Nasjonal strategi for kunstig intelligens

Til innholdsfortegnelse

3 Evne til å utvikle og utnytte kunstig intelligens

Norge skal satse på kunstig intelligens på områder der vi har særskilte fortrinn, slik som helse, hav, offentlig forvaltning, energi og mobilitet. Virkemidler som stimulerer til satsing rundt sterke miljøer, som for eksempel senterordninger, vil være sentrale.

Regjeringen vil at norske miljøer skal være attraktive samarbeids partnere for ledende virksomheter og forskningsmiljøer innenfor KI, gjennom fortsatt satsing på grunnleggende og anvendt IKT-forskning, gode studietilbud og kompetansebygging innenfor KI gjennom kurs og videreutdanning på alle nivå.

Inside me av den russiske kunstneren Dimitry Zakharov. Bildet viser strømmer av farger formet som en slags organisk trompet. Gjengitt med tillatelse fra Ars Electronica.

«Inside Me», Dimitry Zakharov (RU) – Foto: Ars Electronica

Norge skal ha avansert kompetanse, også innenfor grunnleggende IKT-forskning og KI-forskning, for å kunne forstå og dra nytte av endringer i teknologiutviklingen. Norske miljøer skal være attraktive samarbeidspartnere for ledende virksomheter og forskningsmiljøer.

Norge skal satse på forskning og utvikling på kunstig intelligens innenfor de langsiktige prioriteringene i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning: hav, klima, miljø, miljøvennlig energi og transport, helse, offentlig forvaltning og samfunnssikkerhet.

EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon er viktige arenaer for samarbeid og en viktig kilde til finansering for norske virksomheter og institusjoner. Også i fremtiden er det et mål at nasjonale virkemidler virker mobiliserende og kvalifiserende for deltakelse i europeiske programmer som Norge velger å gå inn i.

EUs rammeprogrammer åpner også for samarbeid med land på andre kontinenter. For å styrke samarbeidet med sterke forskningsnasjoner har Norge inngått bilaterale myndighetsavtaler med utvalgte land. Målet er å fremme samarbeid på særlig prioriterte områder, inkludert KI. For regjeringen er det et mål at innsatsen på kunstig intelligens innenfor forskning, forskningsdrevet innovasjon og utvikling konsentreres om sterke miljøer, hvor samarbeid mellom akademia og næringsliv står sentralt, slik som i sentre for fremragende forskning og sentre for forskningsdrevet innovasjon

Tilbudet innenfor høyere utdanning skal samsvare med de ulike sektorenes behov for både avansert kompetanse i kunstig intelligens og kompetanse i grunnleggende fag som statistikk, matematikk og informatikk.

Oversikt over tilbud om kurs og videreutdanning innenfor kunstig intelligens skal være lett tilgjengelig. Digital kompetanse, digital dømmekraft og teknologiforståelse skal få en tydeligere plass allerede fra grunnskolen. En grunnleggende innføring i hva kunstig intelligens betyr og handler om, skal være tilgjengelig for hele befolkningen.

3.1 Forskning og høyere utdanning

Forskning

Det har vært en solid vekst i norsk IKT-FoU de siste årene, med en nominell økning fra 8 milliarder kroner i 2007 til 18 milliarder kroner i 2017. Det er næringslivet som står for størstedelen av FoU innsatsen innenfor IKT, og mesteparten av dette er utviklingsaktiviteter. De siste årene, fra 2015-2017, har imidlertid universitets- og høgskolesektoren hatt den sterkeste veksten. 24

Grafen viser forbruk til IKT-forskning og -utvikling for næringslivet, UH-sektoren og instituttsektoren fra 2005 til 2017. Det har vært en sterk økning i perioden, særlig for næringslivet. I 2005 var forbruk for næringslivet 5,2 milliarder, UH-sektoren 0,47 milliarder og insitituttsektoren 0,78 milliarder, til sammen 6,45 milliarder. I 2007 var forbruk for næringslivet 6,53 milliarder, UH-sektoren 0,54 milliarder og insitituttsektoren 0,83 milliarder, til sammen 7,9 milliarder. I 2009 var forbruk for næringslivet 7,13 milliarder, UH-sektoren 0,61 milliarder og insitituttsektoren 0,96 milliarder, til sammen 8,69 milliarder. I 2011 var forbruk for næringslivet 8,41 milliarder, UH-sektoren 0,89 milliarder og insitituttsektoren 1,05 milliarder, til sammen 10,34 milliarder. I 2013 var forbruk for næringslivet 9,57 milliarder, UH-sektoren 1,11 milliarder og insitituttsektoren 0,99 milliarder, til sammen 11,67 milliarder. I 2015 var forbruk for næringslivet 12,22 milliarder, UH-sektoren 0,97 milliarder og insitituttsektoren 0,99 milliarder, til sammen 14,18 milliarder. I 2017 var forbruk for næringslivet 15,4 milliarder, UH-sektoren 1,63 milliarder og insitituttsektoren 0,96 milliarder, til sammen 17,99 milliarder.

Figur 3: Forbruk IKT-FoU – Kilder: SSB og NIFU, FoU-statistikk. Forskningsrådet (2019): Indikatorrapporten

Regjeringen bevilget i 2018 totalt 9,9 milliarder til Norges forskningsråd. Av dette gikk ca. 1,4 milliarder til forskning, innovasjon og avanserte anvendelser av IKT. Forskningsrådet har ikke noe eget program rettet spesifikt mot kunstig intelligens, men KI har inngått som en av flere prioriteringer i IKT-satsingen, IKT-PLUSS. Beregninger fra 2019 viser at over 40 prosent av tildelingene til IKT fra Forskningsrådet går til prosjekter innenfor KI, robotikk og informasjonshåndtering (stordata). Dette utgjør nærmere 400 millioner kroner.

I perioden 2015-2019 er det til sammen tildelt ca. 1,3 milliarder kroner til disse forskningsområdene. Av disse har snaut 400 millioner blitt tildelt forskningsinfrastruktur, mens over 240 millioner har gått til innovasjonsprosjekter i næringslivet. KI, robotikk og informasjonshåndtering er også det området som øker mest av de forskjellige teknologiområdene innenfor IKT i perioden 2015 - 2019 (se figur 4). Andre viktige FoU-områder knyttet til KI er personvern, sikkerhet og sårbarhet.

Innsatsen innenfor KI preges i stor grad av utfordringer og muligheter som ligger i anvendelser, og prosjekter som kombinerer god KI-forskning med avanserte anvendelser hevder seg sterkt i konkurransen om midler.

Grafen viser årlig forbruk for teknologiområdene KI,robotikk og informasjonshåndtering, Programvare og tjenester, Neste generasjon datasystemer, Komponenter og systemer, Menneske, samfunn og teknologi, Personvern, sikkerhet og sårbarhet og Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur. Grafen viser at mens de andre områdene har små variasjoner i perioden 2015 til 2019, så har det vært en kraftig økning, fra ca 150 millioner kroner årlig i 2015 til ca 400 millioner kroner årlig i 2019 for området KI, robotikk og informasjonshåndtering. Det største av de andre områdene ligger like i overkant av 100 millioner kroner.

Figur 4: Forbruk FoU for ulike teknologiområder i Forskningsrådet. Regnskapsført forbruk av midler tildelt fra Forskningsrådet for årene 2015-2018 og budsjetterte tall for 2019 – Kilde: Forskningsrådet

Senterordninger i Forskningsrådet

Senterordningene skal støtte de beste miljøene og lede til grensesprengende forskning og nyskapende innovasjon eller styrke prioriterte områder. Eksempler på slike senterordninger er Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Sentre for fremragende forskning (SFF). For SFI er det overordnede målet å bidra til styrket innovasjonsevne og økt verdiskaping i norsk næringsliv gjennom langsiktig forskning.

«BigInsight – Statistics for the knowledge economy» og «Sirius – Centre for scalable data access», er SFI-er som retter seg inn mot KI-relevante teknologier (stordata og dataanalyse). Forskningsrådet ser nå en utvikling der de fleste SFI-ene har en eller flere aktiviteter relatert til kunstig intelligens. Sirius er blant annet tilknyttet BigMed-prosjektet, der Forskningsrådet har avsatt 60 millioner kroner til persontilpasset medisin og bruk av storskala dataanalyse innenfor helse.

Norwegian AI Research Consortium (NORA)

I 2018 ble det opprettet et eget konsortium med mål om å styrke norsk forskning og utdanning innenfor kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk, samt tilstøtende fagområder. Konsortiet består av norske universiteter og forskningsinstitusjoner som arbeider med forsking og utdanning innen kunstig intelligens: Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø, OsloMet, Universitetet i Bergen, Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet, Simula Research Laboratory AS, Universitetet i Stavanger, NORCE og Universitetet i Oslo.

Kilde: nora.ai

Nærings-ph.d.-ordningen

Nærings-ph.d. er en ordning der bedrifter får tilskudd fra Forskningsrådet til å la en ansatt gjennomføre en doktorgrad på et område som er relevant for bedriften. På denne måten kan bedrifter øke både langsiktig forskningskompetanse og innovasjonsevne, og samtidig styrke sitt samarbeid med akademia.

Ordningen er et godt alternativ for bedrifter som trenger målrettet forskningsinnsats, men som ikke har mulighet eller kapasitet til å sette i gang større FoU-prosjekter. Tall fra Forskningsrådet viser at kunstig intelligens er det kunnskapsområdet innen IKT som har den sterkeste veksten i nærings-ph.d.-ordningen.

Regjeringens ambisjon for norsk KI-forskning

Regjeringen mener Norge har gode forutsetninger for å kunne lykkes med menneskevennlig og pålitelig kunstig intelligens, og kunstig intelligens innenfor industrielle anvendelser. Norge har teknologisk avansert industri, som har både evne og vilje til å ta i bruk nye løsninger. Selv om store nasjoner som USA og Kina har ressurser vi i Norge, eller Europa, ikke kan konkurrere med, så finnes det områder der Norge og Europa har fortrinn, slik som enkelte industrielle anvendelser av KI, og pålitelig KI som tar hensyn til personvern og etiske vurderinger.

For å sikre at Norge beholder sin internasjonale konkurranseevne på områder der vi har komparative fortrinn, er det viktig at KI-forskning blir integrert i innsatsen på disse områdene.

Norge har, som et lite land, ikke mulighet til å bygge kunnskap og kompetanse på høyt internasjonalt nivå i hele bredden av KI-feltet. Men vi må ha tilstrekkelig kvalitet og kvantitet på vår nasjonale kompetanse til å kunne være med å utvikle og utnytte teknologien og de nyvinningene som skjer internasjonalt. Det må også være et mål å utnytte vår posisjon som en nasjon med digitalt avanserte innbyggere og næringsliv til å være fremst i anvendelse av KI, ikke minst i industrien.

Vår nasjonale forskning og utdanning innenfor kunstig intelligens må være på et godt internasjonalt nivå. Kunstig intelligens faller inn under en de fem langsiktige prioriteringene i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning: «Muliggjørende og industrielle teknologier». Regjeringen øker bevilgningene til denne prioriteringen blant annet gjennom opptrappingsplanen «teknologiløft» som er et av tiltakene i langtidsplanen.

Private investeringer i KI-forskning
Wallenberg AI, Autonomous Systems and Software Program

Wallenberg AI, Autonomous Systems and Software Program (WASP) er en svensk forskningsinstitusjon finansiert av den private Knut og Alice Wallenberg-stiftelsen. WASP samarbeider med Sveriges fem største IKT-universiteter. WASP satser på to spor innen KI: Hovedsatsingen er innen maskinlæring, dyplæring og neste generasjon KI (forklarbar KI), mens det er en mindre satsing på å øke forståelsen for matematikken bak KI.

WASP har også som mål å rekruttere internasjonalt fremragende forskere, og å øke kompetansen i Sverige og svensk industri gjennom å utdanne minst 400 nye ph.d.-kandidater, hvor minst 100 skal være nærings-ph.d.-er. WASP har et budsjett på SEK 3 milliarder til og med 2026.

Norwegian Open AI Lab

Telenor-NTNU AI Lab ble etablert ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i 2017, etter en pengegave fra Telenor på ca. 50 millioner kroner. Gaven ble gitt som et bidrag til å løfte forskning, innovasjon og utdanning innen kunstig intelligens, maskinlæring, stordataanalyse og tingenes internett (IoT) i Norge. I 2018 ble flere næringslivspartnere inkludert i samarbeidet, og forskningssenteret skiftet navn til Norwegian Open AI Lab. De nye partnerne – DNB, DNV GL, Equinor og Kongsberg har gitt bidrag til forskning ved NTNU generelt, og til forskning der KI er en sentral komponent. Bidragene fra næringslivet går først og fremst til å finansiere forskerstillinger og professorater, men også til fysiske fasiliteter og utstyr som kan benyttes av både forskere og studenter.

Denne type gaver fra næringslivet styrker relasjonen mellom partnerbedriftene og universitetet. Koblingen til næringslivet gir et bedre utgangspunkt for å utnytte de mulighetene som ligger i kunstig intelligens. Samarbeidet gir blant annet studenter og forskere mulighet til å arbeide med reelle problemstillinger og datasett fra industrien. Dette bidrar til innovasjon og nyskaping, samtidig som forskningsfronten bringes fremover. Samarbeidet utvides stadig med nye samarbeidspartnere fra både forskning og næringsliv

Kilder: www.wasp-sweden.org og Norwegian Open AI Lab

Det er også viktig at norske forskningsmiljøer aktivt bruker mulighetene EUs rammeprogram åpner for, og at vi utnytter de mulighetene som ligger i våre bilaterale forsknings- og teknologiavtaler med sterke fagmiljøer i viktige forskningsnasjoner over hele verden. Norge må være en troverdig og attraktiv partner i internasjonale samarbeid, nettverk og konsortier knyttet til forskning og utdanning innenfor KI.

Et sentralt mål i forskingspolitikken er å stimulere til økte private investeringer i forskning. 25 Dette inkluderer å stimulere privatpersoner og private organisasjoner til å gi gaver til forskning.

Det fins generelle virkemidler for å bidra til dette: Gjennom gaveforsterkningsordningen kan gaver på minst 3 millioner kroner gitt til langsiktig, grunnleggende forskning utløse et tillegg fra staten på 25 prosent av gavebeløpet. Denne ordningen forvaltes av Forskningsrådet. Skatteetaten har en egen ordning som gir fradrag i skattepliktig inntekt for pengetilskudd til vitenskapelig forskning i regi av forhåndsgodkjente organisasjoner.

Deltakelse i EU-programmer

Norge har vært aktiv deltaker i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon gjennom flere tiår. Regjeringen er opptatt av at virkemidlene i Forskningsrådet innrettes slik at de virker mobiliserende og kvalifiserende for deltakelse i de europeiske programmene. Kunstig intelligens og tungregning er områder hvor vi er avhengig av internasjonalt samarbeid.

Kunstig intelligens inngår i flere utlysninger i Horisont 2020, og vil få en enda mer fremtredende plass i EUs neste rammeprogram, Horisont Europa. Også satsingen på innovasjon blir styrket sammenlignet med inneværende periode.

EU har foreslått å etablere et omfattende digitaliseringsprogram, Programmet for et digitalt Europa (DEP), for årene 2021–2027. Det er første gang EU foreslår et eget program dedikert til digitalisering.

Figuren viser størrelsen på de foreslåtte bevilgningene tilde ulike områdene i Programmet for et digitalt Europa. Tungregning: 2,7 milliarder euro. Dette utgjør 29 prosent av programmet. Kunstig intelligens: 2,5 milliarder euro. Dette utgjør 27 prosent av programmet. Digital sikkerhet: 2 milliarder euro. Dette utgjør 22 prosent av programmet. Digital transformasjon og interoperabilitet: 1,3 milliarder euro. Dette utgjør 14 prosent av programmet. Avansert digital kompetanse: 700 millioner euro. Dette utgjør 8 prosent av programmet.

Figur 5: Satsingsområder i DEP – Kilde: EU-kommisjonen 2018

Programmet er foreslått å ha en ramme på 9,2 milliarder euro fordelt på fem hovedområder: «Tungregning» (HPC), «Kunstig intelligens», «Digital sikkerhet», «Digital transformasjon og interoperabilitet» og «Avansert digital kompetanse». DEP er sentralt i EU-kommisjonens arbeid med digital transformasjon. Programmet er rettet mot områder der enkeltland alene ikke vil ha tilstrekkelige ressurser til å lykkes. Ressursene i programmet skal settes inn der de antas å gi størst effekt – på områder som helse, justis, forbrukervern og offentlig forvaltning. I tillegg er det et mål for programmet å hjelpe små og mellomstore bedrifter å tilpasse seg endringer som følger av digitalisering og kunstig intelligens.

Norge har gitt en ikke-bindende intensjonserklæring om deltakelse i neste programperiode i rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Dette gir oss mulighet til å delta i den strategiske planleggingsprosessen om innhold og innretning. Regjeringen vurderer Norges mulige deltakelse i DEP.

Regjeringen legger også til rette for at næringslivet kan delta i EU-kommisjonens programmer for forskning, innovasjon og utvikling. Dette gir tilgang til ledende kunnskapsmiljøer og markeder. Forskningsrådet og Innovasjon Norge har virkemidler for å mobilisere og veilede norske aktører mot deltakelse i EU-programmer.

Norges Forskningsråd har tatt initiativ til å etablere et nasjonalt nettverk for kunstig intelligens. Målet er å fremme norske prioriteringer og interesser i det strategiske arbeidet som foregår i EU og at dette skal føre til økt norsk deltakelse i Horisont 2020 og Horisont Europa. Nettverket skal koordinere innspill fra norske miljøer og gi strategiske råd til Forskningsrådets satsinger. En viktig oppgave for nettverket er å organisere møteplasser for å fremme kontakt, samarbeid og kunnskapsspredning mellom forskningsmiljøene og økt involvering av næringsliv og offentlige aktører. Nettverket ble etablert våren 2019 og samler sentrale KI-miljøer i Norge.

Høyere utdanning

Universitetene og høyskolene har stor grad av autonomi. De har ansvar for å følge opp de nasjonale sektormålene for universitets- og høyskolesektoren, der ett av målene er god tilgang til utdanning. Institusjonene har ansvar for å dimensjonere studietilbudene. Regjeringen kan på ulike måter gi signaler om hvilke områder den ønsker at institusjonene skal prioritere, for eksempel ved å tildele midler til studieplasser øremerket visse fagområder, som sykepleie eller IKT-sikkerhet. Siden 2015 har regjeringen særlig prioritert IKT-relaterte utdanninger. Økte bevilgninger til slike utdanninger gir rom for at nesten 1600 flere studenter kan tas opp til IKT-studier hvert år.

Emner som kan klassifiseres som kunstig intelligens inngår i en rekke studieprogrammer, men det er flest slike emner innenfor informatikk og kybernetikk/robotikk. Innenfor slike studieprogrammer – både på bachelor- og masternivå – kan studentene i større eller mindre grad velge enkeltemner i KI, eller de kan velge å spesialisere seg gjennom både å velge KI-relevante fag og å skrive bachelor- eller masteroppgave på området. Typiske emner som inngår i denne type studieprogrammer er algoritmer, maskinlæring, datasyn, dyplæring og stordataanalyse.

Det finnes også dedikerte studieprogrammer i kunstig intelligens ved enkelte utdanningsinstitusjoner, men dette har til nå vært programmer med relativt få studieplasser. Fra 2018 ser vi imidlertid at stadig flere utdanningsinstitusjoner oppretter egne studieprogrammer i KI, både på bachelor- og masternivå. De som allerede har slike programmer øker antallet studieplasser. Fra 2020 er det planlagt mer enn 350 nye, dedikerte studieplasser for KI, robotikk og datavitenskap i forhold til 2017.

Uformelle læringsarenaer – «Eik idéverksted»

Eik idéverksted er et såkalt «makerspace» for teknologiinnovasjon. Verkstedet er et samarbeid mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Inkubator Ås, Sparebankstiftelsen DNB og Sparebank1-stiftelsen. Eik idéverksted tilbyr forskjellige kurs, workshops, seminarer og prosjekter for studenter og ansatte ved NMBU. Målet er å være en aktiv møteplass som er åpen for fagmiljøet, studentmiljøet, lokalmiljøet og næringslivet.

Mange av studentene som engasjerer seg ved Eik lærer seg å bruke KI-verktøy på ganske avansert nivå, selv om de ikke nødvendigvis har den samme dybdekunnskapen og faglige bakgrunnen som de som gjennomfører formelle studier i KI. Det er en voksende trend at kunstig intelligens blir mer allment tilgjengelig ved at store aktører som Google og Facebook tilbyr lavterskelverktøy på områder som bildebehandling, behandling av naturlig språk, prediksjon med mer.

Kilder: NMBU, eikide.org

Fra 2016 og frem til 2019 anslår vi at det hvert år har blitt uteksaminert mer enn 400 mastergradskandidater med en klar profil innenfor KI. Dette gjelder både kandidater fra dedikerte studieprogrammer i KI og kandidater som har gjort emne- og oppgavevalg som tilsier at de har en profil som «KI-kandidater». 26 Hovedtyngden av disse uteksamineres fra Universitetet i Oslo (UiO) og NTNU. I tillegg uteksamineres årlig i overkant av 300 bachelorkandidater med profil innenfor kunstig intelligens. En del av disse fortsetter med masterstudier på samme tema.

Det avlegges også stadig flere doktorgrader i temaer som kan defineres som kunstig intelligens. I tillegg benyttes metoder fra kunstig intelligens i økende grad som verktøy av phd.-kandidater og forskere på andre områder.

I tillegg til kandidater som har spesifikk utdanning fra kunstig intelligens og datavitenskap, etterspør næringslivet også kandidater med solid grunnlag i informatikk, matematikk og statistikk. Slike kandidater vil ha et godt grunnlag for å kunne forstå og videreutdanne seg innenfor KI, enten formelt eller på arbeidsplassen.

Utvikling av utdanninger innenfor KI»

Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet ved UiO har et senter for fremragende utdanning – «Centre for computing in science education», CCSE, som er en viktig bidragsyter i å videreutvikle utdanningene innenfor KI.

Fakultetet, ved CCSE og Kompetansesenter for undervisning i realfag og teknologi (KURT) gir omfattende etterutdanning til lærere i skolen for å integrere programmering i skolefagene. Dette skjer gjennom kurstilbudet ProFag, «programmering for fagenes skyld». Hva som undervises i skolen er en viktig faktor også for å heve nivået på høyere utdanning når det gjelder kunstig intelligens, inkludert maskinlæring, robotikk og datavitenskap.

Kilde: Universitetet i Oslo

Behov for tverrfaglighet

I utdanninger rettet mot utdanningssektoren, helse, kriminalitetsbekjempelse, jus og en rekke andre områder vil det bli viktig med kunnskap om kunstig intelligens og tilgrensende temaer som etikk og personvern knyttet til KI-anvendelser. Ved Universitetet i Bergen er det for eksempel etablert et innføringskurs i kunstig intelligens for medisin- og bioingeniører der studentene får lære om hvordan KI kan benyttes i klinisk arbeid. Målet er blant annet å bidra til økt tverrfaglig samarbeid mellom medisinere og ingeniører. Ved universitetene i Bergen og Oslo tilbys også emner i kunstig intelligens og maskinlæring rettet mot samfunnsvitere.

Høyere utdanningsinstitusjoner bør vurdere hvordan temaer med relevans for kunstig intelligens kan bli en integrert del av utdanningene på områder som vil bli endret av kunstig intelligens fremover.

Behov for kunnskap om utdanning med relevans for kunstig intelligens

I arbeidet med strategien er det blitt klart at offentlig statistikk om høyere utdanning ikke er finmasket nok til å kunne gi sikker informasjon om omfanget på de forskjellige utdanningene som behøves for å lykkes med kunstig intelligens i Norge. Kunnskapsgrunnlaget må derfor styrkes. Også på EU-nivå arbeides det med modeller som kan gi bedre kunnskap om dette, med utgangspunkt i det som allerede finnes av offentlige statistikker og databaser. Norge er tilknyttet dette arbeidet og vil vurdere om vi kan basere videre målinger på disse modellene.

Regjeringen vil

  • styrke grunnleggende IKT-forskning gjennom Forskningsrådet
  • fullføre opptrappingsplanen «Teknologiløft» fra «Meld. St. 4 (2018-2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning»
  • vurdere norsk deltakelse i relevante EU- programmer i kommende programperiode
  • Ta initiativ til et samarbeid om forskning med privat sektor, etter inspirasjon fra Wallenberg AI, Autonomous Systems and Software Program (WASP) i Sverige
  • ha tydelige forventninger til at studiestedene dimensjonerer og innretter studietilbudet innenfor KI i henhold til forventede behov i arbeids markedet, og at KI integreres i etablerte studieprogrammer der det er relevant
  • etablere et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å følge utviklingen på studieplasser og kandidater innenfor KI

3.2 Kompetanse

Regjeringen vil at digital kompetanse og teknologiforståelse skal få en tydeligere plass allerede i grunnskolen. I «Fagfornyelsen» 27 legges det allerede på barnetrinnet opp til at naturfag skal bli et mer utforskende og praktisk fag, med en tydelig teknologidel som også omfatter programmering. Programmering kommer inn i flere fag, blant annet blir programmering og algoritmisk tankegang en del av det nye matematikkfaget.

De nye læreplanene skal tre i kraft fra 2020. Det vil gå lang tid fra barna som begynner på skolen høsten 2020 er ferdige med videregående og klar for jobb eller videre utdanning – kanskje innenfor teknologi og kunstig intelligens. I mellomtiden vil det være behov for å håndtere de nye kompetansekravene dagens voksne befolkning møter både i privatlivet og i arbeidslivet.

Kurs og videreutdanning

En analyse fra 2015 anslo at det var stor sannsynlighet for at 33 prosent av jobbene i Norge ville bli automatisert bort de neste 20 årene Senere er disse tallene blitt nyansert, og i en OECD-rapport fra 2018 28 er anslaget på norske arbeidsplasser som vil forsvinne som følge av automatisering så lavt som 6 prosent. Dette er lavest av alle landene i OECD. Det kommer også frem at norske arbeidstakere – både med og uten høyere utdanning – er blant de i verden som får mest opplæring på arbeidsplassen.

NAVs omverdensanalyse 29 tar for seg de viktigste samfunnstrendene som vil påvirke arbeidslivet fremover. Den viser at omstillingstakten i arbeidslivet trolig vil øke. OECD anslår at hver fjerde jobb vil gjennomgå store endringer. Teknologiutviklingen vil trolig føre til mange nye jobber, men sannsynligvis også medføre at arbeidstakere både må skifte jobb, kanskje endre den formelle tilknytningen til arbeidsgiver og oppdatere kompetansen sin oftere. Mulighet for etter- og videreutdanning – både på arbeidsplassen og i form av studier – vil derfor bli stadig viktigere. Utvikling og bruk av kunstig intelligens er en del av dette bildet.

Den teknologiske utviklingen, også innenfor kunstig intelligens, fører til endringer i mange jobber: Noen arbeidsoppgaver faller bort, og oppgaver som krever annen type kompetanse kommer til. Samtidig blir det stadig færre jobber som krever liten eller ingen formell kompetanse. Mulighet til å ta kurs og videreutdanning for de som allerede er i arbeid er viktig for regjeringen. I 2020 vil regjeringen legge frem en melding til Stortinget om en kompetansereform, «Lære hele livet». Målet med kompetansereformen er at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger.

KI for alle – «Elements of AI»

«Elements of AI» er en serie gratis online-kurs i kunstig intelligens (KI). Kursserien ble utviklet våren 2018 av det finske selskapet Reaktor, deres norske søsterselskap Feed og Universitetet i Helsinki. Målet med kurset er å lære flest mulig hva KI er, hva det kan og ikke kan brukes til, og hvordan man kan begynne å bruke metoder basert på KI. Kursene kombinerer teori og praktiske oppgaver, og krever ingen spesielle forkunnskaper.

«Elements of AI» har på kort tid blitt svært populært, og er ranket øverst i en rekke oversikter over såkalte mooc-er (massive open online course). Etter 18 måneder hadde mer enn 230 000 mennesker registrert seg for å ta kurset. 15-20 prosent av de som har registrert seg har fullført alle modulene.

Kurset har en mye høyere andel kvinnelige studenter (40 prosent), og studenter over 45 år (30 prosent) enn det som er vanlig for kurs i IKT. I Sverige og Finland er andel kvinner som tar kurset over 50 prosent. Vertsuniversitetet, Universitetet i Helsinki, har også sett en økning i antall ordinære søkere til IKT-studier og en økt andel kvinner blant søkerne etter at «Elements of AI» ble lansert.

En viktig faktor for å få mange til å gjennomføre kurset er #AIChallenge. #AIChallenge handler om at bedrifter og offentlige virksomheter forplikter seg til at deres ansatte skal gjennomføre «Elements of AI». Høsten 2019 hadde over 450 finske og svenske virksomheter tatt utfordringen, herunder Telia, Nokia, Systembolaget, Nordea, Bonnier, Skatteverket, det finske næringsdepartementet, Volvo m.fl.

«Elements of AI» lanseres på norsk av Feed i samarbeid med NTNU i 2020.

Kilde: Feed/Reaktor

Arbeidsgiver må sørge for nødvendig kompetanse hos egne ansatte. Dette inkluderer å vurdere behov for etter- og videreutdanning. Den enkelte ansatte må også selv ta ansvar for egen kompetanseutvikling i et stadig mer kompetansekrevende arbeidsliv. Det kan likevel være udekkede behov for kompetanse der det offentlige bør bidra på en annen måte enn i dag.

For at virksomheter skal klare å fylle nye kompetansebehov som oppstår, har regjeringen etablert flere ordninger med støtte til utvikling og drift av fleksible videreutdanningstilbud. I samarbeid mellom universiteter, høgskoler eller fagskoler og arbeidslivet er det allerede etablert flere tilbud innen digital kompetanse. Tanken er at man skal kunne gjennomføre denne type videreutdanning mens man er i jobb.

Fra 2020 vil regjeringen styrke dette arbeidet, både gjennom et nytt program, «Kompetanseprogrammet», og gjennom økte bevilgninger til en konkurransebasert ordning i Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Målgruppen for utdanningstilbudene som utvikles med støtte fra disse ordningene er arbeidstakere som trenger endret kompetanse som følge av omstillingsbehov blant annet som følge av digitalisering og det grønne skiftet.

Opplæring på arbeidsplassen

Norge har gode erfaringer med omstillinger i arbeidslivet som følge av ulike endringer. 30 Norske arbeidstakere er flinke til å omstille seg, og det er godt samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og myndigheter. Dette kan være en av grunnene til at norske arbeidstakerorganisasjoner ikke først og fremst uttrykker bekymring for de konsekvensene KI kan få for arbeidsplasser og endringer i arbeidsoppgaver, men ønsker dialog om hvordan arbeidstakere og arbeidsgivere kan jobbe sammen for å møte utfordringene.

Flere større virksomheter har også satt i gang egne videreutdanningsprogrammer i kunstig intelligens og dataanalyse. Banken DNB har for eksempel gitt ansatte mulighet til å videreutdanne seg innen datavitenskap for å møte bankens behov for kompetanse på dette området. 31

Lånekassen – utprøving av KI som opplæringstiltak

Da Lånekassen i 2017 skulle innføre en ny samhandlingsplattform, ønsket de å undersøke om en kunstig intelligent samtalerobot kunne gjøre opplæring av brukere på plattformen mer effektivt. Lånekassen valgte å bruke en teknologi fra det norske selskapet Boost.ai. Fordi utprøvingen av samtaleroboten omfattet alle ansatte i Lånekassen, fikk alle innblikk i hva en samtalerobot er og hvordan den trenes.

Etter to uker hadde Lånekassens ansatte hatt i underkant av 1500 «samtaler» med roboten. Løsningen var et viktig bidrag i lanseringen av samhandlingsplattformen, men også et eksempel på bruk av kunstig intelligens som ga mulighet for involvering av hele virksomheten. Tiltaket er et eksempel på vellykket offentlig-privat samarbeid med bruk av ny teknologi og moderne utviklingsmetodikk. Testprosjektet har også gitt erfaringsoverføring til andre offentlige virksomheter som Vy, NAV og DFØ.

Kilde: Lånekassen (2017): Sluttrapport fra konseptutredning av muligheter for effektivisering ved bruk av kunstig intelligens

Regjeringen samarbeider også med partene i arbeidslivet om et bransjeprogram for kommunal omsorgssektor og et bransjeprogram for industri- og byggenæringen. Bransjeprogrammene er et spleiselag hvor staten betaler for å utvikle og drive tilbudene, virksomheter investerer egne ressurser, og den enkelte ansatte investerer noe av sin fritid. Bransjeprogrammene vil også inngå i Kompetanseprogrammet i 2020, og arbeidet med programmene vil styrkes og utvikles videre sammen med partene.

Studentprosjekter som kompetansetilskudd og rekrutteringstiltak

Skatteetaten har de siste årene gjennomført flere sommerprosjekter med bruk av kunstig intelligens, slik som «Mønstergjenkjenning av transaksjoner av kryptovaluta» og «AI-assistert skattemelding (AIS)». Målet med prosjektene er å teste ut teknologi. Deltakerne rekrutteres fra teknologistudier innenfor KI, maskinlæring, programmering, statistiske metoder med mer. Gjennom prosjektene får Skatteetaten gjennomført interessante forsøksprosjekter på relevante områder, men etaten får også vist frem sitt potensiale som arbeidsplass for studenter som vil være svært attraktive i arbeidsmarkedet når de er uteksaminert.

Kilde: Skatteetaten

Regjeringen vil

  • tilgjengeliggjøre «Elements of AI» på norsk gjennom NTNU, og gjennomføre #AIChallenge i Norge
  • utrede en digital plattform for etter- og videre utdanningstilbud
  • støtte utvikling av fleksible videreutdanningstilbud, slik at universiteter og høgskoler kan søke om midler til å utvikle tilbud innenfor KI
  • utarbeide en strategi for digital kompetanse i offentlig sektor


Fotnoter

24.

Forskningsrådet (2019): Indikatorrapporten

25.

Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 og Granavolden-plattformen av 17.1.2019

26.

Studentdata om bl.a. antall studenter og antall fullførte kandidater som institusjonene rapporterer til Database for statistikk om høgre utdanning er ikke merket på et slikt detaljnivå at det er mulig å hente ut sikre tall om utdanninger i KI. For å få et bilde av dagens situasjon har derfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet bedt et utvalg av studiestedene om å gjennomgå sine studier og telle kandidater fra studieprogrammer innenfor KI og kandidater med "KI-profil".
Forespørsel om antall studieplasser og uteksaminerte kandidater innenfor KI ble sendt til samtlige universiteter, i tillegg til høgskolene i Østfold, Vestlandet og Innlandet og Høyskolen Kristiania. Samtlige har levert rapporter tilbake. I tillegg til å rapportere om antall studieplasser og kandidater som har avlagt eksamen på bachelor-, master- og ph.d.-nivå i KI, har de også rapportert om nye studieprogrammer innenfor KI og økning i antall studieplasser ved eksisterende KI-programmer. Institusjonene kan ha lagt til grunn ulike definisjoner av hva som utgjør en utdanning med "KI-profil" eller et "KI-program" og dermed hvilke kandidater som er talt med.

27.

Fagfornyelsen er arbeidet med å fornye alle læreplanene i grunnskolen og videregående opplæring. De nye læreplanene skal tas i bruk fra skolestart 2020.

28.

Nedelkoska, L. og G. Quintini (2018): Automation, skills use and training, OECD Social, Employment and Migration Working Papers, No. 202, OECD Publishing, Paris

29.

NAV (2019): NAVs omverdensanalyse 2019 – Utvikling, trender og konsekvenser frem mot 2013. Rapport 1 2019

30.

NAV (2019): NAVs omverdensanalyse 2019 – Utvikling, trender og konsekvenser frem mot 2013. Rapport 1 2019

31.

DNB (2018): DNB utdanner egne data scientists. www.dnbnyheter.no/nyheter/dnb-utdanner-egne-data-scientists/