Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norge og søkerlandene til EU, del2

Europa vokser sammen – en forsterket norsk innsats

Drøyt ti år etter Berlinmurens fall er visjonen fra etterkrigsårene om et helt, fredelig og samarbeidende Europa i ferd med å virkeliggjøres. I dag veves de europeiske landene inn i et stadig tettere og mer omfattende samarbeid over tidligere skillelinjer – om sikkerhet, økonomi, velferd og fordeling.

Langsiktig stabilitet og økonomisk utvikling i hele Europa er avhengig av at velferdskløfter over det tidligere øst-vest-skillet ikke får feste seg eller utvikle seg videre. Utfordringen er å sikre at det ideologiske jernteppet som tidligere delte Europa i to, ikke erstattes av et velferdsskille som kan true den økonomiske og sosiale stabiliteten i Europa.

Både i EU-landene og i Norge er det bred enighet om at vi har et felles ansvar for å bidra til en fortsatt demokratisk utvikling og økt velferd for de tidligere østblokklandene. Solidaritet i dagens Europa handler om å utvide den stabilitets- og velferdssonen som landene i Vest-Europa gjennom årtier har nytt godt av, til å omfatte alle europeiske land.

Norge har i de ti årene som har gått siden Berlinmurens fall bidratt med mer enn 3 milliarder kroner til Sentral- og Øst-Europa til bistand og støtte til tiltak for å befeste og fremme den demokratiske utviklingen, en sosialt basert markedsøkonomi og bedring av miljøet. Samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa, som ble utarbeidet tidlig på 1990-tallet, har vært et viktig redskap i utformingen av den norske innsatsen. Situasjonen i dag er imidlertid svært ulik i Russland og i søkerlandene 1Søkerland brukes i denne Handlingsplanen synonymt med kandidatland. Kandidatlandene er de land som er anerkjent av EU som kandidatland, dvs. de 12 land som er i forhandlinger, samt Tyrkia som er gitt kandidatstatus. til EU. Det gjør det naturlig å gjennomgå den norske innsatsen framover og definere målene mer spesifikt.

Utvidelsen av EU østover vil være et av de viktigste bidragene til fred, stabilitet og utvikling i Europa. Alle land har derfor interesse av at utvidelsesprosessen lykkes. Det krever store anstrengelser fra søkerlandene selv, fra EU og EU-landene og fra det øvrige Europa. EU-medlemskap vil innebære en rekke utfordringer for søkerlandene. Derfor er det viktig fortsatt å støtte og utvikle samarbeid om nødvendige reformer og omstillinger.

Søkerlandene har selv nedlagt enorme ressurser i en meget vanskelig omstilling fra kommunisme til demokrati og markedsøkonomi. I dag framstår de som land med stabile demokratiske styresett og fungerende markedsøkonomiske systemer. EUs østutvidelse er den dominerende drivkraften i det videre reformarbeidet i disse landene.

Norges samarbeid med de baltiske og sentral-europeiske landene må ses i dette perspektivet. Som framtidige EU-medlemmer vil søkerlandene bli nære samarbeidspartnere også med Norge, blant annet i EØS. Det er derfor i norsk interesse å forsterke og utvikle forholdet til disse landene.

Utenriksdepartementet, 28. mars 2001