NOU 1997: 16

Tilskuddssystemet for private skoler

Til innholdsfortegnelse

3 Gjennomgang av gjeldende tilskuddsordning

3.1 Privatskoleloven

3.1.1 Gjeldende lov m.m.

Gjeldende lov om privatskoler, lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova), avløste tidligere lov, lov 6. mars 1970 nr. 4 om tilskudd til private skoler.

Privatskoleloven av 1985 er inndelt i følgende kapitler:

  • Kapittel 1 Føremålet med og verkeområdet for lova (§§ 1-2)

  • Kapittel 2 Vilkår for godkjenning (§§ 3-6)

  • Kapittel 3 Elevane (§§ 7-12)

  • Kapittel 4 Undervisningspersonale (§§ 13-16)

  • Kapittel 5 Styrings- og rådsorgan (§§ 17-24)

  • Kapittel 6 Godkjenning og tilskot (§§ 25-27)

  • Kapittel 7 Ymse (§§ 28-33)

Den viktigste endringen fra loven av 1970 til loven av 1985 er at den nye loven fikk en klart formulert formålsparagraf som slår fast at formålet med loven er å bidra til å sikre at det skal kunne opprettes og drives private skoler. En annen vesentlig endring var at det ble gitt en klar hjemmel for å gi tilskudd til norske grunnskoler og videregående skoler for norske barn og ungdommer i utlandet. Det ble også gitt permanent hjemmel for å kunne yte støtte til undervisningstilbud som representerer pedagogiske alternativer til de offentlige skolene, eksempelvis Steiner- og Montessoriskolene. Det kom også til lovregler som sikrer elevene tilsvarende innflytelse som det elever i offentlige skoler har, og regler som gav undervisningspersonalet ved privatskolene rett til lønns- og arbeidsbetingelser tilsvarende dem som gjelder for ansatte i offentlige skoler. Også på andre punkt ble loven forandret og utvidet i forhold til loven av 1970.

Det er foretatt en del endringer i privatskoleloven siden den trådte i kraft 1. august 1985. De fleste endringene har sammenheng med forvaltningsmessige forandringer, f. eks. med at statens utdanningskontorer i fylkene ble opprettet samtidig som skoledirektørembetene ble nedlagt fra. 1. januar 1992 (1991), endringer i annen skolelovgivning som får konsekvenser for privatskoleloven (1989 og 1995), endringer i særlovgivningen for kommuner og fylkeskommuner (1993). Én lovendring skiller seg prinsipielt fra de øvrige, nemlig endringen fra 1992, jf. § 27 der bestemmelsen om betaling av skolepenger ble innskjerpet.

Det er utarbeidet tre forskrifter i medhold av privatskoleloven

  • av 2. mai 1986 til § 6 Helsetilsyn, § 9 Spesialundervisning m.v. og § 10 Skyss

  • av 14. april 1987 til § 26, tilskuddsregel 10 (om dekning av skolepenger)

  • av 21. juni 1996 til § 28 om budsjett og regnskap m.m.

Loven og forskriftene er tatt inn som vedlegg 1-4 i denne utredningen.

3.1.2 Lovens formål

Som nevnt ovenfor hadde den tidligere privatskoleloven ingen formulert formålsparagraf. I Ot.prp. nr. 58 for 1983-84 uttalte departementet følgende (s. 10):

«Departementet ser det som en viktig rett i vårt demokrati at det skal opprettes og drives skoler utenfor det offentlige skoleverk, og at det derved kan gis alternative utdanningstilbud. Privatskoleloven er derfor ikke bare en lov om vilkår for, og bestemmelser om, tilskudd til private skoler. Loven har et innebygget formål av ideologisk karakter: den skal bidra til at en allmenn rett skal kunne realiseres.

Det har imidlertid aldri vært meningen at det offentlige, – staten, kommuner og fylkeskommuner, i sin helhet skulle dekke utgiftene ved private skoler. Loven forutsetter en viss egeninnsats fra skolene, fra elevene og foresatte. Gjennom tilskudd etter loven skal det offentlige b i d r a til å sikre at det kan opprettes og drives private skoler.»

I proposisjonens kapittel 11 Oversikt over endringer i forhold til gjeldende lov, heter det i kommentaren til § 1 (s. 67): Departementet mener formålet med loven bør komme klart til uttrykk og har foreslått en egen paragraf om dette. Odelsting og Lagting hadde ikke merknader til departementets syn.

3.1.3 Vilkår for godkjenning av private skoler

Privat grunnskole eller videregående skole må ha godkjenning av departementet i henhold til § 14 i grunnskoleloven (gsl) og § 39 i lov om videregående opplæring (lvgo). Utgangspunktet for den rettslige reguleringen er grunnskolelovens § 13 som gir barn og ungdom rett og plikt til å gå i grunnskulen, dersom dei ikkje på annan måte får tilsvarande undervisning. Bestemmelsen bygger på et prinsipp om opplæringsplikt og ikke skoleplikt.

Vilkår for godkjenning av private grunnskoler er fastsatt i gsl § 14 nr. 2 der det heter at føresegner om skuletid, undervisningstid, avgangsprøver og avgangsvitnemål etter denne lova, gjeld òg for private skular. Videre er det et vilkår at undervisningsplaner er godkjent av statens utdanningskontor. Det går ikke fram av lov om videregående opplæring hvilke vilkår private videregående skoler må tilfredsstille for å bli godkjent. Privatskoler kan imidlertid også godkjennes etter psl § 4 b etter undervisningsplanar godkjende av departementet. Skoler som er opprettet som et faglig-pedagogisk alternativ til offentlige skoler, blir bare godkjent etter privatskoleloven.

Kommunen, henholdsvis fylkeskommunen, skal uttale seg før departementet godkjenner en privat grunn- eller videregående skole.

Departementet kan sette vilkår for godkjenningen og trekke godkjenningen tilbake hvis vilkårene ikke oppfylles, jf. gsl § 14, lvgo § 39 og psl § 25 nr. 4.

3.1.4 Vilkår for godkjenning med statstilskudd

Etter reglene i privatskolelovens § 3 a-e kan det gis statsstøtte til drift av private grunnskoler og private videregående skoler som er stiftet av religiøse og/eller etiske grunner (§ 3 a), som representerer et faglig-pedagogisk alternativ (§ 3 b), for undervisning av norske barn og norsk ungdom i utlandet (§ 3 c), eller for å gi videregående yrkesrettet undervisning som ikke gis ved videregående offentlige skoler (§ 3 e). Det kan også gis statsstøtte til videregående skoler som opprettes for å fylle et kvantitativt behov for undervisning (§ 3 d).

Skolene må drive sin virksomhet etter godkjente undervisningsplaner, og undervisningsrom og utstyr skal godkjennes av statens utdanningskontor (§ 5). Så langt det er mulig, skal skoleanlegg og inventar være tilpasset funksjonshemmedes behov. I tillegg til disse kravene som stilles i lovens §§ 4, 5, 7, 8, 11 og 17-25, foretar departementet i hvert enkelt tilfelle ei samla vurdering av om skolen skal godkjennes for statstilskudd eller ikke, jf. § 25 nr. 3. Dessuten følger det av privatskoleloven at skolene skal ha hele landet som opptaksområde og være åpne for alle søkere som fyller vilkårene i tilsvarende offentlige skoler, jf. § 7 nr. 1, første ledd.

Undervisningspersonalet og skoleledere ved privatskolene har rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler, § 16, første ledd. Elevene er sikret samme rett til spesialundervisning, pedagogisk-psykologiske tjenester og sosialpedagogiske tiltak som elever i den offentlige grunnskolen og videregående skolen, jf. § 9.

3.1.5 Tilskuddsreglene

Privatskoler som er godkjent som støtteberettigede, får tilskudd etter reglene i privatskolelovens § 26. Denne paragrafen inneholder 11 tilskuddsregler. De ni første reglene regulerer tilskudd til skoler. Tilskuddsregel 10 omhandler tilskudd til kompletterende undervisning og til dekning av skolepenger ved uten­landske eller internasjonale videregående skoler i Norge eller i utlandet. Tilskuddsregel 11 omhandler regler for betaling av arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskudd for undervisningspersonalet ved private grunnskoler.

Etter lovens § 27 skal alle offentlige driftstilskudd komme elevene til gode. Skolene kan ikke kreve skolepenger som sammen med de offentlige tilskuddene overstiger driftsutgifter tilsvarende ved offentlige skoler av samme slag.

Driftsutgiftene som gir rett til tilskudd, skal være de samme som for de offentlige skolene, slik Stortinget fastsetter, jf. § 30. Driftsutgiftene beregnes forskjellig for de ulike skoleslag. Beregningsgrunnlaget baseres som hovedregel på gjennomsnittskostnader i tilsvarende offentlige skoler. Tilskuddssatsene er gjenstand for vurdering i forbindelse med det årlige statsbudsjettet og ligger til grunn for Stortingets bevilgningsvedtak. Tilskuddssatsene må være i samsvar med tilskuddsreglene i loven.

3.1.5.1 Tilskuddsreglene for private grunnskoler

Tilskuddsregel 1, 7 og 8 gjelder grunnskoler.

Tilskuddsregel 1 regulerer tilskudd til grunnskoler for funksjonshemmede. Disse skolene får dekket 100 pst. av de aktuelle driftsutgiftene. Departementet fastsetter tilskuddet på grunnlag av fremlagte planer og budsjettforslag. En beregnet normalsats pr. elev blir lagt til grunn så langt råd er. Andre driftsutgifter, herunder husleieutgifter, skal dekkes ved tilskudd fra elevens hjemstedskommune eller -fylkeskommune. Skolene kan etter søknad få statsstøtte til dekning av investeringsutgifter.

Tilskuddsregel 7 dekker andre grunnskoler i Norge. Disse skolene får statstilskudd med 85 pst. av vanlige driftsutgifter til all godkjent undervisning. Tilskuddet blir regnet ut på grunnlag av normalsats pr. elev, særskilt for barne- og ungdomstrinnet. Gjennomsnittsutgiftene i den offentlige grunnskolen til de utgiftstyper som inngår i tilskuddsgrunnlaget, skal legges til grunn ved utregning av normalsats.

Tilskuddsregel 8 gjelder norske grunnskoler i utlandet. På samme måte som skolene i Norge får disse skolene dekket 85 pst. av tilskuddsgrunnlaget. For disse skolene fastsettes tilskuddet ut fra timesatser.

3.1.5.2 Tilskuddsreglene for private videregående skoler

Tilskuddsregel 2, 3, 4, 5, 6 og 9 regulerer tilskudd til videregående skoler. Av lovens § 26 fremgår det at skoler som kommer inn under tilskuddsreglene 3-6, i særlige tilfeller, etter søknad, kan få statstilskudd til dekning av andre utgifter enn de som er nevnt under vedkommende tilskuddsregel.

Tilskuddsregel 2 gjelder tilskudd til videregående skoler for funksjonshemmede. Skolene får dekket 100 pst. av de utgifter som faller inn under tilskuddsgrunnlaget. Fylkeskommunen har ansvar for å dekke utgifter som faller utenfor tilskuddsgrunnlaget. Skolene kan – som tilsvarende grunnskoler, jf. tilskuddsregel 1 – søke departementet om særskilt statstilskudd til dekning av investeringsutgifter. Tilskuddsgrunnlaget blir regnet ut fra normalsatser. I tillegg dekkes godkjente utgifter til husleie.

Tilskuddsregel 3 omfatter tilskudd til videregående skoler som vanligvis har sine paralleller i tilsvarende statlige skoler. Disse skolene får dekket 85 pst. av de driftsutgiftene som kommer inn under tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddene kan gis ut fra en normalsats pr. helårselev så langt det er mulig. I praksis får disse skolene beregnet sitt tilskudd på grunnlag av budsjett og regnskap.

Tilskuddsregel 4 gjelder tilskudd til skoler som er godkjent etter lov om videregående opplæring, og videregående skoler som representerer faglig-pedagogiske alternativer, godkjent bare etter privatskoleloven. Disse skolene får dekket 85 pst. av de driftsutgiftene som kommer inn under tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddet blir regnet ut fra en normalsats pr. elev. Ved beregning av normalsatsen skal de gjennomsnittlige utgiftene i den offentlige videregående skolen legges til grunn.

Tilskuddsregel 5 gjelder tilskudd til videregående skoler knyttet til bedrifter. Skolene får tilskudd ut fra en normalsats pr. klasse.

Tilskuddsregel 6 omfatter tilskudd til skoler som gir yrkesrettet videregående opplæring som ikke blir gitt i den offentlige videregående skolen. Disse skolene får dekket 75 pst. av de driftsutgiftene som kommer inn under tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddet blir regnet ut på grunnlag av godkjent budsjett og regnskap eller ut fra normalsatser pr. helårselev. Forutsetningen for tilskudd er at elevene får undervisning som minst tilsvarer et halvt skoleår.

Tilskuddsregel 9 gjelder for videregående skoler i utlandet. Disse skolene får dekket 85 pst. av de driftsutgiftene som går inn under tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddet gis etter normalsats pr. elev.

3.1.6 Korreksjonsordningen i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

Dette spørsmålet er det orientert om i Statskonsults rapport (Rapport 1996: 8), s. 9. Kommunen og fylkes­kommunen har ansvaret for henholdsvis grunnskoler og videregående skoler. Private skoler finansieres ved statstilskudd til den enkelte skole. Å ha elever i private skoler vil derfor avlaste kommuner og fylkeskommuner og vil normalt gi reduserte kostnader. For å ta hensyn til at besparelsen ved å ha elever i private skoler varierer mellom kommunene og mellom fylkeskommunene, er det laget en korreksjonsordning i inntektssystemene for kommuner og fylkeskommuner. Denne korreksjonsordningen er knyttet til beregning av det inntektsutjevnende tilskuddet. Den enkelte kommune/fylkeskommune trekkes for et beløp be­regnet på bakgrunn av det antall elever den har i private skoler, etter en gitt sats pr. elev. Fylkeskommunene trekkes ikke for elever i skoler godkjent etter privatskolelovens § 3 e.

Det samlede beløp trekkes inn fra noen kommuner/fylkeskommuner (de som har elever i private skoler), og blir delt ut igjen til alle kommuner/fylkeskommuner (også til dem som har elever i private skoler) etter andelen av barn i kommunene i alderen 7-15 år og etter fylkeskommunenes andel av ungdom i alderen 16-18 år. Korreksjonsordningen betyr i prinsippet en omfordeling av midler fra kommuner/fylkeskommuner med relativt mange elever i private skoler til kommuner/fylkeskommuner med relativt få elever i private skoler, og har ingen innvirkning på de totale økonomiske rammene for det inntektsutjevnende tilskuddet. Kommunene/fylkeskommunene samlet sett blir ikke trukket for midler, og denne korreksjonsordningen representerer ingen besparelse for staten, men kun en omfordeling innenfor kommunesektoren.

Hensiktsmessigheten ved korreksjonsordningen har vært drøftet flere ganger i senere år i forbindelse med vurderinger av kommuneøkonomien. I St.meld. nr. 23 for 1992-93 Om forholdet mellom staten og kommunene, foreslo Kommunal- og arbeidsdepartementet at det ble innført en betalingsordning istedenfor korreksjonsordningen. Under stortingsbehandlingen ble denne tanken avvist. Saken ble tatt opp igjen av Rattsø-utvalget. Utvalget tok i sin delinnstilling I, avgitt 11. januar 1996, til orde for å avvikle korrek­sjonsordningen, og foreslo at den ble erstattet av en betalingsordning der den enkelte kommune/­fylkes­kommune betalte direkte til de private skolene for de elevene kommunene hadde i de respektive skolene. I St.prp. nr. 55 for 1995-96 Om kommune­økonomien 1997 m.v. (Kommuneøkonomiproposisjonen), gav regjeringen utrykk for at den vil beholde korreksjonsordningen inntil videre. Stortinget hadde ikke noe å bemerke til regjeringens konklusjon da kommuneøkonomiproposisjonen ble drøftet i juni 1996.

Utvalget er orientert om at korreksjonsordningen etter Stortingets drøfting av St.prp. nr. 55 for 1995-96 ligger fast. Utvalget tar dette til etterretning og har lagt konklusjonen i proposisjonen til grunn for sitt arbeid.

3.2 Private skoler i det norske skolebildet

3.2.1 Generelt

Statskonsult har i sin rapport en meget omfattende gjennomgang av private skoler i Norge. Her analyseres den geografiske spredning av skolene, fordeling av skoler og elever ut fra skolenes godkjenningsgrunnlag, forholdet mellom godkjenningsgrunnlag og tilskuddsregel m.m. Det vises til kap. 3 i Statskonsults utredning. For Utvalgets arbeid er en så omfattende analyse neppe nødvendig.

3.2.2 Antall skoler og elever

Tallene i dette avsnittet gjelder for skoleåret 1994-95. Elevtallet er beregnet ut fra et gjennomsnitt for høst- og vårsemester. Utviklingen i perioden 1985-96 er det gjort rede for under pkt. 3.3 nedenfor.

I skoleåret 1994-95 var totalt 209 norske private skoler godkjent med rett til statstilskudd. Ca. 17 600 elever gikk på disse skolene. 13 av skolene er talt med to ganger fordi de gir undervisning både på grunnskolenivå og på videregående skoles nivå. Tallet på skoler vil med en slik korreksjon være 196.

88 av skolene var private grunnskoler, 60 av dem etablert i Norge og 28 i utlandet. På de private grunnskolene i Norge gikk det ca. 7 000 elever, og det tilsvarte ca. 1,5 pst. av alle grunnskoleelever i Norge. På de norske grunnskolene i utlandet gikk det ca. 600 elever. Samlet tall blir ca. 7 600 grunnskoleelever.

Tallet på private videregående skoler var 121, fem i utlandet og 116 i Norge. Ca. 7 200 elever gikk på private videregående skoler i Norge som har paralleller i den offentlige skolen. Det tilsvarer ca. fire prosent av alle elever i videregående skoler. I tillegg gikk ca. 100 elever på private, norske videregående skoler i utlandet. Det er vanlig å skille de private videregående skolene i to hovedgrupper: skoler som har et tilbud parallelt med det offentlige tilbudet, godkjent etter privatskolelovens § 3 a, b, c og d, og skoler som har et skoletilbud som det offentligge ikke gir (ikke-parallelle skoler), godkjent etter privatskolelovens § 3 e. Skoler med paralleller i det offentlige skoleverket hadde ca. 7 200 elever, og skoler uten paralleller hadde ca. 2 400 elever.

Alle de private private grunnskolene som hadde et religiøst/etisk godkjenningsgrunnlag (godkjent etter privatskolelvens § 3 a), var etablert ut fra et kristent grunnsyn. Grunnskolene som var godkjent som faglig-pedagogisk alternativer, var enten Steinerskoler eller skoler som underviste ut fra Montessori-pedagogikk (godkjent etter § 3 b).

De videregående skolene som hadde et religi­øst-etisk godkjenningsgrunnlag, var også alle basert på et kristent grunnsyn (§ 3 a). Alle godkjente faglig-pedagogiske alternative skoler var Steinerskoler, unntatt én som baserte sin undervisning på Montessori-pedagogikk (§ 3 b).

De private videregående skolene, godkjent for å fylle et kvantitativt behov (§ 3 d), var gartner-/landbruksskoler, sjøaspirantskoler, spesialskoler for funksjonshemmede, fotterapeutskole, husflidskole, trelastskole, toppidrettsgymnas og vanlige parallelle videregående skoler med allmennfaglige eller handelsrettede tilbud.

Blant de ikke-parallelle, yrkesrettede videregående skoler (§ 3 e) vil en finne mange ulike opplæringsfag representert: bibelskoler, kunstskoler, markedsførings- og reklameskoler, yrkesdykkerskole, lydskole, reiselivsskole, hjelpepleierskole, musikkinstrument­reparasjonsskole, musikkinstitutt m.m.

3.2.3 Geografisk fordeling av private skoler

3.2.3.1 Skoler og undervisning i utlandet

I skoleåret 1994-95 var det godkjent med rett til statstilskudd 28 norske, private grunnskoler i utlandet og fem videregående skoler, i alt 33 godkjente skoler. Seks grunnskoler og en videregående skole hadde ikke elever dette skoleåret og mottok følgelig heller ikke tilskudd. Til sammen gikk det vel 660 elever ved skolene, 572 i grunnskolene og 90 i de videregående. Alle videregående og åtte av grunnskolene som det var drift ved, lå i Europa. De øvrige lå i Afrika, Latin-Amerika og Asia. Skolene i Europa eies og drives av selveiende selskaper, mens skolene utenfor Europa som det var drift ved, alle, unntatt én, ble drevet av misjonsselskaper. Det var ingen norske skoler i Nord-Amerika.

I tillegg til dem som går i norske skoler i utlandet, var det i utlandet og ved internasjonale skoler i Norge ca. 600 elever som mottok støtte til kompletterende undervisning i norsk m.m. og til delvis dekning av skolepenger. Ca. 100 elever fikk tilskudd til delvis dekning av skolepenger ved videregående skoler i utlandet.

3.2.3.2 Skoler i Norge

Grunnskoler

I 1994-95 var det i alt 61 private grunnskoler fordelt over det meste av landet. I Nord-Norge/Nord-Trøndelag og på Sørlandet/Telemark var det relativt færre skoler enn i mer folkerike deler av landet som Østlandet og Hordaland/Rogaland. I tre fylker var det ingen private grunnskoler: Finnmark, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane. De private grunnskolene hadde elever fra 126 av landets 435 kommuner. Som nevnt ovenfor gikk det i 1994-95 ca. 7000 elever, eller ca 1,5 pst. av alle elever i grunnskolen, i private grunnskoler, med ca. 4 500 på barnetrinnet og ca. 2 500 på ungdomtrinnet. I 45 kommuner var det mer enn 1,5 pst. av grunnskoleelevene som gikk i private skoler. Blant disse kommunene finner vi flere større bykommuner.

Videregående skoler

I skoleåret 1994-95 var det 112 godkjente, videregående skoler. Av disse var det 56 skoler som gav parallell utdanning til offentlige videregående skoler, 49 skoler var skoler uten paralleller i det offentlige skoleverk, mens de sju øvrige var videregående skoler for funksjonshemmede.

Vi finner private videregående skoler i alle landets fylker, bortsett fra Finnmark, og med spesiell stor konsentrasjon i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. 66 av de 116 skolene, det vil si ca. 57 pst. av skolene, lå i disse fire fylkene. Elevtallet ved de private skolene i disse fylkene var ca. 56 pst. av det samlede elevtall ved samtlige private videregående skoler i hele landet. I de fire fylkene var det spesielt mange skoler etablert for å fylle et kvantitativt opplæringsbehov (jf. privatskolelovens § 3 d), og skoler som det ikke er paralleller til i det offentlige skoleverket (§ 3 e). Privatskolene har hele landet som inntaksområde. Det er grunn til å anta at skolene i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland i ikke ubetydelig grad også rekrutterer elever fra andre fylker enn de fire fylkene.

3.3 Utvikling i antall skoler, elevtall og økonomisk støtte til private skoler fra 1985 til 1995

3.3.1 Generelt

Den første loven om tilskudd til private skoler, lov 6. mars 1970 nr. 4, trådte i kraft 1. mai 1970. Tilskuddsreglene ble gitt virkning fra 1. januar samme år. Allerede før loven var realitet, ble det i statsbudsjettet gitt tilskudd til private skoler. Regnskapet for 1970 viser at det ble gitt kr 7 290 000 til 48 skoler, hvorav ni i utlandet.

Någjeldende lov, av 14. juni 1985, trådte i kraft 1. august 1985. I overgangsåret 1985 fikk 156 skoler med 12 562 elever tilskudd etter loven, og de samlede kostnader var ca. 282 mill. kroner. Av dette beløpet gikk 176 mill. kroner direkte over Kirke- og undervisningsdepartementets budsjett, mens 106 mill. kroner ble betalt av kommuner og fylkeskommuner. Etter omleggingen av inntektssystemet fra 1. januar 1986 går alle ordinære tilskudd til privatskolene over statsbudsjettet. Se for øvrig pkt. 3.1.6 om korreksjons­ord­ningen i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner når det gjelder omfordeling av midler på grunn av elever i privatskoler.

3.3.1.1 Utviklingen i antall skoler/elever 1985-95

I punkt 3.2 ovenfor er det opplyst at i alt 209 privatskoler var godkjent for tilskudd i skoleåret 1994-95. En del av skolene hadde ikke elever dette året. Tallene nedenfor viser antall skoler som hadde elever, og som mottok tilskudd dette året. Når det gjelder elevtall, viser også de noen avvik i forhold til opplysninger under pkt. 3.2. Det har sammenheng med at vi i dette avsnittet bruker veiede tall for regnskapsåret 1995, dvs. tall for vårhalvåret i skoleåret 1994-95 og for høsthalvåret i skoleåret 1995-96.

Tabell 3.1 viser utviklingen i antall skoler og elever som får tilskudd over tilskuddsordningen til privatskoler.

Tabell 3.1 Utvikling i antall skoler/elever 1985–95

Tilsk.- regel 1 2 3 4 5 6 7 8 9 SUM SUM
ÅR Sk E Sk E Sk E Sk E Sk E Sk E Sk E Sk E Sk E Sk E
1985 2 40 8 346 3 205 35 5 169 7 120 38 1 660 40 4 296 23 726 0 0 156 12 562
1986 2 42 8 336 3 205 35 5 319 7 120 41 1 751 41 4 602 24 744 1 5 162 13 124
1987 2 50 8 334 3 184 35 5 401 7 120 41 1 783 45 4 854 24 683 2 17 167 13 426
1988 3 103 8 335 3 185 35 5 708 7 120 40 1 850 46 5 189 23 633 3 43 168 14 166
1989 5 130 9 340 3 185 37 5 976 7 120 42 2 090 47 5 428 25 645 3 32 178 14 946
1990 5 75 9 305 4 185 38 6 054 2 60 45 2 098 49 5 636 25 647 3 31 179 15 091
1991 5 74 9 345 4 202 43 6 374 2 120 45 2 592 52 5 937 28 676 3 26 191 16 346
19921) 5 74 9 347 4 202 42 6 434 2 120 45 2 592 53 6 075 28 678 3 34 192 16 538
1993 5 75 9 350 4 201 42 6 507 2 49 45 2 591 55 6 229 27 680 3 42 192 16 724
1994 5 75 9 305 4 201 42 6 893 2 45 48 2 638 61 6 951 28 751 5 90 204 17 948
1995 4 52 7 294 4 181 43 6 569 2 45 49 2 306 61 7 000 21 562 4 90 195 17 099
1996 4 52 6 237 4 195 43 6 531 2 45 48 2 354 64 7 490 20 619 3 75 194 17 598

Sk = antall skoler, E = antall elever

1) Tallene for 1992 er beregnet.

Tallene er hentet fra Kirke-, utdannings- og forsk­ningsdepartementets budsjettproposisjoner, og de er relatert til de ulike tilskuddsreglene. Tall for de elevene ved internasjonale grunnskoler i Norge og ved skoler i utlandet, som får støtte til supplerende undervisning i norsk m.v. og til de elever i internasjonale videregående skoler i Norge og utlandet som får tilskudd til delvis dekning av skolepenger (tilskuddsregel 10), er ikke tatt med i tabellen.

Det totale antall privatskoler som har mottatt tilskudd, har økt med 39 fra 156 skoler i 1986 til 195 i 1995, dvs. med 25 pst. Elevtallsveksten i dette tidsrommet var på ca 4 500 fra 12 562 til 17 099, dvs. med ca 36 pst.

3.3.1.2 Utviklingen i samlede tilskudd til privatskolene 1985-95

Tabell 2 viser utviklingen i samlede tilskudd (regnskapstall) til privatskoler fra 1985 til 1995, det vil stort sett si det som i statsbudsjettet for 1997 er kap 240 post 70. For å gjøre tallene mest mulig sammenlignbare, er det foretatt en del korreksjoner i forhold til de regnskapstall man finner i budsjettproposisjonene. De viktigste er:

  • I tillegg til regnskapstallene for 1985 er det lagt inn 106,5 mill. kroner som fylkeskommuner og kommuner dette året betalte til privatskolene. Fra og med 1986, etter innføringen av nytt inntektssystem for kommunesektoren, betaler staten tilskuddene direkte til privatskolene,

  • fra og med 1992 har privatskolene etter søknad kunnet få tilskudd til kjøp av undervisningsutstyr. Beløpene til utstyrskjøp er holdt utenfor,

  • fra og med budsjettåret 1995 er midlene, til sammen kr 40 075 000, til tre skoler for funskjonshemmede (tilskuddsregel 1 og 2) ført over på andre poster i statsbudsjettet. Denne summen er tatt med i 1995-tallene i tabellen.

Tabell 3.2 Utgifter til private skoler 1985-95 (korrigerte regnskapstall)

År I tusen kroner, løpende priser
1985 282 220
1986 299 290
1987 330 020
1988 398 090
1989 432 831
1990 450 168
1991 506 548
1992 559 372
1993 598 346
1994 632 845
1995 656 992

3.3.1.3 Sammenligning regnskap for 1986 og 1995 for tilskuddsgrupper

Utvalget har valgt å sammenholde 1986 og 1995. 1986 er første året etter innføring av nytt inntektssystem, og 1995 er siste år det foreligger endelige regnskapstall for. I statsbudsjettet er bevilgningen til private skoler (kap. 240, post 70) fordelt på underposter, med de korrigeringer som er nevnt under pkt. 3.3.1.2 ovenfor; da fremkommer disse regnskapstallene som vist i tabell 3.3.

Tabell 3.3 Tilskuddsutviklingen for private skoler 1986-95 (tall i tusen kroner)

  1986 1995
Skoler for funksjonshemmede (regel 1 og 2) 39 695 92 352
Andre private skoler (regel 3, 5 og 6) 53 496 110 414
Videregående skoler (regel 4) 99 800 207 589
Grunnskoler i Norge (regel 7) 75 363 202 300
Skoler i utlandet (regel 8 og 9) 15 472 19 346
Kompletterende undervisning m.m. (regel 10) 2 830 9 619
Pensjonsinnskudd i Statens pensjonskasse 12 604 15 372
Sum 299 260 656 992

I løpende kroner betyr det en vekst på 357,7 mill. kroner, eller 119,5 pst. i denne perioden. Korrigerer vi for elevtallsveksten på 36 pst., og for pris- og lønns­veksten i perioden (som faktor er nyttet faktoren for lønnsvekst i skolen, ut fra en vurdering av at tilskuddene i meget høy grad nyttes til dekning av lønnsutgifter) på 44 pst, er tilskuddene økt med ca. 12 pst. i faste priser, eller ca. 1 pst. pr. år i gjennomsnitt. I denne veksten kan det ligge standardforbedringer, f. eks. tilskudd til leirskoleopphold for private grunnskoler, men også strukturendringer ut over det elevtalls- og lønns-/prisvekst innebærer. I tallene er ikke de private landbruksskoler o.l. som ble overført fra Landbruksdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1990, tatt med.

3.3.2 Visse særtrekk ved utviklingen knyttet til de ulike tilskuddreglene

Når det gjelder antall skoler og elevtall i forhold til de ulike tilskuddsregler, kan man si at tallene har vært stabile for disse reglene:

  • Tilskuddsregel 1 Grunnskoler for funksjonshemmede

  • Tilskuddsregel 2 Videregående skoler for funksjonshemmede

  • Tilskuddsregel 3 Videregående skoler som har paralleller i statlige skoler

  • Tilskuddsregel 5 Videregående opplæring knyttet til bedrifter

  • Tilskuddsregel 8 Norske grunnskoler i utlandet

  • Tilskuddsregel 9 Videregående skoler i utlandet

  • Tilskuddsregel 10 Kompletterende undervisning m.m.

  • Tilskuddsregel 11 Pensjonsinnskudd i Statens pensjonskasse

Veksten, som det fremgår av tabell 1, er kommet i skoler som får tilskudd etter de tre øvrige tilskuddsreglene:

  • Tilskuddsregel 4 Videregående skoler med paralleller i fylkeskommunale skoler

  • Tilskuddsregel 6 Videregående skoler uten paralleller i det offentlige skoleverk

  • Tilskuddsregel 7 Grunnskoler i Norge

3.3.2.1 Tilskuddsregel 1 og 2

Til og med budsjettåret 1994 ble tilskudd til grunnskoler for funksjonshemmede gitt etter søknad basert på budsjett og regnskap. Fra og med 1995 er det innført satser, gradert etter elevenes ressursbehov. De enkelte skolene er plassert på sats ut fra budsjettforslag og rapporter. For 1996 gjelder følgende satser pr. elev:

Tabell -1 

Særlig ressurskrevende elever: kr 233 000
Noe ressurskrevende elever: kr 144 300
Mindre ressurskrevende elever: kr 94 300

I skoleåret 1996-97 gis det tilskudd til fire grunnskoler og seks videregående skoler, med i alt 318 elever. Skolene mottar 100 pst. statstilskudd etter et fastlagt tilskuddsgrunnlag. Til de videregående skolene gis det husleiestøtte, mens loven forutsetter at kommunen dekker slike utgifter til grunnskolene.

3.3.2.2 Tilskuddsregel 3

Denne tilskuddsregelen tar sikte på skoler som vanligvis har sine paralleller i tilsvarende statlige skoler. 85 pst av de driftsutgifter som kommer inn under tilskuddsgrunnlaget, blir dekket av statstilskuddet. Fire skoler med til sammen 196 elever får i skoleåret 1996-97 tilskudd etter budsjett og regnskap.

3.3.2.3 Tilskuddsregel 4

Tilskuddsregelen er beregnet på videregående skoler med paralleller i den offentlige videregående skolen. Skolene får et tilskudd som svarer til 85 pst. av tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddet regnes ut fra en normalsats pr. elev, basert på de gjennomsnittlige utgiftene i tilsvarende offentlig videregående skole. I 1995 ble det foretatt en kostnadsundersøkelse som fastsatte et nytt nivå for normalsatsene. For 1996 legges følgende normalsatser til grunn:

Tabell -2 

Studiekompetansegivende kurs, vanlig kr 39 240
Studiekompetansegivende kurs, spesiell kr 45 860
Yrkesfaglig studieretning kr 61 460

I skoleåret 1996-97 gis det tilskudd til i alt 44 skoler med 6 565 elever. I 1985 var tallene 35 skoler med 5 169 elever. Høyeste elevtall ved videregående private skoler med paralleller i det offentlige skoleverk hadde man i 1994 med ca. 6 900 elever. I de senere år har tallet stabilisert seg på ca. 6 500. Fra 1996 er det tatt inn sju private landbruksskoler og en privat hagebruksskole med 936 elever under denne tilskuddsregelen. Disse skolene har siden 1990 fått sine tilskudd over en egen post på privatskolekapitlet. Tilskuddet gis etter egne tilskuddssatser som i 1996 var kr 77 640 for landbruksskolene og kr 81 200 for den ene gartnerskolen.

3.3.2.4 Tilskuddsregel 5

Denne regelen gjelder skoler som er knyttet til bedrifter. Tilskuddet gis etter klassesats som i 1996 var kr 63 600. To skoler får i 1996 tilskudd etter denne regelen. Tallet på bedriftsskoler under privatskole­loven har gått tilbake i senere år.

3.3.2.5 Tilskuddsregel 6

Denne tilskuddsregelen gjelder tilskudd til videregående skoler uten paralleller i det offentlige skoleverk, og som gir en yrkesutdannelse. Ifølge privatskoleloven får skolene etter denne regelen 75 pst. av et beregnet tilskuddsgrunnlag i tilskudd. Disse skolene fikk i årene 1985-92 tilskuddet beregnet ut fra innsendt regnskap og budsjett. Fra og med høsten 1992 får skolene tilskudd etter nærmere fastsatte satser pr. elev. Satsene er fastsatt for grupper av skoler, avhengig av hvilke fag skolene gir undervisning i. Satsene er igjen differensiert etter antall elever ved skolene, og er for 1996 slik pr. elev:

Tabell -3 

Bibelstudium m.m: Under 35 elever 35-120 elever Over 120 elever
Tilskudd som for 35 elever kr 36 950 kr 29 600
Ut over vg. skoles nivå: Under 120 elever Over 120 elever
kr 40 510 kr 29 600
Reklameutdanning: Under 15 elever 15-75 elever Over 75 elever:
Tilskudd som for 15 elever kr 47 180 kr 37 790
Kunst-, medie- og Under 15 elever 15-30 elever Over 30 elever
musikkutdanning: Tilskudd som for 15 elever kr 56 670 kr 45 380

Ved skoler som får tilskudd etter satsen for bibelstudium m.m., vil skolene med færre elever enn 35 motta tilskudd som om skolen hadde 35 elever. For skoler som får tilskudd etter reklameutdanningssatsen og kunst-, medie- og musikkutdanningssatsen er tallet 15 elever. I skoleåret 1996-97 får 50 skoler med i alt 2 510 elever tilskudd etter denne tilskuddsregelen. I 1985 var tilsvarende tall 38 skoler med 1660 elever. For tilskuddsregel 6-skolene har det vært en parallell utvikling med den vi har sett for videregående skoler med paralleller i det offentlige skoleverk (tilskuddsregel 4-skolene). Det vil si at det har vært en viss tilbakegang i elevtallet i senere år. Høyeste elevtall for disse skolene hadde man i 1994 med et elevtall på over 2 600.

3.3.2.6 Tilskuddsregel 7

Tilskuddsregelen gjelder grunnskoler som får 85 pst. statstilskudd regnet ut etter normalsatser. Som for tilskuddsregel 4 fastsettes normalsatsen på grunnlag av de gjennomsnittlige utgifter i den offentlige skolen. Det blir beregnet en normalsats for barnetrinnet og en for ungdomstrinnet. Siden 1988 har det vært differensierte elevsatser alt etter skolens størrelse. For 1996 gjelder disse satsene pr. elev:

Tabell -4 

Barnetrinnet: Inntil 30 elever 30-90 elever Over 90 elever
kr 53 630 kr 22 890 kr 16 670
Ungdomstrinnet: Inntil 100 elever Over 100 elever:
kr 44 940 kr 22 290

I skoleåret 1996-97 får 69 grunnskoler med 7 638 elever tilskudd etter denne tilskuddsregelen. I 1985 mottok 40 skoler med 4 296 elever tilskudd. Det har vært en jevn økning av både skoler og elever i hele perioden for tilskuddsregel 7-skolene.

3.3.2.7 Tilskuddsregel 8

Regelen gjelder for norske grunnskoler i utlandet. De mottar 85 pst. av godkjente driftsutgifter som støtte. Tilskuddet beregnes ut fra timesats, en for barnetrinnet og en for ungdomstrinnet, og ikke ut fra sats pr. elev. Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus har tilsynsoppgaver med de norske skolene i utlandet, godkjenner undervisningsopplegget og fastsetter timetallet i samsvar med forskrifter til grunnskoleloven. I tillegg til driftsstøtte skal staten etter loven også yte tilskudd til skyss og innlosjering etter nærmere be­stemmelser.

I skoleåret 1996-97 mottar 20 skoler med 619 elever støtte etter denne tilskuddsregelen. Antall skoler og elever har i senere år vist en svakt fallende tendens. Det er her tale om små skoler med få elever.

3.3.2.8 Tilskuddsregel 9

Regelen sikrer støtte til norske videregående skoler som gir undervisning til norske ungdommer i utlandet. Tilskuddet gis som 85 pst. av en normalsats pr. elev, basert på gjennomsnittlige utgifter i den offentlige skolen, jf. tilskuddsregel 4.

I skoleåret 1996-97 mottar tre skoler med 75 elever tilskudd etter denne regelen. Tallet på skoler har fra 1985 til 1996 variert fra en til fem, og hele tiden har elevtallet ligget under 100.

3.3.2.9 Tilskuddsregel 10

Norske elever ved utenlandske skoler og ved internasjonale grunnskoler i Norge eller i utlandet får etter denne tilskuddsregelen statsstøtte til undervisning i norsk m.v. Til norske statsborgere som er elever ved utenlandske videregående skoler og ved internasjonale videregående skoler i Norge eller i utlandet, kan det gis tilskudd til delvis dekning av skolepenger. Skolepengestøtten beregnes for den enkelte elev etter satsen for studiekompetansegivende kurs, vanlige, jf. tilskuddsregel 4. Fra og med skoleåret 1996-97 administreres ordningen med dekning av skolepenger for elever i videregående skole av Statens lånekasse for utdanning. For skoleåret 1996-97 vil ca. 1550 elever få støtte til norskundervisning i grunnskolen etter denne regelen. Ca. 130 elever i videregående skoler får tilskudd til delvis dekning av skolepenger.

3.3.2.10 Tilskuddsregel 11

Ifølge denne tilskuddsregelen dekker staten pensjonsinnskudd i Statens pensjonskasse for undervisningspersonalet ved private grunnskoler i Norge og i utlandet etter samme regler som for undervisningspersonalet ved kommunale grunnskoler.

Til dokumentets forside