Norsk næringsvirksomhet - Strukturen i norsk økonomi

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Handel overfor utvalgte regioner og land

Norge har en liten økonomi med en relativt ensidig næringsstruktur. Sammenliknet med mange andre land har vi derfor en høy andel eksport og import. En dominerende del av norsk eksport og import skjer til og fra våre nærområder, noe figuren nedenfor viser. 74 pst. av norsk eksport går til EU, mens drøye 68 pst. av importen kommer herfra. Eksporten til USA er om lag på samme nivå som til Asia, men importen fra Asia er vesentlig større enn fra USA. De nordiske landene, Storbritannia og Tyskland utgjør våre viktigste handelspartnere. Storbritannia og Tyskland er vesentlig større kjøpere av norske eksportprodukter enn f.eks. Sverige og Danmark. Dette skyldes blant annet at de to førstnevnte er store markeder for norsk olje og gass. Sverige er det enkeltlandet vi importerer mest fra.

Norsk eksport/import overfor utvalgte regioner og land, 1999

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Eksportutviklingen de siste 20 år

Eksporten fra Norge har økt innenfor alle næringer de siste 20 år, totalt med 270 pst. Industrien er i dag vår viktigste eksportsektor og står for om lag 41 pst. av Norges eksportinntekter. Deretter følger petroleumsnæringen med 29 pst. og tjenester med om lag 26 pst. av norsk eksport. I 1978 var bildet annerledes. Tjenesteytende næringer bidro da med 34 pst. av norsk eksport. Mer enn to tredjedeler av dette var knyttet til sjøfart, men denne andelen er redusert til om lag 50 pst. de senere år. Tradisjonell industri sto for 36 pst. av eksporten og petroleumssektoren for 16 pst. i 1978. Primærnæringene hadde liten eksport på dette tidspunktet, men som følge av økt eksport av norsk fisk er andelen i dag på 2 pst. Videreforedlet fisk og fiskevarer er for øvrig kategorisert under industriprodukter.

Eksportutvikling 1980-2000, fordelt på hovednæringer (faste 2000-priser)

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Sentrale eksportvarer

Våre viktigste eksportprodukter er gass og olje, med en eksportverdi på over 176 mrd. kroner, eller 50 pst. av total eksport i 1999. Maskiner og transportmidler som produseres i verkstedindustrien bidrar med omlag 47 mrd. kroner av eksportinntektene. Her inngår blant annet større kraftmaskiner, kontormaskiner, telekommunikasjonsutstyr og datautstyr. Eksport av skip bidrar med om lag 25 pst. av eksportverdien i denne delen av verkstedindustrien.

Vi eksporterer fisk og fiskevarer for drøye 28 mrd. kroner, som til sammen utgjør 8 pst. av Norges vareeksport. Kjemiske produkter eksporteres for over 22 mrd. kroner, og omfatter alt fra medisiner og farmasøytiske produkter til kunstgjødsel og plastråstoffer. Aluminium, ferrosilisium og andre metaller eksporteres for nesten 33 mrd. kroner. Den prosentvise fordelingen mellom sektorene i figuren og den relative betydningen av enkeltvarer vil kunne variere noe fra år til år, avhengig av prisnivået på olje.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (eksport etter varegruppe, tosifret SITC)

Direkteinvesteringeri virksomheter i inn/utland –ekspansjon ute

Utenlandsk kapital og utenlandske direkteinvesteringer 1>> i norske virksomheter har betydd mye for framveksten av norsk næringsliv. Figuren nedenfor viser at norske investeringer i utenlandske virksomheter er større enn utenlandske investeringer i norsk næringsliv. Før 1994 var situasjonen motsatt. Norske investeringer i utlandet har vist en sterk økende tendens det siste tiåret, og en vesentlig del av ekspansjonen er skjedd der. Direkteinvesteringene retter seg først og fremst mot industrien, og blir ofte begrunnet med ønske om adgang og nærhet til nye markeder, tilgang på kunnskap og teknologi, tilgang på og utnyttelse av naturressurser samt rimelig arbeidskraft. En undersøkelse foretatt av SNF 2 over et utvalg av norske bedrifters uteaktiviteter i 1996, viste at de største norske bedriftene har 150 000 sysselsatte i sine datterselskaper i utlandet (43 pst. av alle selskapenes totale sysselsetting). Dette svarer til rundt 40 pst. av sysselsettingen i Norge innen vareproduksjon (jordbruk unntatt). 76 pst. av disse foretakenes samlede omsetning foregikk i utlandet.

Kilde: Norges Bank

Verdiskapingen de siste 20 år

Bruttonasjonalproduktet eller BNP 3>> >er et mål for verdiskapingen i all vare- og tjenesteproduksjon i et land i løpet av et år. I 1999 var samlet BNP på 1193 mrd. kroner. Privat tjenesteyting er den sektoren som bidrar mest til landets nasjonalprodukt med 40 pst. Sysselsettingen i de tjenesteytende næringer har for øvrig vokst med 240 000 personer siden 1978. Innenfor forretningsmessig tjenesteyting har sysselsettingsveksten vært på hele 240 pst.

Industrien står for om lag 14 pst. av nasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Industrisysselsettingen var fallende på begynnelsen av 80-tallet, og lå i 1998 på rundt 330 000 personer. Beregnet verdiskaping i offentlig forvaltning utgjør om lag 16 pst. av BNP. Siden 1978 og fram til i dag har sysselsettingen innenfor offentlig forvaltning økt med nærmere 270 000 personer, hvorav mer enn 90 pst. av veksten har kommet i kommuneforvaltningen. Primærnæringene står for om lag 2 pst. av nasjonalproduktet. Privat tjenesteyting og utvinning av olje har de siste 20 år vært de viktigste bidragsyterne til veksten i BNP, mens verdiskapingen i industri og bygg og anlegg i hovedsak har vært stabil i denne perioden.

Utviklingen i BNP fordelt på næringer, 1980-2000 (faste 2000-priser)

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Sysselsettingsstrukturen i næringslivet

Figuren nedenfor viser sysselsettingsstrukturen i norsk næringsliv. Oljeutvinning og bergverk er kapitalintensive næringer hvor flertallet av de ansatte jobber i store bedrifter. Av i alt 23 000 ansatte var over 17 000 sysselsatt i bedrifter med minst 100 ansatte. I industrien arbeider om lag 65 pst. eller drøye 190 000 personer i bedrifter med flere enn 50 ansatte. Strukturen varierer imidlertid mellom ulike industribransjer. Innen metall-, treforedling- og kjemisk industri samt petroleumsnæringen arbeider de fleste i store bedrifter. Teko-, trevare-, verksted- og grafisk industri har et stort innslag av små bedrifter.

Av knappe 6500 arbeidere i fiskerinæringen jobber 95 pst. i bedrifter med færre enn 50 ansatte. Varehandelen er svært småbedriftsdominert og nærmere 270 000 ansatte arbeider i bedrifter med færre enn 50 ansatte. Tar vi hensyn til at mange små bedrifter inngår i større kjeder av ulik karakter, blir dominansen av småbedrifter i varehandelen vesentlig mindre.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Bedrift- og foretaksregisteret

Noen sentrale organer i det næringspolitiske virkemiddelapparatet

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) har siden etableringen 1. januar 1993 vært en vesentlig finansieringskilde for små og mellomstore bedrifter. SND er myndighetenes sentrale organ innen nærings- og distriktsutviklingen, og satser blant annet på små og mellomstore bedrifter, nyskaping, kompetansehevende tiltak og kvinners deltaking i næringslivet.

Norges forskningsråd (NFR) forvalter nær tre milliarder kroner til forskningsformål, gir råd i forskningspolitiske spørsmål og skaper møteplasser for forskere og brukerne av forskningen. Forskningsrådet skal fremme grunnleggende og anvendt forskning innenfor alle fagområder, styrke kunnskapsnivået i samfunnet og fremme nyskaping i alle sektorer og næringer.

Norges Eksportråd skal være det nasjonale kompetansesenter for eksport, internasjonalisering og teknologisamarbeid. Norges Industriattachéer er fra og med 1999 innlemmet i Norges Eksportråd.

Norges Turistråd er en selveiende, næringsdrivende stiftelse som er etablert i fellesskap av staten og reiselivsnæringene i Norge. Stiftelsen skal være et nasjonalt, faglig markedsføringsorgan for norsk reiseliv og skal gjennom sin virksomhet bidra til å stimulere og styrke de samlede reiselivsnæringenes lønnsomhet og konkurranseevne.

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er det sentrale statlige organ for garantistillelser og forsikring av eksportkreditter. Hovedmålsettingen er å fremme norsk eksport av varer og tjenester og norske investeringer i utlandet.

1 En direkte investering er en investering over landegrensene der investor har til hensikt å etablere en varig økonomisk forbindelse og utøve effektiv innflytelse på virksomheten i investeringsobjektet. Denne definisjonen følger internasjonale retningslinjer på dette området. Tallene er avgrenset til investeringer der den enkelte investor har en innflytelse på 10 prosent eller mer av eierkapitalen.
2 Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning, arbeidsnotat nr. 56/98.
3 I figuren inngår ikke tall over indirekte målte bank- og finanstjenester, merverdi- og investeringsavgifter eller andre produktskatter.

Strukturen i norsk økonomi

Forrige | Innhold | Neste