruppe opprettet av Klima- og miljødepartementet.

Sammendrag

Regjeringen ønsker å redusere miljøkonsekvensene av engangsprodukter i plast og opprettet 15.05.2019 en arbeidsgruppe for å innhente kunnskap og gi anbefaling om tiltak som kan inngå i et mer forpliktende samarbeid mellom næringslivet og Klima- og miljødepartementet.

EU-direktiv nr. 2019/904 om å redusere miljøkonsekvensene av enkelte plastprodukter (heretter engangsplastdirektivet) ble vedtatt i EU 5. juni 2019. Direktivet inngår i EUs omfattende arbeid med sirkulær økonomi, og omhandler engangsprodukter av plast og fiskeriutstyr som inneholder plast. Direktivet omfatter ti grupper engangsprodukter og har bestemmelser om medlemsstatenes plikter og virkemidler for disse produktgruppene.

Engangsplastdirektivet artikkel 17.3 fremhever miljøavtaler mellom staten og næringslivet for å gjennomføre mål om reduksjon i forbruk av drikkebegre og matbeholdere beregnet på umiddelbart konsum og krav om utvidet produsentansvar for flere produkter. I tråd med mandatet har arbeidsgruppen særlig vurdert dette virkemiddelet, men også øvrige relevante tiltak.

Arbeidsgruppen registrerer at Norge og EU har stor mangel på pålitelige datakilder for innrapportering av antallet engangsprodukter i plast som omsettes. Det anbefales derfor å avvente med å fastsette tallfestede mål for forbruksreduksjon til det er etablert et datagrunnlag som gjør det mulig å følge utviklingen over tid. Arbeidsgruppen mener det må på plass et datagrunnlag i god tid før 2022, og at det i en mellomfase legges til rette for at virksomheter som produserer eller importerer engangsprodukter i plast kan rapportere inn tiltak for å få til redusert miljøbelastning.

Næringslivet etterspør verktøy for å vurdere alternativer til dagens engangsprodukter i plast, både andre materialer og flerbruksalternativer, ut fra faktabasert kunnskap. Arbeidsgruppen ga Østfoldforskning i oppdrag å utvikle en webbasert prototype for et slikt substitusjonsverktøy, og en forenklet substitusjonsveileder. Arbeidsgruppen anbefaler at bedrifter, offentlig sektor og privatpersoner tar verktøyet i bruk. Det anbefales at næringsorganisasjonene tar ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle verktøyet, som del av en miljøavtale mellom organisasjonene og staten.

Staten og de involverte næringslivsorganisasjonene bør inngå en miljøavtale om engangsplastprodukter i plast som oppfyller kravene i engangsplastdirektivet. I den forbindelse må det vurderes ulike former for tilknytning for bedrifter for å sikre gjennomføring av tiltak og rapportering av data. En miljøavtale må beskrive hvilke rettigheter og plikter næringslivet og staten påtar seg. Miljømålene som avtales må være gjennomførbare og målbare, og det er avgjørende med god oppslutning om måloppnåelsen.

Arbeidsgruppen har tidligere sendt departementet et forslag til intensjonsavtale. Vi anbefaler at forslaget til intensjonsavtale brukes som grunnlag for forhandlinger om en eventuell miljøavtale, sammen med denne rapporten.

Arbeidsgruppen anbefaler en totrinnsmodell for å beslutte kvantitative mål for forbruksreduksjon. Bedrifter som tilslutter seg en miljøavtale bør som et første skritt innenfor en fastlagt periode rapportere inn egne tall og tiltak som virksomheten skal gjennomføre. En samlet registrering og innrapportering til staten kan deretter danne grunnlaget for fastsettelse av konkrete mål. En avtale om forbruksreduksjon må ta utgangspunkt i drikkebegre og matbeholdere beregnet på umiddelbart konsum, slik engangsplastdirektivet stiller krav om. Arbeidsgruppen mener det er grunnlag for å inkludere flere plastprodukter enn de to som er omfattet av kravet om forbruksreduksjon. Dette må fastsettes i forhandlinger mellom aktørene i næringslivet og staten.

En miljøavtale kan også gjennomføre direktivets krav om utvidet produsentansvar. For å sikre oppslutning om en slik ordning, kan det forskriftsfestes at produsentene må oppfylle sitt utvidete produsentansvar, og at dette kan gjøres gjennom tilslutning til en miljøavtale. Fordelen med å inngå en miljøavtale om produsentansvar for engangsprodukter kan være sterk forankring og eierskap i næringslivet for gjennomføringen av direktivet, høy kostnadseffektivitet og en styrket konkurransekraft for norsk næringsliv. Forvaltningen kan også spares for oppgaver som kan gi arbeid i regelverksutforming og oppfølging. Det er avgjørende med en god oppslutning hos bedriftene og næringsorganisasjonene. Forvaltningen må prioritere oppfølging av miljøavtalen i samsvar med kravene i direktivet.

Arbeidsgruppen foreslår at en miljøavtale bør inneholde mål om å øke andelen resirkulert materiale i plastprodukter som bringes på markedet for et større virkeområde enn bare drikkevareemballasje. Det kan stimulere til økt etterspørsel av resirkulert plast og bidra til å nå Norges forpliktelser innen materialgjenvinning av plastemballasje.

Ombruksløsninger er en viktig del av den sirkulære økonomien, og er fremhevet som et viktig punkt i fortalen til engangsplastdirektivet. Ombruksløsninger kan bidra til redusert forsøpling, som er et viktig formål med direktivet.

Deltakere i arbeidsgruppen har vært:

  • Andreas Pihlstrøm, NHO [leder] - Advokat
  • Terje Sletnes, NHO Mat og Drikke - Direktør analyse og politikk
  • Gunnar Grini, Norsk Industri - Bransjesjef gjenvinning
  • Camilla Skjelsbæk Gramstad, Virke - Bærekraftsansvarlig
  • Bjart Thorkil Pedersen, Norgesgruppen ASA - Manager sustainable sourcing
  • Arild Theimann, LO/Industri Energi - Spesialrådgiver
  • Stein Hagala, LO/Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund - Forbundssekretær
  • Fredrik Myhre, WWF Verdens naturfond- Seniorrådgiver, fiskeri- og havmiljø (WWF har i arbeidet involvert Naturvernforbundet underveis)
  • Mari Mo Osterheider, Hold Norge Rent - Fagleder land og nasjonale prosjekter (til 31.12.19)
  • Lise Gulbransen, Hold Norge rent - Daglig Leder (deltaker fra 01.01.2020)
  • Andreas Andersen, Miljødirektoratet [observatør] - Seniorrådgiver avfall og gjenvinning

Sekretær for arbeidsgruppen har vært Henrik Lystad og Malin Granlund i Norwaste AS.