Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2007: 7

Fritz Moen og norsk strafferettspleie

Til innholdsfortegnelse

9 NTB-meldinger fra hovedforhandlingen i Sigrid-saken

28. november 1981

i 46

Trondheim (NTB): Frostating lagmannsrett begynner mandag behandlingen av straffesaken etter drapet på Sigrid Heggheim i Trondheim i september 1976.

Tiltalte i saken er en 39 år gammel mann, som soner en dom på 16 års fengsel og 10 års sikring for drap på en annen ung kvinne i Trondheim i oktober 1977. Rettssaken får et stort omfang, og Frostating lagmannsrett har satt av tre uker til behandlingen. Det er innkalt over 60 vitner.

Sigrid-saken er en av de mest omfattende kriminalsaker her i landet de senere år. Tiltalte har vært mistenkt for drapet helt siden han ble siktet og senere tiltalt og dømt for drapet på Torunn Finstad høsten 1977.

Til tross for den intense etterforskningen, klarte ikke politiet før i fjor høst å finne tilstrekkelig grunnlag for å sikte mannen for drapet på Sigrid Heggheim. Årsaken til dette var blant annet at politiet arbeidet ut fra den forutsetningen at kvinnen ble drept natt til 5. september. Mannen hadde alibi for dette tidspunktet, og etterforskningen sto i stampe inntil det ble klart at drapet kunne være begått om kvelden den 6. september.

Tiltalten bygger i likhet med i Torunn-saken, i vesentlig grad på tiltaltes egne forklaringer, som politiet har oppfattet som tilståelser. Tilståelsene har ikke i noen av sakene vært helt entydige, og under behandlingen av Torunn-saken ble det reist tvil om tiltalte kunne ha opplevd det han hadde forklart til politiet.

Etter det NTB forstår, vil den samme tvilen bli reist fra forsvarets side i lagmannsretten denne gang. En eventuell frifinnelse vil kunne få betydning også for den saken der tiltalte allerede har fått sin dom.

Mannen som er tiltalt for drapet, er funksjonshemmet og har blant annet sterkt nedsatt hørsel. Dette er en medvirkende årsak til at saken er så tidkrevende, ettersom alt som blir sagt i retten må tolkes av en døvetolk.

Aktor i saken er statsadvokat Olaf Jakhelln og tiltaltes forsvarer er høyesterettsadvokat Olav Hestenes.

30. november 1981

i 21

Foreløpig melding.

Trondheim (NTB): Tiltalte nektet seg skyldig da Frostating lagmannsrett mandag startet straffesaken etter drapet på Sigrid Heggheim i Trondheim i september 1976.

Den snart 40 år gamle tiltalte nektet bestemt å ha gjort seg skyldig i tiltalebeslutningens punkt 2, som gjelder forsøk på voldtekt.

Tiltalebeslutningens punkt 1 gjelder drap ved slag og kvelning. Tiltalte ga uttrykk for at han hadde vanskelig for å svare ja eller nei på lagmann Karl Solbergs spørsmål om han erkjente seg skyldig i dette tiltalepunktet.

Forsvareren, høyesterettsadvokat Olav Hestenes, sa at han etter ca. 15 timers samtale med tiltalte hadde fått den klare oppfatning at tiltalte nektet seg skyldig i drapet på Sigrid Heggheim.

Tiltalte er tidligere dømt til 16 års fengsel og 10 års sikring for drapet på Torunn Finstad i Trondheim i oktober 1977. Allerede under innledningen av forhandlingene i Frostating lagmannsrett mandag ble det klart at Torunn-saken også kommer til å stå sentralt under behandlingen av Sigrid-saken.

Rettssaken ventes å vare ca. tre uker. Det er innkalt i alt 70 vitner, og dessuten fire sakkyndige. Aktor i saken er statsadvokat Olaf Jakhelln.

30. november 1981

i 55

Trondheim (NTB): Tiltalte nekter seg skyldig i drap og forsøk på voldtekt, og gir samtidig en detaljert beskrivelse av hvordan han har utført de forbrytelser han er tiltalt for å ha begått.

Dette er situasjonen etter første dag av rettssaken i Frostating lagmannsrett mot en snart 40 år gammel mann, som er tiltalt for drapet på Sigrid Heggheim i Trondheim i september 1976. Mannen er tidligere dømt til 16 års fengsel og 10 års sikring for drapet på Torunn Finstad i Trondheim i oktober 1977.

Den tilsynelatende motsetning mellom tiltaltes nektelse av skyld og hans detaljerte forklaring, er en gjentakelse av det som skjedde i Frostating lagmannsrett under behandlingen av Torunn-saken.

Det er allerede klart at forsvareren, h.r.advokat Olav Hestenes, vil prøve å vise at tiltalte ikke er skyldig i drapet på Sigrid Heggheim, og at tiltaltes politiforklaringer og forklaring i retten ikke beskriver hendinger tiltalte faktisk har opplevd.

Olav Hestenes opplyste i retten at han i fjor høst, kort tid før tiltalte ble siktet for drapet på Sigrid Heggheim, hadde påtatt seg på vegne av tiltalte å forsøke å få Torunn-saken gjenopptatt.

Tiltaltes forklaring

Tiltalen for drapet på Sigrid Heggheim bygger i alt vesentlig på tiltaltes egen forklaring, slik den har kommet fram etter en lang rekke politiavhør. Ifølge tiltalen skal han med slag og kvelning ha tatt livet av den 21 år gamle kvinnen om kvelden den 5. september 1976, på et jorde i utkanten av Trondheim sentrum. Han skal også, etter å ha slått kvinnen bevisstløs, ha forsøkt å voldta henne, men har ifølge tiltalen oppgitt forsøket på samleie.

I retten gjentok tiltalte i en detaljert forklaring hovedpunktene i de politiforklaringer som statsadvokat Olaf Jakhelln redegjorde for i sin framstilling av saken.

På en del punkter synes det ikke å være samsvar mellom tiltaltes forklaring og de faktiske forhold som etterforskningen har avdekket. Dette gjelder blant annet den dreptes påkledning og de redskaper som er brukt for å ta livet av kvinnen. Tiltalte forklarer at han kvalte Sigrid Heggheim med ermet på en dynejakke, mens etterforskningen har klarlagt at kvelningen foregikk med et gensererme, en bysteholder og en regnjakkesnor. Tiltalte har også forklart at han kastet vekk begge skoene til Sigrid Heggheim, mens det er på det rene at at kvinnen hadde en sko på seg da hun ble funnet.

Det er også uklare punkter omkring voldtektsforsøket. Ved obduksjonen ble det funnet sæd hos den drepte, mens tiltalte ifølge sin egen forklaring, og ifølge tiltalen, avbrøt forsøket på samleie uten å fullføre voldtekten.

Politiet endret tidspunkt

Tidspunktet for drapet blir etter alt å dømme et avgjørende spørsmål i saken, og forsvareren har allerede gjort det klart at han vil hevde at drapet skjedde på et tidspunkt tiltalte har alibi for.

Politiet mente helt til i fjor høst, d.v.s fire år etter drapet, at forbrytelsen skjedde natt til søndag 5. september 1976. Tiltalte var på dette tidspunktet i Selbu, flere mil fra Trondheim. I fjor høst gjenopptok politiet avhørene av tiltalte på grunnlag av at drapet kunne ha skjedd om kvelden den 5. september, d.v.s nesten et døgn senere.

Statsadvokaten opplyste i retten mandag at tiltalte ble kontrollert på et tidlig tidspunkt under etterforskningen av Sigrid-saken, men at politiet på det tidspunkt utelukket at han kunne ha noe med drapet å gjøre. Under etterforskningen har politiet i alt vært i kontakt med ca. 6 000 personer.

Drøm eller virkelighet?

Forsvareren, h.r.advokat Olav Hestenes, opplyste ved innledningen av straffesaken at han i tillegg til å trekke tiltalebeslutningens drapstidspunkt i tvil, også vil reise tvil om tiltaltes forklaringer bygger på selvopplevde hendinger, eller om det er tale om drøm og forestillinger som er overført fra Torunn-saken og fra politiavhørene. I denne sammenheng vil det bli lagt vekt på uttalelser fra de psykiatrisk sakkyndige, og særlig på uttalelser om forholdet mellom drøm og virkelighet hos personer med sterkt nedsatt hørsel.

Forsvareren opplyste også at han vil søke å belyse muligheten for misforståelser som kan ha oppstått under under politiavhørene på grunn av ordforståelsen hos tiltalte.

Tiltalte er funksjonshemmet på grunn av sterkt nedsatt hørsel og talevansker. Hans høyre arm er dessuten lam etter en trafikkulykke.

Frostating lagmannsrett har satt av tre uker til behandlingen av saken. I alt er det innkalt 70 vitner og seks sakkyndige. Retten administreres av lagmann Karl Solberg.

1. desember 1981

i 92

Trondheim (NTB): Tiltaltes forklaringer i Sigrid-saken er motstridende og på enkelte punkter åpenbart i strid med de faktiske forhold. Tiltalte bekrefter i retten både sine politiforklaringer om at han har drept Sigrid Heggheim, og sine forklaringer til forsvareren og de psykiatrisk sakkyndige om at han ikke har drept kvinnen. Han sier at han har sagt sannheten både til politiet og til forsvareren og de sakkyndige.

Dette er resultatet av to dagers rettsforhandlinger i Frostating lagmannsrett, der en snart 40 år gammel mann står tiltalt for drap og forsøk på voldtekt.

Saksbehandlingen preges i stor grad av at den sterkt hørselssvekkede mannen ikke er i stand til å gjøre forståelig hva han mener, og hva som etter hans oppfatning er de faktiske forhold i saken. De to døvetolkene har flere ganger vært nødt til å innrømme at de ikke skjønner hva tiltalte ønsker å si.

Tiltaltes ord er forståelige, men i noen tilfeller gir de ikke noen forståelig mening for andre. Lagmann Karl Solberg ga uttrykk for en allmenn oppfatning da han på ett punkt i tiltaltes forklaring kom med følgende avbrudd: – Jeg forstår ikke dette jeg, tolk.

Tilstår og nekter

Tiltalte gjentok i rettsmøtet tirsdag vesentlige punkter fra sin forklaring mandag, der han ga en detaljert beskrivelse av hvordan han hadde slått og kvalt Sigrid Heggheim før han kledde av henne og forsøkte å ha samleie med henne. Under åstedsbefaringen demonstrerte han for retten hvordan han hadde utført forbrytelsen, bl.a. ved å slå kvinnen med en flaske og deretter slå hodet hennes mot en grunnmur. Da han skulle vise hvor han hadde dradd henne av gårde og utført voldtektsforsøket, pekte han ut et sted som lå 30-40 meter fra det stedet der Sigrid Heggheim og klærne hennes ble funnet.

Forsvareren, h.r.advokat Olav Hestenes, minnet i rettsmøtet tirsdag om den forklaring han og de psykiatriske sakkyndige hadde fått av tiltalte, og der tiltalte benekter å ha noe med Sigrid-saken å gjøre.

Tiltalte svarte på dette at han snakket sant til de sakkyndige. På lagmannens spørsmål om hva sannheten da gikk ut på, ga tiltalte følgende svar, slik det ble formidlet av døvetolken; – Det er vanskelig å huske, det var sant, det jeg sa.

Nekter skyld i Torunn-saken

Tiltalte er tidligere dømt til 16 års fengsel og 10 års sikring for voldtekt og drap på Torunn Finstad i Trondheim i 1977. I rettsmøtet tirsdag hevdet han at han ikke hadde tatt livet av Torunn Finstad.

Tidligere har han i et brev til Olav Hestenes tatt initiativ til å få Torunn-saken gjenopptatt, og Olav Hestenes arbeidet med dette før tiltalte i fjor høst ble siktet for drapet på Sigrid Heggheim.

Forsvareren: – Mener du fortsatt at du er uskyldig i Torunn-saken.

Tiltalte: – Ja.

Forsvareren: – Har du ikke gjort noe med Torunn, men gjort noe med Sigrid?

Tiltalte: – Det er vanskelig for meg å svare på dette.

Feilaktige detaljer

Etterforskning, vitneavhør og åstedsbefaring har klarlagt at tiltaltes detaljerte forklaringer på flere punkter er åpenbart misvisende eller ikke i samsvar med resultatet av etterforskningen.

Dette gjelder blant annet opplysningen om at han skal ha slått Sigrid Heggheim med en ølflaske han hadde med seg, og som han kastet i gresset etter å ha brukt den som slagvåpen. Ved etterforskningen er det i nærheten av åstedet ikke funnet rester av en slik flaske.

Tiltalte har forklart at han kastet begge kvinnens sko, mens etterforskningen har klarlagt at kvinnen hadde på seg den ene skoen da hun ble funnet.

Tiltalte har forklart at han kledte av henne og kastet vekk kvinnens langbukse og deretter hennes truse. På åstedet ble trusen funnet inne i langbuksen.

Tiltalte har forklart at Sigrid Heggheim hadde på en dynejakke, og at han brukte ermet eller hetten på denne jakken til å stramme rundt halsen på kvinnen. Det er på det rene at Sigrid Heggheim var kledt i en regnjakke og en ulljakke, og at hun var kvalt med en bysteholder, et gensererme og snoren på hetten til regnjakken. Snoren var knyttet med en dobbel knute. Det er foreløpig ikke klarlagt om tiltalte, som har en lam høyrearm, er i stand til å knytte en slik knute.

Et punkt som har vakt en viss tvil i retten, er tiltaltes forklaring om at han kvalte Sigrid Heggheim ved å holde henne over nese og munn i 30 minutter. Tiltalte har flere ganger gjentatt denne tidsangivelsen.

Rettssaken fortsetter onsdag med vitneavhør.

2. desember 1981

i 23

Trondheim (NTB): Frostating lagmannsrett avbrøt onsdag behandlingen av Sigrid-saken etter at tiltaltes forsvarer, h.r.advokat Olav Hestenes, hadde meldt sykdomsforfall.

Samtidig med at saken ble avbrutt, opplyste lagmann Karl Solberg at den ene av de tre rettspsykiatrisk sakkyndige, spesiallege Anne Regine Føreland, har bedt om å få avgi en tilleggserklæring. I det korte rettsmøtet onsdag ble det klarlagt at Anne Regine Førelands initiativ til ytterligere psykiatriske undersøkelser ikke innebærer noen begjæring om utsettelse av saken.

Bakgrunnen for at Anne Regine Føreland ønsker å avgi en tilleggserklæring er delvis opplysninger som har kommet fram i retten, der tiltalte samtidig har nektet seg skyldig og gitt detaljerte beskrivelser av hvordan han utførte drapet på Sigrid Heggheim. Anne Regine Føreland mener også at hun ikke har fått den nødvendige tid til undersøkelsen av tiltalte, blant annet fordi politiet ventet nesten et halvt år med å gi henne beskjed om at hun var oppnevnt som sakkyndig.

Anne Regine Føreland er leder for Norges eneste psykiatriske avdeling for døve. Hun opplyser til NTB at hun i sin tilleggserklæring blant annet vil prøve å belyse forskjellene i språkforståelse mellom døve og hørende, og dessuten prøve å bringe på det rene om tiltalte forstår hva han svarer på når han gir sine forklaringer i retten.

Under rettsakens to første dager er det flere ganger blitt demonstrert at de to døvetolkene ikke har vært i stand til å forstå hva tiltalte har prøvd å si. Tiltaltes utsagn har i noen tilfeller vært tilsynelatende meningsløse både for retten og tolkene til tross for at hvert enkelt ord har vært forståelig.

Ett avgjørende punkt som det til nå ikke er brakt klarhet i, er hvordan det kan henge sammen at tiltalte i retten med få minutters mellomrom har bekreftet både sine politiforklaringer om at han har drept Sigrid Heggheim, forklaringen til forsvareren og de sakkyndige om at han ikke har drept kvinnen. Tiltalte har hevdet at han har sagt sannheten både til forsvareren og til politiet, og dette har gitt grunnlag for tvil om tiltalte i det hele tatt forstår meningsinnholdet i ord som sannhet, skyld og andre abstrakte begreper.

2. desember 1981

i 48

Innenriks – bakgrunn.

Trondheim (NTB): Mangel på avgjørende tekniske bevis og usikkerhet om troverdigheten i tiltaltes tilståelse, kjennetegner rettssaken som nå pågår i Frostating lagmannsrett etter drapet på Sigrid Heggheim for over fem år siden. Rettssaken framtrer av disse og av en rekke andre grunner, som en gjentakelse av straffesaken i Frostating lagmannsrett våren 1978 etter drapet på Torunn Finstad.

De mange felles kjennetegn mellom de to drapssakene har ført til at Sigrid-saken i en viss forstand innebærer en nyvurdering av forklaringer og bevismidler fra Torunn-saken, der den snart 40 år gamle tiltalte ble dømt til 16 års fengsel og 10 års sikring for voldtekt og drap.

I begge sakene har tiltalte i en rekke politiavhør og i retten forklart detaljert hvordan han angrep og tok livet av de to unge kvinnene. I begge sakene har han samtidig hevdet at han er uskyldig i forbrytelsene.

Forklaringene har mange felles trekk, også på den måte at flere betydningsfulle detaljer i forklaringene ikke stemmer med de faktiske forhold. Sakene ligner også ved at det ikke er klarlagt med sikkerhet om mannen forstår betydningen av ord som er brukt i politiforklaringene og i retten, blant annet abstrakte begrep som tilståelse, skyld og sannhet.

Den viktigste forskjell mellom sakene synes å være at både lagmann, aktor og forsvarer er nye i forhold til forrige gang mannen møtte for retten, og at en annen lagrette denne gang skal avgjøre skyldspørsmålet.

Justismord?

Frostating lagmannsrett kjente den sterkt funksjonshemmede mannen skyldig i voldtekt og drap på Torunn Finstad. Det er likevel klart at ikke alle som fulgte rettssaken i 1978, var overbevist om at politi og rettsvesen hadde fått tak i den rette gjerningsmann.

Et tilbakeblikk på rettsreferatene kan bidra til å styrke usikkerheten. Dette er noe av bakgrunnen for at h.r.advokat Olav Hestenes i fjor høst påtok seg å prøve å få Torunn-saken gjenopptatt. Dette initiativet ble ikke fullført, fordi politiet i mellomtiden siktet mannen også for drapet på Sigrid Heggheim. Et eventuelt krav om gjenopptagelse av Torunn-saken vil bli vurdert på ny etter at Sigrid-saken er avsluttet.

Ingen tekniske bevis

Tiltalen i Torunn-saken bygde på tiltaltes egen forklaring slik den var kommet fram gjennom en lang rekke politiavhør og to rekonstruksjoner. Aktor, statsadvokat Mikael Slåttsveen, gjorde det i sitt innledningsforedrag klart at det ikke forelå tekniske bevis som kunne sette tiltalte i samband med drapet. På den annen side forelå heller ingen tekniske bevis som utelukket tiltaltes skyld.

Tiltaltes første tilståelse overfor politiet ble lagt fram i form av referat av en drøm. Politiet omtalte dette som «en innebygd» [tilståelse]. Etter to dagers rettsforhandlinger heter det i rettsreferatet at det fortsatt er uklart hva tiltalte mener er drøm, og hva som er virkelighet. Samtidig som han hadde gjentatt sine detaljerte forklaringer om forbrytelsen, hadde tiltalte understreket at han hadde alibi for det tidspunkt drapet var begått.

Lokking og press

Ifølge referatene hevdet tiltalte at politiet hadde lokket ham til å avgi den forklaringen som dannet grunnlaget for tiltalen. Han hevdet også at etterforskerne under avhørene hadde skremt ham ved å slå i bordet, og at politiet hadde «lært» ham ting som inngikk i hans beskrivelse av forbrytelsen og åstedet. De tingene han skulle ha «lært», var blant annet [at] et gjerde og en flaggstang var av betydning for stedfesting av forbrytelsen, og dessuten en truse og en anorakksnor som også inngikk i den forklaring han ga i retten.

Løgn er lik sannhet

Mannens manglende forståelse av abstrakte begreper ble klart demonstrert i retten under Torunn-saken. Et av vitnene, døveprest Adolf Wetlesen, forklarte at tiltalte i en samtale hadde svart nei på spørsmålet om han visste hva ordet «tilståelse» betydde.

Samme vitne forklarte også at tiltalte hadde gitt følgende svar på hvorfor han hadde avgitt forkjellige forklaringer: «Jeg vil være kry og berømt.»

Et annet vitne, bestyrer Per Holst Rasmussen, mente at tiltalte ikke forsto meningsinnholdet i ordet «sannhet», og at han forbandt dette ordet med lange avhør, masing og slag i bordet. En av de sakkyndige, Anne Regine Føreland, uttrykte også en viss tvil om tiltalte forsto dette ordet.

Tiltalte selv ga følgende svar på et spørsmål fra forsvareren om han forsto hva ordet «løgn» betydde: «Løgn, er det å snakke sant jeg har ikke lært dette på skolen.»

3. desember 1981

i 73

Trondheim (NTB): Ble Sigrid Heggheim drept natt til søndag 5. september 1976 eller sent på kvelden samme dag? Dette spørsmålet sto i fokus da Frostating lagmannsrett torsdag fortsatte den såkalte Sigrid-saken etter ett døgns avbrudd. Selv om samtlige som bodde i huset der hun hadde hybel avga vitneforklaring, huseieren og to andre hybelboere, er spørsmålet fortsatt ubesvart.

Det er imidlertid helt klart at ingen har sett eller hørt noe til Sigrid etter at hun skiltes fra en bekjent ca. kl. 02.15 natt til søndag.

Vitneavhørene torsdag var preget av at drapet skjedde for fem år siden og svært få av vitnene var i stand til å svare konkret på detaljerte spørsmål om hva som hendte de aktuelle dagene.

Et unntak var daværende sekretær i Døveforeningen i Trondheim. Hun hevdet at 40-åringen som er tiltalt, kort tid etter at Sigrid ble drept hadde fortalt henne at han visste hvem som var morderen. – Hun skulle ikke ha sparket mannen i skrittet. Da ble han sint og tok kvelertak på henne, skal 40-åringen ha sagt.

Forsvareren, h.r.advokat Olav Hestenes, viste til politiforklaringen der det fremgikk at vitnet hadde hevdet at hun hadde disse informasjonene fra annet hold. Til det svarte hun at hun også hadde hørt det fra andre, men holdt fast på at 40-åringen hadde sagt det direkte til henne. Hun holdt også fast på at samtalen mellom de to fant sted høsten 1976.

Tiltalte bekreftet på spørsmål fra statsadvokaten at han husket samtalen, men mente at han hadde referert rykter han selv hadde hørt. Tiltalte som tidligere under rettssaken hadde innrømmet at han hadde slått ned Sigrid Heggheim med en flaske, benektet imidlertid at han hadde fått noe spark i skrittet på det aktuelle tidspunkt.

Et annet vitne fra døvemiljøet i Trondheim mente hun har sett noen rifter i ansiktet på tiltalte som minnet om kloremerker.

Dette hadde hun registrert på et møte i Døveforeningen 8. september 1976, bare få dager etter at Sigrid Heggheim forsvant. Hun hadde spurt hvordan han hadde fått disse merkene og tiltalte hadde svart at det var merker etter et slagsmål han hadde vært viklet inn i på det herberget der han bodde.

4. desember 1981

i 95

Trondheim (NTB): – Nå går det fint, utbrøt den drapstiltalte 40-åringen i Frostating lagmannsrett i Trondheim etter at to vitner fredag benektet at tiltalte hadde hatt kloremerker i ansiktet i dagene like etter at Sigrid Heggheim ble drept i september 1976. Etter fredagens rettsforhandlinger hadde han grunn til å være fornøyd, hadde det ikke vært for at han tidligere under rettssaken hadde tilstått å ha slått Sigrid i hodet med en ølflaske.

Det var under rettsmøtet torsdag at et kvinnelig vitne fra døvemiljøet i Trondheim fremhevet at hun trodde tiltalte var oppklort i ansiktet på det aktuelle tidspunkt. Men dette var ukjent både for bestyreren av Frelsesarméens Herberge i Trondheim, der 40-åringen bodde høsten 1976, og for daværende formann i Døveforeningen. Begge hadde kontakt med tiltalte i dagene etter drapet.

Under forhøret av herbergebestyreren fredag ble det heller ikke avklart om tiltalte hadde vært inne til reglementert tid klokka 23 den aktuelle helgen. Det skal krysses av i protokollen hvem som er til stede om nettene, men avhøret avslørte at disse rutinene ikke var til å stole på. Tiltalte skulle etter denne protokollen ha vært til stede på herberget natt til søndag 5. september, men da var han beviselig bortreist. Natt til mandag var han imidlertid avkrysset som ikke til stede. Men det ble understreket at 40-åringen, som bodde i et frittstående hus i herberget, kunne ha kommet senere på kvelden og selv låst seg inn uten at dette ville ha blitt oppdaget av nattevakten.

Høsten 1976 var tiltalte engasjert av døveforeningen som loddselger i et billotteri. Mandag 6. september om morgenen hentet han nøklene til lotteribilen. Det var foreningens formann som hadde disse. Dette var dagen etter drapet hadde funnet sted. Formannen i døveforeningen ble under rettsmøtet spurt om hun så kloremerker i tiltaltes ansikt. Det hadde hun ikke.

40-åringen var derimot uflidd i klærne og skitten i ansiktet. Dette påtalte hun idet hun mente at en representant for foreningen burde se skikkelig ut når vedkommende solgte lodder.

Tiltalte forsvarte seg med at han hadde sovet dårlig om natten, og at det var årsaken til at han så sjaskete ut.

7. desember 1981

i 47

Trondheim (NTB): Et nytt åpent spørsmål i Sigrid-saken er om tiltalte var på åstedet før det var gått to uker etter forbrytelsen.

Tvilen på dette punktet kom fram mandag da Frostating lagmannsrett fortsatte behandlingen av rettssaken etter drapet på Sigrid Heggheim i september 1976.

Et annet spørsmål hvor det etter to ukers rettsforhandlinger fortsatt hersker stor tvil, er om kvinnen ble drept natt til søndag 5. september, eller om drapet fant sted om kvelden 5. september. Begge de to tvilsomme tidspunktene er av avgjørende betydning for vurdering av tiltaltes skyld i drapet, der han har avgitt en detaljert forklaring om hendelsesforløpet.

Muligheten for at tiltalte ikke var på åstedet før to uker etter drapet kom fram i retten under vitneavhør av førstebetjent Eirik Stedje ved kriminalpolitisentralen. Eirik Stedje opplyste at tiltalte i de første avhør om Sigrid-saken hadde opplyst at han var i nærheten av åstedet første gang søndag 19. september.

Et ektepar som tidligere er avhørt, og som hadde sett tiltalte i området, har ikke med sikkerhet kunnet si om de så tiltalte på åstedet søndag 5. september eller om det var en annen søndag.

Usikkert tidspunkt

Et sentralt spørsmål under rettsforhandlingene mandag var hvorfor politiet høsten 1980, etter fire års etterforskning, hadde forandret det antatte tidspunkt for drapet fra natt til søndag til søndag kveld, dvs. til et tidspunkt der tiltalte ikke hadde alibi.

Avdelingssjef Johan Klegseth ved Trondheim politikammer forklarte seg om dette. Tiltaltes forsvarer Olav Hestenes eksaminerte vitnet for å få greie på hvilke nye opplysninger som var kommet fram og som tilsa en flytting av drapstidspunktet. Johan Klegseth ga ikke konkrete svar på dette spørsmålet, bortsett fra at politiet ved ny gjennomgang av saken ikke hadde funnet bevis for at Sigrid Heggheim ikke var i live søndag 5. september.

Under rettsmøtet mandag bekreftet tiltalte opplysninger som er kommet fram under to rekonstruksjoner av hendingsforløpet. Rekonstruksjonene bekrefter på noen punkter de opplysninger politiet har brakt fram på andre måter under etterforskningen, mens det på andre punkter er åpenbare uoverensstemmelser mellom tiltaltes forklaringer og de faktiske forhold.

Uoverensstemmelsene gjelder blant annet påvisningen av åstedet som ifølge tiltaltes forklaring ligger 30-40 meter fra det stedet der Sigrid Heggheim ble funnet.

Politiførstebetjent Johan Klegseth som redegjorde for rekonstruksjonen, ga følgende svar på forsvarerens spørsmål om tiltaltes forklaring på dette punkt stemte med de faktiske forhold:

– For meg ser det ikke ut til å stemme.

Troverdigheten i tiltaltes forklaringer ble også berørt av førstebetjent Eirik Stedje som opplyste at det under etterforskningen hadde vært et stort problem for etterforskerne å vite hva de skulle tro på og hva de ikke kunne tro på.

8. desember 1981

i 76

Trondheim (NTB): De medisinsk sakkyndige i Sigrid-saken mener det er mest sannsynlig at Sigrid Heggheim ble voldtatt av en person med blodtype A. Dette innebærer i så fall at forbrytelsen er begått av en annen person enn den snart 40 år gamle mannen som er tiltalt for voldtekt og drap på kvinnen.

Dette kom fram under rettsforhandlingene tirsdag, der det ble reist ytterligere tvil om tiltalte er Sigrid Heggheims drapsmann slik påtalemyndigheten mener og slik han selv har forklart.

Tvilen som knytter seg til blodtyper har sammenheng med at det på grunnlag av sædfunn er foretatt en blodtypebestemmelse som konkluderer med at voldtekt er utført av en person med blodtype A. Analyser av tiltaltes blod har fastslått at han har blodtype AB. I tillegg til denne forskjellen er det også andre spesielle egenskaper som ikke stemmer overens mellom tiltaltes og drapsmannens blod slik det er bestemt på grunnlag av sædanalysene.

Tiltalen stemmer ikke

Ved avhørene av de medisinsk sakkyndige ble det klarlagt at det etter alt å dømme ikke er samsvar mellom tiltalen og de faktiske forhold slik de er fastslått ved obduksjonen. Ifølge tiltalen har drapsmannen gjort forsøk på samleie, men uten at dette er fullført. Dette er i samsvar med tiltaltes politiforklaringer.

Obduksjonen og de rettsmedisinske undersøkelser synes imidlertid å ha klarlagt at Sigrid Heggheim har vært utsatt for en fullført voldtekt.

Prosektor Halldis Lie ved Rettsmedisinsk institutt forklarte seg i retten om analysene av blod og sæd, og de konklusjoner som er trukket. I uttalelsen på grunnlag av undersøkelsen hadde hun erklært at det var overveiende sannsynlig at forbryteren var en person med blodtype A. Senere hadde hun på politiets oppfordring avgitt en tilleggsuttalelse der hun uttalte at blodtype A var mest sannsynlig. I retten redegjorde hun for visse usikkerheter ved analysen, men hevdet at det var langt over 50 prosent sannsynlighet for at forbryteren måtte ha blodtype A.

Overlege Knut Halvorsen ved Haukeland sykehus forklarte seg særlig om usikkerheten ved blodtypebestemmelser, men han sluttet seg til hovedkonklusjonen i Halldis Lies erklæring om at blodtype A var mest sannsynlig. Den eventuelle usikkerhet innebærer at drapsmannens blodtype muligens er ukjent.

Store skader

Assisterende overlege Arne Ødegaard ved regionsykehuset i Trondheim redegjorde for de skader som ble påvist ved obduksjon av Sigrid Heggheim. Hun var påført skader i hodet med en stump gjenstand, og hadde dessuten flere sår både i hodet og på kroppen. Obduksjonen klarla dessuten at hun var kvalt blant annet med en regnjakkesnor som var knyttet stramt med en kjerringknute rundt halsen.

Rettsmøtet tirsdag gikk ellers med til gjennomgang av tiltaltes politiforklaringer. Politibetjent Sten Hjertaas redegjorde for hvordan tiltaltes forklaring om drapet utviklet seg fra mangel på kjennskap til saken i de første avhør i 1977, til en detaljert beskrivelse av forbrytelsen i avhør nr. 13 og senere avhør i oktober og november 1980.

Forklaringene kjennetegnes også av at tiltalte på noen punkter beskriver detaljer som ligner på faktiske forhold som er avdekket ved etterforskningen, mens det i andre detaljer er store uoverensstemmelser med de faktiske forhold.

9. desember 1981

i 84

Trondheim (NTB): Et vitne i Sigrid-saken ga onsdag opplysninger som tyder på at Sigrid Heggheim ble drept på et tidspunkt da tiltalte var i Selbu, flere mil fra Trondheim.

Opplysningene som kom fram i retten styrket den tvil som tidligere er uttrykt om hvorvidt politiet vurderte rett da drapstidspunktet etter fire års etterforskning ble flyttet fra natt til søndag til søndag kveld 5. september 1976.

En ung kvinne som ble ført som vitne forklarte at hun tidlig om morgenen søndag 5. september, hadde sett en gul-orange regnjakke som lå i graset omtrent på det stedet der Sigrid Heggheim ble funnet drept.

Beskrivelsen av regnjakken synes å stemme med Sigrid Heggheims regnjakke. Dersom vitnets forklaring er riktig, tyder opplysningene på at drapet må ha skjedd på et tidspunkt da tiltalte ikke var i Trondheim.

Den tvil som onsdag kom fram om drapstidspunktet kommer i tillegg til en rekke andre avgjørende punkter der det er grunnlag for tvil om tiltaltes beskrivelser av forbrytelsen kan være riktig. Tidligere under rettssaken er det klarlagt at det ifølge analysen av sæd og blod er mest sannsynlig at Sigrid Heggheim ble voldtatt av en person med en annen blodtype enn tiltalte. Videre er det klarlagt at tiltalen om voldtektsforsøk – som er i samsvar med tiltaltes egen forklaring – ikke synes å stemme med det faktum at Sigrid Heggheim etter alt å dømme har vært utsatt for en fullført voldtekt.

Strid om knute

Også på andre punkter er det lite samsvar mellom tiltaltes beskrivelse av forbrytelsen og de faktiske forhold som er klarlagt ved etterforskningen. Det er blant annet klart at kvinnen ble kvalt med en knyttet bysteholder og en regnjakkesnor knyttet med kjerringknute. Mens tiltalte i sin detaljerte beskrivelse av forbrytelsen ikke har kunnet gi opplysninger om noen av disse gjenstandene.

Den knyttede regnjakkesnoren kommer etter alt å dømme til å spille en viktig rolle i saken. Under rettsmøtet onsdag kom statsadvokat Olaf Jakhelln med kritiske merknader fordi det under etterforskningen ikke er klarlagt om tiltalte som har en lam høyrearm, er i stand til å lage en slik knute som er brukt på snoren rundt kvinnens hals.

Statsadvokaten ba om at en politimann i retten måtte få demonstrere at dette var mulig. Forsvareren, høyesterettsadvokat Olav Hestenes, motsatte seg dette fordi slike prøver ikke var gjort under etterforskningen. Retten skal senere ta standpunkt til dette tvistespørsmålet mellom aktor og forsvarer.

Dere forstår ikke

Tvilen i Sigrid saken gjelder også tiltaltes troverdighet og om det er grunn til å feste lit til innholdet i den beskrivelse som har kommet fram gjennom ca. 20 politiavhør, og som er gjentatt i retten. Et viktig spørsmål i denne sammenheng er om tiltalte forstår hva ord som «sannhet» og «tilståelse» betyr.

Mangelen på forståelse ble blant annet demonstrert i retten onsdag. Lagmann Karl Solberg ville ha en forklaring på hvorfor tiltalte hadde undertegnet noen av politiforklaringer, mens han hadde nektet å undertegne andre politiforklaringer fordi han mente dette var «farlig».

Tiltalte ga lagmannen et svar, men ikke på det spørsmålet lagmannen hadde stilt. En av de sakkyndige, spesiallege Anne Regine Føreland, grep inn med følgende kommentar: – Vi ser her to forskjellige kommunikasjonssystemer som passerer forbi hverandre. Han forstår ikke Deres spørsmål. Dere forstår ikke hans svar. Anne Regine Føreland opplyste at hun vil komme tilbake til dette under sin forklaring som sakkyndig.

14. desember 1981

i 65

Trondheim (NTB): Tiltalte i Sigrid-saken hevdet overfor de psykiatrisk sakkyndige at politiet lokket og presset fram den forklaringen som er blitt oppfattet som en tilståelse av drapet på Sigrid Heggheim. I de fleste samtaler med de sakkyndige hevdet tiltalte at han var uskyldig, men i en av disse samtalene gjentok han sin politiforklaring om hvordan han hadde drept kvinnen.

Resultatet av de psykiatriske undersøkelsene ble lagt fram i retten mandag, da Frostating lagmannsrett begynte på den tredje uken i Sigrid-saken. Undersøkelsene er utført av politilege Karl-Ewerth Horneman og assisterende overlege Børre Husebø, som har lagt fram en felles erklæring, og av døvepsykiateren Anne Regine Føreland, som har avgitt en egen erklæring.

Alle de tre sakkyndige er enige om at tiltalte ikke har vist tegn på sinnssykdom, og at han ikke var bevisstløs på den tid drapet ble begått. De sakkyndige er også enige om at tiltalte har mangelfullt utviklede sjelsevner. Dette blir satt i sammenheng med hans usedvanlig vanskelige oppvekst og kontaktproblemer på grunn av sterkt nedsatt hørsel. De sakkyndige mener at tiltalte er evnemessig middels godt utrustet, og det er ikke funnet tegn på vrangforestillinger eller sansebedrag.

De sakkyndige har registrert tiltaltes til dels sterkt motstridende forklaringer, men har ikke uttalt seg om hans troverdighet. Det er heller ikke gitt noe klart svar på om tiltalte har tilstått ting han ikke har gjort, og eventuelt hvorfor han skulle ha gitt slike forklaringer.

Jeg er uskyldig

Overfor de sakkyndige har tiltalte både i fjor høst og i høst erklært at han er uskyldig, og at han ikke har drept verken Sigrid Heggheim eller Torunn Finstad. I en samtale med Karl-Ewerth Horneman og Børre Husebø 24. november i fjor uttalte han seg på følgende måte: – Jeg er uskyldig. Jeg har ikke gjort det. Politiet maser. Jeg er meget lei. Jeg får ikke fred.

I en samtale med de samme sakkyndige 4. desember i fjor ga han imidlertid en forklaring, der han beskrev drapet i hovedtrekkene omtrent på samme måte som han noe tidligere hadde gjort overfor politiet. Etter å ha gitt en detaljert beskrivelse av drapet, kom han med følgende tilføyelse: «Jeg er uskyldig i alt. Hvorfor må jeg snakke sant». Tiltalte fortalte i denne sammenheng at etterforskeren som foretok avhørene hadde slått i bordet to ganger.

I en samtale med de sakkyndige fem dager etter, den 9. desember, hevdet han på nytt at han var uskyldig, og han uttrykte bitterhet mot politiet fordi han tross løfter ikke hadde fått reise tilbake til Ila, der han sonet dommen etter Torunn-saken.

I denne samtalen stilte han også spørsmål ved hvorfor han måtte snakke sant, og sa at han hadde snakket sant til de sakkyndige den 4. desember. Tiltalte kunne ikke gi noen forklaring på hvorfor han tidligere hadde innrømmet for de sakkyndige å ha drept Sigrid Heggheim, når han samtidig hevdet å være uskyldig.

Fri før jul

Under samtaler med Anne Regine Føreland i høst hevdet han på nytt at han var uskyldig, og at politiet hadde truet han til å tilstå.

Tiltalte ga i disse samtalene uttrykk for tilfredshet med å ha fått h.r.advokat Olav Hestenes som forsvarer. Tiltalte ga uttrykk for at han ville bli frifunnet, og at han ville bli sloppet ut av fengselet ved juletider. Han hevdet dette til tross for at han var klar over at han sonet en dom på 16 års fengsel og 10 års sikring etter Torunn-saken.

– Gud vet at jeg ikke har drept noen av pikene, sa tiltalte til Anne Regine Føreland.

Hva er sant?

Et spørsmål som stadig vender tilbake under rettssaken, er om tiltalte har en klar forståelse av ordet sant, og om han tillegger dette ordet det vanlige meningsinnhold. De sakkyndige har ikke kunnet gi noe klart svar på dette spørsmålet, men synes å helle til den oppfatning at tiltalte har en riktig forståelse av dette begrepet.

Karl-Ewerth Horneman sa at hans personlige oppfatning var at tiltalte med ordet sant mente det som er riktig.

Anne Regine Føreland uttrykte mer tvil, og sa at hun hadde grublet mye over hva tiltalte mente med ordet sannhet, og hva han mente med uttalelser om at det er farlig å si sannheten.

15. desember 1981

i 74

Trondheim (NTB): En av de sakkyndige i Sigrid-saken antydet i retten tirsdag at tiltaltes forklaringer om drapet på Sigrid Heggheim kan være resultat av frykt for autoriteter. Uttalelser fra døvepsykiateren Anne Regine Føreland bidro til å øke usikkerheten om troverdigheten i tiltaltes forklaringer om drapet overfor politiet og i retten.

Vitneførselen i Sigrid-saken ble fullført tirsdag. Rettsmøtet ble avsluttet allerede på formiddagen for at statsadvokat Olaf Jakhelln og h.r.advokat Olav Hestenes skulle få tid til å forberede sine prosedyrer onsdag.

Det er ventet at aktor vil legge ned påstand om at tiltalte er skyldig i drapet på Sigrid Heggheim, og at forsvareren vil legge ned påstand om frifinnelse. Dom kan ventes torsdag eller fredag.

Muligheten for at tiltaltes forklaring er påvirket av frykt for autoriteter innen politi og rettsvesen ble begrunnet av Anne Regine Føreland på følgende måte:

– Når et menneske er så isolert som tiltalte har vært, vil vedkommende føle seg hjelpeløs, særlig i forhold til personer som oppfattes som autoriteter. Man skal være forsiktig med å bruke ord som hjernevask. Overfor tiltalte har det ikke foregått bevisst hjernevask. Men det som foregår i avhør, kan likevel overfor isolerte, døve mennesker bli en form for hjernevask. Vi er ikke klar over hvor lett det kan være å påvirke slike mennesker, sa Anne Regine Føreland.

Lett å lede

Anne Regine Føreland la i sin erklæring stor vekt på at hørende personer blir autoriteter for døve, og at døve lett kan la seg lede av det de tror hørende forventer.

Hun fortalte at tiltalte under samtaler med henne så sent som i forrige uke hadde sagt at han var uskyldig i drapet på Sigrid Heggheim. Hun spurte tiltalte hvorfor han hadde fortalt noe annet i retten, og fikk følgende svar:

– Hvis jeg svarer nei, lagdommer bruke hard straff mot meg. Hva skal jeg gjøre? Hvis jeg sier nei, lagdommer straffe mer. Kripos er farlig, skremme meg. Eirik Stedje (etterforsker) sa lagdommer liker ikke lyve. Politiet skrev tilståelse. Hva er riktig? Jeg ble hjelpeløs.

Sakkyndig og usikkerhet

Rettsmøtet tirsdag ble i stor grad preget av diskusjon mellom to av de sakkyndige, Anne Regine Føreland og politilege Karl-Ewerth Horneman.

Anne Regine Føreland, som er leder for Norges eneste døvepsykiatriske avdeling, understreket at hun ikke følte seg sikker på hvordan tiltaltes uttalelser og delvis motstridende forklaringer skulle forstås. Hun formulerte sin usikkerhet på følgende måte:

– Det er vanskelig å sette seg inn i tiltaltes språkverden. Dess lenger man arbeider med slike døve, dess mer forstår man at man ikke forstår.

Anne Regine Føreland mente det var veldig vanskelig å vite hva tiltalte egentlig mener med det han sier. Hun hevdet at tiltalte på langt nær forstår så mye som han har gitt inntrykk av i retten.

Karl-Ewerth Horneman hevdet at han hadde fått god forståelse av hva tiltalte mente, og ga uttrykk for at han ikke delte Anne Regine Førelands usikkerhet. Horneman hevdet at dersom tiltaltes forklaring ikke beskrev ting som tiltalte hadde opplevd, måtte det reises spørsmål ved tiltaltes tilregnelighet og om tiltalte likevel var sinnssyk. Horneman viste i denne forbindelse til at alle de tre psykiatrisk sakkyndige hadde konkludert med at tiltalte ikke er eller har vært sinnssyk.

16. desember 1981

i 69

Trondheim (NTB): – Sigrid Heggheims morder går fortsatt løs. Vi har feil mann i tiltaleboksen.

Tiltaltes forsvarer, h.r.advokat Olav Hestenes innledet sin prosedyre med disse påstandene under rettssaken i Frostating lagmannsrett onsdag. Forsvareren hevdet at tiltalte måtte frifinnes, og at det ikke var grunnlag for å feste lit til de forklaringer påtalemyndigheten har oppfattet som en tilståelse av drapet.

Aktor i saken, statsadvokat Olaf Jakhelln, la ned påstand om at tiltalte måtte kjennes skyldig i drap og forsøk på voldtekt av Sigrid Heggheim søndag kveld den 5. september 1976. Aktor begrunnet sin påstand ved å vise til tiltaltes politiforklaring og det han hadde sagt i retten om hvordan han drepte kvinnen.

Statsadvokaten la i sin prosedyre vekt på at det i politiforklaringer er kommet fram opplysninger om flere detaljer som tiltalte ikke kan ha hatt kjennskap til uten å ha hatt med drapet å gjøre. Blant disse detaljene la aktor særlig vekt på knebelen som ble funnet i kvinnens munn, sammenholdt med den forklaringen tiltalte har gitt om hvordan han kvalte kvinnen. Statsadvokaten prøvde også å vise hvordan tiltalte med sin ene friske hånd kunne ha knyttet knute på en regnjakkesnor kvinnen var kvalt med.

Tiltalen frifinner

Forsvareren, h.r.advokat Olav Hestenes, sa at tiltalte måtte frifinnes, og hevdet at frifinnelsen er innebygd i selve tiltalen. Hestenes siktet i denne sammenheng til at tiltalen gjelder forsøk på voldtekt, mens de medisinske undersøkelser har vist at kvinnen ble utsatt for en fullbyrdet voldtekt.

Forsvareren la også vekt på at den person som har voldtatt Sigrid Heggheim, ut fra blodanalyser og de sakkyndiges uttalelser sannsynligvis er en annen enn tiltalte.

I tillegg til dette la forsvareren stor vekt på å vise at forbrytelsen måtte være utført natt til søndag 5. september, d.v.s. på et tidspunkt da det er fastslått at tiltalte var i Selbu, flere mil fra Trondheim. Forsvareren begrunnet dette med å vise til at politiet inntil 4 år etter drapet regnet med dette drapstidspunktet. Han viste også til i alt 17 vitner som natt til søndag hadde hørt skrik i dette området der Sigrid Heggheim gikk etter at hun sist ble sett i live ved 02-tiden natt til søndag.

Tiltalte dikter

Olav Hestenes hevdet at tiltaltes forklaringer gir et bilde av kaos, feil, motstridende og usannsynlige opplysninger, og tankespinn. Forsvareren grupperte de mange forklaringene til politiet, til de sakkyndige og i retten i 11 forskjellige typer ut fra innholdet. Han påviste hvordan forklaringene flere ganger varierer fra nektelse til tilståelse, og tilbake til nektelse overfor en av de sakkyndige etter at rettssaken var innledet.

Forsvareren påviste også at det i de sju forklaringer og de konstruksjoner som inneholder tilståelser, er uoverensstemmelser innbyrdes mellom de forskjellige forklaringer.

Olav Hestenes la vekt på at tiltalte i noen av forklaringene hadde gitt til dels dramatiske opplysninger, som åpenbart måtte være diktet opp. Forsvareren hevdet at tiltaltes forklaring om hvordan han hadde drept kvinnen, var blitt til i et samspill mellom fantasi og opplysninger tiltalte var blitt kjent med gjennom politiavhørene.

H.r.advokat Olav Hestenes avsluttet sin prosedyre med følgende appell til lagretten:

– Denne person kan ikke dømmes. Sigrids morder har man ennå ikke funnet. Jeg ber lagretten svare et klart nei på skyldspørsmålet i tiltaltes andre drapssak.

17. desember 1981

i 37

Trondheim (NTB): En 40 år gammel mann ble i Frostating lagmannsrett torsdag kjent skyldig i drap og forsøk på voldtekt på Sigrid Heggheim i Trondheim 5. september 1976. Lagretten svarte ja på et tilleggsspørsmål om forbrytelsen var utført under særdeles skjerpende omstendigheter.

Lagretten brukte vel to timer på å komme fram til denne kjennelsen som innebærer at 40-åringen vil få dom for to drap. Han er tidligere dømt til 16 års fengsel og 10 års sikring for drap på Torunn Finstad i Trondheim høsten 1977.

Statsadvokat Olaf Jakhelln la ned påstand om at tiltalte måtte idømmes lovens maksimumsstraff, 21 års fengsel, som en fellesstaff for de to drapene. Forsvareren h.r.advokat Olav Hestenes ba om at tiltalte måtte anses på mildeste måte. Dom i saken faller fredag.

Lagrettens kjennelse kom etter rettsforhandlinger som har vart i nesten tre uker. Kjennelsen innebærer at lagretten har lagt til grunn tiltaltes egen beskrivelse av drapet slik den er kommet fram gjennom en rekke politiavhør, og er gjentatt i retten.

Lagretten har med sin kjennelse ikke lagt avgjørende vekt på den tvil som har kommet fram i saken på grunn av usikkerhet om drapstidspunktet, blodanalysene, og variasjonene i tiltaltes forskjellige forklaringer.

17. desember 1981

i 40

Trondheim (NTB): En påstand om justismord ble satt fram i Frostating lagmannsrett torsdag ettermiddag, etter at lagretten hadde svart ja på alle skyldspørsmål i Sigrid-saken. Tiltalte ble funnet skyldig i drap og forsøk på voldtekt på Sigrid Heggheim i Trondheim om kvelden 5. september 1976.

Påstanden om justismord ble satt fram av tiltaltes forsvarer, h.r.advokat Olav Hestenes, da forsvareren fikk ordet til prosedyre om straffeutmålingen. Hestenes avsto fra en slik prosedyre, og kom i stedet med følgende uttalelse:

– Slik denne saken har utviklet seg, har jeg ikke den ringeste mulighet til å påvirke retten. Her er begått et justismord. Jeg ber om at tiltalte må anses på mildeste måte.

Etter det NTB forstår er det allerede klart at Sigrid-saken vil bli anket til Høyesterett med påstand om at det er begått feil ved saksbehandlingen. Grunnlaget for en slik anke vil være den protokolltilførsel forsvareren krevde etter lagmann Karl Solbergs rettsbelæring før lagretten trakk seg tilbake for å avgjøre skyldspørsmålet.

Forsvareren ønsket etter rettsbelæringen å få lest opp og protokollert et avsnitt i erklæringen fra de medisinsk sakkyndige, som på grunnlag av sædprøver og blodanalyser synes å ha forutsatt at drapet ble utført etter en fullbyrdet voldtekt, og av en person som sannsynligvis har en annen blodtype enn tiltalte.

Lagmann Karl Solberg avslo forsvarerens henstilling. Han fant ikke grunn til noen ytterligere utdyping av dette punkt.

Begrunnet tvil

Uoverensstemmelsen mellom lagmannen og forsvareren har sammenheng med tiltalens ordlyd, de medisinsk sakkyndiges erklæring, og de uttalelser om begrunnet tvil som lagmannen kom med i rettsbelæringen. Tiltalens ordlyd har betydning fordi den 40 år gamle mannen er tiltalt for forsøk på voldtekt, mens de medisinske undersøkelser har sannsynliggjort at kvinnen ble utsatt for en fullbyrdet voldtekt.

Lagmann Karl Solberg sa i rettsbelæringen at han var enig med forsvareren i at tiltaltes blodprøver ikke harmonerer med analysen av de sædfunn som er gjort. – På dette punkt mener jeg det er så sterkt begrunnet tvil at lagretten må legge til grunn at sæden ikke stammer fra tiltalte, sa lagmannen.

Karl Solberg reiste spørsmål om mangelen på samsvar mellom sædprøver og blodanalyser kunne ha sammenheng med at kvinnen hadde vært sammen med en annen mann kort tid før hun ble drept. Lagmannen pekte i denne sammenheng på den noe friere form for seksualitet blant dagens ungdom. – Jeg sier ikke at dette har skjedd, men jeg reiser spørsmålet, sa lagmann Karl Solberg.

– Jeg er uskyldig

Under avslutningen av torsdagens rettsmøte i Frostating lagmannsrett vakte det også oppsikt at tiltalte etter kjennelsen ba om ordet og erklærte at han var uskyldig både i drapet på Sigrid Heggheim og drapet på Torunn Finstad, som han tidligere er dømt for.

– Jeg har ikke gjort Sigrid-saken og Torunn-saken, sa tiltalte. Han ba samtidig om at saken måtte bli anket til Høyesterett.

Tiltaltes forsikring om sin uskyld står i kontrast til det faktum at han under innledningen til Sigrid-saken ga en detaljert beskrivelse av hvordan han hadde utført den forbrytelsen han var tiltalt for. Under rettssaken har han flere ganger bekreftet de opplysninger som er lest opp fra hans politiforklaringer, og han har også ved en demonstrasjon på åstedet vist retten hvordan han skal ha tatt livet av Sigrid Heggheim.

Tilsvarende beskrivelser og demonstrasjoner forelå også i Torunn-saken, der han erklærte seg uskyldig samtidig som han gjentok sin forklaring.

18. desember 1981

i 26

Trondheim (NTB): Tiltalte ble dømt til lovens strengeste straff, 21 års fengsel, da Frostating lagmannsrett fredag avsluttet behandlingen av drapet på Sigrid Heggheim i Trondheim i 1976. Tiltalte ble kjent skyldig i drap og forsøk på voldtekt under særdeles skjerpende omstendigheter.

Dommen på 21 års fengsel er en fellesdom for drapet på Sigrid Heggheim og den dom på 16 års fengsel og 10 års sikring som den 40 år gamle mannen allerede soner for drap på Torunn Finstad i 1977.

I domsgrunnene heter det at retten i formildnende retning har vurdert tiltaltes hørselssvekkelse, hans fysiske handikap og hans meget vanskelige oppvekst og ungdom. Retten uttaler også at forbrytelsen var planlagt og hemningsløst utført, og at ingen omstendigheter tilsier en dom under lovens strengeste straff.

Etter at dommen var opplest, svarte den 40 år gamle mannen nei på lagmann Karl Solbergs spørsmål om han forsto dommen. Tiltalte gjenok også sin påstand om at han er uskyldig. Forsvareren, h.r.advokat Olav Hestenes, ba om å få protokollert at hans klient ikke hadde forstått dommen, og dette ble gjort.

I samråd med forsvareren forlangte tiltalte betenkningstid, og har to ukers frist med en eventuell anke til Høyesterett. Skyldspørsmålet er endelig avgjort, og en eventuell anke må begrunnes med feil lovanvendelse eller feil i saksbehandlingen. Dersom en slik anke blir tatt til følge av Høyesterett, vil dommen bli opphevet og saken må behandles av lagmannsretten på nytt. Tiltalte kan også anke til Høyesterett for å få nedsatt straffen.

18. desember 1981

i 32

Trondheim (NTB): H.r.advokat Olav Hestenes fikk en kraftig korreks av lagmann Karl Solberg ved avslutningen av Sigrid-saken i Frostating lagmannsrett fredag.

Lagmannen beklaget den uttalelse om justismord Olav Hestenes som tiltaltes forsvarer kom med etter at lagretten hadde svart ja på alle skyldspørsmål i saken. Hestenes mottok lagmannens korreks stående og uten kommentar.

Forsvareren beklaget ikke sine uttalelser i retten dagen før, og hans påstand om at det er begått et justismord i denne saken, synes dermed å stå fast.

Karl Solberg brukte følgende ord i sin irettesettelse av Olav Hestenes:

– Jeg vil som min personlige mening gi uttrykk for at denne saken har vært behandlet på en verdig måte, og at det skulle være lite å si på min prosessledelse. Jeg vil derfor beklage det utfall forsvareren kom med etter kjennelsen i går.

Jeg hadde håpet at forsvareren selv ville komme med en beklagelse. Når han ikke gjør det, må jeg beklage det som hendte. Det var uverdig.

Det er enhver forsvarers rett å være uenig med lagretten, men å komme med hentydninger om justismord, passer ikke i en norsk rettssal, sa lagmann Karl Solberg.

Til dokumentets forside