Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2007: 7

Fritz Moen og norsk strafferettspleie

Til innholdsfortegnelse

7 Etterforskningen i Sigrid-saken

7.1 Sammendrag

I september 1976 forsvant Sigrid Heggheim. Ingen hadde sett henne eller hørt fra henne etter at hun lørdag 4. september/natt til søndag 5. september var i Studentersamfundet i Trondheim. Den 11. september ble hun funnet død på et jorde noe syd for Lerkendal stadion. Hun var da avkledd og hadde et bluseerme, en BH og snoren på regnjakken stramt knyttet rundt halsen, samt et bluseerme dyttet inn i munnen som knebel. Dødsårsaken var kvelning. Det ble funnet sæd i hennes vagina og blodflekker på regnjakken, regnjakkesnoren og BH-en. Patologene som obduserte liket, antok at det hadde skjedd en voldtekt før hun ble drept. Det samme gjorde åstedsgranskerne.

Det ble igangsatt en omfattende etterforskning. I løpet av høsten 1976 ble flere personer mistenkt/siktet for drapet, men mistankene ble avkreftet.

Vaginalsekretet og blodflekkene på klærne ble analysert. Den sakkyndige ved Rettsmedisinsk institutt uttalte i erklæring av 16. februar 1977 at det var overveiende sannsynlig at blodtypesubstansen i vaginalsekretet skrev seg fra den påviste sæd, og at dette måtte stamme fra en person med blodtype A utskiller. I blodflekkene ble det påvist blodtype A-substans som kunne bety at blodet stammet fra en person med blodtype A. Det kunne også være blod av type 0, slik Sigrid hadde, iblandet blod eller andre vevsvæsker fra en person med blodtype A.

Fritz Moen, som var under fri sikring for blotting, ble blant mange andre moduskontrollert tidlig på høsten 1976. Det var først etter at han hadde tilstått drapet på Torunn Finstad høsten 1977, at han ble mistenkt for også å ha drept Sigrid. Det var store likhetstrekk mellom de to drapene, og politiet mente at man sannsynligvis sto overfor samme drapsmann i begge saker.

Spyttprøve viste at Moen hadde blodtype 0 eller ikke-utskiller av ukjent blodtype. Han var dermed utelukket som drapsmann i Sigrid-saken, dersom det ble lagt til grunn at det var drapsmannens sæd man fant i Sigrids vagina. Politiet ba nå om å få en ny vurdering fra den sakkyndige ved Rettsmedisinsk institutt når det gjaldt analysen av sædavgivers blodtype. Det ble avgitt en tilleggserklæring 24. oktober 1977 som avsvekket konklusjonen fra februar samme år. Den sakkyndige uttalte at det var mest sannsynlig at sæden kom fra en person av blodtype A utskiller. Det kunne imidlertid ikke utelukkes at den påviste substans skyldtes bakterier, og at gjerningsmannens blodtype derfor var ukjent. Moens blodtype ble senere nærmere bestemt til AB ikke-utskiller.

Høsten 1977 og våren 1978 avhørte politiet Moen om Sigrid-saken parallelt med Torunn- saken. Moen benektet under alle disse avhørene å ha drept Sigrid.

Da Sigrid ble funnet, var politiet overbevist om at hun ble drept natten etter at hun var i Studentersamfundet, dvs. natt til 5. september 1976. Flere vitner fortalte at de hadde hørt sterke kvinneskrik fra området ved åstedet denne natten, og ingen personer hadde observert Sigrid søndagen eller senere. Dette utelukket i så fall Moen som gjerningsmann. Den aktuelle natten var han på besøk hos en bekjent i Selbu og hadde derfor alibi. Han kom først tilbake til Trondheim med en hestetransport til Leangen søndag formiddag.

Politiet så klare likhetstrekk mellom de to sakene, og vurderte om datoen for drapet på Sigrid kunne være feil, og om drapet i stedet for natt til søndag kunne ha skjedd søndag kveld den 5. september/natt til 6. september. Moen hadde ikke alibi for denne perioden.

Påtalemyndigheten bestemte seg våren 1978 for å iretteføre alene Torunn-saken, og å la Sigrid-saken bero inntil videre. I mai 1978 ble Moen dømt for drapet på Torunn, og han ble deretter overført til soning.

I slutten av september 1980 gjenopptok politiet etterforskningen mot Moen. Han ble nå på nytt avhørt inngående om drapet på Sigrid, og han avga etter hvert detaljerte tilståelser om hvordan han drepte Sigrid og forsøkte å voldta henne. Hans forklaringer til politiet er preget av at det skjer en viss progresjon fra dag til dag, og da slik at forklaringene blir stadig mer forenlige med de tekniske funn.

Moen tilsto også drapet i samtale med to av de rettspsykiatrisk sakkyndige, samtidig som han flere ganger forsikret de sakkyndige om at han var uskyldig. Overfor en tredje sakkyndig, som var døvepsykiater, sa han konsekvent at han var uskyldig. Han medvirket høsten 1980 under to rekonstruksjoner med sin forsvarer til stede. Det skjedde et forsvarerbytte i februar 1981, og Moen erklærte seg uskyldig overfor sin nye forsvarer Olav Hestenes. Til personer han kjente og som besøkte ham i fengselet, fortalte han også at han var uskyldig.

I september 1981 ble det tatt ut tiltale mot Moen for drap og voldtektsforsøk, hvilket var i samsvar med Moens tilståelse. De objektive funnene på åstedet talte imidlertid for at det hadde skjedd en fullbyrdet voldtekt, og at voldtektsmannen ikke kunne være Moen.

7.2 Etterforskningen i Sigrid-saken høsten 1976 og våren 1977

7.2.1 Innledning

Sigrid Heggheim ble født 9. september 1955 og var nesten 21 år da hun døde. Hun vokste opp i Jølster. Lørdag 28. august 1976 kom hun til Trondheim for å studere ved Barneverninstituttet Dronning Mauds Minne. Sigrid hadde skaffet seg hybel hos TV i Anders Tverreggens vei 17. Husverten bodde i første etasje, mens andre etasje var utleid som tre hybler. LM og GS bodde der fra før.

Onsdag 1. september begynte Sigrid på instituttet. Samme aften var hun hjemme hos MAa som bodde på studenthybel på Moholt og var en bekjent av Sigrid fra Jølster. Lørdag 4. september dro Sigrid på nytt til MAa. Det var en rekke andre studenter til stede, bl.a. TeS som Sigrid kjente fra gymnastiden. Her ble det drukket noe alkohol, men Sigrid skal bare ha smakt på ett glass.

De fleste dro etter hvert til Studentersamfundet hvor de var utover kvelden. Sigrid møtte her AE som hun ikke kjente fra tidligere. AE engasjerte henne tilfeldig til dans ca. kl. 23.30, og de to var sammen resten av kvelden. De forlot Studentersamfundet rundt kl. 01.50 og hadde følge sydover Elgeseter gate frem til krysset med Strindvegen (den gang Nardovegen). De avtalte at de skulle møtes neste dag kl. 19.00 for å gå på kino. AE forklarte senere at han var sikker på at Sigrid gikk i retning Lerkendal stadion etter at de skiltes. Dette er den siste sikre observasjonen av Sigrid i live.

De øvrige beboerne i Anders Tverreggens vei 17 verken så eller hørte noe til Sigrid etter lørdag 4. september. LM hadde lørdag kl. 18.30 følge med Sigrid på bussen til byen. LM var ikke tilbake før søndag kl. 13.30. Hun skal ha oppholdt seg på hybelen sin til ca. kl. 19.00 samme kveld, da dro hun ut. GS var hjemme lørdag kveld og dro på arbeid ved Regionsykehuset søndag morgen kl. 06.10. TV var bortreist fra lørdag ettermiddag til søndag kveld.

Da Sigrid ikke viste seg på instituttet de følgende dager, meldte rektor henne savnet torsdag 9. september etter først å ha kontaktet foreldrene. Etterlysning ble sendt ut i lokalradioen fredag 10. september og i avisene lørdag 11. september.

Liket av Sigrid ble observert av ErM allerede onsdag 8. september på Nidarvoll da ErM var ute og luftet hunden. ErM ble skremt og meldte ikke fra til politiet før han 11. september så etterlysningen i avisen. Sammen med politibetjent Arne Wæraas reiste han til funnstedet hvor liket ble påvist. Han ble overrasket da han ikke fant liket der han mente å ha sett det. Politibetjent Wæraas fant imidlertid liket ca. 15 meter unna. ErM mente liket måtte være flyttet, og at det lå noe annerledes da han først så det. 1

Figur 7.1 

Figur 7.1

7.2.2 Teknisk etterforskning

7.2.2.1 Likfunn og åstedsundersøkelser

Sigrid ble funnet på et jorde ca. 50 meter syd for en bygning hvor Trondhjems Elektromotor AS og en Texaco-stasjon holdt til. Området ligger vest for Klæbuveien og syd for Omkjøringsveien og i lengderetning mellom Studentersamfundet og Anders Tverreggens vei, der Sigrid hadde sin hybel. Over jordet gikk en gangsti.

Figur 7.2 

Figur 7.2

Figur 7.3 

Figur 7.3

Sigrids klær ble funnet i området rundt liket. Da hun ble funnet, hadde hun bare på seg et par kreppsokker og en joggesko på høyre fot. Rundt halsen var det strammet til og knyttet først en rosa BH, så det venstre ermet på en sort bluse, og til sist hettesnoren fra Sigrids rødoransje regnjakke. Denne jakken lå på bakken på venstre side av liket. 2 Det høyre ermet på den sorte blusen var presset inn i munnen som en knebel, vrengt inn i seg selv.

Figur 7.4 

Figur 7.4

I området var det høyt gress, 50-75 cm. Hele den siste uken hadde det vært langvarig og kraftig regnvær. Noe gress var slått ned av været, og noe var nedtråkket.

7.2.2.2 Obduksjonsrapporten 9. november 1976

Liket ble obdusert 12. september 1976 på Regionsykehuset i Trondheim av professor dr. med. Olav A. Haugen og reservelege A. Ødegaard. Obduksjonsrapporten datert 9. november 1976 har følgende konklusjoner:

Det ble påvist følgende lesjoner som følge av ytre vold:

  • A Sår i hodehud og blødninger i hodets bedekninger.

  • B Overfladiske hudskrammer og blødninger i underhud i ansikt, venstre kjeveregion, venstre side av hals og venstre skulder.

  • C Underhudsblødninger i venstre lyskeregion og på innsiden av begge lår.

  • D Tre snørefurer på halsen og brudd på tungeben.

  • E Slimhinnerifter og blødning i vagina.

Alkoholkonsentrasjonen i blodet ble funnet å være 0,3 promille. I magesekken fantes ca. 50 ml til dels ufordøyde matrester.

Dødsårsaken var kvelning. I vaginalsekret ble det påvist spermier.

I tillegg hitsettes fra rapportens konklusjon:

«Såret og blødningene i hodets bedekninger er fremkalt ved stump vold mot hodet. Dette kan være forklart ved gjentatte fall mot hardt underlag, slag av stump gjenstand eller dunking av hodet mot fast underlag. Avdøde er overveiende sannsynlig voldtatt mens hun fortsatt var i live. Avdøde ble kvalt av knebelen og var sannsynligvis ikke i live da strangulasjonen fant sted. Det er ikke mulig på grunnlag av funnene å angi noe eksakt tidspunkt for dødens inntreden.»

Fra rapporten hitsettes for øvrig følgende påvisninger:

Om utvendig undersøkelse:

«... Ca 5 cm ovenfor venstre kraveben og litt til venstre for midtlinjen sees på halsen et vinkelformet trykkmerke med ben på ca 1 ½ x 2 cm. Underhuden her er antydet misfarget og oppad er det en liten stripeformet overhudsdefekt.

I hodebunnen sees på høyre side, 2 cm overfor hårfestet og i 8 cm avstand fra indre høyre øyenbrynsvinkel et bueformet sår som måler ca 4 cm. Såret er litt opprevet, med ujevne sårkanter og går ned mot skallebenet, men uten at selve benet er blottet. Håret er helt vått og der sees ingen blodtilblanding i hodehuden.

På venstre skulder med retning fra ytre tredjedel av kravebenet og mot armhulen sees en 10 cm lang stripeformet og lett blodunderløpet huddefekt. Største bredde på denne ca 3 mm, for øvrig fra 2-1 mm og avtagende mot armhulen.

...

…På høyre lår er det to tilnærmet sirkulære, uskarpt avgrensede rødblå misfarginger i huden. Disse er i avstand 16 og 17 cm fra de store skamleber og har en diameter omkring 1-1 ½ cm. På et tilsvarende sted på venstre lår og i avstand 17 cm fra de store skamleber er det en tilsvarende misfarging med utbredelse 1 ½ x 2 cm. Sentralt i denne er det en skrått forløpende mørkere stripe og en liten overflatisk punktformet blødning i huden.

...

Vaginalinngangen viser opprivning av slimhinnen fortil og en ca 2 cm lang vevsflik som henger sammen med vaginalslimhinnen sees mellom skamlebene. På venstre lille skamlebe er det også en 3-4 mm skrått forløpende rift i slimhinnen ...»

Om innvendig undersøkelse:

«Etter avløsning av hodehuden finnes i tillegg til det beskrevne sår og underhudsblødning fortil flere underhudsblødninger med følgende lokalisasjon:

  1. Tre mindre uskarpe blødninger til siden og baktil for det beskrevne sår i hodehuden.

  2. En 2 cm uregelmessig blødning 7 cm oppad og bak for venstre øre.

  3. Underhudsblødning 9 cm bak og nedad for høyre øre, ca 1 ½ x 2 cm.

  4. 2 cm stor underhudsblødning i midtlinjen av issen.

Det er ikke tegn til flere gjennomgående sår i hodehuden.

Hode:

I hodeskallens knokler er der ingen sprekker eller brudd. Hjernens vekt er 1455 g, intet å merke ved karene på hjernens basis og det er ingen blødninger i de bløte hjernehinner. ... på snittflaten sees ingen blødninger eller henfall av hjernevev. I bløtdelene på halsen er det ingen blødninger. Spesielt er det ingen blødninger under snørefurene i huden. Tungebenet er brukket ½ cm til venstre for midtlinjen. Der er ingen blødninger svarende til bruddstedet. Det er ingen brudd i strupehodets skjelett. I nedre del av strupehodet er der et par punktformige blødninger i slimhinnen...

Magesekken:

Innholder ca 50 ml til dels ufordøyde matrester. Der er intet å merke ved slimhinnen.

...

Urinblæren:

Urinblæren er tom.

...

Vagina:

... Det er en del slimet sekret med sannsynlig blodtilblanding i bunnen av vagina. En del av dette materialet sikres for nærmere undersøkelse.»

Mikroskopiske undersøkelser av vaginalslimhinnen viste bl.a:

«Plateepitelbedekningen er godt bevart og viser en karakteristisk folding. I et område er det en epiteldefekt og her sees rikelige hauger av bakteriekolonier som dels går ned mot og ligger an mot bindevevet...

I utstryksprep. fra det dels blodige vaginalsekret finnes rester av plateepitel, røde blodlegemer og spredt kjerneholdige hvite blodlegemer. Dessuten finnes i flere prep. ganske vel bevarte spermier. Det sees også endel degenererte spermier uten hale.»

7.2.2.3 Undersøkelser av blodtype. Prosektor Halldis Lies uttalelse av 16. februar 1977

Det ble foretatt undersøkelser av blod/sekret i liket og av blodflekker som ble funnet på klærne til Sigrid. Prosektor Halldis Lie ved Rettsmedisinsk institutt konkluderte i en uttalelse 16. februar 1977 med at: 3

«Det er påvist sæd i vaginalsekretet fra avdøde.

Det er påvist blodtypesubstans av type A i sekretet. Da Sigrid Heggheim er av blodtype 0 er det lite sannsynlig, men ikke utelukket at den påviste substans kan stamme fra henne.

Men det er overveiende sannsynlig at substansen skriver seg fra den påviste sæd, som således må stamme fra en person av blodtype A utskiller.

Det er også påvist blodtype-A-substans i blodflekk på regnjakke, på regnjakkesnor og på brystholder. Dette kan bety at blodet stammer fra en person av blodtype A. Det er imidlertid ingenting i veien for at flekkene kan være blod av type 0 iblandet blod eller andre vevsvæsker fra en person av blodtype A.»

I rapporten uttales spesielt om hettesnoren (en snor fra Sigrids regnjakke) at den:

«har et svakt rødliggrått skjær i den ene frie enden, som gir positiv benzidinreaksjon, a. Snoren er knyttet med to knuter, – ytterst en båtmannsknop, innerst en «kjerringknute».

Inni innerste knute er en liten benzidinpositiv flekk b. Fibre fra a og b ga reaksjon med anti-A. Tilsynelatende ikke-blodflekket snor ga også en svak reaksjon med anti-A, men mye svakere enn a og b

Om funn som ble påvist på bysteholderen uttales det:

«På venstre skulderstropp, ca ½ cm fra festet i ryggen er svakt rødlige benzidinpositive flekker a. I den ene skålen er også en lignende flekk b. Fibre fra a ga en svak reaksjon, mens fibre fra b ga en sterkere reaksjon med anti-A.»

7.2.2.4 Åstedsrapporten datert 23. februar 1977

Den tekniske etterforskningen på åstedet ble foretatt av politibetjentene F. Henriksen og K.T. Nilsen, Kriminalpolitisentralen. Fra åstedsrapporten hitsettes: 4

«Liket av Sigrid Heggheim lå på jordet syd for bygningen hvor bl.a. Trondhjems Elektromotor holder til. Avstanden fra bygningens sydvestre hjørne til stedet hvor liket lå, var omtrent 50 meter. Liket lå på ryggen i lengderetning nord/syd og med hodet mot nord. Hodet var vridd noe over mot høyre. Armene lå utstrakt langs sidene og de sprikte noe ut fra kroppen. Den venstre armen sprikte noe mer enn den høyre. Hendene var løst knyttet og de hvilte mot underlaget med lillefingersiden. Bena lå utstrakte og sprikte omtrent 30 cm ved føttene. Bortsett fra 1 par sokker og 1 høyre joggesko på bena, var liket helt nakent.

Rundt halsen var det strammet til og knyttet en rosa bysteholder, det venstre ermet på en sort bluse samt hettesnoren i en orangefarvet regnjakke som lå på bakken på venstre side av liket. Det høyre ermet på den sorte blusen var inni i likets munn som en knebel.

Figur 7.5 

Figur 7.5

Figur 7.6 

Figur 7.6

I den høyre lommen på regnjakken lå det en svensk 50-øremynt. På bakken ved siden av liket og til dels innunder liket, lå det et tyggegummipapir og en norsk 1-kronemynt. På bakken ved likets høyre skulder lå det en strikkejakke. Jakken var brun og hadde tversgående lyse striper. Fortil var den forsynt med 4 treknapper. Rundt likets venstre håndledd var det festet et armbåndsur. Viserne sto på tallene 3.37. Uret sto.

3,51 m nord for liket og 7,75 meter øst for liket sto det en joggesko. Skoen, som sto med tåen i retning mot syd, hadde samme utseende og var av samme størrelse som skoen på likets høyre fot. 100 cm syd for skoen lå det en sort lommekam og 80 cm syd for kammen lå det en blå dongeribukse. Inni dongeribuksen lå det en mønstret dametruse.

I den venstre lommen på dongeribuksen lå det en nøkkelring. Til ringen var det festet 1 nøkkel til en sylinderlås og 1 nøkkel til en reilelås. Videre var det festet en miniatyrmodell av Eiffeltårnet til ringen. I buksens høyre lomme lå det kr. 61.- i norsk mynt (1 50-kroneseddel, 1 10-kroneseddel og 1 1-kronemynt).

I et område fra dongeribuksen og 40 cm i retning mot syd, lå det 7 1-kronemynter og 2 50-øremynter. Myntene lå slik at det kunne se ut som om de var sklidd ut av en lomme.

Figur 7.7 

Figur 7.7

Som nevnt vokste det til dels høyt gress på hele jordet. Flere steder var det legd i gresset. Legdet er tydeligvis oppstått på grunn av det langvarige og til dels kraftige regnværet som hadde vært i området. På det stedet hvor klærne ble funnet var gresset tydeligvis tråkket ned. Det var videre tråkket ned i området mellom klærne og stedet hvor liket av Sigrid Heggheim lå. Det er imidlertid mulig at det var noe legd i gresset også. Det er svært vanskelig å fastslå i hvor stor grad gresset var tråkket ned og i hvor stor grad det var legd i gresset. På det vedlagte risset i mappe 1 er det aktuelle feltet stiplet inn. Det skal bemerkes at oppmålingen av feltet ble foretatt den påfølgende dag, etter at liket av Sigrid Heggheim var fjernet.

...

Etter at gresset var slått, ble det funnet 1 kam til i samme område som den første kammen ble funnet. En tredje kam ble funnet omtrent 37 meter syd for det sydvestre hjørnet på industribygget. 4,5 meter nord for sistnevnte kam lå det noen glassbiter som tydeligvis stammet fra en mineralvannflaske. Nederst i skråningen fra den gruslagte plassen på vestsiden av industribygget, lå det en tilnærmet firkantet stein. Vi dusjet steinen med hydrogenperoksyd og fikk en svak reaksjon. Videre undersøkelse med leukomalakittgrønt ga reaksjon som for blod. Materialet var imidlertid for sparsomt til at det kunne utføres videre undersøkelser (arts- og typebestemmelse av blodet).

Figur 7.8 

Figur 7.8

SIKRET MATERIALE

Det sikrede materialet er registrert og merket etter følgende system:

Klær, tøy og annet sikret fra

  • A-: Fra liket av Sigrid Heggheim

  • B-: Fra åstedet

A-: Fra liket av Sigrid Heggheim.

  • A-1: 1 orange regnjakke.

  • A-1-a: 1 svensk 50-øremynt.

  • A-2: 1 hvit BH.

  • A-3: 1 sort bluse.

  • A-3-a: 3 fibre.

  • A-4: 1 par brune sokker.

  • A-5: Hodehår

  • A-6: 1 armbåndsur.

  • A-7: 1 blank ring.

  • A-8: 1 joggesko (høyre).

  • A-8-a: 2 hår.

  • A-9: Kjønnshår.

B-: Fra åstedet:

  • B-1: 1 brun strikket jakke.

  • B-2: 1 blå dongeribukse.

  • B-2-a: kr. 61,- i norsk mynt (1 50-kroneseddel, 1 10-kroneseddel og 1 1-kronemynt).

  • B-3: 1 mønstret truse.

  • B-4: 1 joggesko (venstre).

  • B-5: kr. 8,- i norsk mynt (7 1-kronemynter, 2 50-øre-mynter).

  • B-6: 1 kam.

  • B-7: 1 kam.

  • B-8: 1 kam.

  • B-9: Tyggegummipapir.

  • B-10: 1 hvitt lommetørkle.

  • B-11: Glassbiter fra mineralvannflaske.

  • B-12: 1 snor med knute og plastkopp.

  • B-13: 1 1-kronemynt (under liket).

  • B-14: Jordprøve fra området hvor liket lå.

  • B-15: Jordprøve fra området hvor klærne lå.

  • B-16: Referanseprøve.

  • B-17: Gress fra stedet.

Materialet A-1 ble sendt til Rettsmedisinsk institutt 17.9.76 og materialet B-12, B-13, B-14 og B-15 ble sendt Rettsmedisinsk institutt 24.11.76 med anmodning om undersøkelse med henblikk på blodforekomster. ...

UNDERSØKELSE AV SIKRET MATERIALE

...

A-1 Regnjakke: Jakken er orangefarvet (katastrofefarge) … Jakken kneppes fortil med 5 trykknapper som alle er på plass. Nederst på hvert erme er det 1 trykknapp. Jakken er forsynt med 2 sidelommer, 1 på hvert forstykke. Lommene, som er stikklommer, er forsynt med 1 klaff på hver lomme. Jakken er videre forsynt med fast montert hette. I fremre kant av hetten er det en snørefals hvor det er isatt et snøre. Snøret kommer ut gjennom 2 hull i forkant av hetten. I hullene er det isatt plastringer som er på plass. Nederst på hvert forstykke er det et hull som tydeligvis er for snøresnorer. I hullet på høyre forstykke er det en plastring som er på plass. Den tilsvarende ringen i hullet nederst på venstre forstykke mangler. ...

Innvendig i jakken, på ryggstykket 26 cm fra høyre sidesøm og 21 cm ovenfor ryggstykkets nederste kant, er det en rødbrun flekk av utseende som inntørket blod.

Snoren i hetten.

Snoren var trukket ut på høyre side av hetten og den var knyttet meget stramt rundt Sigrid Heggheims hals. På venstre side av hetten var snoren trukket helt inn til hullet. I den enden av snoren var det en enkel knute som hadde stoppet mot plastringen. Snoren ble derfor ikke trukket inn i snørefalsen. Det var ingen knute i høyre ende av snoren. Enden var frynsete med forskjellig lengde på kordellene. Etter vår mening er det sannsynlig at snoren er slitt av på høyre side. Snorens totale lengde er 93,5 cm, den er rundvevd og består av 16 kordeller med 4 tråder i hver kordell. Snoren er således bygget opp av til sammen 64 tråder.

A-2: Bysteholder, med rosa kopper og hvite stropper. ... Bysteholderen lukkes baktil ved bruk av en hvit plast patentlås. Hele bysteholderen er elastisk. Sømmen mellom den venstre koppen og stroppen rundt koppen er raknet på 3 steder i underkant av koppen. Den venstre koppen var knyttet rundt halsen på Sigrid Heggheim.

A-3: Bluse, sort med hvit krave og V-formet åpning fortil i halsen. ... Ved høyre skuldersøm er stoffet delvis revnet og sømmen delvis raknet på 2 steder i henholdsvis 4 cm og 1 cm lengder. Høyre erme var knyttet rundt halsen på Sigrid Heggheim. Det venstre ermet var dyttet inn i munnen hennes. 5 Etter at ermet ble tatt ut av munnen, viste det seg at 23 cm av ermet hadde vært inne i munnen.

Ytterste del av ermet var imidlertid formet som en klump idet ytterste del er «vrengt» inn i selve ermet. Etter at «klumpen» ble rettet ut, viste det seg at den utgjorde 16 cm. Den totale ermelengde som hadde vært inne i Sigrid Heggheims munn var således 39 cm.

På blusen ble det funnet noen fibre i fargene rødt (signalrødt), blått (mellomblå) og gråhvitt. Fibrene ble sikret.

A-8: Joggesko: Joggeskoen er lys brun, semsket skinn med mørk brun skinnkant ved snørehullene. ... Fortil på skoen finnes 2 hår som sikres.

B-1: Strikket jakke: Jakken er brun med tversgående stripemønster øverst på forstykkene og ryggstykket. ... Jakken kneppes fortil med 4 lyse brune treknapper som alle er på plass.

I et felt på høyre forstykke, 9 cm fra knappekanten og 15 cm ovenfor jakkens nederste kant, fikk vi reaksjon ved dusjing med hydrogenperoksyd. Ved videre undersøkelse med leukomalakittgrønt fikk vi reaksjon som for blod. Det var ingen synlig flekk. Videre undersøkelse foretatt på Rettsmedisinsk institutt ga negativt resultat med henblikk på blod.

B-2: Dongeribukse: Buksen er blå. ... Linningen lukkes fortil ved bruk av 2 metallknapper som begge er på plass. De tilhørende knapphull er noe slitte. I gylfen er det isatt glidelås som er i orden. Utvendig på linningen fortil er det påsydd 2 stropper med blanke metallspenner, 1 på hver side av gylfen. Buksen er forsynt med 2 stikklommer, 1 på hver side og 2 baklommer, 1 på hver side.

På venstre bukseben, 41,5 cm ovenfor buksens nederste kant og 1 cm bakenfor høyre sidesøm, er det en rødbrun flekk av utseendet som inntørket blod. Flekken er 0,8 cm i diameter. På samme bukseben, 16,5 cm ovenfor buksens nederste kant og 4,8 cm foran venstre sidesøm er det en 0,9 cm x 0,3 cm stor rødbrun flekk av utseende som inntørket blod. Videre undersøkelse av flekkene foretatt ved Rettsmedisinsk institutt ga negativt resultat med henblikk på blod.

B-12: Rundvevd snor med knute og plastkopp i den ene enden. Snoren ble funnet på åstedet 19.11.76… Snoren er 21,8 cm lang. Plastkoppen som er hvit, er sprukket. I motsatt ende av der plastkoppen sitter, er snoren tydeligvis kuttet med et relativt skarpt, skjærende redskap. Snoren er bygget opp av 16 kordeller med 4 tråder i hver kordell. Snoren er således bygget opp av i alt 64 tråder.

SNORENE RUNDT SIGRID HEGGHEIMS HALS

«Snorene» som var knyttet rundt Sigrid Heggheims hals ble fjernet i forbindelse med obduksjonen... Undersøkelsene viste at «snorene» var knyttet i rekkefølge:

  1. Bysteholder.

  2. Sort bluseerme.

  3. Snoren i regnjakkens hette.

Vedr. «a»:

Som nevnt er bysteholderen (A-2) elastisk, og den delen som var strammet rundt Sigrid Heggheims hals besto av venstre kopp. Knuten var plassert på høyre side av halsen, omtrent rett ned for kjevevinkelen. Knuten var en dobbeltknute, såkalt «kjerringknute».

Vedr. «b»:

Det venstre bluseermet var strammet rundt Sigrid Heggheims hals og var knyttet på høyre side av halsen like bakenfor knuten på bysteholderen. Knuten var en enkel knute.

Vedr. «c»:

Snoren i regnjakken var knyttet meget stramt rundt Sigrid Heggheims hals. Knuten som var knyttet ved midtlinjen baktil, var en dobbelt knute. Den innerste knuten besto av 3 tørner (kirurgisk knute) hvoretter det var lagt en enkel knute utenpå. Knuten totalt var en tilnærmet båtsmannsknop.

VURDERINGER

Innvendig i Sigrid Heggheims regnjakke ble det påvist en blodflekk. I flekken ble det ved undersøkelser foretatt på Rettsmedisinsk institutt, påvist svak reaksjon på blodtype A. Sigrid Heggheim var selv av blodtype 0. I vaginalinngangen ble det ved obduksjonen påvist en opprivning av slimhinnen fortil. Det ble videre påvist lyst blod mellom de store og små skamleber og litt blod ved analåpningen. Det ble ikke påvist skader i anus. Det er på grunnlag av de foretatte undersøkelser sannsynlig at blodet på regnjakken er fra såret i vaginalinngangen, men at det er blandet med sæd fra en person med blodtype A, utskiller. Det er på Rettsmedisinsk institutt påvist sæd i vaginalsekretet fra avdøde, og det er overveiende sannsynlig at sæden stammer fra en person av blodtype A, utskiller. Det er derfor etter vår mening overveiende sannsynlig at regnjakken lå under Sigrid Heggheim da gjerningsmannen hadde samleie med henne.

Ved obduksjonen ble det ved venstre skulder påvist en 10 cm lang, stripeformet og lett blodunderløpet huddefekt med største bredde 3 mm. Stripen avtok i retning mot armhulen. Etter vår mening kan denne huddefekten være påført ved at snoren på regnjakkehetten er dradd langs huden mens Sigrid Heggheim lå på maven. Det er grunn til å tro at hun ble snudd over på maven etter at samleiet var fullbyrdet og at regnjakkesnoren ble strammet til rundt halsen og knyttet baktil ved midtlinjen mens hun lå på maven. Liket ble deretter lagt slik det ble funnet liggende.

Etter vår mening er det mest sannsynlig at så vel samleiet som drapet er begått på det stedet hvor liket av Sigrid Heggheim ble funnet. Ved likets venstre skulder lå regnjakken med hettesnoren rundt likets hals. Ved likets høyre skulder lå den brune strikkede jakken. Ved høyre side av hodet lå den løse snoren (B-12).

Vi går ut fra at Sigrid Heggheim var iført, i rekkefølge utenfra og inn mot kroppen, regnjakken, den strikkede jakken, blusen og BH-en. Verken BH-en eller bluseermet kunne knyttes rundt halsen før de var tatt av kroppen. Det er derfor etter vår mening, mest sannsynlig at klærne Sigrid Heggheim var iført på overkroppen ble tatt av henne på det stedet hvor liket ble funnet liggende, mens dongeribuksen og trusen ble tatt av henne på det stedet hvor disse klærne ble funnet.

Vi har ingen reelle holdepunkter med hensyn til på hvilken måte og i hvilken retning Sigrid Heggheim kom inn i området hvor hun senere ble funnet som lik. Det er imidlertid grunn til å tro at hun selv har løpt inn i området – trolig i et forsøk på å komme unna gjerningsmannen. Det er videre etter vår mening sannsynlig at hun er kommet i retning fra den gruslagte plassen på vestsiden av industribygget, og har løpt ned skråningen og frem til stedet hvor den venstre joggeskoen ble funnet. Joggeskoen sto i en slik stilling at det kunne virke som om den personen som fulgte etter Sigrid Heggheim, tråkket baktil på skoen slik at den ble stående igjen slik den ble funnet. Gjerningsmannen fikk tak i Sigrid Heggheim umiddelbart etter og fikk fjernet klærne hun var iført på underkroppen. Det er videre grunn til å tro at hun fikk kjempet seg løs og at hun igjen forsøkte å unnvike, men at hun ble overmannet, voldtatt og drept på det stedet hun senere ble funnet som lik.

Snoren som ble funnet på åstedet 19.11.76... er undersøkt og sammenholdt med snoren i hetten på Sigrid Heggheims regnjakke... Begge snorer ble splittet og det viste seg at de begge var bygget opp av 16 kordeller med 4 tråder i hver kordell, til sammen 64 tråder. Begge snorer hadde det samme tverrmålet, nemlig 3 mm.

Snoren i regnjakkens hette er 93,5 cm lang. Snoren B-12 er 21,8 cm lang. Hvis disse snorene har hørt sammen, vil hettesnorens totale lengde ha vært omtrent 115 cm. ... Etter vår mening kan det ikke utelukkes at snoren i Sigrid Heggheims regnjakke har vært 115 cm... lang og at gjerningsmannen har slitt av snoren i forbindelse med strammingen av snoren rundt Sigrid Heggheims hals.

Som nevnt var snoren B-12 skarpt avskåret i den ene enden. Etter vår mening kan dette være forårsaket i forbindelse med at gresset på åstedet ble slått med ljå.

Ved obduksjonen ble det i hodebunnen like til høyre for midtlinjen, omtrent 2 cm ovenfor hårfestet og omtrent 8 cm ovenfor indre høyre øyenbrynsvinkel, påvist et bueformet sår, omtrent 4 cm langt. Såret var noe opprevet og hadde ujevne sårkanter.

Det har ikke lykkes med sikkerhet å avgjøre på hvilken måte lesjonen er påført. Som nevnt lå det en tilnærmet firkantet sten nederst i skråningen fra den gruslagte plassen på vestsiden av industribygget. Stenen ble undersøkt bl.a. med henblikk på blodforekomster, og ved bruk av leukomalakittgrønt fikk vi svak reaksjon som for blod. Under forutsetning av at Sigrid Heggheim løp ned skråningen, er det etter vår mening ikke usannsynlig at hun har snublet og falt mot stenen og derved blitt påført lesjonen. På den annen side kan vi ikke se bort fra at lesjonen er oppstått som følge av slag med en eller annen gjenstand.

På venstre side av halsen, like inntil midtlinjen fortil, var det en vinkelformet trykkmerke som etter vår mening er forårsaket ved trykk eller slag med et relativt skarpkantet redskap.»

7.2.2.5 Værrapport

Værrapporten viste følgende om temperaturer og nedbør i dagene fra lørdag 4. september til lørdag 11. september:

Dato Temperatur kl. 07.00 i °C Nedbør kl. 07.00 i mm Nedbør i tidsrommet 07.00-19.00 i mm
4.9 4,8 2,0 4,1
5.9 5,2 2,7 4,2
6.9 10,0 2,0 22,0
7.9 4,7 9,7 5,6
8.9 2,8 2,3 4,2
9.9 2,7 0,1 0
10.9 5,2 0,7 24,6
11.9 2,7 0,1 1,6

Værrapporten viser for øvrig at det var svært lite vind natt til søndag 5. september 1976 (ca. 0,5 knop med retning angitt i værrapporten som «21»).

7.2.3 Taktisk etterforskning i 1976-1977. Kvinneskrik ved Nidarvoll natt til 5. september 1976

Etter at Sigrid var funnet, iverksatte politiet en omfattende etterforskning. Man foretok rundspørringer (hus-til-hus-besøk) i det aktuelle området og kontaktet flest mulig av de personer som hadde vært i Studentersamfundet 4. september 1976. Det ble anslått at politiet var i kontakt med ca. 6 000 personer. Utallige tips og rykter ble undersøkt. Til tider arbeidet ca. 35 etterforskere med saken.

En del av etterforskningen gikk ut på å alibikontrollere personer som tidligere var straffet for voldshandlinger og/eller sedelighetshandlinger. Denne modusundersøkelsen ble i vesentlig grad utført av Sivilavdelingen ved Trondheim politikammer på grunn av deres personkunnskap og register. Fritz Moen var i modusregisteret ved Kriminalpolitisentralen registrert for utuktig atferd og for blotting. På tidspunktet for drapet var Fritz Moen under tilsyn av Trondheim vernelag i forbindelse med frisikring. Fritz Moen ble derfor moduskontrollert, men da Sivilavdelingen hadde kjennskap til hans handicap, ble han utelukket på grunn av dette. 6

Det ble foretatt omfattende avhør av betjening og gjester i Studentersamfundet. Det ble videre foretatt avhør av Sigrids familiemedlemmer. Politiet foretok også undersøkelser blant drosjesjåførene.

All etterforskning i 1976 synes basert på den overbevisning at drapet hadde funnet sted natt til søndag 5. september.

Vitnet LO 7 hadde gått stien mellom Nidarvoll skole og Texaco-stasjonen søndag 5. september kl. 06.00. Hun fortalte i sin første politiforklaring av 19. november 1976 at hun hadde sett en oransje regnjakke den morgenen. Det ble foretatt rekonstruksjon 20. november, og hun påviste stedet for sin iakttagelse meget nært der hvor Sigrid hadde blitt funnet.

Flere personer fortalte politiet at de hadde hørt kvinneskrik ved åstedet natt til 5. september:

Vitnet HjS 8 bodde i Birkebeinerveien 22A, ca. 400 meter og i siktavstand fra området ved Texaco-stasjonen. Hun forklarte at hun 02.15-02.30 hørte minst to kvinneskrik i retning Texaco-stasjonen, men da slik at lyden kom fra et sted nær egen bopel. Hun tenkte at en kvinne løp og ble forfulgt av noen.

Vitnet AL 9 bodde i Baglerveien 5, ca. 500 meter og i siktavstand fra området ved Texaco-stasjonen. Hun forklarte at hun hørte to skrik som kom i retning fra dette stedet. Det var noen minutters mellomrom mellom det første og det andre skriket. AL hadde stått opp og stått ved et åpent vindu da hun hørte det andre skriket. Lyden tydet da på at vedkommende hadde det veldig vondt, og at personen dro sitt siste sukk. Stemmen hadde dødd sakte bort. Kort tid etter hørte AL lyden av en bil som brått kjørte bort fra det samme området. Hun observerte at bilen kjørte i høy hastighet mot nord, dvs. mot sentrum. Deretter skal AL ha sett på klokken, som da viste 02.40.

Vitnet OMH 10 bodde i Klæbuveien 209, ca. 200 meter fra åstedet. Hun våknet av et skrik som lød som et rop om «hjelp». Hun antok at skriket kom fra Nidarvoll-kanten. OMH mente tidspunktet var kl. 02.15 natt til 5. september. Vitnene GuR 11 og PR 12 og HA 13 bodde i Sunnlandsveien, henholdsvis 43A og 43, som ligger ca. 600 meter fra Texaco-stasjonen. Disse vitnene hadde også hørt kvinneskrik denne natten. Det samme hadde vitnet AaKA, 14 Klæbuveien 172, ca. 650 meter fra Texaco-stasjonen. Vitnet EH 15 som bodde i Valgrindveien 13A, ca. 1 km fra åstedet, forklarte også å ha hørt et forferdelig skrik. I tillegg hadde politiet notert seg flere andre vitner 16 som hadde hørt kvinneskrik i området denne natten. Slike observasjoner var gjort av vitner som bodde langs hele strekningen fra det sted hvor Sigrid forlot AE, og frem til åstedet og også fra enkelte personer som bodde sør 17 og vest 18 for åstedet. Enkelte av vitnene hadde vanskeligheter med å tidfeste observasjonen til natten mellom 4. og 5. september, men flere kunne huske både dato og nøyaktig klokkeslett.

HOB, 19 som bodde i Øystein Møylas vei 16, fortalte at hun hørte en nødskrikende kvinnestemme sammen med stemmer fra mannfolk og bildur. Vitnet oppfattet det slik at det var en bil som kjørte forbi, og at kvinneskrikene og stemmene kom fra denne bilen. Hun mente at bilen kjørte sydover Klæbuveien.

Flere personer hadde også observert en rød bil. En drosjesjåfør fikk en tur til Astronomveien ca. kl 02.00. Han observerte da en rød Volvo Amazon som sto parkert i krysset Klæbuveien/Sorgenfriveien i retning Nidarvoll ca. 1 km fra åstedet. Bilen hadde lysene på og en av dørene på høyre side åpen. Føreren av denne bilen ble etterlyst i radio og TV og bedt om å melde seg for politiet. I tillegg var politiet interessert i en bil som hadde kjørt fra området ved Texaco-stasjonen, og som hadde holdt stor fart i Klæbuveien ca. kl. 02.30. Noen vitner mente å ha observert en rød Volvo Amazon som kjørte i stor fart og med minst to ungdommer i forsetet.

Politiet fulgte mange forskjellige spor. En teori var at Sigrid kunne ha vært plukket opp av en bil like etter at hun tok avskjed med AE, og blitt kjørt til området ved Texaco-stasjonen.

Et vitne forklarte at han hadde observert en mørkkledd mann hoppe over et gjerde og inn i en hage ikke langt fra drapsstedet ca. kl. 02.15 natt til 5. september. Vitnet mente at mannen forsøkte å gjemme seg. Politiet etterlyste denne personen. Den 18. oktober 1976 ble en person (BRI) som bodde ca. 500 meter fra funnstedet, siktet for drapet og begjært varetektsfengslet. Politiet mente at denne mannen kunne være identisk med den personen som hadde hoppet inn i hagen. Retten ville imidlertid ikke ta begjæringen til følge, da retten ikke fant skjellig grunn til å mistenke ham for drap. Politiet frafalt senere siktelsen.

I løpet av den aktuelle helgen 4. og 5. september ble en brusautomat ved Texaco-stasjonen brutt opp av to personer (ID og PS). Begge disse personene ble i begynnelsen av november 1976 varetektsfengslet for andre forhold, samtidig som de også ble mistenkt for drapet.

I månedsskiftet oktober/november 1976 fikk politiet de foreløpige resultatene fra de rettsmedisinske undersøkelsene av blodsubstans som ble funnet på Sigrid og på Sigrids klær. 20 Politiet la etter dette til grunn at drapsmannen hadde blodtype A utskiller.

Politet trodde at drapsmannen hadde fjernet flere smykker fra Sigrid, bl.a. en bestemt ring med to emaljeplater. 21 Ringen ble etterlyst gjennom media. Den 1. september 1977 ble denne ringen innlevert på Trondheim politikammer av en syv år gammel jente og hennes foreldre. Ringen hadde blitt funnet blant hittegods i Støren-hallen. 22 Det ble antatt at ringen var kommet til idrettshallen i tidsrommet september 1976 til mai 1977. Etter dette satte politiet i gang en omfattende etterforskning rettet mot medlemmer av idrettslag som hadde brukt hallen. Denne etterforskningen fortsatte også inn i 1978. Det ble også undersøkt om det kunne knyttes en forbindelse mellom Fritz Moen og personer som han hadde hatt kontakt med, og Støren-hallen. 23

I begynnelsen av september 1977 etterlyste politiet dessuten en mann i 20-årene med lyse dongeriklær som skulle ha blitt sett av to piker ved brus­automaten på Texaco-stasjonen litt før klokka 02.00 natt til 5. september 1976.

7.3 Etterforskningen mot Fritz Moen

7.3.1 Betydningen av Moens tilståelse i Torunn-saken. Avhøret 9. oktober 1977

Når politiet rettet søkelyset mot Fritz Moen for drapet på Sigrid Heggheim, må dette sees i sammenheng med avhør av Moen i forbindelse med drapet på Torunn Finstad og hans tilståelse i den saken. Utvalget antar at politiet allerede fra den 9. oktober 1977, da Moen i forbindelse med avhør i Torunn-saken snakket om Sigrid-saken, hadde en viss mistanke om at Moen kunne være skyldig i drapet på Sigrid Heggheim. Utvalget viser i den forbindelse til egenrapport av Sjur Aarthun datert 3. november 1980: 24

«Fredag 7.10.77 avhørte jeg Moen som vitne i «Torunnsaken». Moen er sterkt hørselshemmet, og derfor var pb. Lyder Sørforsli Trondheim pkm. tolk. (Sørforsli er nå autorisert døvetolk.)

Etter et par timer begynte Moen på eget initiativ å prate om «Sigridsaken». Han sa at det var en stygg sak, og at han var svært interessert i om politiet hadde funnet «spor». Han pekte på sine sko, og jeg oppfattet det dithen at han særlig mente fottøyavtrykk, men også andre spor. – Moen fikk til svar at det var «Torunnsaken» han skulle forklare seg om akkurat nå, men at vi kunne komme tilbake til saken med Sigrid senere om han ønsket det.

Avhøret fortsatte lørdag 8. og søndag 9.10.77. Ved 15-tiden 9.10. gikk Sørforsli ut for å hente mat til Moen. – Jeg følte det slik at jeg hadde god kontakt med Moen og at jeg da hadde fått mer innsikt i hans måte å uttrykke seg på. Derfor, og fordi Moen benyttet sitt høreapparat hele tiden, gikk jeg bort til ham og spurte om han hadde drept henne. Jeg mente da Torunn.

Etter en del nøling svarte Moen bekreftende på dette. Han nikket på hodet flere ganger og sa «ja».

Imidlertid ville han ikke forklare seg videre før han hadde fått mat.

Så ble det servert middag. Jeg satt inne hos Moen da han begynte å spise. – Under måltidet gjentok jeg spørsmålet: «Har du drept henne?» Grunnen til den noe enkle spørsmålsstilling var at Moen ikke behersket språket på samme måte som hørende.

Moen grep da en serviett fra «Trønderheimen hotell og kaffistove». På denne skrev han:

1976

SIGRID HEGGHEIM.

PÅ KLÆBUVEIEN.

F.A. HERBERGE

Jeg spurte da Moen om han også hadde drept Sigrid Heggheim. Han nikket på hodet kraftig og flere ganger, samtidig som han gestikulerte voldsomt. Han var veldig ivrig og sa: «Regn, regn, spor, spor». Dette gjentok han også flere ganger, samtidig som han pekte i luften og viste med ene hånda hvorledes vannet strømmet ned. Han pekte igjen på sine sko.

Jeg oppfattet Moen altså dithen at han beskrev hvorledes regnet høljet ned og at han mente at politiet måtte ha funnet fottøyavtrykk etter ham. – Etter dette hentet jeg pb. Schrøen, Trondheim pkm., som satt vakt på Moen under resten av spisepausen.

Opplysningene som Moen hadde kommet med ble da forelagt etterforskningsledelsen. Det ble tatt det standpunkt at man skulle ta en sak om gangen, først skulle man gjøre seg ferdig med «Torunnsaken», som var den ferskeste.

Selv gikk jeg ut fra at jeg skulle fortsette avhørene av Moen og at jeg derfor ville ha bruk for opplysningene i nærværende rapport under den fortsatte etterforskningen. I forståelse med etterforskningsledelsen tok jeg derfor vare på ovennevnte serviett. Den har jeg fortsatt i bevaring.

Imidlertid besluttet daværende kriminalsjef Per Brodahl, Trondheim pkm., dagen etterpå at pb. Sten Hjertås, Trondheim pkm., skulle overta avhørene av Moen.»

Den 16. oktober 1977 ga Fritz Moen en relativt detaljert tilståelse i Torunn-saken. Politiet fikk da styrket sin mistanke om at Moen også var skyldig i drapet på Sigrid Heggheim. Det var mange likhetstrekk mellom de to sakene, og politiet avhørte Fritz Moen til dels parallelt om begge drapene høsten 1977 og våren 1978. Moen ble imidlertid i den tiden ikke siktet for drapet på Sigrid Heggheim.

7.3.2 Fritz Moens blodtype og tilleggs­erklæring fra prosektor Halldis Lie av 24. oktober 1977

Umiddelbart etter at Fritz Moen tilsto drapet på Torunn Finstad, tok politiet kontakt med prosektor Halldis Lie og reiste spørsmål om det med sikkerhet kunne fastslås at sædavgiver i Sigrid-saken hadde blodtype A utskiller. Spyttprøve viste nemlig at Fritz Moen måtte være av blodtype 0 eller ikke-utskiller av ukjent blodtype. 25

I en ny uttalelse fra prosektor Lie 24. oktober 1977 ble vurderingene mer utdypet og modifisert:

«Spørsmål er stilt om hvor stor sjansen er for at den påviste A-substans kan skyldes bakterier og således ikke stamme fra den påviste sæd.

Det er vanskelig å svare eksakt på dette spørsmål, fordi det så vidt vites, ikke foreligger noen undersøkelse med akkurat denne problemstillingen for øyet.

De av de nevnte bakterier som kan være aktuelle som forurensning i denne sammenheng, er E.coli og Proteus. Av disse to synes det å være E.coli som mest sannsynlig kan danne substans av type A. Av E.coli finnes det mange stammer. En forsker som undersøkte 29 av disse stammer fant at én av dem inneholdt blodtypesubstans A (OKADA,S.: Gunma J.Med. Sci. 2: 63, 1953).

Av dette må man trekke den konklusjon at man ved blodtypebestemmelse av biologisk materiale som har vært utsatt for bakteriell påvirkning kan få feilaktig typeresultat av to grunner: 1) Ved at forurensende bakterier inneholder blodtypesubstans, og 2) Ved at bakterier bevirker nedbrytning (ødeleggelse) av tilstedeværende blodtypesubstans.

Det lar seg ikke avgjøre, uten langvarige bakteriologiske spesialundersøkelser, om det i en konkret sak foreligger noen av de to nevnte feilmuligheter.

I «Sigridsaken» er det påvist substans av blodtype A i vaginalsekretet. Det er derfor mest sannsynlig at den påviste sæd stammer fra en person av blodtype A-utskiller, men det kan ikke utelukkes at den påviste substans skyldes bakterier og at gjerningsmannens blodtype derfor er ukjent.»

Senere, og før hovedforhandlingen i Torunn-saken, var politiet på det rene med at Fritz Moen hadde blodtype AB ikke-utskiller. 26

7.3.3 Politiet endrer mening med hensyn til mulig drapstidspunkt

Helt frem til høsten 1977 hadde politiet vært overbevist om at Sigrid ble drept natt til søndag 5. september 1976. Det var på det rene at Fritz Moen denne natten oppholdt seg i Selbu. Han hadde tatt buss fra Trondheim lørdag 4. september kl. 16.30. I Selbu overnattet han hos OH og InN. Moen fikk søndag skyss med en buss med travhester tilbake fra Selbu ca. kl. 10.30-11.00. Han gikk av bussen ved krysset Omkjøringsveien til Leangen travbane i Trondheim. Politiet foretok en omfattende etterforskning som stadfestet disse opplysningene. 27

Politiet reiste etter hvert spørsmål om Sigrid kunne ha blitt drept søndag kveld eller natt til mandag 6. september. I så fall hadde Fritz Moen ikke alibi. Teorien bygget på at Sigrid Heggheim hadde kommet hjem natt til søndag og sovet på sin hybel, og at hun forlot hybelen om søndagen uten at noen i huset la merke til det.

Politiet vektla bl.a. forklaringen til vitnet TeS, 28 som fortalte at Sigrid Heggheim hadde på seg raggsokker på vorspielet 4. september 1976, mens hun senere ble funnet drept med vanlige bomullssokker. Siden studentene gikk direkte fra vorspielet til Studentersamfundet om kvelden den 4. september, kunne denne opplysningen tyde på at Sigrid hadde vært hjemom og skiftet før hun ble drept.

Videre la politiet vekt på forklaring fra vitnet HL. 29 Han fortalte at han fra sitt kjøkkenvindu så en rød flekk i gresset sør for Texaco-stasjonen mandag 6. september om morgenen og de etterfølgende dagene. Det var en rødlig signalfarget gjenstand som lignet på en slik trafikkvest som skolepatruljene brukte. HL bodde i Nygårdsveien 6, ca. 300 meter syd fra funnstedet. Etter en rekonstruksjon 30 ved HL’s kjøkkenvindu mente politiet at HL mest trolig hadde sett Sigrids regnjakke.

Det ble også lagt vekt på at vitnet OdM, 31 som pleide å lufte hunden sin i området, fortalte at hunden hans oppførte seg unormalt mandag 6. september da han luftet den på sletten. OdM hadde også luftet hunden om søndagen, men hunden hadde da oppført seg normalt.

Politiet iverksatte våren 1978 ny etterforskning i forhold til en sentral vitneobservasjon som talte for at drapet hadde skjedd natt til søndag 5. september. Den 24. februar 1978 ble det foretatt nytt avhør av vitnet LO, og hun var da usikker både med hensyn til dato for iakttakelsen og selve iakttakelsen. 32

7.3.4 Avhørene fra 18. oktober 1977 til 27. april 1978

Fritz Moen ble avhørt første gang i Sigrid-saken 18. oktober 1977 av politibetjent Sten Hjertaas og med døveprest Wetlesen som tolk. Sørforsli var til stede etter ønske fra Moen. Moen fortalte da om sin tur til Selbu. Han forklarte at han var hjemme på herberget mellom kl. 16.00 og 18.00. Moen ble avhørt av Hjertaas (med Sørforsli som tolk) også den 20. oktober 1977 om turen til Selbu. 33 Moen forklarte da at han var hjemme på herberget ca. kl. 13.30.

I avhør med Hjertaas (Sørforsli som tolk) den 8. november 1977 uttalte Moen at han hadde lest en del om Sigrid-saken i avisen, men at han ikke var klar over når drapet hadde skjedd eller hvor hun ble funnet. Moen ble foreholdt at funnstedet var ved en bensinstasjon på Nidarvoll. Han uttalte da at han aldri hadde vært på stedet. Moen ble dernest gjort kjent med at vitner hadde sett ham to ganger i området hvor Sigrid ble funnet, og at han ved disse anledninger sto på to forskjellige bussholdeplasser. Moen svarte at han ikke hadde vært på bussholdeplassene, men at han en gang hadde gått Klæbuveien-Omkjøringsveien. Han skulle da besøke kjente (IAR) i Utleirvegen.

Neste dag, 9. november, tok politiet Moen med på biltur og påviste de aktuelle stedene. Fritz Moen erkjente da at han hadde vært én gang på den ene bussholdeplassen.

I avhør 20. desember 1977 ble Moen av Hjertaas (med Sørforsli som tolk) foreholdt at vitner hadde sett ham på bussholdeplassene ved Nidarvoll en søndag og en etterfølgende onsdag høsten 1976. Moen bekreftet da at han hadde besøkt IAR, men IAR var ikke hjemme. Moen gikk derfra og kom til bussholdeplassen. Han husket ikke når dette var, men han mente at det kunne være i september eller i oktober 1976.

I avhør den 21. desember 1977 foreholdt Hjertaas (med Sørforsli som tolk) Moen utsagn som hadde falt i Døveforeningen. Moen skulle ha sagt «Jeg vet» i tilknytning til Sigrid-saken. 34 I avhøret benektet Moen dette. Han ble videre spurt om han hadde vært på «Støren». Han svarte at han aldri hadde vært på Støren. Moen ble også spurt om han hadde mistet eller gitt bort noen ring. Moen benektet dette. Moen ble også gjort kjent med at vitner mente å ha sett ham iført en lys kappe ved bussholdeplassen ved Nidarvoll skole. Moen nektet for at dette kunne være tilfelle.

Torsdag 22. desember 1977 ble Moen avhørt av Hjertaas (med Sørforsli som tolk) om Sigrids ring. Moen forklarte at han husket å ha sett bilder av ringen i avisen. Han ble videre spurt hva han foretok seg søndag 5. september 1976, etter at han kom tilbake fra Selbu. Moen svarte at han ikke kunne huske dette. Politiet foreholdt ham da at han ifølge bestyrer KM ikke var til stede i herberget ved inspeksjon om kvelden søndag 5. september ca. kl. 23.00.

Fredag 23. desember 1977 erkjente Moen overfor Hjertaas (med Sørforsli som tolk) at han hadde vært på begge de bussholdeplassene i Klæbuveien hvor vitner skulle ha sett ham. Han trodde at dette var ca. to uker etter at han hadde lest i avisen om Sigrid-saken. Moen sa at han ikke ville ha ansvaret for Sigrid, men at han ville ta ansvaret for Torunn. Moen forklarte videre at han om kvelden 5. september 1976 var på Vækteren. Der traff han US, og de var der til ca. midnatt.

Den 11. april 1978 hadde politiførstebetjent Eirik Stedje en samtale med Fritz Moen på Trondheim politikammer. Sosialkonsulent Ragnhild Hjelmtvedt Osmundsen var tolk. Moen sa under denne samtalen at han hadde fortalt sin forsvarer at hans tidligere forklaringer om Torunn-saken var «overtro». 35 Forsvareren skulle da ha sagt til Moen at han ikke behøvde å snakke mer om det til politiet.

Moen ble likevel forsøkt avhørt i Sigrid-saken neste dag, 12. april 1978. Eirik Stedje, Lyder Sørforsli (fordi han kjente Moen) og Ragnhild Hjelmtvedt Osmundsen (tolk) reiste til fengselet og anmodet Moen om å medvirke til nytt avhør. Moen ville da imidlertid ikke delta i noen samtale. Han syntes at Stedje opptrådte på samme måte som politiet for øvrig – spesielt Hjertaas – og dette oppfattet han som press og mas. Han fortalte videre at han fra forsvareren hadde fått vite at han var uskyldig, og at han ikke skulle fortelle noe mer. Lignende utsagn hadde han også fått fra bestyreren ved Vernelagets hybelhus og fra RV i Døveforeningen.

Onsdag 13. april 1978 forsøkte Eirik Stedje å få til en ny samtale med Moen i fengselet (med Ragnhild Hjelmtvedt Osmundsen som tolk). Moen uttalte at han var skuffet over at det var tre uker siden forsvareren hadde besøkt ham. Stedje skal da ha spurt Moen om de skulle ringe til forsvareren og be ham komme, men dette var Moen ikke interessert i. Moen gjentok nå sin tidligere forklaring om at han hadde vært i Klæbuveien søndag 19. september 1976. Den andre gangen han var der, var onsdag 22. september 1976. Begge ganger ville Moen besøke IAR. Stedje spurte så om Moen var sikker på at det var søndag 19. september, og minnet Moen på at vitnet JT hadde sett ham søndag 5. september. 36 Moen uttalte da at han var sikker på at det var en søndag. Han fastholdt imidlertid at han hadde vært på Vækteren den kvelden han kom tilbake fra Selbu. Moen ble nå gjort kjent med at politiet trodde at drapet på Sigrid skjedde enten 4. eller 5. september 1976.

Onsdag 26. april 1978 foretok Eirik Stedje avhør av Moen (med fritidsleder Jon Rømuld som tolk). Moen fortalte da at han reiste opp i Klæbuveien søndag 5. september 1976 om dagen for å besøke IAR. Senere om kvelden gikk han på byen for å lete etter US, men fant ham ingen steder. Moen trodde først at han på kvelden hadde vært på Vækteren, men han var kommet til at dette ikke kunne stemme. Han opplyste i stedet å ha gått omkring i byen om kvelden, og at han kom hjem til herberget ca. kl. 23.30. Moen fortalte videre at han bare den ene gangen (søndagen) hadde vært i Klæbuveien.

Torsdag 27. april 1978 foretok Eirik Stedje nytt avhør (med døveprest Wetlesen som tolk). Moen forklarte at han første gang fikk kjennskap til Sigrid-saken ved å lese Adresseavisen og Arbeider-Avisa mandag 13. september 1976. Moen fastholdt at han skulle besøke IAR søndag 5. september om ettermiddagen, og at han senere på kvelden gikk omkring i byen.

7.3.5 Vitneavhør høsten 1977 og våren 1978 i tilknytning til mistanken mot Moen

Høsten 1977 og våren 1978 foretok politiet mange vitneavhør. Behovet for slike vitneavhør var dels foranlediget av Fritz Moens forklaringer, dels ønsket politiet å kartlegge Moens bevegelser, og dels innhentet man vitneobservasjoner om Fritz Moens utseende, opptreden og person i tilknytning til Sigrid-saken. Politiet innrettet denne etterforskningen særlig mot miljøet i Døveforeningen i Trondheim, hvor Fritz Moen hadde mange bekjente. Utvalget redegjør nedenfor kort for enkelte av de sentrale vitneutsagnene som politiet og påtalemyndigheten senere støttet seg til for å bevise at Fritz Moen var skyldig.

Vitnene KM (bestyrer) 37 og RB (ekstrahjelp) 38 ved Frelsesarmeens herberge, Hvedingsveita, hvor Fritz Moen bodde, forklarte at det ved beleggslisten til herberget var satt kryss utenfor navnet til Fritz Moen den 5. september 1976. Dette var gjort fordi Fritz Moen ved kontroll samme dag kl. 23.00 ikke var til stede. Rutinen var ellers at vakten ikke gikk noen inspeksjonsrunde etter kl. 23.00 med mindre det forekom spesiell uro.

Vitnene JT og ET fortalte at de begge hadde observert Fritz Moen ved bussholdeplasser i nærheten av Texaco-stasjonen i Klæbuveien henholdsvis søndag den 5. og onsdag den 8. september 1976.

I avhør 22. oktober 1977 forklarte de begge at de observerte Fritz Moen i nærheten av Texaco-stasjonen en søndag høsten 1976, men de kunne ikke huske om det var før eller etter at Sigrid ble funnet. Under avhør 24. oktober 1977 forklarte de at dagene måtte ha vært enten søndag den 19. og onsdag 22. september 1976 eller søndag 5. og onsdag 8. september, men de mente først begge at 19. og 22. september 1976 var de riktige dagene. ET endret deretter i samme avhør sin observasjon til 5. og 8. september. Ved nytt avhør 28. oktober 1977 endret også JT sin forklaring til 5. og 8. september. 39

Vitnet SØ 40 forklarte at han mange ganger observerte Fritz Moen høsten 1976 på stien som den gang gikk fra Havnelaboratoriet i Klæbuveien til Holtermanns veg. Observasjonene foregikk om kveldene «ved 17.00-18.00-19.00-tida».

Vitnet NG 41 fortalte at Fritz Moen kom til Døveskolen mandag 6. september 1976 om formiddagen for å hente nøklene til en utlodningsbil på Torget. NG hadde festet seg ved at Moen var skitten og så ustelt ut. Selv sa han at han ikke hadde sovet, og at han derfor var trett.

Vitnet GH 42 snakket med Fritz Moen både den 3. og 10. september 1976 i Døveforeningen. Moen hadde de samme klærne begge kveldene. Den 3. september var de rene og fine, den 10. september var både jakken og buksen fulle av mold. Jakken var blodete på venstre erme, og det var blod nedover venstre bukselår. Buksen var skitten på knærne. Om kvelden den 19. september 1976 ble det blant møtedeltagerne snakket en del om den forsvunne piken, Sigrid Heggheim. Fritz Moen uttalte da mens flere hørte på: «Jeg vet». Vitnet GH fortalte at da Fritz snakket om Sigrid denne kvelden, svettet han voldsomt og ansiktet var helt rødt. Han gikk frem og tilbake og visste liksom ikke hva han skulle foreta seg.

Vitnet OIF 43 fortalte at Fritz Moen var på møtet i Døveforeningen den 8. september 1976, og at han da hadde kloremerker i ansiktet. Han hadde to lange kloremerker i pannen og tre kloremerker på høyre kinn. Merkene virket ferske. På grunnlag av disse kloremerkene hadde OIF i foreningen den 15. september 1976 spurt Fritz Moen om det var han som hadde drept Sigrid. Han hadde svart «Nei, hold kjeft», og han hadde blitt meget sint over dette og ville verken se på henne eller snakke med henne mer den kvelden.

Vitnet RV forklarte til politiet 25. oktober 1977 at hun noen dager tidligere, den 19. oktober 1977, hadde hørt i Døveforeningen at en eller annen i foreningen hadde hatt en samtale med Moen om Sigrid-drapet. Moen skulle da ha uttalt: «Piken skulle ikke ha sparket morderen for da ble han sint og tok igjen.» Vitnet fortalte også at Moen kom til henne i Døveforeningen høsten 1976 med en lys, grå bukse som var revnet bak. Buksen var skitten. Moen hadde spurt henne om hun kunne sy buksen igjen. Under besøk i fengselet hadde RV spurt Moen hvorfor han hadde uttalt at han visste hvem som drepte Sigrid. Da hadde Moen svart: «Jeg var uheldig, jeg skulle ikke ha sagt sånn.» 44

Vitnet IAR 45 forklarte om en hendelse i Døveforeningen mandag 13. eller onsdag 15. september 1976. Han spilte bridge sammen med bl.a. Fritz Moen. De spilte kort da Dagsrevyen hadde innslag om bl.a. Sigrid-saken. Alle ved bordet, unntatt Moen, reiste seg for å se nærmere på innslaget. Vitnet ble spurt om han merket noen forandring på Moen etter Sigrid-drapet. IAR svarte at han hadde inntrykk av at Moen etterpå ble mer taus, samtidig som han hadde sett Moen mer beruset etterpå.

Vitnet MG 46 forklarte seg om en samtale hun hadde hatt med Fritz Moen i Døveforeningen kort tid etter Sigrid-drapet. Vitnet husket ikke detaljer fra samtalen, men Moen skal ha avsluttet samtalen med et utsagn om at «Det er meget farlig å drepe». Han skulle ha ledd etter å ha sagt dette.

I juli måned 1977 hadde Fritz Moen feriert på Døves feriehjem i Levanger. Under samtale med vitnet EK 47 skal han ha uttalt at politiet var noen fehoder, og at han visste hvem som hadde drept Sigrid Heggheim.

I avhør 26. april 1978 hadde Moen fortalt at han den 5. september 1976 var i Klæbuveien for å besøke IAR. Han hadde da først vært hos familien V for å spørre etter adressen. Vitnene RV og TrV benektet imidlertid i sine vitneforklaringer til politiet den 24. april 1978 at Fritz Moen noen gang hadde vært hjemme hos dem og spurt etter IAR’s adresse.

I avhør 23. desember 1977 hadde Moen fortalt at han den 5. september 1976 om kvelden var ute på byen sammen med US. Men vitnet US 48 benektet at de i det hele tatt hadde vært sammen helgen 4.-5. september 1976.

7.3.6 Ny åstedsundersøkelse 11. og 12. mai 1978 ved Trondhjems Elektromotors bygning

I egenrapport av 17. februar 1981 opplyste Eirik Stedje følgende: 49

«Etter at Fritz Yngvar Moen hadde tilstått drapet på Torunn Finstad og derved forklart seg om framgangsmåten, var politibetjent Magnar Solberg, Trondheim politikammer og jeg en tur ved Texaco-stasjonen på Nidarvoll for å se om vi da utifra det vi da visste, kunne registrere/finne nye funn i «Sigrid-saken». Jeg har ikke notert hvilken dag/dato dette fant sted. På hushjørnet nærmest stedet hvor Sigrid hadde blitt funnet, oppdaget Solberg og jeg en støpt betongkloss som trolig var ment som en beskyttelse av selve hushjørnet. Denne «klossen» hadde en slik overflate at vi ved første øyekast fant skadene på Sigrid Heggheim interessante i forhold til «klossen». Vi tenkte oss at dersom Sigrids hode/overkropp hadde blitt slått mot denne «klossen» slik Torunn hadde blitt slått mot rekkverket ved Stavnebrua, kunne skadene i hodet til Sigrid muligens skrive seg fra denne «klossen».

Vi meddelte våre betraktninger til Kriminalsjef Brodahl umiddelbart og han iverksatte de videre undersøkelser av «klossen». Samme dag undersøkte avdelingssjef Klegseth, Trondheim politikammer, Teknisk avdeling, «klossen» på Texaco-stasjonen sammen med professor Haugen, Trondheim Sentralsykehus. Det ble også foretatt en del forsøk på stedet. Jeg viser i den forbindelse til materiale fra Teknisk avdeling.»

Politidokumentene viser at de nye undersøkelsene på åstedet ble foretatt 11. og 12. mai 1978.

Gjenstand for undersøkelsen var spesielt om det vinkeljern som stakk noe over betongklossen, kunne ha forårsaket skaden på Sigrids hals. I rapporten om åstedsundersøkelsen konkluderte Klegseth med at de skader Sigrid Heggheim var påført i hodet/halsen kunne være forenlige med at hennes hode/overkropp var dunket mot dette betongfremspringet.

7.3.7 Videre avhør om Sigrid-saken ­opphørte våren 1978

Det ble deretter et langt opphold i avhørene av Fritz Moen i Sigrid-saken. Utvalget viser i den forbindelse til Eirik Stedjes egenrapport datert 17. februar 1981, hvor han forklarte at det i 1978 var:

«enighet blant flere av etterforskerne at hovedforhandlingen i «Torunn-saken» som da var berammet, burde bli utsatt til «Sigrid-saken» var ferdig etterforsket, da med tanke på å fremme begge sakene samtidig dersom Fritz Yngvar Moen også ville bli siktet for drapet på Sigrid Heggheim.

Kriminalsjef Brodahl tok opp spørsmålet med daværende statsadvokat Slåttsveen, men han [statsadvokaten] var ikke enig i at saken skulle utsettes. ...

Nåværende Riksadvokat Magnar Flornes var i prinsippet enig i at man burde utsette hovedforhandlingen, men da saken allerede var berammet til et ekstraordinært lagting, kunne han allikevel ikke gå inn for en utsettelse.»

7.3.8 Fritz Moens arbeid for å få Torunn-saken gjenopptatt i 1979-1980

Fritz Moen ønsket i 1979-80 å få gjenopptatt Torunn-saken fordi han mente seg uskyldig dømt. Til dette fikk han bistand av bestyrer PHR. PHR anmodet i februar 1979 h.r.advokat Jonas W. Myhre, Oslo, om å ta saken. Myhre tilskrev Trondheim politikammer den 2. april 1979 for å få utlånt sakens dokumenter. I brev 21. september 1979 til Fritz Moen skrev advokat Myhre følgende:

«Etter å ha gått igjennom sakens dokumenter og etter en lengre samtale med spesiallege Anne Regine Hauge, er jeg kommet til at jeg ikke vil kunne hjelpe Dem med å fremsette en begjæring om gjenopptagelse av straffesaken. Min begrunnelse for dette er at jeg ikke kan se noen mulighet til å få saken gjenopptatt med et for Dem positivt resultat.

Både under etterforskningen og under hovedforhandlingen avga De svært detaljerte forklaringer, der De sa at De hadde begått de handlinger De ble tiltalt og senere dømt for.

Vernelagsbestyrer PHR har reist spørsmålet om De kunne ha bygget Deres forklaringer på ting De hadde lest i avisene og på ting De kunne ha sett fra hybelhjemmet der De bodde i Trondheim. Jeg har fått tak i Adresseavisen for 7., 8., og 18. oktober 1977, som PHR særlig har henvist til. Deres forklaringer for politiet inneholder imidlertid detaljer som ikke er kommet frem i disse avisene, og som senere viste seg å stemme med politiets funn. Dette gjelder bl.a. arten av skade på avdødes hode og hals, stedet hvor avdødes benklær ble funnet og det forhold at det ikke ble funnet noen sædceller i avdødes kroppshule.

De skriver selv at De følte Dem presset av politiet under avhørene der. Det spørsmål saken reiser er derfor om det kan sannsynliggjøres at De under gitte omstendigheter kunne la Dem presse til å avgi uriktige forklaringer. Min samtale med spesiallege Hauge ga ikke grunnlag for en slik antagelse. Videre gjentok De jo Deres forklaringer under hovedforhandlingen i retten på det tidspunkt under forhandlingene der det ikke forelå noe press eller forventning om forklaring overfor Dem.

Endelig mente doktor Hauge, i likhet med de øvrige oppnevnte sakkyndige, at Deres forklaringer var så detaljerte at de ikke lot seg forene med en drøms opplevelse.

Jeg er lei for at jeg har kommet til dette resultat. Jeg hadde oppriktig håpet at jeg hadde kunnet gjøre noe for Deres sak.»

Fritz Moen henvendte seg så i brev 15. august 1980 til h.r.advokat Olav Hestenes og sa seg uskyldig dømt i Torunn-saken. Moen ba advokat Hestenes om bistand til å få saken gjenopptatt, og henstilte til Hestenes om å snakke nærmere med bestyrer PHR om saken.

Den 26. august 1980 svarte Hestenes at han var meget opptatt, og at han ikke kunne påta seg oppdraget. Deretter skrev bestyrer PHR til advokat Hestenes. I brevet fortalte PHR at han kjente Fritz Moen fra sin tid som bestyrer ved kriminalomsorgens hybelhus i Trondheim, at han hadde hatt kontakt med ham etter denne tid, og at han hadde «en del opplysninger som kan være av interesse» i tilknytning til Moens ønske om gjenopptagelse.

Den 23. september 1980 skrev Fritz Moen et nytt brev til advokat Hestenes, hvor han anmodet om bistand til å få Torunn-saken gjenopptatt. Fra dette brevet hitsettes Moens egne ord: 50

«Politiet lære meg forskjellige ting. Jeg ble forbauset lære meg av politiet. Førstebetjent lære meg: sko, bukse, snorhals, flaggstang. Politibetjent Sten Hjertås vil ikke si til Lagdommer om jeg leste avis ulykka Torunn jeg tegn papir på bilde på Stavnebrua av flyfoto. Jeg lese avis på Tunga Kretsfengsel i Trondheim. Jeg ble arrestert den 7 fredag oktober kl 12.40 frem til Politikammer 1977. Den 10. oktober kjøre til Kretsfengsel 1977. ...

Jeg er uskyldig dømt av Torunnsaken. Ikke bevis fnugg blod spor hår fingeravt ikke bevis. Rettslaboratorium i London er meget dyktig nøyaktig ikke bevis fnugg blod hår spor fingeravtrykk. Skal være frifunnet. Jeg forstår ingenting på Lagmannsrett i Trondheim. Vanskelig forstår nei-ja jeg har aldri lært hva betyr noe ord.»

Advokat Hestenes sa seg etter dette villig til å bistå Moen.

7.3.9 Etterforskningen mot Fritz Moen høsten 1980

7.3.9.1 Beslutningen om å gjenoppta etter­forskningen mot Fritz Moen

Det har ikke vært mulig for utvalget med sikkerhet å finne ut hvorfor politiet ventet fra 1978 og frem til 1980 med å gjenoppta etterforskningen mot mistenkte Fritz Moen for drapet på Sigrid. Det har vært uttalt at enkelte i politiet skal ha oppfattet Fritz Moen som så pass langt nede etter dommen i Torunn-saken at man derfor valgte å avvente en tid før man gjenopptok avhør i Sigrid-saken.

Etterforskningen ble besluttet gjenopptatt etter et møte i Trondheim 30. september 1980. 51 For å kunne foreta nye avhør ble det bestemt at Fritz Moen skulle overføres fra Ila fengsel og sikringsanstalt til Trondheim fengsel. 52 Denne overføringen skjedde 13. oktober 1980.

7.3.9.2 Avhørene fra 14. oktober til 13. november 1980

I perioden 14. oktober til 13. november 1980 foretok Sten Hjertaas en rekke nye avhør av Fritz Moen i tilknytning til drapet på Sigrid Heggheim. Lyder Sørforsli fungerte som tolk. Fritz Moen ble nå avhørt som mistenkt.

7.3.9.2.1 Avhørene 14. til 21. oktober 53

Allerede tirsdag 14. oktober 1980 ble Fritz Moen hentet fra fengselet til nye avhør ved Trondheim politikammer. Han ble opplyst om at man ønsket å avhøre ham fordi han var mistenkt for drapet på Sigrid Heggheim. Moen fastholdt da sin tidligere forklaring om at han forsøkte å besøke IAR søndag 5. september om ettermiddagen, og at han deretter gikk rundt i byen søndag kveld. Fritz Moen nektet å skrive under på avhørsrapporten fordi han i denne rapporten ble betegnet som mistenkt.

Ved avhør onsdag 15. oktober 1980 ble Moen foreholdt at en person med hans signalement skulle ha vært sett ca. kl. 21.10 i nærheten av Utleirvegen. Videre ble han foreholdt at familien V hadde sagt at han ikke hadde vært hos dem og spurt etter adressen til IAR. Moen fastholdt at han husket å ha oppsøkt V. For øvrig fastholdt han sin tidligere forklaring. Denne gangen skrev Fritz Moen under på avhørsrapporten.

Torsdag 16. oktober 1980 fortalte Moen at han hadde sitt kjennskap til Sigrid-saken fra det han hadde lest i avisene og sett av bilder der. Han sa videre at en ElM i Døveforeningen hadde sagt at Sigrids ben var i været da hun ble funnet. Det var et ben, og det var ikke helt klart om benet i hel lengde var rett opp eller om det var bøyd. Ellers gikk det rykter i foreningen om at brystene var skåret av, og at Sigrid var skåret opp i magen. Moen erkjente å ha fortalt om dette til andre i foreningen. Moen kunne derimot ikke huske at han hadde sett stedet hvor Sigrid ble drept, og han kunne ikke huske at det sto noe i avisen om en bensinstasjon. Han hevdet at han aldri hadde sagt til noen at politiet var noen «fehoder», et uttrykk han ikke kjente. Han nektet å skrive under avhøret, da det var «farlig».

Fredag 17. og mandag 20. oktober 1980 ble Moen avhørt uten at det fremkom noe nytt. Fritz Moen ville ikke skrive under disse avhørene.

Tirsdag 21. oktober ble Moen foreholdt at et vitne skulle ha sett ham iført en grønn vindjakke og gummistøvler 54 3. og 10. september 1976, og at det var blodflekker på det venstre jakkeermet den 10. september. Moen uttalte at han ikke kunne huske dette, og at han aldri hadde sett dette. Han sa også at han aldri hadde hatt gummistøvler. Han kunne heller ikke huske om han hadde sagt at «piken skulle ikke ha sparket morderen, for da ble han sint og tok igjen». Fritz Moen skrev under dette avhøret.

7.3.9.2.2 Avhøret 22. oktober 55

Det ble deretter foretatt avhør onsdag 22. oktober 1980. Moen fortalte først at han var i Klæbuveien søndag 5. september om ettermiddagen for å besøke IAR. Han ga deretter en beskrivelse av hva han for øvrig foretok seg frem til han kom tilbake til herberget ca. kl. 17.00. Etter kl. 17.00 gikk han ut igjen og kom tilbake ca. kl. 19.30. Han satte seg på rommet sitt og drakk to flasker med exportøl. Han hadde en halvflaske brennevin som han senere drakk fra. Det hitsettes deretter fra avhøret:

»Han tok så to halvflasker export og det som var igjen av brennevinet og la i lommene. Det var ølet i bukselommene og brennevinet i innerlomma på jakken. Ca kl. 2130-2230 gikk han ut fra Herberget.

Han gikk så Prinsensgt. over Elgseter bru, opp Klostergt. og inn i Klæbuveien. Han gikk Klæbuveien forbi Lerkendal. Han gikk videre i Klæbuveien og krysset Omkjøringsveien. Han gikk fram til bussholdeplassen utenfor Sunnland skole. Han gikk alene.

På bussholdeplassen gikk han fram og tilbake. Han drakk litt av brennevinet. Det regnet en del, men han var litt beruset og merket det ikke så mye. Han hadde ikke lue på seg.

Ca. kl. 2300-2330 hadde han drukket opp resten av brennevinet. Han husker ikke om han kastet flasken.

Han fikk se at jenta kom ca. 2345. Han sto selv på bussholdeplassen utenfor Sunnland skole da. Han tror hun kom i Klæbuveien sydover og hun krysset Omkjøringsveien. Hun hadde en rødlig jakke. Enten var det dynejakke eller anorakk. Enten hadde hun olabukse eller kjole. Han kunne ikke se det så nøye da. Den rødlige jakken var tydelig. Hun kom gående på andre siden av gaten for han.

Hun gikk på fortauet foran huset, mistenkte så ikke at det var bensinstasjon, og hun svingte inn på husets sydside. Han så at hun gikk langs veggen. Han gikk etter henne, og han så da at hun gikk rundt hjørnet på baksiden. Selv stanset han 5-7 meter fra hjørnet og drakk opp en halvflaske av exportølet.

Piken kom tilbake rundt samme hjørne på huset. Hun kom rett mot det stedet han sto. Det var mørkt, ikke lys. Piken kom på siden av han og skulle gå forbi han. Han hadde da den tomme ølfalsken i handa. Han hadde tak i flaskehalsen. Han slo så piken i hodet med flasken. Han tror at kanten i bunnen av flasken traff henne i hodet. Han tror at han traff henne på høyre side i hodet. Han slo henne i hodet med flasken 4-5 ganger, og da falt hun over ende og ble liggende. Hun var da bevisstløs. Selv ble han varm og svett. Hun lå like ved murveggen.

Mistenkte tok da tak i piken i hennes jakke ved høyre skulder og dro henne rundt hushjørnet til baksiden. Han dro henne ca. 3 meter innenfor hjørnet. Det var noe som var ujevnt der slik at piken ble liggende litt på skjeve.

Han tok da tak i jentas nakke og dunket hodet hennes flere ganger mot veggen. Det virket som det var en ru murvegg. Han slo henne igjen flere ganger med flasken i ansiktet og på kjeven. Hun var bevisstløs hele tiden. Piken lå da ved veggen. Det var dårlig lys også der.

Deretter åpnet mist. den siste ølflasken han hadde med og drakk opp denne. Deretter slo han flasken mot murveggen slik at den gikk i stykker.

Mistenkte ropte da til henne, men hun svarte ikke. Han var da redd for at hun var død, og han ville derfor begå selvmord. Derfor tok han og knuste flasken, og han tok glassbrudd fra denne og skar seg opp i panna og på kinnet.

Han trakk så piken litt fram fra veggen, kanskje 2 ½ meter fram. Der begynte han å ta av henne klærne. Han tok først av henne den rødlige anorakken. Den var visstnok knappet. Ikke glidelås. Han rev den av. Deretter tok han av henne en blågrønn bluse og deretter bysteholder. Han husker at han åpnet kneppingen bak på bysteholderen.

Deretter tok han av henne langbuksen. Den var blåsort men virket litt glattere enn olabukse. Den hadde glidelås i gylfen. Han måtte ta av henne skoene for å få av henne buksen. Deretter tok han av henne trusen. Han kastet klærne 5-10 meter fra seg – bort fra huset. Han kan ikke si sikkert om det var gress der han tok av henne klærne. Han mener sikkert at han tok av henne begge skoene, men han tok ikke av henne sokkene.

Piken lå da helt naken, og hun var fortsatt bevisstløs. Selv ble han mere og mere nervøs og svettet. Han blødde fra ansiktet der han skar seg med glassbitene.

Han hadde lyst på samleie med henne, men han får ikke ståpikk når han er beruset. Han forsøkte å ha samleie med jenta på det sted hun lå etter at han hadde fått av henne klærne, men det gikk ikke. Han gikk ned på kne over henne mens hun lå på ryggen med bena utover men han fikk ikke ståpikk. Det nyttet ikke. Det ble ikke noe samleie. Han tok også på brystene hennes, men det hjalp ikke. Han måtte gi seg.

Deretter tok han litt gress og la over henne, men hun ble ikke dekket helt over. Han ble mere og mere nervøs, og han ville begå selvmord. Han tok igjen av glassbruddene og ripet seg opp på brystet og maven.

Da han forsøkte å få samleie med jenta, hadde han selv tatt av seg buksen og trusen. Han husker ikke om han tok av seg sko. Han tok ikke av seg på overkroppen. Det var før han tok på seg klærne at han ripet seg opp.

Mistenkte husker at jenta ble stygg i ansiktet etter slagene med flasken.

Mistenkte kan ikke huske at han gjorde mere med jenta. Han kan ikke huske at han tok noe rundt halsen på henne. Han la bare litt gress over henne. Gresset var der piken lå.

Etter at han hadde tatt på seg klærne, gikk han fra henne. Han gikk samme veg tilbake. Han tror at han hadde vært på stedet i ca 1 til 1 ½ time. Han gikk tilbake til Herberget samme veg som da han gikk ut. Da han kom til Herberget, var det låst, og han dirket seg inn.

Onsdag 8. sept. ca kl. 2000-2100 var han tilbake til stedet. Han var også på stedet midt på dagen onsdag 8.9.76. Om dagen gikk han bare foran huset. Han var ikke til det stedet piken lå.

Om kvelden var han fram til stedet hvor hun lå, og han så at hun lå der. Hun lå på ryggen litt på skjeve. Hodet var vridd litt over mot høyre. En arm var langs kroppen og en litt utover. Det ene benet var rett, men det venstre var litt bøyd opp ved kneet.

Han rørte ikke på henne og var der kort tid. Han gikk derfra igjen.

Han var ikke tilbake til stedet flere ganger. Han var ikke på stedet flere ganger før Sigrid ble funnet.

Mistenkte tilstår at det er han som har drept Sigrid Heggheim søndag 5. september 1976 på stedet som er beskrevet.

Da mistenkte så at piken kom gående og svingte inn langs huset, fulgte han etter henne. Han trodde hun skulle på WC. Selv hadde han lyst på samleie, og derfor fulgte han etter henne.

Da hun kom tilbake, var han bestemt på å slå til henne med flasken. Han mente å slå henne bevisstløs og mente ikke å drepe henne. Etter at han hadde slått henne ned med flasken og etter at han hadde dunket hodet hennes mot veggen, ropte han til henne, men hun svarte ikke. Hun var forsvarsløs, bevisstløs, men hun skalv i kroppen.

Etter at han dunket hodet hennes i veggen 4-5 ganger flyttet han bare litt på henne. Deretter tok han av henne klærne. Det var gress der han tok av henne klærne. Han kastet klærne. Han mener at han tok av begge skoene. Han tror de var blå med gummisåle. Det var vanskelig å se. Han tok ikke av henne sokker.

Han forsøkte å få samleie med henne, men fikk ikke ståpikk. Han forsøkte litt likevel, men er ikke sikker på om han hadde sin pikk inn i hennes skjede. Han måtte gi seg. Han hadde drukket for mye.

Han kan ikke huske om han brukte snor rundt halsen hennes og kan heller ikke huske om han brukte noe annet rundt halsen. Han gjorde ikke mer med henne, men la litt gress over henne.

Det er ikke mulig for han å huske flere detaljer.

Mistenkte tror at piken var død da han forlot henne, han er sikker på det.

Mistenkte erkjenner seg straffskyldig for å ha drept Sigrid Heggheim ved at han slo henne med flaske og dunket hodet hennes mot murvegg.

Det er vanskelig for mistenkte å huske hva slags klær han hadde på seg. Han mener at han hadde dress. Det var en brungrå dress. Han hadde ikke noe utenpå. Det var søndag 5. sept. 1976.

Det er vanskelig å huske hva han hadde på seg onsdag 8.9.76. Kanskje hadde han anorakk, men det er ikke mulig å huske.

Den dressen han brukte søndag, leverte han til Esp renseri i Kongensgt. noen dager etterpå. Den var da skitten og det var blod på den.

Han kan ikke huske om Sigrid blødde etter at han hadde slått henne.

Mistenkte har nå forklart alt han husker og han har snakket sant. Det er ikke drøm eller rykter. Han vil også fortelle det samme i lagmannsretten.

Han vil også være med å vise stedet og hvordan det foregikk.

Da han var ved Sigrid onsdag 8.9.76 om kvelden, kan han ikke huske om han så noe klær ved henne.

Han vil ha advokat Thorvald Wiig som forsvarer i Trondheim nå. Senere vil han snakke med døvepresten om forsvarer.»

Til sist står det i avhøret: «Opplest, gjennomlest og vedtatt. Forklaringen ble oversatt av tolken under opplesing.» Alle sider av avhøret ble underskrevet av Fritz Moen.

Rapportskriver Hjertaas knyttet følgende kommentarer til avhøret:

«Under dagens avhør var Fritz Moen helt rolig, virket godt opplagt. Han sa før avhøret begynte at han i dag ville snakke sant. Han ville forklare seg om alt han husket i Sigrid-saken.

Han hadde armbåndsuret sitt foran seg hele tiden. Han hadde stadig kortere eller lengre tenkepauser. Forklaringen ble skrevet ned etter hvert som han forklarte seg. Etterpå ble det stilt noen spørsmål som han også besvarte. Han var i like bra form ved avhørets slutt kl. 1630.

Han var villig til å delta i rekonstruksjon samme kveld kl. 1930. Etter avhøret fikk han derfor middag på politikammeret, og han var her til kl. 1915. Han snakket med advokat Wiig på politikammeret kl. 1900-1915.

Etter rekonstruksjonen, ble Moen kjørt tilbake til Tunga kl. 2045.» 56

7.3.9.2.3 Rekonstruksjonen 22. oktober

Det ble avholdt rekonstruksjon 22. oktober 1980 ved Trondhjems Elektromotors bygning i Klæbuveien. Under rekonstruksjonen påviste Fritz Moen forhold han hadde forklart seg om tidligere på dagen.

Rekonstruksjonen ble ledet av politiavdelingssjef Johan Klegseth. Til stede var foruten Fritz Moen, h.r.advokat Thorvald Wiig (som var tilkalt som Moens forsvarer), statsadvokat Olaf Jakhelln, kriminalsjef Helge Olav Fugelsøy, politibetjentene Sten Hjertaas og Magnar Solberg (etterforskere), politibetjentene Kjell Reitan og Øivind Evensen (fotografer) og Lyder Sørforsli (tolk). Som figurant deltok en kvinnelig kontorfunksjonær med tilnærmet samme vekt og størrelse som Sigrid Heggheim.

Moen ble først anmodet om å vise hvor han var da han fikk se «piken komme». Fra rapporten hitsettes: 57

«Mistenkte skrådde over Klæbuveien, fortsatte østre fortau i nordlig retning fram til bussholdeplassen. Her ble han noe urolig «ikke her». Han mente bussholdeplassen lå lengre mot syd. Mistenkte fortsatte sydover på østre fortau og fortalte at han hadde gått fram og tilbake etter fortauet syd for stedet hvor han stoppet og sa at det var her han sto da han fikk se «piken komme».

Følgende situasjoner ble fotografert:

  • 1. Her sto mistenkte da han så en jente i rødlig jakke «komme gående på det andre fortauet» (vestre). Hun kom fra Omkjøringsveien.

    Figur 7.9 

    Figur 7.9

  • 2. Mistenkte sto fortsatt på samme sted (figur 7.9) da piken dreide bort fra fortauet og gikk i vestlig retning mot bygningen hvor fa. Trondhjems Elektromotor A/S har lokaler.

  • 3. Etter å ha fulgt etter «stor avstand, jenta hadde gått rundt hjørnet», så stoppet han opp på dette stedet og drakk øl.

    Figur 7.10 

    Figur 7.10

  • 4. Situasjonen «da jenta kom tilbake». Han slo henne i hodet med flaska «flere ganger – 4-5 ganger». Hun falt, ble liggende. Han la flaska i lomma. «Dårligere lys da.»

    Figur 7.11 

    Figur 7.11

  • 5. Etter slagene, ble jenta liggende slik – ved og delvis mot murveggen. Hun var bevisstløs.

    Figur 7.12 

    Figur 7.12

  • 6. Han tok tak i henne på denne måten og dunket hodet hennes flere ganger mot murveggen.

    Figur 7.13 

    Figur 7.13

  • 7. Mistenkte tok tak i piken på denne måten og drog henne rundt hushjørnet. Piken var fortsatt bevisstløs.

    Figur 7.14 

    Figur 7.14

  • 8. og

  • 9. Mistenkte sier at han etter å ha dradd henne rundt hjørnet, la henne ved veggen på denne måten og dunket hodet hennes flere ganger mot murveggen, muligens 4-5 ganger. Mener dette stedet var noe nærmere hushjørnet «ikke slik da, ikke sykkelstativ 58 og mørkt».

    Figur 7.15 

    Figur 7.15

    Mistenkte ble nå noe urolig, usikker. «Jeg dro henne 2-3 meter bort fra veggen, gress.» Mistenkte fikk tid til å orientere seg. Han gikk i vestlig retning bort fra veggen, vandret litt fram og tilbake, stoppet ved ytterkant av den grusbelagte plassen på vestsiden av bygningen ved overgangen til skråningen ned til jordet (mot syd).

  • 10. «Dette er stedet» sa mistenkte og hun «lå slik» etter at han hadde dradd henne dit.

    Figur 7.16 

    Figur 7.16

  • 11. Slik ble hun liggende etter at mistenkte hadde tatt av henne klærne, delvis revet av – men klærne ble ikke ødelagt.

  • 12. Etter at piken var avkledd, kledde han av seg buksen og trusen, hvoretter han gikk ned på kne. Han følte på piken. Ikke samleie.

    Figur 7.17 

    Figur 7.17

  • 13. Mistenkte sier at han la gress over piken, ripet henne opp i kroppens lengderetning med den knuste flasken. Flasken hadde han knust mot veggen før han dro piken fram til dette stedet.

    Figur 7.18 

    Figur 7.18

  • 14. Videre fortalte mistenkte «gresset vokst, ikke så høyt da». Her viser mistenkte hvor høyt han mener gresset var. Angitt gresshøyde målt til ca. 80 cm.

På spørsmål om det var noe mere som hendte denne kvelden, så svarte mistenkte: «Usikker, men tror at han muligens kastet, skjøv henne nedover skråningen, men det var «ikke så bratt, mørkere». Mulig han kastet klærne samme veg, dvs. nedover skråningen.»

På spørsmål om hvordan været var, svarte mistenkte «ikke så voldsomt mye regn, våt».

I rapporten understrekes til sist at mistenkte ikke ble foreholdt noe som helst fra funnstedet/åstedet i forbindelse med rekonstruksjonen.

7.3.9.2.4 Avhøret 23. oktober

I avhør torsdag 23. oktober 1980 spurte Hjertaas om Moen kunne huske flere detaljer.

Moen forklarte at han gikk til Klæbuveien om kvelden 5. september fordi han hadde lyst på kvinnfolk. Da han kom dit, ventet han på at en dame skulle komme. Han hadde bestemt seg for å angripe den første som kom. Han var under ventetiden blitt litt mer bereuset. Da det kom en dame (jente), bestemte han seg for å angripe henne. Han fulgte etter henne på avstand. Etter at hun var gått rundt hjørnet, gikk han frem og så forsiktig rundt hjørnet. Hun var på baksiden. Han gikk 2-3 meter tilbake og ventet. Han drakk av ølflasken. Han ville ha den til å slå med. Piken var 20-30 cm fra ham da han slo. Hun falt etter 4-5 slag med flasken. Han dunket hodet hennes 4-5 ganger i veggen. Han løftet henne noe opp under dunkingen.

Moen forklarte bl.a. at det var litt uklart hva som skjedde etter at han hadde slått Sigrid i svime ved husveggen, men han trodde at han dro piken bort fra stedet.

«Mistenkte mener at han trakk jenta 30-40 meter bort fra huset. Det var ikke 100 meter. Det var ujevnt på bakken der han dro. Det er vanskelig å huske om det var gress eller sand der han dro henne. Det var også litt uklart for han om det var gress eller sand der han la henne ned.»

Til sist står det i avhøret: «Opplest og gjennomlest og vedtatt. Forklaringen ble oversatt av tolken under opplesning.» Alle sider av avhøret ble underskrevet av Fritz Moen.

7.3.9.2.5 Avhøret 24. oktober

I avhøret fredag 24. oktober 1980 forklarte Moen:

«Mistenkte husker klart det han gjorde fram til han hadde dradd Sigrid 30-40 meter bort fra husveggen. Han er ikke helt sikker på i hvilken retning han dro henne, men han tror at han dro henne litt på skrå bort fra hjørnet. (SH: Han viser i sydvestlig retning fra hjørnet.)

Hun hadde alle klær på da han dro henne bort fra huset. Han hadde tak i klærne hennes. Hun var ikke våken. Hun ble liggende på ryggen da han la henne ned. Han kan ikke si akkurat stillingen ellers. Det var gress der, men han mener at det ikke var så høyt. Det var mørkt, det regnet og det blåste litt, men ikke storm.

Han begynte å ta av henne klærne. Han er usikker på om det var glidelås eller knapper i jakken hennes. Jakken var rød. Han er sikker på at det var to lommer utenpå jakken på brystet. 59 Han tror det var en eller to lommer lenger nede, men det er usikkert. Han tror det var en klaff over lommene. Kan ikke si annet om dem.

... Han tok av henne en eller begge sko, han er ikke sikker på om han tok av henne begge. Han husker at han tok av sko.»

I dette avhøret forklarte Moen også:

«Han tror at han da tok flasken fra lomma, flasken som var knust, og med denne ripet han henne på brystet og maven. Han er usikker på dette, han bare tror det. Han har ikke hørt rykter om at hun var skåret med flaske, men han hørte rykter om at hun var skåret opp på brystene og i maven med kniv. Han hadde ikke kniv.

Det var ikke så høyt gress der piken lå. Rundt var det høyt gress, slik han viste under rekonstruksjonen. Han husker ca. 80 cm høyt. Han plukket av det lange gresset rundt henne og la gresset over henne. Han plukket mange ganger – 30-40 ganger og la det over henne. Han tror at hun ble nesten tildekket, men han kunne se noe av beina.

... Alt han har forklart om møtet med Sigrid og det som skjedde med henne, er riktig. Det er litt usikkert om detaljene etter at han hadde tatt av henne klærne.

Han mente ikke å drepe henne, men ville slå henne bevisstløs for å få samleie med henne. Han hadde bestemt seg til å overfalle den første damen som kom.

Mistenkte ble spurt om han tok noe fra henne. Det nekter han bestemt på. Han gjorde ikke det. Han så at hun hadde øredobber, men han kan ikke beskrive dem. Han så ikke om hun hadde andre smykker eller ringer.»

Til sist står det i avhøret: «Opplest, gjennomlest og vedtatt. Forklaringen ble oversatt av tolken under opplesning.» Alle sider av avhøret ble underskrevet av Fritz Moen.

7.3.9.2.6 Avhøret 27. oktober

Moen ble denne dagen spurt om han kunne huske at det var en liten betongkloss på hushjørnet. Han kunne ikke huske det. Han ble spurt om det var mot noe slikt han dunket hodet til Sigrid, men det kunne han ikke si noe om.

Moen ga deretter en ny forklaring om hva som skjedde etter at han hadde dradd Sigrid 30-40 meter bort fra huset og tatt av henne jakken:

«Etter dette ble hun urolig. Han hadde ikke noe å slå med, og derfor ville han kvele henne. Han tok da jakken, som han hadde tatt av henne, og surret den ene ermen rundt halsen hennes. Han tror at han surret rundt halsen to ganger. Han strammet til litt hårdt, men er sikker på at han ikke lavet knute. Deretter stappet han noe av jakken inn i munnen hennes. Han stappet flere ganger slik at munnen ble full. Deretter presset han med hånden mot nesen hennes. Han presset meget hårdt slik at hun ikke fikk puste. Han holdt taket en god stund – 20 til 30 min. Hun var litt urolig, men etter en stund ble hun helt rolig. Han kan ikke si noe om hun var død.

Da han holdt på å stappe i munnen på henne, var hun urolig i kroppen og hun slo med armene. Hun bare kavet med armene, og han ble ikke slått. Selv sto han på kne på bakken da han gjorde dette, og han hadde et kne på hver side av henne. På en måte satt han på maven hennes og presset bena inn til siden hennes. Derved maktet han å holde henne bra rolig. Til slutt ble hun helt rolig.

Han hadde også noe av jakken over ansiktet hennes da han holdt med hånden over nesen hennes, og det er mulig at han tok bort hånden en gang fra ansiktet hennes. Han tror også at han da tok bort det tøyet som var over ansiktet slik at han så nesen og øynene. Han måtte legge hånden over ansiktet igjen. Han så ikke øynene klart, men tror de var halvåpne. Han holdt over nesen hennes inntil hun ble helt rolig.

Han husker dette helt sikkert. Han har husket dette hele tiden, men ville ikke si det før.

Da hun var helt rolig, mener han at han tok av det han hadde surret rundt halsen og at han trakk ut det han hadde stappet i munnen hennes. Deretter tok han av henne blusen. Det var for mørkt til at han kunne se hvordan blusen var. Han tror det var noen knapper i den men er usikker på det. Han kastet den bort. Deretter tok han av BH, men huser ikke om han kastet den. På spørsmål kan han ikke huske om han brukte denne til noe.

Han ble spurt om han brukte noe snor på henne, men han sier at han ikke brukte det. Han var forstyrret, svett og varm. Han måtte bli ferdig, ferdig.

Mistenkte har før forklart at han da ripet opp Sigrid på brystet og maven med glass. Han sier nå at det ikke er riktig. Han gjorde ikke det noen gang med henne. Han sier også at han ikke ripet opp seg selv i panna og på kinnet med glass. Når han sa dette, så var det bare noe han har funnet på. Det er ikke riktig.

Da han hadde tatt på seg sine klær, la han den røde jakken over hodet og brystet hennes. ... Deretter plukket han gress og la over henne.

Onsdag 8. sept. 1976 var han tilbake til stedet ca. midt på dagen. ...Han er helt sikker på at han ikke var tilbake til stedet onsdag kveld.

Mistenkte ble spurt om han brukte pengepung. Han sier at han aldri brukte det til småpenger. Han har alltid mynter løse i lommene. Han hadde pengepung til sedler, men brukte aldri skillemynt i pungen. De har han som regel i bukselommen.

Mistenkte ble igjen spurt om hvordan den røde jakken var. Han mener at den var ganske myk. Han tror at den ikke var helt tynn. Det han pakket i munnen på henne, var lett å stappe inn slik at munnen ble helt full.

Mistenkte retter nå til at han ikke kan si helt sikkert om han tok ut av munnen hennes det han hadde pakket inn. Han er usikker på dette. Han er helt sikker på at han pakket det inn i munnen, og at han surret noe av jakken rundt halsen hennes. Han mener sikkert at han ikke hadde knute på det som var rundt halsen, men han fikk strammet til hårdt likevel.

Han ble også spurt igjen om han brukte noe annet rundt halsen, men han er sikker på at han ikke gjorde det.»

Til sist står det i avhøret: «Opplest, gjennomlest og vedtatt. Forklaringen ble oversatt av tolken under opplesning.» Alle sider av avhøret ble underskrevet av Fritz Moen.

7.3.9.2.7 Avhøret 28. oktober

Moen ble denne dagen spurt om han kunne huske noe mer av det han gjorde med Sigrid, og han ble spesielt spurt om han tok fra henne ett eller flere smykker.

«Han forklarte da at han tok et halssmykke fra henne. Han kan ikke si hvordan han tok det av henne. Det er uklart for han. Han kan ikke si om det var kort eller langt. Han husker at han tok det i lommen sin, men kan ikke huske om han hadde det senere. Han tror han mistet det. Han kan ikke beskrive smykket nærmere. Han tror at han tok det av henne, men er usikker på det.

Han ble spurt om hun hadde ringer, og om han tok det fra henne. Det er ikke mulig for han å huske noe om det.»

Moen ble dernest igjen spurt om han var tilbake på åstedet onsdag 8. september 1976:

«Han var på stedet onsdag 8. sept. midt på dagen.

Samme kveld ca kl. 2130 var han tilbake til stedet. Da var det mørkt. Han var edru og syntes det var forandret. Han hadde vanskelig for å kjenne seg igjen. Han måtte lete for å finne igjen Sigrid. Han så og så i 15-20 min, men kunne ikke finne henne. Han gikk fra stedet uten at han gjorde noe. ...

Han ble spurt om han noen gang flyttet på henne.

Mistenkte sier at han flyttet på henne ca 3 meter søndag kveld. Det gjorde han etter at han hadde forsøkt å få samleie med henne og etter at han selv hadde tatt på seg sine bukser. Hun var helt naken. Han ville gjemme henne. Han husker ikke om han dro eller rullet henne. Han flyttet henne litt nedover til et lavere sted. Det var gress også der. Han flyttet også klær, men husker ikke detaljer om det.

Etter det la han jakken, den røde, over hodet og brystet og kastet gress over henne.

Han tror at han tok av henne halssmykket på det siste stedet før han la jakken over henne. Det er vanskelig å huske for han om han tok av henne ringer.

Mistenkte ble igjen spurt om han brukte snor. Han sier at det er vanskelig å huske om han gjorde det.»

Til sist står det i avhøret: «Opplest, gjennomlest og vedtatt. Forklaringen ble oversatt av tolken under opplesning.» Alle sider av avhøret ble underskrevet av Fritz Moen.

7.3.9.2.8 Avhøret 29. oktober

Fritz Moen ga nå en til dels omfattende forklaring om hendelsesforløpet. Forklaringen var i det alt vesentlige samsvarende med saksforholdet slik Moen hadde forklart seg per 28. oktober. Men enkelte mindre endringer/justeringer var det i forklaringen. I tilknytning til måten Sigrid ble kvalt på, uttalte han:

«Han tok så det ene jakkeermet og surret 2 ganger rundt halsen hennes. Han fikk enden av ermet under sitt ene kne og fikk trykket den mot bakken. På den måten fikk han med sin friske hånd strammet til meget hårdt når han trakk i andre enden av ermet. Det er vanskelig for han å si om han satte på knute. Kan ikke huske noe om det. Mens han gjorde dette, satt han på kne over henne. Han hadde et ben på hver side av henne og satt omtrent på maven hennes. Han hadde bystene hennes like foran sine lår. Han presset sine ben sammen og holdt henne fast på denne måten.

Han kan ikke si om han tok bort det han hadde surret rundt halsen og det han pakket i munnen. Han husker ikke noe om det.

Deretter tok han av henne blusen. Han er ikke sikker på om den var kneppet. Kanskje rev han den av henne. Deretter tok han av BH. Han måtte åpne knapp i ryggen på den.

Han mener at han ikke brukte andre klær rundt halsen hennes. Han brukte heller ikke snor rundt halsen.

Etter at han hadde flyttet henne, tok han et halssmykke fra henne. Han kan ikke si om han rev det av henne eller om han tok det av henne på annen måte. Han tror også at han tok av henne ring, men er ikke sikker på det.

Han husker at hun hadde øredobber. Det så han da hun lå ved huset etter at han hadde slått henne ned. Han tok ikke det fra henne. Han er sikker på det.

Mistenkte sier at det han nå har forklart hva han gjorde med Sigrid er riktig. Han har husket det hele tiden. Det er ikke drømmer eller overtro. ...

Han ble spurt om han mistet noe på det stedet. Han tror at han hadde noen kronestykker i lommene og at han mistet noen av dem. Det kunne være 1 eller 2, kanskje flere.»

Til sist står det i avhøret: «Opplest, gjennomlest og vedtatt. Forklaringen ble oversatt av tolken under opplesning. Forklaringen er riktig skrevet.» Alle sider av avhøret ble underskrevet av Fritz Moen.

7.3.9.2.9 Rekonstruksjon 31. oktober

Denne rekonstruksjonen ble foretatt i gymnastikksalen ved Trondheim politikammer, og ledet av politiavdelingssjef Johan Klegseth. Til stede under rekonstruksjonen var foruten Fritz Moen, h.r.advokat Thorvald Wiig (Moens forsvarer), statsadvokat Olaf Jakhelln, kriminalsjef Helge Olav Fugelsøy, politibetjentene Sten Hjertaas og Magnar Solberg (etterforskere), politibetjentene Kjell Reitan og Øivind Evensen (fotografer) og Lyder Sørforsli (tolk). Som figurant for Sigrid deltok en kvinnelig politiaspirant.

Rekonstruksjonens tema var hva som skjedde etter at Fritz Moen hadde dradd piken bort fra bygningen og lagt henne på bakken hvor det var gress. Denne rekonstruksjonen må sees i sammenheng med at det hadde skjedd en utvikling i Fritz Moens forklaring fra 22. oktober til 29. oktober 1980 på disse punkter.

Fra rapporten hitsettes: 60

«1 stk. T-skjorte ble levert Moen etter at han ba om «klær/jakke». T-skjorten hadde tilnærmet samme størrelse (bl.a. armlengde) som skjorten der var knyttet rundt Sigrid Heggheims hals da hun ble funnet drept 11. september 1976.

Mistenkte Moen ble så anmodet om å vise, fortelle hva han gjorde med piken etter at hun var lagt ned på bakken. Mistenkte gikk ned på knærne ved figurantens brystparti, et ben på hver side. Han fortalte at han holdt piken fast ved å presse sine ben hardt inn mot piken, samtidig som han la T-skjorten rundt figurantens hals. Moen var ikke sikker på om han «satte knute på – tror det».

Følgende situasjoner ble fotografert:

  1. Her viser mistenkte hvordan han trakk det ene ermet for å få festet dette under sitt ­høyre kne.

    Figur 7.19 

    Figur 7.19

  2. Mistenkte viser hvordan han strammet til.

    Figur 7.20 

    Figur 7.20

  3. Samme situasjon som 2, men mistenkte sier at han «drar (dro) hardt til, strammer hardt». Piken var noe urolig.

    Figur 7.21 

    Figur 7.21

  4. og

  5. Mistenkte viser hvordan han stappet deler (erme) av «jakken» inn i munnen på piken – «stapper mange ganger» sier mistenkte og forklarte videre «dytter, dytter og stappet meget hardt – til munnen var helt full». Piken var urolig, viftet med armene.

    Figur 7.22 

    Figur 7.22

  6. Her viser mistenkte hvordan han dekket over nese og munn, trykket så meget hardt og holdt «trykket» lenge – til hun ble rolig.

    Figur 7.23 

    Figur 7.23

  7. Mistenkte lettet på trykket mot nese og munn, tok bort «jakken», han så henne i øynene og han så nesen en kort stund.

  8. Deretter la mistenkte igjen noe av «jakken» over pikens munn og nese, trykket igjen hardt med hånden en stund. Da piken var helt rolig, tok han bort hånden.

    Figur 7.24 

    Figur 7.24

På spørsmål forklarte mistenkte at han ikke trodde han brukte andre klær, eller andre ting rundt halsen til piken. Han trodde også at det han hadde rundt pikens hals var noe glattere enn det som ble benyttet ved rekonstruksjonen, «vinyl» sa mistenkte.»

Avslutningsvis uttales i rapporten at mistenkte ikke ble foreholdt noe som helst fra funnstedet/åstedet i forbindelse med rekonstruksjonen.

7.3.9.2.10 Den 31. oktober 1980: Siktelse, oppnevnelse av forsvarer og sakkyndige til å foreta judisiell observasjon

Den 31. oktober 1980 oversendte Trondheim politikammer ved kriminalsjef Helge Olav Fugelsøy til Trondheim forhørsrett siktelse mot Fritz Moen for drap og fullbyrdet voldtekt. Av denne ekspedisjonen fremgår det at politiet ba om at politilege Karl-Ewerth Horneman og ass. overlege Børre Husebø ble oppnevnt til å foreta judisiell observasjon. Politiet sørget nå også for at det ble oppnevnt forsvarer for Fritz Moen. Det hitsettes fra denne ekspedisjonen:

«Det har vært foretatt rekonstruksjon etter siktedes forklaring. Etter hans ønske møtte da høyesterettsadvokat Thorvald Wiig som hans forsvarer. En antar beskikkelse av offentlig forsvarer er nødvendig på grunn av tilfellets særegne beskaffenhet, jfr. Straffeprosessloven § 102. Videre har siktede uttalt at han ønsker høyesterettsadvokat Olav Hestenes som sin forsvarer ved en eventuell lagmannsrettssak. Gjenpart av denne påtegning sendes sistnevnte.»

På grunnlag av begjæringen oppnevnte Trondheim forhørsrett de foreslåtte sakkyndige. Som forsvarer ble oppnevnt høyesterettsadvokat Thorvald Wiig.

7.3.9.2.11 Avhøret torsdag 13. november

Ved dette avhøret ble Moen foreholdt flere påvisninger fra åstedet som ikke samsvarte med eller ble dekket inn av det han hadde forklart så langt.

«Han ble spurt om han kunne huske mere om hva slags klær Sigrid hadde på seg. Han svarte at det er vanskelig å huske.

Han ble så fortalt at Sigrid hadde en regnjakke med hette, en jakke av vinyltype. Videre ble han fortalt at hun under denne hadde en genser. Han kunne ikke huske at om hun hadde genser. Jakken har han forklart om før.

Han ble så fortalt at hun hadde en bomullskjorte med liten krage og lange ermer. Til det sier han at det er mulig. Han husker at hun hadde en slik skjorte. Det var for mørkt til at han kunne se farven på skjorten.

Han ble så fortalt at det var tre deler som var surret rundt halsen hennes og at det var det ene ermet fra skjorten, bysteholderen og snora i hetta på regnjakken. Han sier at han ikke kan huske om han gjorde det slik. Han husker bare at han brukte det ene ermet, og han trodde at det var jakkeermet. Han husker også at han satte knute på ermet slik han viste under rekonstruksjonen. Videre husker han sikkert at han stappet munnen hennes helt full. Han mente at også det var jakken han brukte til det. Han ble fortalt at det var det andre ermet av skjorten som var stappet i munnen. Han hadde oppfattet det som om det var jakken han brukte til også det.

Han ble fortalt at snoren som var surret rundt halsen, satt fast i hetta på jakken, men han kan ikke huske noe om dette. ...

Mistenkte ble så spurt om han husker mere om forsøk på samleie med henne. Han sier at han ikke husker mere. Han fikk ikke ståpikk, og han fikk den ikke inn i hennes skjede ... Han fikk ikke sedavgang.

Han ble gjort kjent med at det ved obduksjonen av Sigrid ble påvist sed i hennes skjede. Han mente at han var for beruset til at han kunne få sedavgang. Han kan ikke huske at han fikk det. ...

Han ble så gjort kjent med at det var savnet to ringer fra Sigrids fingre og at den ene av dem ble funnet igjen på Støren. Han kan ikke si noe om dette. Han har bare reist forbi Støren med tog, men han har aldri vært andre steder der. Han var ikke ute av toget.»

Til sist står det i avhøret: «Opplest, gjennomlest og vedtatt. Forklaringen ble oversatt av tolken under opplesning. Han vil ikke skrive under, det er farlig.» 61

7.3.10 Ny åstedsundersøkelse 27. november 1980

Den 27. november 1980 ble det foretatt ny åstedsundersøkelse ved bygningen til Trondhjems Elektromotor AS. Til stede var Johan Klegseth, Sten Hjertaas og Magnar Solberg (etterforskere), Kjell Reitan (fotograf) og professor Olav A. Haugen og ass. overlege A. Ødegaard.

De to legene ble orientert om hva Fritz Moen hadde forklart og vist ved rekonstruksjon samme sted 22. oktober 1980. De ble anmodet om å uttale seg om hvor vidt de skader Sigrid Heggheim hadde, kunne være forårsaket ved at Sigrid Heggheims hode/overkropp var dunket flere ganger mot murveggen på syd- og vestsiden.

Gjenstand for undersøkelsen var også spesielt om vinkeljernet i betongfremspringet på hjørnet kunne ha forårsaket skaden på Sigrids kjeve og hals. Politibetjent Sten Hjertaas fungerte som figurant, og det ble tatt bilde av sverteavmerkning på Hjertaas’ kjeve. Avmerkningen ga en ganske lignende struktur som merket på Sigrids hals.

Figur 7.25 

Figur 7.25

Figur 7.26 

Figur 7.26

Figur 7.27 

Figur 7.27

Figur 7.28 

Figur 7.28

I åstedsrapporten konkluderte Johan Klegseth bl.a. slik:

«Skadene som Sigrid Heggheim hadde syntes ikke å være forenlig med den fremgangsmåte/de forklaringer Fritz Yngvar Moen har vist/forklart i sakens anledning.

«Tenkt hendelsesforløp» mot betongfremspringet ble også foretatt ved denne anledning. Samme konklusjon som ved undersøkelsene 12. mai 1978, d.v.s. at skadene Sigrid Heggheim var påført i hode/overkropp kan være forenlig med at hennes hode/overkropp er dunket mot dette betongfremspringet/«klossen», jfr. vedlagte fotomappe i dok. III/22.

7.3.11 Moens samtaler med de rettspsykiatrisk sakkyndige Husebø og Horneman november/desember 1980

Fritz Moen hadde samtaler med de rettspsykiatrisk sakkyndige Børre Husebø og Karl-Ewerth Horneman. Referat fra disse samtalene er gjengitt i den rettspsykiatriske erklæringen datert 5. mai 1981. 62 – I samtale 24. november 1980 uttalte Moen:

«Jeg er uskyldig, jeg har ikke gjort det. Politiet maser. Jeg er meget lei. Får ikke fred.»

Moen forklarte seg deretter for de sakkyndige i detalj om hva han gjorde i Selbu og i Trondheim den 4. og 5. september 1976. Denne forklaringen er i grove trekk sammenfallende med forklaringen for politiet om Sigrid-saken høsten 1977, og han avsluttet:

«Jeg er uskyldig i alt ... Hvorfor må jeg snakke sant. Det er umulig. Jeg er uskyldig i alt.»

Fra de sakkyndiges rapport hitsettes videre:

«Han tilsto, sier han, fordi Hjertaas (etterforskeren) har slått i bordet to ganger. Det han har forklart nå er sant og riktig. Han er også uskyldig i Torunn-saken, hevder han. Det finnes ikke bevis. «Umulig – greier det ikke på grunn av defekt arm.» Han påstår at man maser på ham. Så blir han trett og tilstår. «Jeg er uheldig, jeg lyver og forteller overtro. Hvorfor forlange at jeg skal snakke sant.»»

De sakkyndige hadde en ny samtale med Fritz Moen den 4. desember 1980. Fritz Moen ga nå en omfattende og detaljert tilståelse om hvordan han drepte Sigrid. Denne forklaringen samstemte i hovedtrekk med den forklaringen han ga til politiet 29. oktober 1980. – Fra rapporten hitsettes videre:

«På spørsmålet om hvorfor han har avgitt forskjellige forklaringer i Sigrid-saken, svarer han at han ble skuffet over valget av døvetolk og at det ikke ble brukt en annen tolk som han ønsket å ha. Derfor snakker han ikke sant den gang, men nå snakker han sant. Han må bli ferdig i dag med å forklare seg til de sakkyndige. Han vil snarest mulig komme tilbake til Ila.

På spørsmål om han mener at han er skyld i Sigrids død, svarer han, vet ikke, men hevder at det har skjedd slik som han har fortalt.»

Deretter hadde de sakkyndige en ny samtale med Fritz Moen den 9. desember 1980. Fritz Moen ga nå uttrykk for at han ikke ønsket å snakke om de forhold som angikk siktelsen.

«Politiet er frekk, jeg er uskyldig, alt er ødelagt, politiet ødelegger meg. Tilståelsen er ikke rett. Jeg reiser til Ila i morgen. Sigrid ble drept lørdag 4.9. sa Magnar Solberg (etterforskeren). Jeg var på alibi i Selbu lørdag 4.9.1976.»

Etter dette forela de sakkyndige for Fritz Moen en skisse som han tidligere hadde tegnet over åstedet, og han ble på ny spurt om det var riktig det han hadde forklart i forbindelse med drapet på Sigrid:

«Hvorfor må snakke sant» og legger til at han var lovet å få reise tilbake til Ila dersom han snakket sant. «Hvis dere besøker meg på Ila vil jeg snakke sant. 4.12. snakket jeg sant, men i dag ødelagt.»

De sakkyndige konkluderte med at de ikke anså Fritz Moen som sinnssyk verken da eller på handlingstidspunktet. De antok at han led av mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner.

7.3.12 Olav Hestenes’ brev av 8. juli 1981 til statsadvokaten i Trondheim

I et brev fra forsvarer høyesterettsadvokat Olav Hestenes til statsadvokaten i Trondheim foreslo Hestenes at det ble avsatt 15 rettsdager til hovedforhandlingen i Sigrid-saken. Han begrunnet dette bl.a. slik:

«Fritz Yngvar Moen vedstår seg ingen tilståelser og nekter enhver skyld. Dette hadde han skriftlig fremholdt for meg når det gjelder Torunn-saken bare noen dager før jeg leste avisen at han skulle ha tilstått drapet på Sigrid. Dette betyr at saken ikke kan behandles som tilståelsessak 63

Det vil bli nødvendig å vise tiltalte hensyn slik at han får tilstrekkelig tid til å forklare seg uten noen form for tidspress og med innlagte hvilepauser. Det vil være nødvendig med i hvert fall to tolker – denne gang må det ikke kunne herske den ringeste tvil om at hvert eneste ord som sies i rettssalen oppfattes av tiltalte og kan kommenteres av ham. Uansett resultatet av rettssaken må det ikke være den minste svakhet i saksbehandlingen. Når man betenker at hvert enkelt vidneprov og alle de sakkyndige erklæringer ord for ord skal tolkes for tiltalte og kommenteres av ham, skjønner man uten videre at her må man ta tiden til hjelp. Jeg er overbevist om at lagmann Solberg vil være til det ytterste oppmerksom på viktigheten av dette i en så enestående sak.»

7.3.13 Moens samtaler med rettspsykiatrisk sakkyndig Føreland august, september og oktober 1981

Døvepsykiater Anne Regine Føreland uttalte i sin rapport av 27. oktober 1981 at hun hadde hatt mange samtaler med Fritz Moen på Ila sikringsanstalt. Hun skrev at Moen under disse samtalene gjentok mange ganger at han ikke hadde drept de to pikene. Han var sint på politifolkene som avhørte ham, og sa at de hadde vært lure. I et brev til Føreland uttalte han at politiet brukte tvang mot ham.

Han ga også en forklaring til Føreland om hva han gjorde 4. og 5. september 1976, som i grove trekk samstemte med forklaringen til politiet høsten 1977. Han understreket at han hadde alibi. Han var svært bitter og skuffet, men mente at han snart ville bli frifunnet og komme ut av fengselet. I rapporten konkluderte Anne Regine Føreland med at Fritz Moen ikke ble ansett sinnssyk verken da eller på tiden for de påklagede handlinger. Den sakkyndige antok at Fritz Moen led av mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner.

7.3.14 Tiltalebeslutningen 15. september 1981

Det fremgår av påtegningsark datert 30. mars 1981 at Trondheim politikammer ved kriminalsjef Andreas Haugen oversendte saksdokumentene til statsadvokaten i Trondheim med forslag om at Fritz Moen skulle settes under tiltale for drap og voldtekt. Samtidig vedla politiet originaldokumentene i Torunn-saken.

Ved oversendelse 17. august 1981 innstilte statsadvokat Olaf Jakhelln overfor riksadvokaten på å ta ut tiltale slik:

«I. STRAFFELOVEN § 233, 2. ledd, jfr 1. ledd

for med overlegg og/eller for å lette eller skjule en annen forbrytelse og/eller for å unndra seg straffen for en sådan, å ha forvoldt en annens død, idet det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter,

ved at han om kvelden søndag 5. september 1976 ved Texaco bensinstasjon i Klæbuveien i Trondheim, tilføyde Sigrid Heggheim ett eller flere slag i hodet med en flaske og/eller dunket hennes hode mot en mur eller en annen hard overflate en eller flere ganger og/eller stappet deler av et klesplagg inn i hennes munn og tok deler av et klesplagg rundt hennes hals og strammet til, slik at hun døde ved kvelning, idet det for øvrig foreligger særdeles skjerpende omstendigheter.

II. STRAFFELOVENS §192, 2. ledd, jfr. 1. ledd 2. straffalternativ

For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse, å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie, idet den fornærmede som følge av handlingen omkom,

Ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, etter å ha forholdt seg som der beskrevet, og således bragt Sigrid Heggheim i hjelpeløs og/eller bevisstløs tilstand, hadde ett eller flere samleier med henne, alt med den følge at hun døde.»

Ved oversendelse 11. september 1981 fra riksadvokat Magnar Flornes til statsadvokaten i Trondheim, fremgår det at riksadvokaten hadde et noe annet syn på hvordan tiltalebeslutningen burde utformes.

«Dødsfølgen konsumeres av strl. § 233 når den er forsettlig. Tiltale etter § 192 bør da begrenses til å gjelde første ledd. Dette gjelder ikke i tilfelle hvor bare § 233, første ledd, anvendes (lavere strafferamme enn etter § 192, annet ledd), men vanligvis bør voldtektshensikt medføre at forsettlig drap subsumeres under § 233, annet ledd.

Etter dette hører tiltalen etter § 192 under statsadvokaten. På grunn av den nære sammenheng har jeg likevel tatt med begge tiltaleposter i min beslutning.»

Mens statsadvokat Olaf Jakhelln hadde foreslått at det skulle tas ut tiltale for fullbyrdet voldtekt, fremgår det av riksadvokatens ordre at tiltalen skulle begrenses til forsøk på voldtekt. Det gis imidlertid ingen begrunnelse for dette standpunktet i riksadvokatens oversendelse til statsadvokaten.

Utvalget har i samtale med statsadvokat Olaf Jakhelln fått opplyst at spørsmålet om å begrense tiltalen til forsøk på voldtekt ble tatt opp av Thorbjørn Gjølstad ved riksadvokatembetet. Riksadvokaten besluttet at det alene skulle tas ut tiltale for forsøk på voldtekt slik at man holdt andre muligheter åpne. Man tenkte da på den muligheten at sædavgiveren kunne være en annen person enn Fritz Moen.

Tiltalebeslutningen mot Fritz Moen for drapet på Sigrid ble datert 15. september 1981 og lød slik:

«I. straffelovens § 233, annet ledd, jfr. første ledd

for å ha forvoldt en annens død for å lette eller skjule en annen forbrytelse, idet det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter,

ved om kvelden søndag 5. september 1976 ved Texaco bensinstasjon i Klæbuveien i Trondheim, for å lette eller skjule voldtekt av Sigrid Heggheim, å ha slått henne i hodet så hun falt over ende på bakken, dunket hodet mot grunnen, eller en betongkloss, og deretter å ha tatt av henne klærne oventil, stappet et gensererme inn i munnen hennes og knyttet bysteholderen, en regnjakkesnor og det andre genserermet rundt halsen hennes og strammet til, og/eller å ha trykket hånden sin mot hennes nese og munn, slik at hun døde ved kvelning, idet det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter,

II. straffelovens §192, første ledd, annet straffalternativ jfr. strl. §49

for å ha foretatt handling hvorved var tilsiktet påbegynt utførelsen av en forbrytelse som ikke ble fullbyrdet, nemlig ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie,

ved til tid og på sted som nevnt under post I, å ha forholdt seg som der beskrevet, og mens Sigrid Heggheim lå bevisstløs, kledde ytterligere av henne, la seg over henne og førte sitt kjønnslem mot hennes skjede for å oppnå samleie, men maktet ikke å fullføre noe samleie.»

Fotnoter

1.

Avhørt 11., 22. og 23. september 1976 og 19. november 1976, jf. Mappe 2, dok. nr. V/1. Han forklarte at første gangen han så henne, stakk det venstre benet ut i luften, et lite stykke over bakken. Det lå da noe høyere enn det andre. Hodet var bøyd rett frem mot brystet, ikke til noen av sidene. Rundt halsen var det et svart bånd, og der var også noe stoffaktig puttet inn i munnen på henne. Ved siden av liket lå en svart genser og en rød regnjakke. Han mente at piken var blitt flyttet ca. 15 meter lenger nedover, bort fra den nevnte skråningen, og til en liten dump i bakken. Hun lå fremdeles på ryggen, men bena hadde nå retning mer mot Klæbuveien enn de hadde hatt onsdag 8. september. Han mente at liket 8. september lå der han lørdag 11. september sammen med politiet så at det lå en sko og en strømpe.

2.

Mappe 1, dok. nr. III/3 side 4.

3.

Mappe 1, dok. nr. IV/9.

4.

Mappe 1, dok. nr. III/3 side 3 flg.

5.

Bildeteksten på figur 42 i Mappe 1, dok. nr. III/3, sier at det venstre ermet var knyttet sammen rundt halsen med en halvknute, mens det høyre ermet var ført inn i Sigrids munn. Men det fremgår ikke av bildet om det viser blusen bakfra eller forfra.

6.

Politirapport 16. februar 1981 ved politiførstebetjent Sigbjørn Wathne, jf. Mappe 1, dok. nr II/11.

7.

Mappe 4, dok. nr. V/134-1.

8.

Avhørt 14. september 1976. Mappe 2, dok. nr. V/33-5.

9.

Avhørt 27. september og 3. oktober 1976. Mappe 2, dok. nr. V/33-14.

10.

Avhørt 17. september og 5. november 1976. Mappe 2, dok. nr. V/ 33-9 side 3.

11.

Avhørt 18. september 1976. Mappe 2, dok. nr. V/33-13.

12.

Avhørt 20. september 1976. Mappe 2, dok. nr. V/33-12.

13.

Avhørt 18. september 1976. Mappe 2, dok. nr. V/33-12.

14.

Avhørt 14. og 15. september 1976. Mappe 2, dok. nr. V/33-7.

15.

Avhørt 16. september 1976. Mappe 2, dok. nr. V/33-11.

16.

Jf. Mappe 2, dok. nr. V/33. Se særlig avhør av KKK og AKK 17. september 1976, LK 13. september 1976, ØS 13. september 1976, IAR 5. november 1976 og AMJ 15. september 1976.

17.

Vitnet AA bodde i Anders Tvereggens vei 14. Denne adressen ligger ca. 1 km sør for åstedet.

18.

Vitnet NW bodde i Waldemar Aunes vei 10B, som ligger ca. 1,4 km fra åstedet mot vest og på andre siden av Nidelven.

19.

Avhørt 14. og 28. september 1976. Mappe 2, dok. nr. V/33-3.

20.

Rapporten fra Halldis Lie ved Rettsmedisinsk institutt er derimot datert 16. februar 1977.

21.

Ifølge rapport fra politibetjent Kjell Reitan 26. september 1977, Mappe 1, dok. nr. III/8, var det fremkommet opplysninger som sannsynliggjorde at Sigrid hadde følgende smykker på seg da hun ble drept:

«A: Tinnfarvet, (ikke sølv) halskjede med hjerte. Et lite merke i det ene hjørnet av hjertet.

B: Sølvring med klar, blå sten.

C: Sølvring med 2 røde emaljeplater. Ringen er delt oppå, d.v.s. mellom de to emaljeplatene slik at ringen kan reguleres etter fingertykkelsen.

D: Flat, gulaktig ring med motiv av Eiffeltårnet.

E: Sølv øredobb til hull i ørene, korsmotiv, likearmet, rettvinklet kors.»

22.

Se Mappe 1, dok. nr. III/9.

23.

Pensjonert polititjenestemann Kjell Reitan har fortalt utvalget som sin teori at Fritz Moen kunne ha tatt med ringen til en bekjent som hadde en datter som bodde på Støren.

24.

Mappe 6, dok. nr. IX/19.

25.

Følgende fremgår av Halldis Lies erklæring 11. januar 1978 i Torunn-saken, jf. Mappe 6, dok. nr. IX/17:

«Spyttprøve av Moen ble undersøkt i serumhemningstest. Ingen hemning av anti-A eller anti-B kunne påvises.

...

Spyttprøve av Moen viser at han må være av blodtype 0 eller ikke-utskiller av ukjent blodtype.»

26.

Se punkt 8.3.4.6.

27.

Mange vitneforklaringer støttet dette, jf. Mappe 4, dok. nr. V/139-1 til 4, 11, 13, 14 og 20.

28.

Avhørt 11. og 12. september 1976. Mappe 2, dok. nr. V/3.

29.

Avhørt 25. oktober, 16. og 17. november 1976. Mappe 4, dok. nr. V/132.

30.

Rekonstruksjon avholdt av politiførstebetjent Eirik Stedje 17. november 1976, jf. Mappe 4, dok. nr. V/132-2.

31.

Avhørt 12. september og 24. november 1976. Mappe 2, dok. nr. V/20.

32.

Mappe 4, dok. nr. V/134-1.

33.

Den aktuelle helgen i Selbu ble senere fastslått til å være lørdag 4. og søndag 5. september 1976. Som nevnt foran ble Fritz Moens forklaring bekreftet, og etterforskningen viste at han hadde alibi for natten til søndag 5. september.

34.

Jf. punkt 7.3.5.

35.

Mappe 28, dok. nr. VI/38.

36.

Thomassens forklaring omtales nedenfor i punkt 7.3.5.

37.

Avhørt 18. oktober 1977. Mappe 4, dok. nr. V/139-5.

38.

Avhørt 24. oktober 1977. Mappe 4, dok. nr. V/139-5.

39.

Jf. Mappe 4, dok. nr. V/139-6.

40.

Mappe 4, dok. nr. V/139-6.

41.

Avhørt først 19. oktober 1977 i tilknytning til Torunn-saken, men ovenstående ble først forklart til politiet i avhør den 25. april 1978, se Mappe 27, dok. nr. V/70-3.

42.

Avhørt 7. november 1977 og 25. april 1978. Mappe 4, dok. nr. V/139-12.

43.

Avhørt 14. november 1977 og 25. april 1978. Mappe 4, dok. nr. V/139-15.

44.

Mappe 4, dok. nr. V/139-8.

45.

Avhørt 25. april 1978. Mappe 4, dok. nr. V/139-27.

46.

Mappe 4, dok. nr. V/140-4.

47.

Avhørt 3. mai 1978. Mappe 4, dok. nr. V/139-31.

48.

Avhørt 11. november 1977. Mappe 4, dok. nr. V/140-13.

49.

Mappe 6, dok. nr. IX/23.

50.

Mappe 6, dok. nr. IX/36-4.

51.

Til stede på dette møtet var: politimester Harkjerr, kriminalsjef Fugelsøy, politiførstebetjentene Thingstad, Christiansen, politibetjent Aarthun (Kripos), politibetjentene Hjertaas, Solberg, Granum og politiavdelingssjef Klegseth, jf. Mappe 1, dok. nr. II/11.

Politiavdelingssjef Klegseth skal ha uttalt som vitne under den senere hovedforhandlingen at årsaken til gjenopptagelse lå i fornyet etterforskning. Riktigheten av dette ble imidlertid bestridt av advokat Hestenes i hans støtteskriv til Moens anke til Høyesterett 29. desember 1981 (Mappe 6, dok. nr. IX/39), hvor han påpekte at det ikke fantes registrert et eneste etterforskningsskritt fra mai 1978 til høsten 1980. Hestenes la til:

«Gjenopptagelsen av etterforskningen kom umiddelbart etter at jeg hadde påtatt meg å bistå Fritz Yngvar Moen med gjennomgåelse av Torunn-saken med sikte på mulig gjenopptagelse.»

52.

Trondheim politikammer ved kriminalsjef Helge Olav Fugelsøy tilskrev Fengselsstyret 2. oktober 1980 og begrunnet overføringen av Fritz Moen til Trondheim kretsfengsel, Tunga, nettopp i etterforskningen mot ham som mistenkt i drapet på Sigrid Heggheim. Ved brev 9. oktober 1980 tilskrev Fengselsstyret fengselsdirektøren for Ila landsfengsel og sikringsanstalt.

53.

Se Mappe 6, dok. nr. IX/15 side 1 flg.

54.

Vitnet GH som ble avhørt 7. november 1977 og 25. april 1978, jf. Mappe 4, dok. nr. V/139-12. GH ga i sin forklaring til politiet for øvrig en utførlig beskrivelse av Moens støvler. De var av merket Viking. De var korte og gikk halvveis opp til leggen. Støvlene hadde sorte såler. Den sorte kanten nederst var frynset. Den ene støvelen hadde en rød, rund bot oppe på støvelen, mellom vristen og tåballen. Boten hadde en diameter på ca. 3 cm, og den var klippet til, og da noe ujevnt.

55.

Avhørene fra 22. oktober 1980 og fremover finnes i Mappe 6, dok. nr. IX/15 side 10 flg., og er inntatt som Vedlegg 7.

56.

I Sandberg 2000 Sigrid-saken side 81 er det i en faksimile av avhørsrapporten påført følgende skriftlige utttalelser fra Moen: «…Hjertås tvunget meg. Mange dager avhørt. Hjertås tvunget meg tilstått. Urettferdig…» Det samme fremgår ikke av den avhørsrapporten som er vedlagt saksdokumentene. Utvalget legger til grunn at disse utsagn er påført av Moen på et senere tidspunkt og på en kopi av avhørsprotokollen.

57.

Mappe 1, dok. nr. III/19-1.

58.

Disponenten i Trondhjems Elektromotor AS opplyste i avhør 28. november 1980 at sykkelstativet ble plassert der i mai 1980, jf. Mappe 1, dok. nr. III/21.

59.

Denne setningen, sammen med de tre følgende, fremgår av en rettelse i avhøret, jf. Mappe 6, dok. nr. IX/15 side 19.

60.

Mappe 1, dok. nr. III/19-3.

61.

Sandberg 2000 Sigrid-saken side 98-99 gjengir en versjon av avhørsrapporten som er påført enkelte notater med håndskrift av Fritz Moen. Disse notatene fremgår ikke av den avhørsrapporten som er inntatt i politiets saksdokumenter. De håndskrevne notater lyder: «Sten Hjertås Hvorfor lære meg av 50 meter retning» og «Lyder Sørforsli Hvorfor lære meg to ringer (halskjedet.) Smykker hals ørefikk». Utvalget antar at Fritz Moen har skrevet disse utsagn på avhørsrapporten etter at saksdokumentene har blitt oversendt forsvareren.

62.

Mappe 5, dok. nr. IX/1-12.

63.

Fritz Moen skrev 13. februar 1981 til Trondheim forhørsrett og begjærte oppnevnt som ny forsvarer Olav Hestenes sammen med Moens daværende forsvarer Thorvald Wiig. I dette brevet skrev Moen bl.a.: «Da jeg mener meg uskyldig dømt i «Torunn-saken» og også nekter meg skyldig i den nye siktelse som er reist mot meg («Sigrid-saken») forstår jeg at den nye rettssak vil måtte bli meget omfattende og tidkrevende.»

Til dokumentets forside