Møte med norske forskningsmiljøer (24. august 2005)

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Møte med norske forskningsmiljøer (24. august 2005)

Det ble avholdt møte ledet av statssekretær Helgesen med de relevante forskningsmiljøene i UD den 24. august 2005. I møtet presenterte statssekretæren bakgrunn for og innretning av bruken av FoU-midler innen feltet fredelig konfliktløsning og inviterte til kommentarer fra forsknings­miljøene.

I møtet var de sentrale forskningsmiljøene som arbeider innen feltet repre­sentert, og de fleste med sine ledere. Møtet hadde i alt 22 deltakere fra forskningsmiljøene (se invitasjonsliste nederst).

I sin innledning viste statssekretæren til at departe­mentet finansierer det nye forskningsprogrammet Fattigdom og fred som administreres av Forsknings­rådet, og som skal fokusere på forskning om fredsbygging. I tillegg gjen­nom­går departementet sin støtte til FoU som er relevant for Norges engasje­menter i fredelig konfliktløsning. Tidligere har UD gitt omlag 10 millioner årlig i slik støtte. Fra 2005 er det etablert en ny ordning med et budsjett på 20 millioner som forvaltes av Seksjon for fred og forsoning.

Statssekretæren sa at formålet med FoU-støtten er å stimulere til forskning, utredning og seminarvirksomhet som kan bidra til utvikling og spredning av kunnskap som er relevant for norske engasjementer for å løse konflikter. Midlene skal brukes i Norge og internasjonalt, og det skal legges vekt på internasjonalt samarbeid mellom norske og utenlandske miljøer.

Statssekretæren la deretter fram de fire hovedområdene hvor departementet ser behov for mer systematisk kunnskap, i tillegg til kunnskap om de regio­ner og land hvor Norge er engasjert. De fire områdene var:

  1. Ikke-statlige aktører;
  2. Tredjepartsroller i ”track 1”-diplomati;
  3. Koordinering av innsats i fredsskapende prosesser;
  4. Aspekter ved gjennomføring av fredsløsninger av direkte relevans for forhandlinger og fredsavtaler.

Statssekretæren avsluttet med å understreke viktigheten for departementet i å se helheten i den støtten man gir til FoU, og dermed for koordinering med NFR. De midlene som styres direkte fra UD skal primært gå til anvendte forskningsprosjekter og annen FoU med relevans for Norges løpende engasjementer.

I debatten som fulgte, fikk departementet ros for initiativet, for økningen i budsjettet til FoU, og for den åpen­heten som man viste ved å avholde dette møtet. Følgende synspunkter ble fremmet:

  • Temaene som ble fremlagt virker fornuftige og dekkende. Det ble foreslått å inkludere mer eksplisitt spørsmål om internasjonale retts­regler og konflikt, og å utrede bedre autonomiordninger, samt interims­løsninger og trusteeship, i tillegg til pågående forskning om føderale løsninger på konflikter. Det kom forslag om å inkludere studier av retorikk og konfliktløsning, og det ble påpekt at det er viktig at ikke etablert Midtøsten-kompetanse forvitrer.
  • Viktigheten av regional- og landkunnskap ble understreket, og det ble påpekt mangel på slik kunnskap om det sørlige Asia og Kina.
  • Deler av den kompetansen som de foreslåtte tema innebærer kan bare bygges opp gjennom langsiktige satsninger. UD bør sette av midler til å støtte slik langsiktig kompetanseoppbygging.
  • Behovet for å inkludere forskere og andre typer partnere i de landene hvor Norge er engasjert, ble påpekt.
  • Det er en fare for at en opptrapping i bevilgninger til aktiviteter av direkte relevans for politkkutøvelse kan gjøre at UD virker for styrende på hva instituttene gjør. Det påhviler UD et ansvar for å hegne om insti­tuttenes uavhengighet, og sikre at forskere både kan delta i prosesser og oppnå tilstrekkelig avstand på ryddige måter. Instituttene må få sette sine egne prioriteringer.
  • Behovet for koordinering ble diskutert, og det var nyanser i de behovene man så for slik koordinering – i hvert fall hvis man hadde ambisjoner om å dekke all relevant forskningsstøtte.
  • Viktigheten av ryddige prosedyrer og en åpen organisering av søknads­behand­ling og beslutninger om støtte. Det ble vist til ulike mulige modeller, og NFR tilbød seg og bidra i forvaltningen eventuelt med et felles sekretariat. Det ble foreslått å bruke rammeavtaler som mekanisme for å styre forholdet mellom UD og instituttene.

I debatten la statssekretæren vekt på at han ikke ønsket noen byråkratisk og tungvindt koordinering, og at FoU-aktivitetene skal støtte opp under det praktiske arbeidet som departementet gjør innen fredelig konfliktløsning. Han sa at fredsarbeid er politikk, og at det først og fremst er forskernes og instituttenes ansvar å hegne om sin uavhengighet.

Under avslutningen av møtet, minnet Hanssen-Bauer om statssekretærens påpekning av at man var interessert i anvendte prosjekter og at disse vil måtte finansieres med kortsiktige midler (årlige). Han understreket at det ikke var etablert prosedyrer ennå, men at søknader vil bli løpende vurdert. Han ønsket å møte alle miljøene for å drøfte spørsmålene om forholdet mellom deres behov for langsiktig profilering og kortsiktige oppdrag, og å lære mer om deres kompetanse og eventuelle strategier for videre arbeid innen dette feltet.

Inviterte institutter:

NUPI v/Sverre Lodgaard
PRIO v/Stein Tønnesson
CMI v/Alf Morten Jerve
Fafo v/Mark Taylor
UiO Inst for statsvitenskap v/Per Kristian Mydske
UiO Senter for menneskerettigheter v/Geir Ulfstein
UiT Center for Peace Studies v/Charles P. Webel
NIBR v/Jon Naustdalslid
FFI v/Paul Narum
UIO Senter for utvikling og miljø (SUM) v/Bente Herstad
UiB Senter for utviklingsstudier v/Terje Tvedt
NTNU Institutt for sosiologi og statsvitenskap v/Ola Listhaug
ECON v/Auke Lont
NFR Avd. for miljø, energi og bærekraftig utvikling v/Kirsten Broch Mathisen
Norad v/Asbjørn Løvbræk, Arve Ofstad
UiO Historisk institutt v/Helge Pharo
Institutt for forsvarsstudier v/Rolf Tamnes