Nasjonal strategi for kunstig intelligens

Til innholdsfortegnelse

4 Styrket innovasjonskraft med kunstig intelligens

Regjeringen vil at Norge inntar en ledende posisjon i å utnytte innovasjonskraften som ligger i anvendelsen av kunstig intelligens. Regjeringen vil vurdere hvordan næringsrettede virkemidler skal innrettes mest mulig hensiktsmessig for å bygge opp under det verdiskapingspotensialet utvikling og bruk av KI kan ha for nærings livet.

Offentlige virksomheter bør aktivt utforske potensialet i tekno logien, og økt samhandling mellom offentlig sektor og næringsliv skal bidra til økt innovasjon og verdiskapning.

Aerial biped av de japanske kunsterne Azumi Maekawa og Shunji Yamanaka.  Bildet viser en hvit drone med lange ben med flere ledd. Gjengitt med tillatelse fra Ars Electronica.

«Aerial biped», Azumi Maekawa (JP) og Shunji Yamanaka (JP) – Foto: Ars Electronica

Norge kan ta en ledende posisjon i anvendelse av kunstig intelligens, spesielt innenfor områder der vi allerede har gode forutsetninger og sterke miljøer, slik som helse, olje og gass, energi, maritim og marin næring og offentlig sektor.

Grunnlaget vi legger gjennom tilgang til god infrastruktur, datadeling, forskning og kompetansebygging skal gi et godt utgangspunkt for økt innovasjon og verdiskapning også for små, men teknologisk avanserte virksomheter.

De største offentlige virksomhetene er allerede en drivkraft innenfor KI gjennom å aktivt utforske potensialet som ligger i teknologien. Det skal legges til rette for deling av beste praksis, på tvers av sektorer og virksomheter.

Økt samhandling og samarbeid mellom offentlige sektor og næringslivet, og mellom forskningsmiljøene og næringslivet, er sentralt for å utløse innovasjonspotensialet som ligger i anvendelser av kunstig intelligens, både i form av etablerte og nye modeller for samarbeid.

Offentlig sektor bør aktivt utforske mulighetene i markedet i forbindelse med anskaffelser. Der det er hensiktsmessig skal innovative offentlige anskaffelser benyttes. For å legge til rette for innovative løsninger bør virksomhetene fokusere på oppgaver som skal løses og ikke konkrete produkter eller tjenester.

4.1 Næringsrettede virkemidler

Myndighetene har en viktig rolle i å legge til rette for næringsutvikling, også når det gjelder KI. Samtidig har også næringslivet selv et ansvar for å utvikle seg og ta i bruk teknologi som kan gi bedre og mer lønnsomme tjenester eller mer effektiv drift.

Det antas at bedrifter og virksomheter investerer mindre i forskning og utvikling enn det som vil være lønnsomt for samfunnet totalt. Som en del av det norske forsknings- og innovasjonssystemet legger offentlige myndigheter derfor til rette for innovasjon gjennom tilskudd og andre ordninger som administreres av virkemiddelapparatet for forskning og innovasjon. Det finnes i dag en rekke virkemidler som bidrar til forskning på, utvikling av, uttesting og kommersialisering av kunstig intelligens.

Støtte til den tidlige fasen, der det er større vekt på forskning og forskningsdrevet innovasjon, organiseres som regel gjennom Forskningsrådets virkemidler.

Innovasjon Norge har et ansvar for å bidra til innovasjon, verdiskaping og vekst i næringslivet, blant annet med økonomiske bidrag og kompetanse. Innovasjon Norge har de siste årene hatt satsingen «Tech City Executive Accelerator» (TEA) for virksomheter som retter seg mot kunstig intelligens og tingenes internett. Hensikten er å hjelpe ledere i ekspansive norske selskaper å erfare de mulighetene som ligger i utnyttelse av KI og tingenes internett. TEA er basert i London.

Siva tilrettelegger for innovasjon og ny industri gjennom infrastruktur som næringshager, inkubatorer og tiltak som Norsk katapult. Investinor er en statlig eid egenkapitalinvestor som skal bidra til bedre tilgang til kapital i tidligfasemarkedet (markedet for investeringskapital for selskaper som er i ferd med å utvikle nye produkter eller prosesser). Eksportkreditt og garantiordningene skal bidra til å øke norske bedrifters konkurranseevne i det internasjonale markedet.

Innovasjonsprosjekt: Maskinlæring innenfor seismikk

Earth Science Analytics AS leder et innovasjonsprosjekt i næringslivet som har støtte gjennom Forskningsrådets program PETROMAKS2, «Machine Learning in Geoscience». Prosjektet viser hvordan digitalisering og kunstig intelligens er i ferd med å endre seismikkbransjen.

I dag bruker geologer omtrent 70 prosent av tiden sin på seismikktolkning. Ved hjelp av kunstig intelligens kan deler av tolkningsprosessen automatiseres. Dette gjør det langt enklere og mer effektivt å hente ut relevant informasjon fra seismikkdata. Teknologien kan også kombineres med verktøy for analyse av brønndata. Det vil hjelpe oljeselskapene til å ta bedre beslutninger, basert på store mengder pålitelige data.

Kilde: Olje- og energidepartementet

Enkelte land har innført tilskudd til bedrifter som setter i gang KI-prosjekter. I Sverige har for eksempel Vinnova en ordning der bedrifter og offentlige virksomheter kan søke tilskudd på inntil 500 000 SEK for å sette i gang sitt første KI-prosjekt. Norge har ikke en egen ordning for støtte til FoU innenfor KI; i stedet har vi den brede ordningen SkatteFUNN . Gjennom SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag for utgifter til forskning og utvikling. SkatteFUNN er en rettighetsbasert ordning med enkle søknadsprosesser og rapporteringskrav.

Forskerpool er en ordning knyttet til SkatteFUNN der bedrifter kan søke om inntil 50 timers bistand fra en forsker for å utvikle en idé eller få innspill til en problemstilling. Denne ordningen kan være spesielt relevant for små og mellomstore bedrifter (SMB-er), som oftest ikke har slik kompetanse tilgjengelig internt. Innenfor KI, der det er mangel på arbeidskraft med avansert kompetanse, kan en slik deling av ressursene bidra til at flere får tilgang til nødvendig ekspertise for å komme i gang med prosjekter eller forsøk.

Digital21

Digital21 er en strategi av og for næringslivet, hvor målet har vært å gi myndighetene anbefalinger om hvordan næringslivet i større grad kan utvikle og dra nytte av kompetanse, teknologi, forskning og utvikling for å lykkes med digitalisering. Et viktig budskap i strategien er at Norge ikke kan bli best i alt, og derfor bør prioritere de teknologiområdene som kan gi størst gevinst for norsk næringsliv. Digital21 peker på områdene kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer som særlig viktige teknologier for Norge i tiden fremover.

Kilde: digital21.no

Næringsklynger er ett virkemiddel som kan være egnet for å fremme næringsutvikling innenfor KI. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva finansierer i dag et klyngeprogram. I næringsklyngene er det næringslivet som leder an og har koordinatorfunksjon, men forskningsinstitusjoner og offentlige aktører inngår ofte som medlemmer i klyngene.

Cluster for applied AI

I Halden har eSmart Systems, IFE (Institutt for Energiteknikk), Høgskolen i Østfold og forsknings- og innovasjonsbedriften Smart Innovation Norway tatt initiativet til å utvikle en ny næringsklynge «Cluster for Applied AI». Klyngens ambisjon er å skape et optimalt grunnlag for utvikling av norsk næringslivs internasjonale konkurransekraft, og en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom anvendt kunstig intelligens. Klyngen har som formål å skape nye arbeidsplasser og bærekraftig utvikling basert på hurtig utvikling og rask anvendelse av KI. Viktige fokusområder vil være teknologisk utvikling, kommersialisering, samt etikk, sikkerhet og tilgjengelighet. Klyngen skal legge til rette for deling av data, infrastruktur og annen teknologi som aktørene ellers ikke ville hatt mulighet til å kunne investere i.

Kilde: Smart Innovation Norway

Det finnes også gode eksempler på at næringslivet selv setter i gang egne initiativer. Tiltak som «AI Village» i Trondheim, hvor flere bedrifter har gått sammen for å utnytte synergier og skape et sterkere miljø, er et godt eksempel på hvordan samarbeid innenfor næringslivet kan gi positive effekter.

DigitalNorway

DigitalNorway er en non-profit-organisasjon som skal gjøre det enklere for norsk næringsliv å lykkes med digitalisering. DigitalNorway samarbeider med forsknings- og utdanningsinstitusjoner, næringsklynger og flere av de beste kompetanse- og innovasjonsmiljøene i Norge. Organisasjonen tilbyr blant annet praktiske verktøy for bedrifter som skal gå fra idé til produkt eller tjeneste og nettverk for deling av kunnskap og erfaringer.

Gjennom tjenesten «Omstillingsmotor» kan bedrifter få hjelp til å heve egen kompetanse innen digitalisering og avansert produksjon. DigitalNorway, sammen med Smart Innovation Norway, NCE iKuben og NCE Kongsberg Innovasjon leder arbeidet med Omstillingsmotor for digitalisering, mens NCE Raufoss fått tilsvarende ansvar innen manufacturing/avansert produksjon. Målet er å bidra til omstilling av SMB-er over hele landet. Innovasjon Norge støtter ordningen.

Kilde: DigitalNorway

Gjennomgang av virkemiddelapparatet

Regjeringen igangsatte i 2018 en helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. 32 Formålet er å sørge for at Norge får mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer ut av de midlene som kanaliseres gjennom virkemiddelapparatet.

EUs virkemidler for KI rettet mot SMB-er – Digitale innovasjonsnav

Digitale innovasjonsnav («Digital Innovation Hubs») er et virkemiddel for å hjelpe små og mellomstore bedrifter til å digitalisere raskere som ble lansert av EU-kommisjonen i 2016. En første generasjon innovasjonsnav ble opprettet under Horisont 2020. Fire norske digitale innovasjonsnav ble opprettet, tilknyttet GCE NODE i Agder, SINTEF, Oslo Cancer Cluster og Digital Norway. Alle er aktive som tilretteleggere for SMB-er.

Ved overgangen til nye EU-programmer for perioden 2021-2027 skal en ny generasjon større og mer forpliktende digitale innovasjonsnav innføres. Disse skal være «one stop shops» og omfatte et økosystem (nasjonalt og internasjonalt) som kan tilby ekspertise og kompetanse og bidra til at spesielt SMB-er kan delta i det digitale skiftet og utnytte mulighetene i kunstig intelligens. Finansiering til prosjektene som skal gjennomføres vil blant annet komme fra DEP.

Det er likhetstrekk mellom planene for digitale innovasjonsnav og den norske katapultordningen. Regjeringen har etablert ordningen Norsk katapult som gir industrien tilgang til testfasiliteter for økt innovasjon og verdiskaping. I statsbudsjettet for 2019 er det bevilget 125 millioner kroner til ordningen. Siva har prioritert arbeidet med å videreutvikle katapultordningen i 2019, i samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

I Norge vil klyngene være viktige deltakere i de digitale innovasjonsnavene som opprettes. En viktig oppgave for virkemiddelapparatet blir å videreutvikle komplementariteten mellom navene, klyngeprogrammet og katapultordningen.

Immaterielle rettigheter

Det å ivareta immaterielle rettigheter er viktig for at markedet for KI skal utvikle seg på en god måte. Det er uheldig om det ikke er klart for alle aktører hvem som eier de ulike elementene som inngår i løsninger basert på KI (data, utviklingsrammeverk, ferdig trente algoritmer etc.), hvordan de er lisensiert og eventuelt hvordan tilgang til løsningene skal betales.

Regjeringen ønsker at norske bedrifter skal treffe bevisste og kompetente valg mht. sikring, utnyttelse og håndheving av egne immaterielle verdier og rettigheter, samtidig som de er profesjonelle og bevisste i sin håndtering av andres rettigheter. Det er ønskelig at norske bedrifter sikrer seg den økte markedstilgangen og verdiskapingen som profesjonell sikring og utnyttelse av opphavsrett kan gi dem. Spesielt ved internasjonalisering kan det å ha sikret eierrettighetene sine være avgjørende.

Nærings- og fiskeridepartementet har startet en kartlegging av kompetansenivået og kompetansebehovet innenfor immaterielle rettigheter i norsk næringsliv, og vil vurdere om veiledningstilbudet i virkemiddelapparatet er godt nok.

For offentlige virksomheter kan det være spesielt utfordrende å vite hvordan man skal forholde seg til rettigheter når utviklingen av en løsning basert på kunstig intelligens skjer i samarbeid mellom det offentlige og en privat virksomhet: Hvordan skal man for eksempel håndtere eier- og bruksrettighetene i et samarbeid der en kommersiell aktør utvikler og trener algoritmer med utgangspunkt i den offentlige virksomhetens data? Det er sannsynlig at problemstillinger av denne typen vil komme opp i fremtiden, og kanskje særlig i tilknytning til bruk av helsedata til kommersielle formål.

Et viktig unntak her er selvsagt åpne data, som fritt kan benyttes av både kommersielle og offentlige aktører, i henhold til Norsk lisens for offentlige data, NLOD eller under en Creative Commons (CC) lisens.

Google DeepMind og NHS i Storbritannia

I Storbritannia har NHS (Moorfields Eye Hospital NHS Trust) hatt et samarbeid med Google DeepMind for å utvikle en algoritme som kan identifisere øyesykdom ut fra bilder av øyet. De har en avtale som gjør DeepMind til eier av den ferdige løsningen, men som gir Moorfields rett til å benytte den kostnadsfritt i et gitt antall år etter at den er blitt godkjent for klinisk bruk.

Kilde: Moorfields Eye Hospital NHS Trust

Standardisering

Gjennom å påvirke internasjonale standarder på KI-området, kan Norge bidra til å sikre at kunstig intelligens utvikler seg i ønsket retning. Slik påvirkning skjer gjennom deltakelse i internasjonale standardiseringsaktiviteter, og gjennom å lede arbeidsgrupper på områder som er viktig for oss. Arbeidet med KI skjer internasjonalt i standardiseringsorganisasjonene ISO og IEC, og på europeisk nivå arbeides det gjennom standardiseringsorganisasjonene CEN og CENELEC. Det er oftest større virksomheter som deltar aktivt i standardiseringsarbeid. For mange SMB-er kan terskelen for deltakelse i denne type aktiviteter være høy, blant annet på grunn av reisekostnader og tiden det tar å delta.

Standard Norge har opprettet en speilkomité (SN/K 586 Kunstig Intelligens) for å følge opp det internasjonale standardiseringsarbeidet innenfor KI. I denne komiteen sitter representanter fra forskning, næringsliv, myndigheter og en rekke interesseorganisasjoner.

Regjeringen vil

  • jobbe for at de digitale innovasjonsnavene kan bidra til å hjelpe små og mellomstore bedrifter i gang med anvendelse av KI
  • gå i dialog med Digital Norway om hvordan de kan tilrettelegge for at SMB-er i større grad skal kunne ta i bruk de mulighetene som ligger i KI
  • bidra til å fremme arbeid med internasjonale standarder for KI, særlig med tanke på å stimulere SMB-er til å delta i arbeidet
  • utvikle retningslinjer, herunder forslag til standard avtaleformuleringer, for hvordan offentlige virksomheter skal forholde seg til eierrettigheter når de samarbeider med næringslivet om utvikling av kunstig intelligens

4.2 KI-drevet innovasjon i offentlig sektor

Regjeringen mener offentlig sektor har et stort potensial for å effektivisere og skape bedre tjenester gjennom digitalisering. Kunstig intelligens er en del av dette. Offentlig sektor vil i fremtiden bruke kunstig intelligens til å levere mer treffsikre og brukertilpassede tjenester, øke samfunnsnytten av egen virksomhet, effektivisere drift og arbeidsprosesser og redusere risiko.

Kunstig intelligens i offentlig sektor kan blant annet bidra til:

  • mer relevante råd og tjenester til innbyggerne i ulike livssituasjoner
  • bedre beslutningsstøtte til saksbehandlere og andre offentlige ansatte
  • å effektivisere prosesser og optimalisere ressursbruk
  • å øke kvaliteten i prosesser og tjenester gjennom å automatisk oppdage sannsynlige avvik
  • å forutsi trender basert på data fra både virksomheten og omgivelsene
  • behandling av naturlig språk for sortering og kategorisering, og til å oversette mellom ulike språk og målformer

Bruk av KI i offentlig sektor er imidlertid fortsatt i en tidlig fase. En undersøkelse 33 viser at mange virksomheter fortsatt befinner seg i en planleggings- eller testfase, der de prøver å finne ut hva KI kan brukes til i deres virksomhet. Noen virksomheter har startet utprøving gjennom prøveprosjekter, såkalte «Proof of Concepts». Undersøkelsen viser at over halvparten av virksomhetene ser på organisasjonskultur, juridiske og regulatoriske forhold, og personvern og sikkerhet som de største utfordringene knyttet til KI. Mangel på kompetanse trekkes også frem som en utfordring.

Det kan for eksempel være krevende for virksomhetene å vurdere hvilke områder som egner seg for KI. Et område som reiser flere dilemmaer er bruk av KI til kontrollformål. Slik kontroll kan for eksempel være å identifisere personer som kan tenkes å bryte regelverket (det vil si der algoritmen identifiserer en høy sannsynlighet for dette). For slike anvendelser må det vurderes om rettsikkerheten og vernet mot selvinkriminering for den som kontrolleres ivaretas. Risikoen for, og konsekvensene av, falske positive – altså at noen blir feilaktig utpekt og den belastningen dette medfører for den det gjelder – må være en del av personvernvurderingen, som må inngå når en løsning utredes.

Slike vurderinger knyttet til bruk av KI i offentlig forvaltning kan være krevende, særlig dersom virksomheten ikke har et eget kompetansemiljø på området. Usikkerhet knyttet til regelverket for behandling av personopplysninger, forholdet til forvaltningsloven eller vurderinger av når det er greit å ta i bruk KI, kan gjøre at virksomhetene er unødig tilbakeholdne. Dette kan føre til at offentlig sektor går glipp av viktige muligheter til å forbedre tjenester eller effektivisere prosesser. Regjeringen vil derfor be Digitaliseringsdirektoratet, i samarbeid med Datatilsynet, om å utarbeide veiledning på dette området.

Prosjekter med KI i offentlig forvaltning

Regjeringen ønsker at offentlige virksomheter skal legge til rette for eksperimentering med kunstig intelligens for å få kunnskap om, og erfaring med teknologien. Prøveprosjekter eller piloter med KI internt i organisasjonen vil gi verdifull erfaring man kan ta med videre når man skal vurdere større prosjekter, og kan også bidra til å øke forståelsen for teknologien på alle nivåer i organisasjonen.

Både i statlig og kommunal sektor er kunstig intelligens et av flere viktige verktøy for å utvikle en bærekraftig offentlig forvaltning. Samarbeid og utveksling av erfaringer på tvers av virksomheter vil kunne bidra til å styrke innsikt og erfaring når det gjelder KI, og erfaringer fra de store virksomhetene som ofte har egne IT- og analyseavdelinger vil kunne bidra til at mindre virksomheter kommer i gang med KI-prosjekter.

Kommunal sektor står i en særstilling når det gjelder potensial for samarbeid, siden alle kommuner i utgangspunktet skal tilby de samme tjenestene til sine innbyggere, og har datasett på de samme områdene. Muligheten til å dele beste praksis og til å samarbeide om anskaffelser og opplæringstiltak vil derfor kunne være særlig viktig for kommunene. Samarbeid om data, algoritmer og kompetanse på KI vil også kunne gi muligheter til å se sammenhenger på tvers av sektoren.

Regjeringen vil derfor be Digitaliseringsdirektoratet legge til rette for samarbeid innenfor KI, for eksempel for å etablere felles brukerreiser og deling av beste praksis.

Eksempler på uttesting av KI i offentlig sektor

Flere offentlige virksomheter har hatt prosjekter der de har tatt i bruk kunstig intelligens:

Kunstig intelligens i bokontroll

Lånekassen har gjennomført et prosjekt der de har brukt kunstig intelligens for å plukke ut studenter til bokontroll. Lånekassens bokontroll i 2018 omfattet 25 000 studenter. 15 000 ble plukket ut ved kunstig intelligens (maskinlæring), mens 10 000 ble plukket ut ved tilfeldig utvalg (kontrollgruppe). Resultatene viser at utplukket gjort ved hjelp av maskinlæring var dobbelt så effektivt til å finne studenter som ikke har dokumentert tidligere opplysning om bosted i forhold til kontrollgruppa.

Automatisk kontering av faktura

DFØs kunder bruker mye tid og ressurser på kontering av inngående faktura, fordi det er usikkerhet rundt hva som er korrekt kontering. Dette kan i noen tilfeller føre til at fakturaen blir betalt etter forfall og gi virksomheten ekstra kostnader i form av renter og gebyrer. DFØ tester ut løsninger fra to selskaper, hvor en av løsningene er en regnskapsrobot som benytter KI til å komme med forslag til riktig kontering. Modellen trenes på historiske regnskapsdata før den gjør en prediksjon av konteringen basert på historiske data og informasjon fra selve fakturaen.

Kilder: Lånekassen og DFØ

Samhandling mellom offentlig sektor og næringslivet

I Norge kjøper offentlig sektor varer og tjenester til en verdi av mer enn 500 milliarder kroner årlig. Disse anskaffelsene kan brukes til å fremme innovasjon og bruk av nye teknologier. En undersøkelse gjort av Menon 34 viser at de aller fleste offentlige anskaffelser gjennomføres uten dialog med leverandører, og uten å åpne for at løsninger som skal leveres kan være radikalt nye og innovative. Bedriftene rapporterer at særlig unge, innovative selskaper har vanskelig for å komme i posisjon til å vinne kontrakter.

Innovasjonspartnerskap er en anskaffelsesprosedyre som legger til rette for produkt- og tjenesteutvikling i et samarbeid mellom kjøper og utvikler/leverandør. Innovasjonspartnerskap brukes ved anskaffelser av løsninger som ikke finnes i markedet fra før. Foreløpige erfaringer viser at gründer- og teknologibedrifter lettere vinner oppdrag i innovasjonspartnerskap enn i andre offentlige anbudsprosesser.

Ett av tiltakene i regjeringens digitaliseringsstrategi 35 er å sette i gang arbeid for å etablere et program for økt samhandling mellom offentlig sektor og oppstartsselskaper, etter modell av liknende programmer i USA og Storbritannia. Et slikt program vil også komme selskaper som baserer seg på bruk av kunstig intelligens til gode.

Regjeringen vil

  • utvikle veiledning for ansvarlig bruk av kunstig intelligens i offentlig forvaltning
  • legge til rette for samarbeid og utveksling av erfaring og beste praksis for KI i både statlig og kommunal forvaltning
  • etablere et nytt program for samhandling mellom oppstartsselskaper og offentlig sektor
  • legge frem en melding til Stortinget om innovasjon i offentlig sektor


Fotnoter

32.

Oppdatert informasjon om virkemiddelgjennomgangen finnes på www.regjeringen.no/vmg

33.

Broomfield, Heather og Lisa Reutter (2019): Kunstig intelligens/data science: En kartlegging av status, utfordringer og behov i norsk offentlig sektor. Første resultater. September 2019.

34.

Menon Economics (2017): Midtveisevaluering av nasjonalt program for leverandørutvikling

35.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2017): Én digital offentlig sektor. Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025