NOU 2004: 3

Arbeidsskadeforsikring

Til innholdsfortegnelse

Til Sosialdepartementet

I Norge er det nå to ordninger som gir økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer ut over det som dekkes av folketrygdlovens ordinære stønadssystem: Folketrygdloven kapittel 13 og en rekke andre bestemmelser i denne loven inneholder særlige gunstige regler som gir bedre trygdeytelser ved yrkesskader og yrkessykdommer enn ved andre skader og sykdommer. Dertil har vi en egen lov om yrkesskadeforsikring, hvoretter det betales erstatninger i tillegg til folketrygdens normalytelser og særytelser.

Det er full enighet i utvalget når det gjelder beskrivelsen av yrkesskadeordningenes historiske framvekst, gjeldende rett, yrkesskadeordningene i andre land, det internasjonale rammeregelverket, statistikk og andre faktiske forhold. Det er også i det store og hele enighet i utvalget når det gjelder vurderinger av gjeldende ordninger, behovet for endringer og forslag til nye lovbestemmelser. Men på ett viktig punkt og på noen andre punkter er det dissenser i utvalget.

Utvalgets flertall (12 medlemmer) foreslår at de to yrkesskadeordningene slås sammen til en ny lov om arbeidsskadeforsikring. Forslaget begrunnes særlig med hensynet til forenklinger og administrative besparelser.

Utvalgets mindretall (1 medlem fra LO) foreslår at dagens regelverk opprettholdes, men at arbeidstakerne og forsikringsselskapene ved lov pålegges å følge trygdeetatens vedtak og Trygderettens kjennelser etter loven om yrkesskadeforsikring.

Utvalgets flertall (11 medlemmer) foreslår at den nye loven om arbeidsskadeforsikring i sin helhet skal administreres av forsikringsselskapene. Dette gjelder også avgjørelser av spørsmål om vilkårene for erstatning og utmåling av erstatningens størrelse. Utvalgets mindretall (1 medlem fra KS og 1 medlem fra NHO) foreslår at det opprettes en egen offentlig oppgjørsenhet som skal behandle krav om erstatning etter den nye loven om arbeidsskadeforsikring.

Utvalgets flertall (11 medlemmer) foreslår at det opprettes en arbeidsskadeforsikringsnemnd som skal behandle klagesaker etter den nye loven om arbeidsskadeforsikring. Utvalgets mindretall (utvalgets leder og 1 medlem fra LO) foreslår at Trygderetten blir klageinstans etter den nye loven.

Utvalgets flertall (6 medlemmer) foreslår at yrkesskadeforsikringslovens bestemmelser om yrkessykdommer videreføres i den nye loven om arbeidsskadeforsikring. Et mindretall (1 medlem fra KS, 1 medlem fra Legeforeningen, 1 medlem fra Finansdepartementet og 1 medlem fra NHO) foreslår at folketrygdlovens regler ved yrkessykdommer videreføres i den nye loven om arbeidsskadeforsikring. Dertil foreslås det at en sikkerhetsventil inntas i den nye loven. Et annet mindretall (1 medlem fra YS, 1 medlem fra LO og 1 medlem fra Advokatforeningen) foreslår en annen lovtekst med merknader enn flertallet.

Utvalgets flertall foreslår at systemet med standarderstatning beholdes når det gjelder erstatning for tap i framtidig erverv. Flertallet (9 medlemmer) foreslår at det gis standardisert tilleggserstatning for å kompensere for tap av uførepensjon etter de særlige gunstige reglene i folketrygdloven. Et mindretall (utvalgets leder, 1 medlem fra YS og 1 medlem fra Advokatforeningen) foreslår at erstatningsposten tap i framtidig erverv skal utmåles etter alminnelige erstatningsrettslige prinsipper. Et annet mindretall (1 medlem fra LO) foreslår at systemet med standarderstatninger beholdes, men at tilleggserstatningen gis etter andre prinsipper enn flertallet.

Utvalgets flertall (12 medlemmer) foreslår at den nye loven om arbeidsskadeforsikring ikke skal kunne fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstakerne, og at denne ordingen ikke skal kunne erstattes med andre ordninger. Utvalgets mindretall (1 medlem fra LO) mener at partene i arbeidslivet bør kunne forhandle seg fram til andre ordninger som de anser som mer hensiktsmessige.

Utvalgets flertall (11 medlemmer) foreslår at det innføres en bestemmelse om tap av rettigheter ved svik i den nye loven om arbeidsskadeforsikring. Utvalgets mindretall (1 medlem fra YS og 1 medlem fra LO) mener at det er tilstrekkelig at forsikringsbedrageri rammes av straffeloven §§ 270 – 272.

Utvalgets flertall (12 medlemmer) foreslår at det ved ulykkesskader innføres en obligatorisk egenandelsordning for arbeidsgiverne. Det foreslås en egenandel på 5 prosent av folketrygdens grunnbeløp, som særlig vil bli aktuell for utgifter til helsetjenester og mindre tingsskader. Utvalgets mindretall (1 medlem fra LO) går imot å innføre en slik egenandelsordning.

Utvalgets flertall (11 medlemmer) foreslår at ordningen med at forsikringsselskaper refunderer folketrygdens utgifter til yrkesskader og yrkessykdommer opprettholdes. Men refusjonssatsen foreslås redusert fra 120 til 40 prosent da refusjonsordningen for framtiden bare skal omfatte folketrygdens normalytelser, mens særreglene ved arbeidsskader og arbeidssykdommer for framtiden vil bli dekket av arbeidsskadeforsikringen. Utvalgets mindretall (1 medlem fra KS og 1 medlem fra NHO) foreslår at dagens refusjonsordning oppheves i sin helhet, men foreslår subsidiært en refusjonssats på 20 – 30 prosent.

De dissensene som det her er fokusert på, må ikke overskygge at det er enighet i utvalget eller et stort flertall i utvalget når det gjelder en lang rekke av de viktigste forslagene. Det gjelder:

– Det geografiske virkeområdet for ny lov om arbeidsskadeforsikring og arbeidsgiverbegrepet.

– Hvilken personkrets som skal omfattes av den nye loven. Arbeidstakere er den klart viktigste gruppen.

– Vilkårene for rett til erstatning, særlig begrepene arbeidsskade og arbeidssykdom.

– Utmåling av erstatningens størrelse, herunder standardiserte regler når det gjelder erstatning for tap i framtidige utgifter, menerstatning, og erstatning for tap av forsørger.

– Erstatningen til barn som mister en av foreldrene ved arbeidsskader og arbeidssykdommer, foreslås forhøyet med ca. 50 prosent.

– Det foreslås at arbeidsskadeforsikringen skal være en tvungen forsikringsordning, hvor arbeidsgiverne har plikt til å tegne forsikring og betale forsikringspremien, og hvor skadelidte kan kreve erstatning direkte av forsikringsselskapet.

– Det foreslås at arbeidsgiverne skal ha en plikt til å informere arbeidstakerne om forsikringsordningen, og at arbeidsgiverne skal ha plikt til å melde arbeidsskader og arbeidssykdommer til forsikringsselskapet.

– Det foreslås at forsikringsselskapene ved behandling av saker etter loven om arbeidsskadeforsikring i betydelig utstrekning skal følge prinsipper som svarer til forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Dette er en viktig ny rettsikkerhetsordning innen privat virksomhet som må ses på bakgrunn av at sikring av erstatning ved yrkesskader og yrkessykdommer i over hundre år stort sett har vært et samfunnsansvar.

Oslo, 30. januar 2004

Asbjørn Kjønstad leder

Dag Vidar Bautz

Øyvind Flatner

Elin Gjerstad

Kirsti Grande

Jørn Ingebrigtsen

Grete A. Jarnæs

Atle S. Johansen

Kyrre M. Knudsen

Olaf Løberg

Tom Orsteen

Nina Reiersen

Aase Rokvam

Bente Helene Torstensen Morten Gaarder Stefi Kierulf Prytz

Til dokumentets forside