NOU 2007: 7

Fritz Moen og norsk strafferettspleie

Til innholdsfortegnelse

3 Etterforskningen i Torunn-saken

3.1 Sammendrag

I oktober 1977 forsvant Torunn Finstad etter at hun lørdag 1. oktober/natt til søndag 2. oktober var i Studentersamfundet i Trondheim. Hun ble meldt savnet 4. oktober. Det ble umiddelbart satt i gang et betydelig søk fra politiets side, bl.a. i nærheten av Stavnebrua der Torunn ville ha passert dersom hun hadde gått hjem fra Studentersamfundet. Hun ble funnet av en hundepatrulje 6. oktober, på elvebredden ca. 160 meter sørvest for Stavnebrua. Kroppen var delvis avkledd, og hodet og overkroppen lå under vann. Snoren fra regnjakken hennes var surret rundt halsen. Dødsårsaken var drukning.

På grunn av likheten med Sigrid-saken, som ikke var oppklart til tross for en omfattende etterforskning, antok politiet at det kunne være samme gjerningsmann i begge saker.

Det ble iverksatt en omfattende etterforskning også i Torunn-saken. Torunns familie, venner og kontaktnett samt mange av de som var til stede i Studentersamfundet 1. oktober, ble avhørt. Politiet fikk også mange tips fra publikum som førte til at flere personer ble etterlyst.

Politiet foretok undersøkelser rettet mot Fritz Moen som mulig gjerningsmann allerede dagen etter at Torunn ble funnet. Moen ble pågrepet den 7. oktober og tilsto i første avhør at han høsten 1977 hadde blottet seg for kvinner ved flere anledninger i området rundt funnstedet. Han innrømmet også å ha antastet en kvinne ved Stavnebrua, altså ca. 200 meter fra der Torunn ble funnet. Samme dag ble Moen formelt siktet for disse forholdene.

De påfølgende dagene ble det gjennomført intense og langvarige avhør av Moen. Det fremgår av avhørsrapporten fra 9. oktober at han denne dagen svarte bekreftende på spørsmålet om han hadde drept Torunn. På kvelden samme dag vekslet han mellom å erkjenne og benekte å ha drept henne. Natt til 10. oktober ga han en mer detaljert tilståelse. Hans forklaring gikk da ut på at han hadde fulgt etter en kvinne som gikk vestover Stavnebrua. Han hevdet imidlertid at han ikke husket hvordan han hadde drept henne, og mente at det hele var en drøm.

Den 10. oktober ble Moen fremstilt for varetektsfengsling siktet for blotting og antasting av kvinner. Han ble fengslet til 24. oktober. Det var ikke begjært brev- eller besøksforbud eller forbud mot å lese aviser eller høre radio. Dagen etter gjentok han sin forklaring fra 10. oktober, og presiserte på nytt at det var en drøm. I avhør 15. oktober forklarte Moen at han hadde kastet kvinnen utfor Stavnebrua ved brokaret ned i en steinrøys, noe som ikke stemte med åstedsfunnene.

På et tidspunkt under avhør 16. oktober sa Moen at han nå skulle fortelle «alt som skjedde med Torunn». Deretter ga han en detaljert tilståelse som på vesentlige punkter samsvarte med politiets tekniske funn. Dagen etter nektet han først å avgi forklaring. Samme dag begjærte politiet forlenget fengsling, og Moen uttalte under rettsmøtet at hans tilståelse fra dagen før var uriktig. Han sa også at politiet hadde slått i bordet til ham. Han ble fortsatt fengslet for blotting og antasting, men retten ga uttrykk for at det forelå skjellig grunn til mistanke også for drapet på Torunn. Senere på dagen gjentok Moen forklaringen fra dagen før.

Etter 16. oktober var etterforskningen i Torunn-saken stort sett rettet mot Moen som gjerningsmann. Den 18. oktober ble det etter begjæring også nedlagt forbud mot brev og besøk og mot å lese aviser og høre radio. Overfor politiet fastholdt Moen sin tilståelse i de fleste avhørene, og han deltok på to rekonstruksjoner med forsvareren til stede. Her samarbeidet han om en rekonstruksjon av hendelsesforløpet. Ved den siste rekonstruksjonen ble også selve drapshandlingen gjennomgått mer i detalj. Politiet gjennomførte også en rekonstruksjon uten Moen til stede.

Overfor andre enn politiet benektet Moen å ha drept Torunn. Dette gjaldt overfor bekjente og personer som besøkte ham i fengselet, men også i rettslig avhør 4. november og under rettslig forundersøkelse i februar 1978. Her uttrykte han om sine tilståelser overfor politiet «Når jeg tilstår maser de ikke mer, jeg har tilstått fordi jeg har skrevet navnet mitt under. Jeg ble lokket til tilståelsen. Det er farlig å underskrive. Jeg er ødelagt.»

I samtale med to av de rettspsykiatrisk sakkyndige forklarte han at han var uskyldig, men beskrev samtidig hendelsesforløpet, slik han hadde gjort overfor politiet. Han uttalte at det var en drøm. Overfor den tredje sakkyndige, som var døvepsykiater, sa han konsekvent at han var uskyldig.

I april 1978 ble det tatt ut tiltale mot Moen for drap og voldtekt i tillegg til blotting og antasting.

3.2 Innledning

Torunn Finstad ble født 4. juli 1957 og var 20 år da hun døde. Hun vokste opp i Kongsberg. Den 23. august 1977 kom hun til Trondheim for å studere ved Fysiokjemiskolen. Hun hadde skaffet seg hybel hos EN i Selbakk Øvre nr. 6. Sokkeletasjen ble utleid som tre hybler. De to andre som bodde der på dette tidspunktet var TT og hennes bror AT.

Lørdag 1. oktober 1977 var TT og Torunn sammen på Torunns hybel før de begge hver for seg dro til byen. Torunn dro til Studentersamfundet hvor hun bl.a. var sammen med sin tremenning SR. SR gikk hjem kl. 01.30 den natten. Da var Torunn fortsatt i Studentersamfundet.

Da TT søndag formiddag fant kjøkkenet slik hun hadde forlatt det kvelden før, antok hun at Torunn, som skulle reist på jobb søndag morgen, ikke hadde vært hjemme om natten. I samråd med broren bestemte hun seg for å vente til neste dag før det ble undersøkt nærmere hvor Torunn var. Da Torunn heller ikke dukket opp mandag, ringte hybelvertinnen sykehuset der Torunn arbeidet. Først 4. oktober fikk hun beskjed fra sykehuset om at Torunn ikke hadde vært på jobb siden 1. oktober. Etter å ha tatt kontakt med Torunns foreldre, meldte hybelvertinnen Torunn savnet samme dag.

Om morgenen 5. oktober ble media kontaktet med signalement på Torunn. Det ble sendt melding i radioen i løpet av dagen. Politiet foretok flere avhør og undersøkte hybelen til Torunn, uten at det kom frem opplysninger som førte til at Torunn ble funnet.

På kvelden samme dag meldte AS seg for politiet. Hun fortalte at hun og forloveden hadde gått fra Osloveien over Stavnebrua på vei hjem natt til 2. oktober omkring kl. 02.20. Før de kom til det punktet hvor stien ble smalere, møtte de en ung kvinne på sykkel som kom i motsatt retning. AS beskrev kvinnen som «meget skremt». Kvinnen hadde stoppet dem og fortalt at hun nettopp hadde hørt et kvinneskrik. AS’ forlovede bekreftet AS’ forklaring i avhør på telefon 5. oktober.

Det ble satt i gang søk med hundepatrulje i området rundt Stavnebrua, og 6. oktober ca. kl. 08.45 ble Torunn funnet.

3.3 Politiets tekniske etterforskning

3.3.1 Beskrivelse av åstedet

Når det gjelder beskrivelsen av åstedet, bygger utvalget i hovedsak på åstedsrapporten som er signert av politiførstebetjent Klegseth og politibetjent Kalland. 1 Utvalget har vært på en åstedsbefaring hvor Kalland deltok. I noen grad bygger beskrivelsen derfor også på utvalgets egne observasjoner, i tillegg til beskrivelser gitt av Kalland under denne befaringen. Undersøkelsene på åstedet ble ifølge åstedsrapporten startet 6. oktober 1977 og avsluttet 20. oktober samme år.

Området der Torunn ble funnet, ligger sørvest for Stavnebrua. Denne broen er en gammel jernbanebro med en gangveg/-sti som går langs sporet på sørsiden.

Figur 3.1 

Figur 3.1

Figur 3.2 

Figur 3.2

Figur 3.3 

Figur 3.3

Bredden på gangstien var på den tiden mellom 110 og 120 cm. I enden av broen der jernbanesporet og gangstien fortsetter mot vest, er det en sydvendt skråning med helningsvinkel på ca. 30 grader. Skråningen leder ned på en større gresslette som i 1977 var benyttet som bueskytterbane. Sletten ligger ca. 13 meter lavere i terrenget enn stien, og det er ca. 27 meter fra stien ned til sletten. Sletten er tilnærmet rektangulær, 40 meter bred og omtrent 120 meter lang, og altså ca. 5 dekar stor. I oktober 1977 vokste det mellom 10 og 50 cm høyt friskt gress der.

I skråningen mellom stien og sletten var det en del trær og gammelt gress på ca. 1 meters høyde.

Langs gangstien mot bueskytterbanen var det et ca. 1 meter høyt rørgelender. Røret var festet til H-jernstolper.

Figur 3.4 

Figur 3.4

Ved enden av sletten var det en snuplass.

Figur 3.5 

Figur 3.5

Ved snuplassen gikk det en sti ned til sletten/bueskytterbanen.

Figur 3.6 

Figur 3.6

I overgangen mellom skråningen og sletten sto det et gjerde som var ca. 1 meter høyt. Gjerdet besto av jernstolper som det var trukket stålvaiere gjennom. Gjerdet var delvis skjult av gress og andre vekster.

Figur 3.7 

Figur 3.7

På øst- og sørsiden av sletten var det bratte og skogbevokste skråninger ned til Nidelven. Helningsvinkelen var her 45 grader. Fra sletten og ned til elven var det omtrent 9 meter og ca. 5 meter høydeforskjell.

Figur 3.8 

Figur 3.8

3.3.2 Beskrivelse av funnstedet

Torunn ble funnet liggende på ryggen nederst i skråningen mot elven ved det sørvestre hjørnet av sletten. Hun lå med hodet ned i elven og bena oppover i skråningen. Det ene benet hang fast i en liten busk. Hun var naken nedentil, bortsett fra en sokk på venstre fot. På overkroppen var hun iført en gul anorakk med hette. Anorakken var delvis tilsølt av leire og jordpartikler. Hettesnoren var surret 1 ½ gang rundt Torunns hals i høyde med strupehodet og var strammet noe til.

På overkroppen hadde hun ellers en tykk trefarget genser med brede striper, en flerfarget ullvest, en langermet, hvit bluse med knepping i halsen og en BH som var skjøvet opp over brystene.

Torunns lår sprikte, og knærne var bøyd ca. 90 grader. Mellom tommelfinger og pekefinger i begge hender holdt hun noen lange lyse hår. En skulderveske hang på en kvist over henne. Funnene på stedet tilsa at det var begått et seksualdrap.

Samme dag ble Torunns dongeribukse funnet på bunnen av elven ca. 1 meter vest for funnstedet og ca. 2 meter ute i elven. Dagen etter ble trusen hennes funnet omtrent samme sted. Den andre sokken hennes lå på sletten ca. 10 meter fra funnstedet. To dager senere ble det også funnet en beskyttelsesknapp fra skuldervesken hennes. Knappen ble funnet midt på sletten ved hjelp av en metallsøker.

3.3.3 Tekniske funn

Det Torunn hadde på seg da hun ble funnet, ble sikret: 2

«A-1:Gul regnjakke.
A-2:Hvit bluse.
A-3:Slippover.
A-4:Genser.
A-5:Bysteholder.
A-6:Truse.
A-7:Blå sokk.
A-8:Dongeribukse.
A-8-a:Lommeinnhold i dongeribuksen.
A-9:Veske.
A-9a-o:Innhold i vesken.
A-10:Armbåndsur.
A-11:Halssmykke.
A-12:Hår, funnet inne i avdødes venstre hånd.
A-13:Hår, funnet inne i avdødes høyre hånd.
A-14:Hår, funnet på avdødes hals.
A-15:Hår, funnet på avdødes mave.
A-16:Hår, sikret fra avdødes hode.
A-17:Neglavskrap sikret fra avdødes høyre hånd.
A-18:Neglavskrap sikret fra avdødes venstre hånd.
A-19:Kvister og løv funnet mellom avdødes ­genser og skjorte, på ryggen.
A-20:Avdødes fingeravtrykk.
A-21:Joggesko funnet ved T.M.V. den 3.10.77.
A-22:Avstrykninger fra avdødes vagina.
A-23:Avstrykninger fra avdødes rectum.
A-24:3 glass med prøver av avdødes blod.
A-25:1 glass med prøve av avdødes maveinnhold.»
Fra åstedet sikret politiet følgende:
«B-1:Jordprøve ved liket.
B-2:Gress og løvprøve ved liket.
B-3:Gresstorv ved liket.
B-4:Jordprøve fra elveskrent.
B-5:Hvite tekstilfibre fra toppen av elveskrent.
B-6:Kvist med rosafarget sopp, fra toppen av elveskrent.
B-7:Mose fra trestamme i elveskrent.
B-8:Blå frottesokk, fra toppen av elveskrenten (brinken).
B-9:Røyksopp fra brinken.
B-10:Jordprøve fra brinken.
B-11:Tekstilfibre, lillafarget, brinken.
B-12:Tekstilfibre, lillafarget, brinken.
B-13:Tekstilfibre, lillafarget, brinken.
B-14:Tekstilfibre, hvit, brinken.
B-15:Tekstilfibre, hvit, brinken.
B-16:Tekstilfibre, hvit, brinken.
B-17:Gress og løvprøve fra brinken.
B-18:Plasterlapp fra sletta.
B-19:Metallknapp, blank, fra sletta.
B-20:Gressprøve fra sletta.
B-21:Jordprøve fra sletta.
B-22:Jordprøve sikret i overgang mellom sletta og skråning, stedet hvor det ble funnet 2 stk. kronestykker.
B-23:2 stk. norske 1-kronemynter, fra overgangen mellom sletta og skråning.
B-24:Gressprøve sikret fra samme sted som B-22.
B-25:Gressprøve fra midt i skråningen.
B-26:Jordprøve fra midt i skråningen.
B-27:Jordprøve fra skråning, ved lysmast.
B-28:Jordprøve fra øverst i skråning, ved stien.
B-29:Ekskrementer (hund?) fra overgang mellom sti og skråning, tilnærmet rett opp for lysmast.
B-30:Prøve av stålvaier fra gjerdet mellom slette og skråning.
B-31:Prøve av blad (hestehov) med orangefarget sopp, sikret fra overgangen mellom sti og skråning ved lysmast.
B-32:Blad (or?) med sopp, sikret fra same sted som B-31.
B-33:Knapp funnet i sydskråningen, på vestenden av Stavne bro.
B-34:Rødfarget sopp, funnet midt i skråning.
B-35:Orangefarget kam, funnet midt i sydskråning, ca. 50 meter vest for vestre brukar.
B-36:Rødfarget bær funnet i skråning.
B-37:Ekskrementer, formentlig hund, funnet i overgang mellom kjerrevei og sti, i skråningen liggende vest for sletta.
B-38:Heggbær fra et tre ved brinken.
B-39:Bringebær fra skråningen.
B-40:Tilnærmet råttent trestykke med gulaktig sopp, funnet på brinken.
B-41:Røde tekstilfibre, sikret 16.10.77 ca. 2 meter nordvest fra liket.»

Av åstedsrapporten følger det også at politiet, i skråningen mellom gangstien og sletten, fant en legd i gresset. Det gikk en markert stripe/fure ned skråningen hvor gresset helt eller delvis var bøyd eller lå mot marken.

Fritz Moen ble tidlig under etterforskningen mistenkt for drapet. Politiet foretok derfor beslag i en del gjenstander som tilhørte Moen, med tanke på å sammenholde disse med funnene på Torunn og ved åstedet. Det ble også innhentet biologisk materiale fra Fritz Moen. Åstedsrapporten inneholder følgende opplisting:

«C-1:Svart dynejakke.
C-2:Hvit nylonskjorte med lyse brune og sorte striper.
C-3:Blågrå bomullsskjorte med hvite blomster.
C-4:Hårprøve fra siktedes hode.
C-5:Innhold fra papirkurv fra siktedes hybel.
C-6:Blå dressbukse med mørke striper.
C-6-a:Røde fibre sikret fra dressbukse C-6.
C-6-b:Hår sikret fra dressbukse C-6.
C-7:Brune benklær med lyse striper.
C-8:Laminert grågrønn sportsjakke.
C-9:Orangefarget/gulbrun skjorte.
C-10:Røde strømper, funnet i kommodeskuff på siktedes hybel.
C-11:Røde raggsokker, fra samme sted som C-10.
C-12:2 stk. blanke knapper, funnet på siktedes hybel.
C-13:Glidelås med litt gråaktig stoff, fra siktedes hybel.
C-14:Deler av bukselinning, gråspraglet med hekte.
C-15:Blå bomullstruse med flerfarget mønster, (herre).
C-16:Grå- og blåmønstret herretruse.
C-17:Blå badebukse, bomull.
C-18:Blå bomullsskjorte med brystlomme.
C-19:Blå bomullsskjorte med røde blomster.
C-20:Gråhvit skjorte med blå ruter.
C-21:Grønn ensfarget bomullsskjorte.
C-22:Blå bomullsskjorte
C-23:Blodprøve sikret 22.11.77.
C-24:Kjønnshår sikret 22.11.77.»

3.3.4 Analyseresultater fra tekniske funn

Betydelige deler av de tekniske funnene ble sendt Kriminalpolitisentralen for analyser. Kriminalpolitisentralen analyserte en del av materialet, mens enkelte undersøkelser ble foretatt av andre kompetente sakkyndige. 3

Kriminalpolitisentralen, Kjemisk seksjon, analyserte regnjakken (A-1), blusen (A-2), slippoveren (A-3) og genseren (A-4) som Torunn hadde på seg da hun ble funnet. Det ble verken funnet blod eller sæd på disse. 4

På brinken (bakkekammen i overgangen mellom sletten og elveskrenten) fant politiet noen hvite tråder (B-14, B-15 og B-16). Trådene ble sammenlignet med tråder i en dynejakke som var beslaglagt på hybelen til Moen (C-1). 5Analysene viste at trådene ikke stammet fra denne jakken.

På brinken nært inntil de nevnte trådene ble det også funnet noen lodotter med bl.a. lillafargede ullfibre (B-11, B-12, B-13). Disse ble analysert sammen med lillafargede ullfibre under B-24. Ullfibrene ble sammenlignet med trådene i genseren Torunn hadde på seg da hun ble funnet (A-4). 6 Konklusjonen på sammenligningen var at lodottene meget vel kunne stamme fra genseren.

Det ble gjort funn av jordrester på dynejakken som var beslaglagt på Moens hybel (C-1). Jordrestene ble sendt til Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo for en sammenligning mot jordprøver tatt ved åstedet (B-1, B-4 og B-10). 7 C-1 og B-1 beskrives som nærmest identiske. Men siden den aktuelle mineralsammensetningen var typisk for jordsmonnet i Trondheimsområdet, ble det konkludert med at det ikke kunne fastslås at prøven fra Moens jakke stammet fra åstedet.

På samme dynejakke (C-1) ble det funnet et gult anstrøk. Dette ble sammenlignet med sopp på en kvist funnet i nærheten av åstedet (B-6). Sammenligningen ble foretatt på Botanisk Laboratorium. 8 Heller ikke denne analysen ga noen resultater av bevisverdi.

På Moens dynejakke (C-1) var det også en flekk som kunne være fra ekskrementer. Dette ble sammenlignet med et funn av ekskrementer i nærheten av åstedet (B-29). Denne analysen ble gjennomført av Norges veterinærhøgskole, Institutt for rettsmedisin. 9 Konklusjonen var at flekken på dynejakken trolig ikke stammet fra nevnte ekskrementer.

Hårene som ble funnet i hendene og på kroppen til Torunn (A-12 t.o.m. A-16), ble sendt til Rettsmedisinsk institutt for analyse sammen med hårprøver og klesplagg beslaglagt i Moens leilighet (C-4, C-6-b, og C-24). Deler av materialet ble videresendt til Metropolitan Police Forensic Laboratory i London. 10 Ifølge rapporten fra Metropolitan Police Forensic Laboratory var det ikke mulig å utlede noe av hårfunnene. Hår funnet rundt åstedet kunne alle stamme fra offeret, og hår funnet på klærne til Moen kunne være fra ham. Undersøkelsene foretatt av Rettsmedisinsk institutt ga heller ikke noen funn av betydning. 11 Metropolitan Police Forensic Laboratory undersøkte også noen klær som tilhørte Moen. 12 Det ble funnet blod på flere av disse. Men det var ikke mulig for de sakkyndige å typebestemme eller utlede noe av disse blodflekkene.

Det ble senere også foretatt en analyse av flere av de andre klærne som ble beslaglagt på Moens hybel. Heller ikke disse undersøkelsene ga noen funn av bevisverdi.

3.3.5 Obduksjonen

På begjæring fra Trondheim politikammer utførte professor dr. med. Olav A. Haugen og ass. overlege Tore B. Halvorsen undersøkelser på åstedet. De obduserte deretter liket. 13 De konkluderte med at Torunn sannsynligvis hadde vært død siden natt til 2. oktober 1977, og at hun hadde vært utsatt for seksuelle overgrep og en voldsforbrytelse. Avdødes vekt var 49,9 kilo, og hun var 173 cm høy.

Det ble påvist skader som indikerte at avdøde hadde vært utsatt for vold mot hodet:

«Det sees ingen åpenbare utvendige tegn til lesjoner av hodehuden, men i underhudsvevet i isseregionen finnes en fersk, flateformig blødning med største tverrmål på 6 cm. I begge tinningregioner sees i underhuden og tinning-muskulaturen flateformige blødninger med største tverrmål 6-7 cm. Det er ingen tegn til brudd av hodeskallen. Under spindelvevshinnen og den innerste, tynne hjernehinne fant man i høyre tinningregion en tynn blodfilm i et område som målte 6 x 7 cm. Forøvrig ingen tegn til skade av hjernens utside...»

I halsregionen ble det:

«Ved lagvis disseksjon av halsorganene [funnet] ferske blødninger såvel i begge skrå, store halsmuskler som i de mindre halsmuskler nedenfor og ovenfor strupehodet. Det var også ferske blødninger omkring venstre kravebens- brystbensledd.

Dessuten fantes flere blødninger i bløtdelene foran halsvirvelsøylen, bak spiserøret og i høyde med skjoldbruskkjertelen.»

Det ble også funnet visse skader ved skjedeåpningen:

«Det fantes en liten, overfladisk defekt i slimhinnen svarende til skjedeforgården (introitus) baktil i midtlinjen (knapt 1 cm lang, nærmest rift). Hymenalringen viste ferske utseende blødninger praktisk talt rundt det hele, men det var ingen store rifter i hymenalringen (ingen sikre tegn til deflorasjon). I skjeden fant man at slimhinnen hadde en etter alt å dømme vanlig fuktighetsgrad, og det var ikke sikre tegn til sekret-økning. I mormunnsåpningen fant man en liten slimpropp (man tok utstryk av sekret så vel fra skjede som fra livmorhalsen). Det var ingen sikre tegn til skader av livmorhals-tappen, og ingen defekter i skjede-veggen.

Egglederne var upåfallende. Begge eggstokker var cystisk oppdrevet, omtrent jevnstore, med største tverrmål 4-5 cm, og det var ingen tegn til blødninger i disse.

Det var ingen åpenbare tegn til størknet sekret omkring skjedeåpning eller svarende til behårede hud på de store skamlepper og venusberget. Det var ingen tegn til lesjon av huden i endetarmsåpningen, men fra endetarmen kunne man suge ut litt grålig sekret som man sikret seg med henblikk på videre undersøkelser.»

De nærmere undersøkelsene avdekket ikke sædceller i underlivet.

Den umiddelbare dødsårsaken var drukning. Undersøkelsen av lungene beskrives på følgende måte:

«Høyre lunge vekt 415 g, venstre lunge vekt 430 g. Begge lunger var voluminøse, og gikk praktisk talt sammen i midtlinjen fortil. Over venstre underlapp fant man mot aksel-flaten enkelte punktformige blødninger (petecchier). Så vel lungeoverflatene som snittflatene viste avvekslende landkartlignende lyse og mørkerøde områder. Det kom rikelig med skummende blodvann fra små bronchiegrener og snittflatene generelt. Det var ingen sikre blødninger i lungevevet.»

Det ble ikke funnet etylalkohol i blodprøven fra avdøde. Mageinnholdet besto av «sparsom mengde godt fordøyde matrester». Torunn hadde blodtype A.

3.3.6 Værrapport fra Trondheimsområdet 1. og 2. oktober 1977

Værrapport for dagene 1. og 2. oktober 1977 viste at det mellom kl. 07.00 og 19.00 den 1. oktober kom 1,5 mm nedbør. 14 Etter kl. 19.00 var det oppholdsvær frem t.o.m. søndag 2. oktober. I hele perioden var temperaturen mellom 1 og 6 grader celsius.

3.3.7 Undersøkelse av tidsforløp fra Studentersamfundet til stedet der politiet antok at Torunn ble angrepet

Politibetjent Eli Degerstrøm gikk opp strekningen Torunn sannsynligvis hadde gått fra Studentersamfundet til det stedet der politiet antok at gjerningsmannen hadde angrepet henne. 15 Målingen ga følgende tidsbruk:

a)Studentersamfundet0.00
b)Snorresgate1.45
c)Essostasjonen4.38
d)Endeholdsplassen for Trikken7.58
e)Holtermanns veg ved foten av stien til broen12.26
f)Midt på Stavnebrua14.21
g)«Stedet» opp ved gjerdet16.42

Se figur 3.9, hvor en del av disse punktene er markert.

Figur 3.9 

Figur 3.9

3.3.8 Åstedsrapportens beskrivelse av antatt hendelsesforløp

I åstedsrapporten, som er datert 16. februar 1978, antok politiet at Torunn gikk fra Studentersamfundet sydover Elgeseter gate, videre Holtermanns veg og derfra inn på stien som fører over Stavnebrua. Det ble antatt at hun ble angrepet av gjerningsmannen på stien ved lysstolpe nr. 3 vest for Stavnebrua. Se figur 3.10, hvor den aktuelle lysstolpen er markert med bokstaven A.

Figur 3.10 

Figur 3.10

På hvilken måte hun ble overmannet, hadde politiet ikke holdepunkter for å fastslå. Politiet antok imidlertid at hun ble skjøvet under gjerdet ved stien, og at hun skled ned skråningen. Det ble videre antatt at den legden som ble konstatert da området ble undersøkt etter at Torunn ble funnet, ble laget da hun skled nedover skråningen.

Figur 3.11 

Figur 3.11

Dette hendelsesforløpet bygget bl.a. på at det ble funnet en ulldott ved legden i overgangen mellom skråningen og sletten. På bakgrunn av de tekniske undersøkelsene, antok politiet at denne stammet fra avdødes genser.

Figur 3.12 

Figur 3.12

Figur 3.13 

Figur 3.13

Blant annet fordi politiet fant en knapp fra Torunns veske midt på sletten, ble det antatt at Torunn ble dradd over sletten og bort til et nedtråkket område ved flaggstengene på andre siden av sletten.

Figur 3.14 

Figur 3.14

Figur 3.15 

Figur 3.15

Funnene av en av Torunns sokker og ullfibrene tilsa etter politiets oppfatning at Torunn ble avkledd på underkroppen på brinken (jf. figur 3.15 og 3.16).

Figur 3.16 

Figur 3.16

Politiets teori var videre at Torunn hadde blitt dradd eller skjøvet ned skrenten mot elven.

Figur 3.17 

Figur 3.17

Nede ved elven var det et lite platå, og politiet antok at gjerningsmannen her hadde forsøkt å skyve Torunn ut i elven. Dette hadde imidlertid vært mislykket, fordi høyre knehase ble hengende fast i en liten busk. Politiet antok videre at Torunns bukse og truse var blitt kastet i elven av gjerningsmannen.

3.4 Politiets taktiske etterforskning

3.4.1 Innledning

Politidokumentene viser at etterforskningen helt innledningsvis var rettet mot Torunns kontaktnett. Det følger av oversiktrapport skrevet av politiførstebetjent Stedje og politibetjent Hjertaas at etterforskningsledelsen den 6. oktober 1977 besluttet å dele den videre etterforskningen inn i tre faser: 16

  1. Avdekke Torunns aktiviteter/hvem hun var sammen med i og utenfor Studentersamfundet kvelden 1. og natten 2. oktober.

  2. Kartlegge aktiviteter/bevegelser/trafikk/obser­vasjoner i området Elgeseter gate mellom Studentersamfundet og Stavnebrua fra kl. 02.00 og utover natten.

  3. Kartlegge aktiviteter/observasjoner m.m. i området på og ved Stavnebrua (funnstedet) i det aktuelle tidsrom.

Utvalget følger i sin fremstilling av den taktiske etterforskning i hovedsak denne inndelingen.

3.4.2 Taktisk etterforskning omkring Torunn

3.4.2.1 Avhør av Torunns kontaktnett

De tidlige undersøkelsene omkring Torunn som person ga ikke politiet noen holdepunkter for at noen i hennes omgangskrets hadde noe med drapet å gjøre.

Politiet var i kontakt med Torunns familie 5. oktober, altså før Torunn ble funnet drept. Moren EGF avga forklaring (se Mappe 26, dok. nr. IV/2) og faren OlF tiltrådte denne (se Mappe 26, dok. nr. IV/2, se signatur på side 3). Det ble gjennomført nye avhør av foreldrene i november 1977. Forklaringene var stort sett sammenfallende. Torunn ble beskrevet som en normal og aktiv 20-åring.

Torunns bror, AF, hadde vært på besøk hos Torunn den uken hun forsvant. Han ble avhørt 2. november 1977 (se Mappe 26, dok. nr. IV/7 side 4). Han dro fra Trondheim med tog 1. oktober. Broren opplyste at han ikke hadde oppdaget noe spesielt ved Torunn i den tiden han besøkte henne. Politiet avhørte også noen venner av Torunn fra Kongsberg. Disse bekreftet i hovedsak den beskrivelsen foreldrene ga av henne (se f.eks. Mappe 26, dok. nr. IV/4 og IV/8).

Torunns tremenning, SR, var sammen med Torunn i Studentersamfundet kvelden 1. oktober. Hun ble avhørt første gang 5. november 1977 (se Mappe 27, dok. nr. V/3). SR var også vokst opp i Kongsberg-traktene, men forklarte at hun først ble godt kjent med Torunn det siste året. Hun hadde hatt en del kontakt med Torunn siden hun flyttet til Trondheim. SR kjente ikke til at Torunn hadde fast følge med noen, men nevnte at hun hadde vært en god del sammen med TW.

TW forklarte at han hadde hatt en del kontakt med Torunn etter at hun flyttet til Trondheim. Torunn skal også ha kjent TW fra tidligere. TW meldte Torunn savnet i politivakten noen timer etter at Torunns hybelvertinne innga savnetmelding (se Mappe 26, dok. nr. II/1). TW opplyste i avhøret at han var i Studentersamfundet den 1. oktober. Han ble avhørt 6. oktober 1977 (se Mappe 27, dok. nr. V/9) og forklarte da at han om kvelden 1. oktober så et glimt av Torunn, men at han ikke var i kontakt med henne. TW forklarte at han overnattet på Studentersamfundet. Ifølge forklaringen hadde TW ikke vært ute av Studentersamfundet i det tidsrommet politiet antok at Torunn ble drept. Han viste til TMB som også overnattet i Studentersamfundet, og som senere bekreftet hans forklaring på dette punkt.

Det ble også gjennomført avhør av Torunns hybelvertinne, EN (se Mappe 26, dok. nr. IV/3), og av de andre to som hadde hybel i sokkeletasjen hos EN, TT (se Mappe 27, dok. nr. V/4) og AT (se Mappe 27, dok. nr. V/12). Ut over å bekrefte beskrivelser andre ga av Torunn, som liketil, sporty, uredd og pen, inneholdt disse avhørene lite av betydning for etterforskningen.

3.4.2.2 Avhør av personer som hadde kontakt med Torunn i Studentersamfundet kvelden 1. og natten 2. oktober

En av de første personene politiet avhørte, var SR. 17 SR forklarte at hun møtte Torunn i Studentersamfundet lørdag 1. oktober ca. kl. 22.00. SR var da sammen med UT, MT, og en gutt som ble omtalt som «B». Fra avhørsrapporten hitsettes:

«Etter at de forannevnte hadde stått og snakket sammen en stund, gikk v. og Torunn ned i garderoben, derfra og opp i «pubben» hvor de satt i ca. 10 minutter og bl.a. så på TV. De ventet her på at det «kunstneriske innslaget skulle begynne». De snakket ikke med noen andre mens de satt her. De gikk derfra og opp i storsalen hvor det da ble vist film. Det var mørkt her, og Torunn forsvant for v. – som ble stående sammen med UT og MT. Etter at filmen var slutt og lyset påtent, kom Torunn tilbake og fortalte at hun hadde vært på toilettet. V. og Torunn gikk sammen og satte seg på 1. benkerad hvor de overhørte en konsert m/Finn Kalvik (- norsk visesanger). Denne konserten var ferdig ca. kl. 0010. Nevnte «B», MT, UT, satt omtrent vis a vis v. og T. under konserten, og disse kom nå bort til v. og T. «B» gikk da – fordi han skulle ta siste bussen hjem. …

De andre spurte om v. og T. skulle bli med hjem, men T. ga uttrykk for at hun ikke ønsket det – bl.a. p.g.a. at dansen da startet opp.

De satt fortsatt på de samme plassene. UT og MT gikk nå derfra og ned i garderoben. V. løp kort etter også ned dit fordi det var noe hun ville snakke med UT om. Da v. gikk tilbake (– hun hadde sagt til Torunn at hun snart kom tilbake –) traff hun Torunn i en trappavsats. T. sto da og pratet med en gutt fra Kongsberg som heter [BI] B (– v. husker ikke hans fornavn) som vissnok er stud. v/N.T.H. Klokken var da anslagsvis 0030-0045.

V. spurte T. om hun ville bli med henne, da v. skulle forsøke å skaffe skyss hjem med IJ, som er elev i samme klasse som v.. UT hadde fortalt v. at IJ, likevel, skulle kjøre hjem en kamerat av seg som bor på Moholt.

Det var i orden at v. kunne få sitte på i hans bil, og de ble sittende å prate en stund. Torunn kom bort i døråpningen inn fra «Pubben». V. vinket til henne, men T. reagerte ikke på dette. Da v. – etter å ha gitt opp å vinke til henne – så bort dit, så hun at T. sto og snakket med en lang, tynn og lyshåret gutt. Håret til denne gutten virket kortklippet. V. «innbiller» seg at han hadde briller, hun «synes hun ser ham for seg», men kan ikke gi flere sikre opplysninger om hans utseende el. klesdrakt.

Deretter la v. merke til at T. danset ca. 3-4 danser med denne gutten. T. kom deretter opp til de andre, og v. spurte henne da hvem denne gutten var. T. svarte da at hun aldri hadde sett ham før. T. nevnte at han « pratet så rart » – slik at hun lurte på om han kunne være en utlending. T. nevnte også ordet « gebrokkent » da v. spurte hvordan han pratet.

T. satt da sammen med v., IJ, TL ( bor: Stud.byen/Moholt, elev v/N.T.H/Bygg og anlegg) og en gutt med f.-navn EINAR (sannsynligvis kamerat av TL).

V. danset herunder en dans med sistnevnte Einar. Torunn satt fortsatt der sammen med de andre. ( d.v.s. øverste rad under galleriet i storsalen).

Foran dem satt det en tykkfallen mann m/ubestemmelig alder som bød dem øl. Først fikk de en halv «halvliter» som både v. og Torunn drakk av. Deretter fikk de en ½ fl. pils, og deretter en full «halvliter». TL tok imot flasken, mens v. og Torunn delte halvliteren mellom seg – de drakk omtrent like meget av denne.

De lurte «fælt på» hvilket menneske det var som satt slik og delte ut øl, men etter at han reiste seg opp og mistet et glass i gulvet, så v. ikke mer til ham.

Klokken var nå ca. 0130 og det ble nå snakk om å dra hjem.

V., IJ og TL gikk nå ned i garderoben, hvor de 2 sistnevnte var en tur innom toilettet før de alle 3 gikk opp til bilen. V. ble satt av v/parkeringsplassen v/butikken på Moholt. V. gikk av bilen sammen med TL, og IJ kjørte alene derfra.

Det er veldig uklart for v. hvor Torunn befant seg i det øyeblikk de skilte lag med henne i stud.samfundet. V. har tenkt meget over dette, men kan ikke nærmere konkretisere hvor Torunn befant seg – el. situasjonen akkurat da. V. la, imidlertid, merke til at nevnte Einar satt igjen på en trappavsats der da de forlot stedet.

...

Det siste v. snakket med Torunn om, var om på hvilken måte hun (T.) skulle komme seg hjem. Da v. spurte om hun måtte ta drosje, svarte T. noe sånt som: «ja, det blir vel til det» – e.l. Det virket som om hun «dro på» dette svaret. V. synes ikke det er noe «unormalt» om T. hadde gått hjem...»

SR forklarte hvilke klær Torunn hadde på seg kvelden den 1. oktober, og beskrivelsen var identisk med de klærne Torunn hadde på seg da hun ble funnet. Nytt avhør ble gjennomført 7. oktober 1977. I denne forklaringen ble tidspunktene for ulike hendelser tidligere på kvelden nærmere beskrevet. SR forklarte seg også nærmere om den personen hun hadde sett Torunn danse med. Hun forklarte at hun selv forlot Studentersamfundet kl. 01.55 etter å ha skilt lag med Torunn:

«Etter at v. har diskutert denne saken med IJ (– dok nr. V/13) har hun kommet litt nærmere m.h.t. på hvilken måte hun, og de andre, skilte lag med Torunn.

V. kan nå huske at Torunn kom ned trappa fra Storsalen mens v. sto og så på en plakat der mens IJ og TL var på toilettet.

V. husker nå godt at hun da snakket med Torunn bl.a. om hvilke vakter hun hadde den påfølgende uke.

V. hadde tenkt å besøke Torunn i den uka. Det kom ikke til noen bestemt avtale.

V. synes å huske at hun sa «ha det» til Torunn, og v. gikk da mot utgangen og så ikke hvilken retning Torunn gikk.

V. så heller ingen andre av de forannevnte – bortsett fra de hun var sammen med – idet hun forlot Stud.samfundet.

V. synes å huske at hennes klokke var 0155 da hun forlot Stud.samfundet, og hun må da sannsynligvis ha sett på sin klokke uten at hun kan huske dette helt bestemt.»

Politiet foretok også avhør av en rekke av de personene som ble nevnt i SR’s forklaring. Disse bekreftet i hovedsak bare den forklaring SR hadde gitt.

En av disse var BIB, nevnt som «[BI]B» i SR’s første avhør. Her bekreftet han å ha snakket med Torunn, men ut over dette fremkom det ikke informasjon av betydning (avhørt 7. oktober 1977, se Mappe 27, dok. nr. V/18).

UT var også oppvokst i Kongsberg, men uten at hun kjente Torunn godt. (Hun ble avhørt 5. oktober 1977, se Mappe 27, dok. nr. V/7.) UT bodde på dette tidspunkt sammen med SR. Den aktuelle kvelden forklarte UT at hun og SR møtte Torunn omkring kl. 22.00 i Studentersamfundet. UT forklarte at hun dro hjem kl. 01.00. SR ble igjen sammen med Torunn. For øvrig forklarte UT i hovedsak det samme som SR. Hun nevnte også navn på noen personer som Torunn kjente fra Kongsberg.

TL forklarte at han og EL hadde truffet IJ på Studentersamfundet. (TL ble avhørt 6. oktober 1977, se Mappe 27, dok. nr. V/14.) De hadde sammen truffet SR. Etter en stund hadde også Torunn kommet bort til dem. Han forklarte bl.a. at en person på en benk foran dem ga dem øl: «Mens avhørte satt sammen med sine kamerater, begynte en person som satt på en benk foran dem å sende øl bakover til avhørte og de andre. Avhørte snakket overhodet ikke med nevnte person, men avhørte mener at vedk. snakket til SR og Torunn da han overleverte dem øl. Vedk. person hadde 2 halvflasker pilsnerøl stående i golvet, likeså hadde han to halvlitere øl med seg. Avhørte beskriver vedk. slik: Ca. 35 år, ca. 170 cm høy, virket lubben uten at vedk. var direkte tykk, hadde rundt ansikt, hadde verken skjegg eller bart. Vedk. hadde briller m/stålinnfatning. Var lys blond og hadde kortklippet hår, lite hår v/vikene, vedk. bar glatt gullring på høyre hånd. Vedr. påkledningen så kan ikke avhørte uttale seg om den... Videre opplyser avhørte at vedk. forlot Storsalen i Studentersamfundet ca. kl. 0130, natt til søndag, 2.10.77, og avhørte så ikke mere til vedk. person... Avhørte forlot Studentersamfundet natt til søndag, 2.10.77 ca. kl. 0145 og var da sammen med SR og IJ.»

IJ forklarte at han ikke hadde truffet Torunn tidligere. (Han ble avhørt 6. oktober 1977, Mappe 27, dok. nr. V/13.) Han var kamerat av TL og kjente også SR. IJ beskrev personen som ut på kvelden hadde gitt dem øl, slik: «På en benk foran dem, satt det en mann som tydelig skilte seg ut i forhold til de andre tilstedeværende. Denne mannen hadde vitnet lagt merke til da de kom inn og satte seg. På dette tidspunktet lot det til at mannen var sammen med en kamerat. Denne kameraten ble borte, og vitnet antok han danset. Denne kameraten kom tilbake en gang, vitnet hadde inntrykk av at han snakket til den andre mannen. Derpå forsvant mannen for godt. Mannen som satt igjen, lot til å irritere seg over vitnet og kameraten hans. Mannen snakket ikke til dem, men måten han tedde seg på, tilsa at mannen var irritert. Vitnet og TL snakket sammen om dette. Vitnet la merke til at mannen drakk mens de satt der. Vitnet la merke til at mannen var borte og kjøpte to halvlitere øl. Etter at Torunn og SR var kommet bort til dem, snudde mannen seg og ga vitnet en halvflaske øl som han hadde hatt stående under benken. Vitnet ble paff og ga flaska til SR. Litt senere sendte mannen bakover et halvfullt glass med øl. Det ble ikke sagt noe, hverken fra mannen eller fra de som vitnet satt sammen [med]. Ikke så veldig mye senere, reiste mannen seg og gikk fra salen. Idet han gikk, mistet han ølglasset sitt på golvet. Dette lot ikke til å affisere ham noe, han bare fortsatte. Vitnet hadde det inntrykket at mannen var beruset.»

IJ forklarte seg slik om tidspunktet da han forlot Studentersamfundet: «Om lag en halv time senere, forlot også vitnet Stud.-samfundet for å dra heim. I følge med vitnet dro også SR og TL. Vitnet kjørte disse heim før han kjørte heim til seg selv. Torunn fulgte med dem ned til utgangen og garderobene. Vitnet og TL var en tur innom toilettet, og da de kom ut derfra var visstnok Torunn gått opp igjen. Vitnet hørte ikke noe snakk om at Torunn skulle heim, i så fall ville han ha tilbudt seg å kjøre henne heim.» IJ ble avhørt på nytt 7. oktober. Han forklarte seg nærmere om når de forlot Studentersamfundet: «Vitnet husker, imidlertid, at han så på sin klokke en gang denne akt. natta, og det var enten da han kjørte opp til Moholt sammen m/SR og TL, eller på nedturen derfra. Da var klokken ca. 0200 ... V. kan fortsatt ikke huske at han så Torunn mer etter at han og TL kom ut fra toilettet, som forklart foran. Ut ifra det klokkeslett v. merket seg (– ca. 0200) kan han tenke seg til at klokken kunne være ca. 0145 da de kom ut fra toilettet.»

Den personen Torunn danset med rundt kl. 00.30-00.45, var trolig TK som uoppfordret meldte seg for politiet torsdag 6. oktober 1977 (se Mappe 27, dok. nr. V/15). Bakgrunnen var at politiet i media opplyste at man ønsket å komme i kontakt med personer som hadde vært sammen med Torunn den aktuelle dagen. TK forklarte at han ca. kl. 24.00 engasjerte Torunn til dans. Han hadde ikke sett Torunn tidligere. De danset to til tre danser sammen og skilte lag mellom kl. 00.15 og 00.30. Etter dette hadde TK ikke sett Torunn. TK danset med flere andre etter at han hadde danset med Torunn, og forlot Studentersamfundet mellom kl. 01.30 og 02.00.

Kort tid etter at TK var blitt avhørt, skrev avisene at politiet ikke opprettholdt noen mistanke mot ham. Av Dagbladet 7. oktober 1977 følger det: «Etter at den ungdommen som danset med Torunn på festen i Studentersamfundet flere ganger, meldte seg for etterforskerne i går kveld, ble det klart at han ikke kunne settes i forbindelse med drapet. Mannen ble avhørt av politiet og sluppet fri like etterpå.» Den 8. oktober skrev Adresseavisen: «Kriminalsjef Per Brodahl opplyste på pressekonferansen i går ettermiddag at denne gutten er hevet over mistanke.»

Politiet etterlyste via media også den personen som skulle ha gitt øl til Torunn, SR, TL og IJ. Dette fikk betydelig avisomtale 8. oktober 1977. Samme dag meldte NAU seg for politiet og avga forklaring (Mappe 27, dok. nr. V/21). NAU fortalte at han via en kamerat, AR, hadde forstått at politiet ønsket å komme i kontakt med en person som hadde gitt bort øl til Torunn. Om den situasjonen SR beskrev, forklarte NAU: «Vitnet forklarer at de hadde med seg noen flasker øl, da de [NAU og AR] gikk og satte seg på en benk, antakelig den nest øverste benken, helt ut mot trappa. Like etter at de hadde satt seg, gikk AR og kjøpte mer øl. En stund etter dette gikk AR for å danse. Kort etter at AR hadde gått, var det en ungdom som satt bak vitnet som bøyde seg fram og tok AR’s halvliter med øl. Vitnet tok glasset fra ham og sa at det tilhørte kameraten hans. Vitnet ble etter hvert nødt til å gå på toilettet. Han hadde nokså mye øl igjen, og han regnet med at dette ølet ville være borte når han i tilf. kom tilbake. Vitnet rakte derfor ølglasset bakover til de ungdommene som satt der og sa at de kunne få det. Det var en ung gutt som tok i mot det. Idet vitnet gikk, mistet han et ølglass i golvet, det ble knust.»

AR ble avhørt at politiet samme dag (Mappe 27, dok. nr. V/22). De delene av forklaringen til NAU som berørte AR, ble bekreftet. I forhold til den øvrige del av forklaringen til NAU heter det i avhørsrapporten: «Avhørte forklarer videre at han dagen etterpå, søndag, 2.10.77 reiste til Gregus gt. 8 for å snakke med NAU. Dette var tidligere avtalt. De ble da sittende å snakke om hvor [hver] enkelt av dem hadde tatt veien, og NAU hadde forklart at i Samfundet, i Storsalen hadde han sittet en tid for å vente på avhørte mens avhørte danset. Mens NAU hadde ventet hadde en ungdom bak NAU forsøkt å ta fra ham øl, og i og med at også NAU skulle forlate Storsalen hadde NAU regnet med at ungdommene bak ham likevel ville ta ølet, slik at NAU hadde sagt at ville disse ha ølet så måtte de bare forsyne seg, hvorpå NAU hadde sendt ølet bakover til dem...»

Begge de to beskrev seg selv som beruset den aktuelle kveld/natt. Arbeider-Avisa skrev den 10. oktober 1977 at kriminalsjef Per Brodahl etter disse avhørene hadde uttalt: «...at han [NAU] er helt ute av bildet i denne saken... Han har alibiet i orden.»

Politiet gjennomførte også avhør av to vitner som i hovedsak bekreftet forklaringene til SR, TL og IJ om når de forlot Torunn i Studentersamfundet. KA forklarte at han noe etter kl. 01.35 så Torunn ved den indre hovedutgangen i Studentersamfundet, og at hun snakket med tre ungdommer. KA forlot Studentersamfundet kl. 01.45 og trodde at Torunn da hadde forlatt stedet. Da han ikke hadde tenkt på dette før en tid etter at Torunn ble drept, opplyste KA at han var noe usikker på observasjonen. Se Mappe 27, dok. nr. V/38.

Det andre vitnet, SO, kjente ikke Torunn. Han forklarte imidlertid at han en gang tidligere hadde lagt merke til en lyshåret jente i køen utenfor Studentersamfundet. Han hadde overhørt at hun fortalte at hun var fra Kongsberg. Natt til 2. oktober hadde han observert henne igjen. Fra avhøret hitsettes: «Piken stod på hjørnet av garderoben og snakket med en venninde. Piken stod vendt mot vitnet, og han så henne på 6-7 m avstand. Vitnet er helt sikker på at det var den piken som stod bak ham i køen, på grunn av at han reagerte momentant på dette. Hun var iført dongeribukse, og på overkroppen hadde hun noe med blått i. Hva slags klær dette var, kan han ikke huske. Venninden som stod og snakket med henne, hadde yttertøyet på, men han la ikke merke til hva slags yttertøy hun hadde på seg. Vitnet satt ca ett minutt og så på piken, så kom en kamerat av ham, ved navn Terje ? , og de begynte å prate sammen. Vitnet tror at den lyse piken snudde og gikk tilbake opp i salen igjen.» Med hensyn til tidspunktet forklarte SO: «...han så ikke på klokka. Han har snakket med MP om dette, men denne var heller ikke sikker på tidspunktet. Vitnet har i dag snakket med piken som reiste i drosje sammen med vitnet og MP, og hun hadde sagt at de reiste med drosje ca 0145-0150. Det var bare noen få minutter tidligere han hadde sett piken i rundhallen.» Vitnet opplyste at han kjente henne igjen da det kom bilde av Torunn i avisene. (SO ble avhørt 14. oktober 1977, se Mappe 27, dok. nr. V/47.)

Politiet synes å ha lagt SR’s forklaring til grunn for Torunns bevegelser frem til SR og hennes venner forlot Studentersamfundet omkring kl. 01.40-01.55. Dette støttes av avisenes omtale av etterforskningen. Adresseavisen skrev den 7. oktober 1977 at politiet hadde klart å kartlegge Torunns bevegelser frem til kl. 01.45, mens Arbeider-Avisa og Dagbladet skrev at siste kjente kontakt med Torunn var kl. 01.45. Politiet antok også tidlig at ingen av de Torunn hadde hatt kontakt med tidligere på kvelden, hadde begått drapet.

Gjennom avhør fikk politiet også en del informasjon omkring Torunns bevegelser etter dette tidspunktet. Et sentralt vitne her var BAS som hadde danset tre-fire danser med henne mellom kl. 01.45 og kl. 02.00. Han meldte seg for politiet den 6. oktober. 18 Fra avhørsrapporten gjengis:

«Vitnet gikk opp på øverste avsats, etter å ha kommet inn i salen ved 1. kvadrant, og derfra gikk han runden rundt til han kom bort til 4. kvadrant. Da han kom dit fikk han se at det satt to jenter nede i 3. benkerad ovenifra, og han peilet seg inn på disse for å by en av dem opp til dans.

Vitnet spurte hun som satt ytterst om hun ville danse, og det ville hun. Vitnet hadde med en gang lagt merke til det lange lyse håret hennes, – og han er nå blitt klar over at det var Torunn Finstad etter at bildet av henne er vist i avisene. Han er ikke i tvil om at det var henne han danset med.

Vitnet hadde drukket noe øl i løpet av kvelden, men ikke så mye at han har vanskeligheter med å huske hva han foretok seg.

Vitnet mener at klokka var mellom 0145-0200 da han gikk ned på dansegulvet sammen med Torunn. De danset tre-fire danser sammen før de skilte lag på dansegulvet. De skilte lag ved trappa som fører opp til 4. kvadrant, og vitnet så at hun gikk i retning der hvor hun hadde sittet før han bød henne opp.

...

Etter at vitnet hadde drukket opp ølet, han mener at klokka var bortimot 0230, gikk han inn i Storsalen igjen, og det begynte da å bli ganske glissent inne i Storsalen.

...

Vitnet så ikke noe til Torunn, da han kom inn i Storsalen etter å ha drukket ølet inne på «Klubben», – han hadde ikke kikket spesielt etter henne, men mener at han ville ha sett henne dersom hun hadde vært der, etter som det nå hadde blitt så lite folk der.»

Etter at Torunn og BAS hadde skilt lag, var BAS sammen med SS. SS ble avhørt 10. oktober (se Mappe 27, dok. nr. V/32). SS opplyste at han hadde vært på besøk i Trondheim hos BAS den aktuelle helgen. Han fortalte at han og BAS var sammen i Studentersamfundet frem til de tok «piratdrosje» hjem til Moholt studentby natt til 2. oktober sammen med to jenter.

Det var også andre personer som ga forklaringer om mulige observasjoner av Torunn etter at SR, TL og IJ forlot Studentersamfundet: SAZ fortalte at han ca. kl. 01.50 så en jente som kan ha vært Torunn, komme ned trappen. (Han ble avhørt 10. oktober 1977, se Mappe 27, dok. nr. V/30.) Jenta han så, gikk mot garderoben eller toalettet, kom så tilbake og gikk opp trappen igjen etter noen minutter. Noen tid etter dette kom hun ifølge SAZ ned igjen og gikk da mot garderoben. Etter dette så ikke SAZ henne igjen. SAZ var på flere punkter usikker med henblikk på jentas utseende og påkledning.

OM fortalte at han så en jente gå sammen med en gutt ut av Storsalen kl. 02.00. (OM ble avhørt første gang 6. oktober 1977, se Mappe 27, dok. nr. V/10). De to han så, gikk sammen ned trappen og mot garderoben. Jenta hadde ifølge OM en iøynefallende jakke, og dette var noe av grunnen til at han la merke til henne. Hun hadde lyst bølget eller krøllet hår. OM fortalte at han overhørte gutten spørre jenta hvor hun bodde, og at hun svarte Byåsen. Etter å ha sett bilde av Torunn var OM ikke sikker på om det var Torunn han så i Studentersamfundet. I det andre avhøret, gjennomført 11. oktober, heter det: «Etter siste avhøret den 6.10.77 ble vitnet av politiet vist de klærne Torunn Finstad var iført. Vitnet trodde før han ble vist disse at han kunne si sikkert om det var Torunn Finstad han så i trappa. Vitnet ble imidlertid ikke overbevist om det, og han er fortsatt like usikker på det. Det gjorde ikke noe umiddelbart inntrykk på vitnet da han så klærne, og han fikk det ikke helt til å stemme med sine observasjoner i Studentersamfundet. Vitnet vil likevel ikke utelukke at det var Torunn han så idet han ikke festet seg ved hennes signalement. Han mener i hvert fall at piken han så, lignet på Torunn da han senere så bildet i avisen.» OM observerte verken jenta eller gutten etter at de sto sammen i garderoben.

Politiet avhørte også personer blant personalet på Studentersamfundet. En av dem var vaktmester OF. (Han ble avhørt den 7. oktober 1977, se Mappe 27, dok. nr. V/19). OF ble forevist bilder av Torunn, men kunne ikke huske å ha sett henne. OF nevnte imidlertid to personer som var til stede kvelden den 1. og natt til 2. oktober 1977, og som han mente burde undersøkes nærmere. Den ene hadde gått med kniv, og han var også observert stirrende på en kvinne. Den andre var kjent for å lage bråk, og ble kastet ut fra Studentersamfundet den aktuelle kvelden. Det øvrige personalet som ble avhørt, synes ikke å ha gjort observasjoner av betydning.

Den 7. oktober fremgikk det av avisene at politiet ikke var sikker på om Torunn hadde gått alene eller sammen med noen fra Studentersamfundet. Flere aviser skrev den 10. oktober 1977 at Torunn antagelig hadde forlatt Studentersamfundet ca. kl. 02.05, og at hun hadde gått opp stien mot Stavnebrua omkring kl. 02.30. VG omtalte dette også som politiets teori. 19

3.4.2.3 Kartlegging av bevegelser utenfor Studentersamfundet på den tiden Torunn antas å ha forlatt stedet

Så vidt utvalget kan se, foreligger det ikke i politidokumentene opplysninger om observasjoner av Torunn idet hun forlot Studentersamfundet. Derimot meldte det seg flere vitner som forklarte seg om mistenkelige personer som beveget seg utenfor Studentersamfundet på det tidspunkt man antok at Torunn hadde forlatt stedet.

En av dem var OAa som ble avhørt 11. oktober 1977 (se Mappe 27, dok. nr. V/28-22/7). Han var til stede i Studentersamfundet kvelden 1. og natten 2. oktober. Da han skulle hjem – noen minutter over kl. 01.30 – så han en mistenkelig mann nær utgangen: «V. hadde sin bil stående et stykke opp i Høyskolebakken, og da v. og BT – på vei mot bilen – passerte forbi hjørnet ved inngangen mot bankfilialen der (– altså før trappa inn til «Lunden») «skvatt» v. litt til og tok et bedre tak i BT p.g.a. en mannsperson som kom dukkende frem fra den mørklagte kroken der. Han sendte dem «et skummelt blikk» uten at v. kan sitte igjen med noe inntrykk av hva egentlig dette «blikket» kunne indikere på.» OAa ga en meget vag beskrivelse av mannens utseende. På en konfrontasjon med Fritz Moen til stede ble ingen plukket ut av OAa (se Mappe 27, dok. nr. V/28-22/7).

BT, som var sammen med OAa, beskrev i avhør samme hendelse slik: «Utenfor Studentersamfundet så ikke vitnet noen, det vil si hun ble oppmerksom på en mannsperson som sto mellom Sparebanken og Puben, inne i et nærmest «innhugg». Han sto tilbaketrukket, og vitnet hadde sikkert ikke registrert ham dersom han ikke hadde oppført seg litt merkelig. Da vitnet og OAa som forklart kom utenfor, tok mannen noen skritt forover og glante på vitnet og OAa, nærmest stirret på dem. Dette var så påfallende at både vitnet og OAa registrerte det. Han fulgte dem med øynene helt til de rundet hjørnet ved Studentersamfundet for å hente bilen. Vitnet snudde seg flere ganger og så på mannen på grunn av hans oppførsel og hun så at da hun og OAa rundet hjørnet at han trakk seg tilbake i «innhugget». Vitnet kan ikke huske andre personer som var utenfor Studentersamfundet da. Muligens var det noen, men det var ikke et tidspunkt av natta hvor det var mange mennesker som forlot Studentersamfundet. Vitnet kan gi følgende signalement på mannen: Ca. 22-25 år, vitnet mener at han ikke var eldre enn 25, ca. 175 cm høy, virket slank, lyst hår som rakk til nedenfor ørene, virket fyldig og bølget, vitnet betegner det som «pent hår», hadde muligens håret ned i panna, iført jakke som minnet om grønn militærjakke...» BT ble forevist foto av i alt åtte personer, hvorav den ene var Fritz Moen. Vitnet oppga at ingen av dem lignet på den personen hun hadde sett. (Se Mappe 27, dok. nr. V/28-22/9.)

En annen observasjon utenfor Studentersamfundet ble gjort av ECG. Hun ble avhørt 12. oktober 1977 (se Mappe 27, dok. nr. V/29-3). ECG gikk ut av Studentersamfundet noe over kl. 02.00. Hun ble stående der sammen med EiL i ca. 20 minutter. ECG forklarte at hun kort tid etter at hun kom ut, så en mann som sto litt lenger borte i Elgeseter gate. Fra avhøret hitsettes: «...Mannen bare plutselig sto der og vitnet kan ikke si hvor han kom fra. Vitnet mener likevel at han ikke kom i retning fra høyre side av Studentersamfundet sett innenfra. Vitnet ville da ha lagt merke til ham. Videre mener vitnet at han ikke kom retning over gata fra motsatt side. Hun mener at hun også da ville lagt merke til ham. Vitnet mener at han må ha kommet fra området til venstre for hovedinngangen til Samfundet sett innenfra, eller i retning fra Elgesetergt./Holtermanns vei, altså ikke i retning fra byen. I området til venstre for inngangen er det ikke noe buskas etter [det] vitnet kan huske, men det er et lite tilbygg til Samfundet på dette stedet hvor det er et lite «innhugg». Vitnet kan ikke gi nærmere redegjørelse for hvor mannen kom fra. Vitnet reagerte over mannens oppførsel for det første. Dette fordi han i alt han foretok seg mens vitnet betraktet ham, var «treg» i sine bevegelser. Han virket beruset og som han beveget seg sakte. Vitnet merket seg da hun så ham første gang at han kikket seg omkring som om han så etter noen. Han kikket også bort på vitnet og EiL. Da vitnet sier han virket «treg», mener hun at han virket slapp antagelig på grunn av beruselsen, men han sjanglet ikke. Vitnet så at mannen gikk over gata. Vitnet kan ikke si om han snudde seg da han krysset over. Mannen gikk så til gjerdet som går inn til gata på motsatt side og ble stående med ansiktet mot Studentersamfundet omtrent vis a vis der vitnet sto. Vitnet reagerte også nå over hans oppførsel. Vitnet så at han sto og «gnikket» seg inntil gjerdet med skrittet. Han beveget seg sidelengs fram og tilbake. Etter en stund gikk mannen over gata igjen på samme sted. Hele tida virket det som om mannen så etter ett eller annet. På forespørsel kan ikke vitnet si om han holdt noen under oppsikt, men vitnets inntrykk var som hun har forklart, at han så etter noe. Mannen krysset som forklart gata på nytt mot Studentersamfundet. Vitnet synes ikke mannen akkurat beveget seg mye i området på samme side som vitnet sto da han kom over dit. Muligens beveget han seg noe, men ikke slik at han gikk opp trappa til Studentersamfundet. Han sto kort tid på denne sida før han på nytt krysset gata. Deretter gikk han over på sida til Studentesamfundet, tilbake på motsatt side. I alt 5 ganger krysset han gata på denne måten, hele tida mens han kikket i retning Studentersamfundet og beveget seg som han hadde god tid. Det siste vitnet erindrer at hun så av ham, var da han sto utenfor Narvesenkiosken på motsatt side av Studentersamfundet. Vitnet kan ikke utelukke at han kanskje krysset gata igjen eller beveget seg andre steder i området, men vitnet husker ikke dette.»

ECG oppfattet mannens oppførsel som «skummel» og «ekkel». Han ble angitt å være 30-35 år og ca. 180 cm høy. Han virket «pløsete» eller «fet» og hadde en litt stor nese. Han var mørk og lut i ryggen. ECG trodde han hadde kinnskjegg. Han hadde på seg en blå dynejakke som virket for stor. ECG mente hun var hjemme omkring kl. 02.30. Hun gikk hjem; en tur som tok 5-10 minutter. Vitnet var noe usikker på om nevnte person hadde forlatt stedet da hun gikk.

Ifølge avisene så politiet de ulike observasjonene av en person med merkelig oppførsel utenfor Studentersamfundet i sammenheng, og antok at det var samme person. Det ble derfor sendt ut en etterlysning av den aktuelle personen om kvelden 12. oktober 1977. 20 I avisene ble han beskrevet som en mann på 30-35 år, ca. 180 cm høy, lut i ryggen, litt «pløsete» i ansiktet og litt stor nese. I politidokumentene ligger over 100 tips knyttet til denne etterlysningen. Av disse gikk over 20 på navngitte personer. Utvalget presiserer at ingen av tipsene gikk i retning av Fritz Moen. Heller ikke TrH, som senere har tilstått drapene, var nevnt i noen av tipsene. Det fremgår av saksdokumentene at politiet foretok en viss oppfølgning av enkelte av tipsene. 21 Avisene refererte i perioden 11.-15. oktober en teori om at den etterlyste personen kunne være gjerningsmannen. Utvalget antar at politiet også hadde en teori om at gjerningsmannen fulgte etter Torunn fra Studentersamfundet og frem til Stavnebrua. Dette kan trolig også sees i sammenheng med de observasjoner som politiet kjente til i Elgeseter gate og Holtermanns veg.

Den 14. oktober 1977 meldte BL seg for politiet (se Mappe 27, dok. nr. V/28-18). Hun fortalte at hun natt til 2. oktober gikk hjem til sin bopel, og at hun i området omkring Elgeseter gate ble forfulgt av en mann. Hun ga et signalement av mannen som ikke var ulikt signalementet av personen som var observert utenfor Studentersamfundet. Tidspunktet ble angitt til å være omkring kl. 01.30. Dagen etter ble denne forklaringen omtalt i avisene, se f.eks. Adresseavisen 15. oktober 1977 side 20, Arbeider-Avisa 15. oktober side 6 og VG 15. oktober 1977 side 13. Måten den ble omtalt på, tilsier at politiet så observasjonen i sammenheng med drapet. Av politirapporten som ble utarbeidet i forbindelse med avhøret, fremgår det at BL var i tvil om hun skulle avgi forklaring til politiet. Hun hadde hatt problemer med alkohol i mange år og var redd for ikke å bli trodd. Hun nektet å signere avhøret og møtte ikke opp til senere avtaler med politiet. I avhørsrapporten fremgår det også at BL skulle ha fortalt om hendelsen til sin hybelvertinne, MaAa, da hun kom hjem. Politiet tok kontakt med MaAa den 15. oktober 1977. Hun opplyste at hun ikke hadde snakket med BL om dette. Hun snakket aldri med BL når BL kom hjem om natten. Ifølge Arbeider-Avisa to dager senere skal politiet ha gitt uttrykk for at de hadde fått opplysninger som tilsa at meldingen «ikke lenger er særlig aktuell i forbindelse med drapssaken», se Arbeider-Avisa 17. oktober side 10.

3.4.2.4 Avhør av personer med observasjoner i Elgeseter gate og Holtermanns veg den aktuelle natten

Politiet forsøkte også å kartlegge Torunns bevegelser langs den ruten hun med stor sannsynlighet fulgte frem til Stavnebrua. Forklaringene gjelder perioden mellom kl. 01.00 og 03.00 natt til 2. oktober. I avhørene fremgår det at flere kan ha sett Torunn på vei fra Studentersamfundet mot Stavnebrua.

En sentral observasjon ble foretatt av TEI 22 og hennes forlovede BW. De kjørte bil nordover fra Holtermanns veg og over i Elgeseter gate den aktuelle natten. TEI forklarte at hun og BW hadde vært på besøk hos venner i Romolslia. Hun mente de dro derfra kl. 02.25. Kjøreturen til deres daværende bopel ble anslått å ta ca. syv minutter på den tiden av døgnet. Da de passerte gangveien som førte opp til Stavnebrua, så TEI en mannsperson som gikk enten opp mot broen eller ned mot Holtermanns veg. Vedkommende leide en sykkel. Han ble beskrevet å være 170-175 cm høy, 20-25 år og iført tykke og mørke klær.

«[P]å skrå rett over for kommunens hus like før brua,» forklarte TEI at hun så et par som gikk på hennes høyre side (østsiden av veien/Nidelven) i retning Lerkendalskrysset (sørover). Paret ble beskrevet som lave av vekst, og i 20-årene.

Videre fortalte TEI at hun like etter bussholdeplassen ved kommunehuset la merke til en jente som gikk på fortauet sørover mot gangveien over Stavnebrua. Jenta gikk på TEI’s venstre side (vestsiden av veien). I politirapporten er vedkommende beskrevet slik:

«Ca. 20 år, virket muligens også yngre, barnslig ansikt, ca. på høyde med vitnet når hun har platåsko, ca. 170 cm, lavere enn rapportskriveren som er 174 cm, slank, lyst, hår med krøller, vitnet kan ikke si noe om hårets lengde, dette fordi hun så henne forfra, men hun merket seg håret som var fyldig,

Iført skarp, nærmest blikkfangende gul/orange regnjakke eller nylonjakke, vitnet er usikker på det og kan ikke begrunne hvorfor hun sier alternativet nylonjakke, men det var dette hun tenkte på, mørke benklær, vitnet kan ikke si om det var dongeri, vitnet mener videre at hun så noe lyst nederst på buksa som om den var brettet opp, men det kunne også være sko med lys såle, jakka var ikke igjenkneppet, men kantene lå inntil hverandre, vitnet mener hun så at hun hadde noe mørkt under, men det var lite hun så av tøyet under jakka, bare i øverste delen mot halsen, bar på et eller annet, virket som en «sekk» som hun hadde over venstre skulder og som hang litt bakover mot ryggpartiet, virket av farge som «gammeldagse» ryggsekker, nærmest grå/beige, helhetsinntrykket var en pen pike.»

TEI opplyste i avhøret at hun hadde sett signalementet av Torunn, men at opplysningene ble gitt uavhengig av dette. Hun mente bildene i avisen lignet på den jenta hun hadde sett. TEI forklarte videre at det bak jenta – ca. 1-2 meter – gikk en mann. Det var uklart for TEI om vedkommende var i ferd med å passere jenta, eller om han gikk sammen med henne. Det siste ble betraktet som minst sannsynlig. Denne mannen ble beskrevet som over 25 år og stor. Han hadde mørkt hår og virket «rufsete på håret». TEI uttrykte noe usikkerhet med hensyn til hvilke klær mannen hadde på seg. Jakken var ensfarget mørk – dongeri eller skinn. Han skal ha hatt på seg dongeri- eller fløyelsbukse, mørk, trang i lårene.

Figur 3.18 Den røde pilen markerer omtrent der TEI angir
 at hun så personen som leide sykkelen. Midt i bildet i
 bakgrunnen kan man se det som er omtalt som «kommunebygget».

Figur 3.18

Figur 3.19 

Figur 3.19

BW 23 anga tidspunktet de kjørte i Holtermanns veg til å ha vært ca. kl. 02.30. BW forklarte seg både om syklisten som gikk nær gangstien som førte opp Stavnebrua, og paret som gikk på østsiden av veien. Syklisten ble beskrevet som mørkkledd. BW forklarte seg også om de to som gikk på vestsiden av veien ved kommunebygget i Holtermanns veg. I motsetning til sin forlovede hadde BW det inntrykket at de to gikk sammen. Han beskrev dem på denne måten:

«Jenta: vanskelig å si noe sikkert om alderen, antakelig i tjueårene, virket noe mindre enn vitnet som er 176 cm høy, hadde lyst, bustet eller krøllet hår, vitnet fikk ikke noe inntrykk av hårlengden – muligens p.g.a. at fargen på håret var likt den på regnjakken, iført en gul regnjakke som hadde et oransje skjær – kanskje som følge av gatebelysningen, hadde mørke, lange benklær, antakelig olabukser, vitnet mener han oppfattet at hun bar på en liten ryggsekk – skolesekk – denne sekken hadde en farge som avvek lite fra fargen på regnjakken, sekken hadde hun på ryggen,

Mannen: eldre enn jenta – 25-30 år, betydelig høyere ca 180 til 185 cm høy, hadde mørket, krøllet eller bustet hår, var iført en mørk skinnjakke eller militærlikn. jakke, jakken var sid, helt sikkert ikke midjekort, hadde mørke benklær, bar ikke på noe.»

Også BW hadde sett bilder av Torunn i avisene og mente det var en viss likhet mellom håret hennes og håret på den jenta han hadde sett.

Reservedrosjesjåfør KMS 24 forklarte at han hadde kommet kjørende i sin drosje da han observerte en lyshåret jente som gikk på det østre fortauet sydover i Elgeseter gate, på høyde med drosjeholdeplassen ved Abels gt. 25 Han observerte også en mannsperson som gikk 60-70 meter bak henne. Sistnevnte var mørkkledd. Vitnet var usikker på nøyaktig når han gjorde denne observasjonen.

Figur 3.20 

Figur 3.20

26 kjørte også drosje den aktuelle kveld/natt. Han forklarte at han mellom kl. 01.45 og 02.15 passerte jernbanebroen i Holtermanns veg:

«Vitnet la da merke til følgende: ei ung lyshåret jente gikk alene sydover Elgesetergt./Holtermannsv. på vestre fortau. Vitnet syntes det var merkelig at jenta gikk alene på denne tiden av døgnet, men han la ikke merke til at hun gjorde tegn til at hun ønsket drosje. I samme øyeblikk fikk vitnet se en mannsperson som gikk ca. 100 m etter jenta – på samme fortau og i samme retning. Mannen gikk og så ned i gata og han hadde mørkt uryddig hår. Noe ved mannen, uten at vitnet kan si hva, gjorde at han virket beruset.»

Av interesse er også forklaringen til drosjesjåfør SML: 27

«Kl. ca. 0225 natt til 2.10.77 kom vitnet kjørende nordover Holtermannsv. mot sentrum. Omtrent utenfor høyhuset i Bostadv. 1 fikk han via radioen tur fra Regionsykehuset.

På vei til Regionsykehuset for å ta på sin passasjer mener vitnet at han like sør for Lykke-Elgeseter A/S, Elgesetergt. 38 såg en person med noe gult på seg. Det gule hadde vedkommende på overkroppen. Vitnet kan ikke huske om vedkommende var mann eller kvinne, men vedkommende gikk sørover på fortauet på venstre side for vitnets kjøreretning [vestsiden av veien]. Vitnet tror at vedkommende gikk aleine, uten at han kan si dette med sikkerhet.»

Figur 3.21 

Figur 3.21

SML forklarte videre at han tok opp to passasjerene på Regionsykehuset, en ung dame som hadde brukket beinet og hennes venninne. De kjørte deretter sørover Elgeseter gate og videre Holtermanns veg til Selsbakk. Han registrerte ingen fotgjengere, og mente turen sørover skjedde ca. kl. 02.35-02.40. De to passasjerene som ble hentet på Regionsykehuset, var ASF og MAL. ASF forklarte til politiet at hun så en mann og en kvinne som gikk sammen på vestre fortau like før jernbanebrua i Holtermanns veg. ASF mente kvinnen hadde på seg en lys jakke.

Av Adresseavisen 10. oktober 1977 følger det at politiet ønsket å komme i kontakt med:

«en gutt, ca. 20-25 år som trillet en sykkel i Holtermanns vei ved gangstien til Stavne bro. Gutten kom fra broen eller aktet seg over den. Han ble sett på dette stedet omkring kl. 02.30 natt til søndag 2. oktober. Gutten skal være 170-175 cm høy og ha gått i mørke klær.»

Den 12. oktober 1977 møtte HM til avhør etter innkalling. 28 Han forklarte å ha vært på fest i Studentersamfundet lørdag 1. oktober. Av rapporten fremgår det at han så på klokken da han hentet jakken sin i garderoben, og den viste 01.57. Han hadde med seg sykkel, og denne måtte pumpes opp før han kunne begynne å sykle. Ruten han fulgte, var den samme som det antas at Torunn tok; Elgeseter gate, Holtermanns veg og opp stien til Stavnebrua. Han mente at klokken da han kom til Stavnebrua, «neppe kunne være mere enn 02.20». Han skal ha leid sykkelen fra Holtermanns veg og opp på Stavnebrua. HM opplyste at han ikke hadde sett noe av interesse på turen frem til broen. Avisene skrev i flere dager etter avhøret at den personen som ble observert av TEI og BW, ikke hadde meldt seg. Utvalget er derfor noe usikker på om politiet har ment at HM var denne personen. Det konstateres at HM ikke ble ført som vitne under hovedforhandlingen. 29

Ettersom flere av vitnene oppga å ha sett en person som gikk bak en jente med gul/lys jakke i det aktuelle tidsrommet, etterlyste politiet også denne personen via avisene. Blant annet Adresseavisen formidlet dette den 10. oktober 1977. Etterlysningen gjaldt en mørkkledd mannsperson mellom 25 og 30 år og med krøllete eller bustete hår. Han skulle ha gått bak Torunn i Holtermanns veg mellom kommunebygget og jernbanebroen ca. kl. 02.30 natt til søndag 2. oktober. Av politidokumentene fremgår at i hvert fall to personer meldte seg og mente at de kunne være den mannen som var observert.

Den ene var OSJ som forklarte: «I det aktuelle tidsrom gikk vitnet sørover Holtermannsvn. på høyre side. Vitnet gikk alene, men så ikke noen pike eller andre personer på omhandlende strekning. Vitnet var mørkkledd, iført mørkeblå losjakke, mørkeblå bukse. Vitnet er også mørk, har mørkt krøllet hår og bruker briller. Vitnet hadde vært på Nightstar og gikk som tidligere forklart alene. Fra Studentersamfundet iakttok han personer, men ingen han la spesielt merke til eller som kan settes i forbindelse med drapssaken. I alle fall kan han ikke beskrive noen.» Avhøret ble gjennomført 11. oktober 1977 (se Mappe 27, dok. nr. V/28-15). Av avhørsrapporten fremgår det ikke nærmere hvilket tidspunkt han gikk den aktuelle strekningen. Ut fra forklaringen gikk han på samme side av veien som den jenta med gul regnjakke som bl.a. TEI og BW hadde sett.

En annen som meldte seg, var ArS. Han ble avhørt den 9. oktober 1977 (se Mappe 27, dok. nr. V/30). ArS opplyste at han gikk fra Studentersamfundet via Elgeseter gate, Holtermanns veg og opp gangstien over Stavnebrua. Han forlot Studentersamfundet kl. 02.00. Han forklarte også at han så på klokken da han gikk over Stavnebrua, og da viste den 02.15. Han mente at han ikke møtte noen på vegen, og at han ikke hørte noen lyder av mistenkelig art.

Det fremgår ikke klart av politidokumentene om politiet antok at en av de to personene som meldte seg, var den mannen TEI og BW så noen meter bak kvinnen med gul regnjakke og lyst hår. Avisene etterlyste denne personen i flere dager etter at ovennevnte avhør ble gjennomført. 30

Det meldte seg også to personer som kunne passe til det paret TEI hadde sett på østsiden av Holtermanns veg. IN og UMH forklarte at de gikk sammen sørover Holtermanns veg i tidsrommet mellom kl. 01.30 og 02.30. 31 Ingen av dem kunne oppgi noe nøyaktig tidspunkt. De to hadde ifølge avhørsrapportene ikke gjort noen observasjoner av interesse.

TEI, BW, FØ og SML ga forklaringer som er relativt samsvarende, og som kan gi grunnlag for å tro at de observerte Torunn. Også etterlysningen av den personen som ble observert bak jenta i gul regnjakke, kan tyde på at politiet mente jenta kunne være Torunn.

Politiet fikk også vitneinformasjon som kunne trekke i en annen retning:

SÅB 32 var drosjesjåfør av yrke, men forklarte at han denne kvelden hadde vært på restaurant sammen med tre andre. Han forklarte også at han hadde «drukket en god del alkohol slik at han følte seg ganske beruset». De skulle ha forlatt restauranten «Down Town» kl. 02.30. Han anga dette nøyaktig fordi lyset ble slått på, og de stengte stedet kl. 02.30. Ca. 10 minutter etter satte han seg inn i en drosje sammen med ekteparet RB og EB, og drosjen kjørte direkte sydover Elgeseter gate og Holtermanns veg. SÅB satt foran. Da de passerte jernbanebroen i Holtermanns veg ca. kl. 02.40-02.45, observerte SÅB et par som sto og «koste seg». De ble beskrevet slik:

«En gutt som sto med ryggen mot rekkverket ut mot kjørebanen, denne var iført en brun/beige duffelcoat, var barhodet og håret virket å være lyst blondt, kinnskjegg som så ut for å være rødt. Alder på denne gutten kan ikke vitnet ha noen formening om, etter som vitnet så bare ryggen på denne.

I front av denne gutten hadde det stått ei jente, og det virket som om gutten holdt rundt henne, enten med hendene rundt livet hennes eller oppe på skuldrene.

Noen nærmere beskr. av jenta kan ikke vitnet gi, bortsett fra at han mener at hun var iført en gul jakke og at hun hadde lyst hår.»

Politiet tok kontakt med EB som satt bak i den samme drosjen (se Mappe 27, dok. nr. V/28-5 side 3). Hun hadde også snakket med sin mann, og ingen av dem hadde observert noe av interesse. I forhold til tidspunktene SÅB oppga, mente EB at disse kunne være riktige.

Av rapporten fremgår det også at politiet tok kontakt med restauranten «Down Town» med henblikk på å få vite når den stengte (se Mappe 27, dok. nr. V/28-5 side 3). Det ble opplyst at lysene der ble slått på nøyaktig klokken 02.30. Taxisjåføren som kjørte bilen, var TS. Han ble avhørt den 11. oktober 1977 (se Mappe 27, dok. nr. V/28-5 side 4 flg.) TS mente tidspunktene SÅB hadde oppgitt, kunne «stemme». Også TS husket paret ved broen: «… gutten som sto lenet mot rekkverket, – og han mener at denne gutten var iført en duffelcoat eller parkas lignende jakke i beige farge. Nærmere beskrivelse av ham kan han ikke gi, etter som han ikke hadde sett gutten i fronten. Når det gjelder jenta, tror han at hun hadde hatt en gul regnjakke.»

UnS ble avhørt 9. og 11. oktober 1977 (Mappe 27, dok. nr. V/27), og hun forklarte å ha sett en jente med gul/oransje regnjakke sammen med en mannsperson i Elgeseter gate mellom kl. 01.45 og 01.50. UnS kunne ikke angi verken hårfarge eller hårfasong på den jenta hun hadde observert. Hun forklarte at hun var sikker på tidspunktet, bl.a. fordi moren hennes hadde sett på klokken da UnS kom hjem; den var da 01.50. Også naboen hadde hørt UnS gå opp trappen og kunne tidfeste dette til 01.50, se her også Mappe 27, dok. nr. V/27 side 4.

3.4.2.5 Avhør av personer med observasjoner omkring funnstedet den aktuelle natten

AS var den første som meldte seg for politiet med informasjon om observasjoner omkring funnstedet. 33 AS fortalte at hun den 1. oktober til utpå natten 2. oktober hadde vært på besøk i Nils Stavnes vei sammen med sin forlovede JEH.

Figur 3.22 

Figur 3.22

De forlot stedet ca. kl. 02.20, gikk Osloveien og over Stavnebrua. Før de kom til det punkt på stien hvor den smalnet inn mot broen, møtte de en kvinne på mellom 20-25 år som kom syklende fra broen. AS beskrev kvinnen som «meget skremt». Kvinnen stoppet dem og fortalte at hun nettopp hadde hørt et skrik fra området ved broen. I avhørsrapporten heter det videre:

«Vitnet og forloveden gikk videre på den smale veien mot brua. Ca 25 m før hun kom frem til brua, hørte vitnet en kvinnestemme i skråningen ned til høyre (sydsiden). Vitnet så ingen. Etter at de hadde gått noen meter til i retning mot brua, hørte vitnet at noen skrek til. Vitnet mener at det var en damestemme. Skriket var ikke av en slik karakter at det virket skremt. Før de gikk ut på brua, hørte vitnet flere stemmer. Hun kan ikke si at det var en mannsstemme, men forloveden mener at det var en mannsstemme.»

AS forklarte at de ble enige om å ta kontakt med politiet dersom noen ble savnet. Hun fortalte videre at de var hjemme kl. 03.00.

I det neste avhøret 34 opplyste AS at hun så på klokken etter at hun hadde møtt kvinnen på stien; klokken viste 02.40. Lydene AS hørte, ble nærmere beskrevet slik:

«Like før brua, hørte vitnet at noen snakket i skråningen nedfor veien i retning ned mot elva. Vitnet er sikker på det var en damestemme. Hun kunne ikke høre hva vedkommende sa, heller ikke hva slags dialekt hun snakket. Det virket som om hun snakket en stund, det vil si, hun snakket ikke bare et eller to ord. Stemmen virket rolig. Like etterpå hørte vitnet at noen skrek. Dette var også en damestemme. Det hørtes ikke ut som noe angstskrik. Vitnet kan mere sammenligne det med slik man skriker dersom man blir kilt. Det var ikke et langt skrik.

Da vitnet og forloveden hørte dette, gikk de bak noen trær på sida av stien, på den sida som vender mot elva. De kikket ned i skråningen, men det var mørkt og de kunne ikke se noen. Mens de sto der og kikket, hørte de på nytt en damestemme som snakket. Vitnet hørte bare damestemmen, men hennes forlovede sa etterpå at han mente også det var en mannsstemme og at det ble snakket om at de to hadde sett vitnet og forloveden. Dette kan ikke vitnet uttale seg om idet hun selv ikke hørte noe av dette, hvertfall registrerte hun det ikke. Også nå virket det som om det foregikk en samtale, altså at det ble sagt flere ord, men vitnet kunne ikke høre hva som ble sagt. Hun hørte bare en stemme. Heller ikke nå virket det som om vedkommende som snakket var engstelig på noen måte. Stemmen var rolig. På grunn av dette undersøkte ikke vitnet og forloveden noe mere. De hadde lest og hørt om «Sigrid-saken» den senere tid, og vitnet for sin del tenkte at det var noen som var ute for å skremme folk. Hun oppfattet det hvertfall ikke som noen var i fare.

På forespørsel sier vitnet at hun oppfattet det som om stemmene kom fra skråningen rett ned for stien der vitnet og forloveden sto. Vitnet og forloveden gikk samme vei dagen etter og de fant ut at det måtte ha vært der vitnet har beskrevet.

AS forklarte videre at de møtte en gutt på sykkel da de gikk over selve Stavnebrua.

AS’ forlovede JEH 35 forklarte at de forlot Nils Stavnes vei «[e]n stund etter kl. 0200». Han beskrev møtet med kvinnen ca. 150 meter før Stavnebrua i hovedsak på samme måte som AS. Tidspunktet ble angitt til å være omkring kl. 02.40. Om stemmene de hørte, heter det i avhørsrapporten:

«Like før de kom til brua, ca. 20 meter, er det en åpning i tre-rekken på ca. 5-10 meter. Da de var der, hørte vitnet også rop. I vitnets gangretning ble dette på høyre side. Dette var et kvinneskrik. Det hørtes ut som et kvin – omtrent som når noen blir kilet – og var ganske kraftig. Deretter hørte de prat. Det hørtes ut som om det var en mann og kvinne som pratet sammen. Det var ikke mulig å skille ut ordene skikkelig. Imidlertid hørtes det ut som om kvinnen sa noe slikt som at «de ser oss» eller lignende. Ut fra dette mener vitnet det er mulig at kvinnen ikke var trønder, idet trøndere sier «dem» og ikke «de». Etter et nytt skrik, var det på ny mumlende stemmer.

På «mumlingen» å dømme, var ikke situasjonen så alvorlig, og vitnet og hans forlovede gikk videre. De hadde da stanset mellom ½ og 1 minutt. For vitnet syntes det som om skrikene og «mumlingen» kom fra skotthyllbanen som ligger der. Han mener iallefall at de kom fra den siden av elva. (Byåsensida).»

Også JEH fortalte at de møtte en syklist på Stavnebrua.

Den kvinnelige syklisten som AS og JEH møtte på vestsiden av Stavnebrua, var GØ. 36 Hun satt i Studentersamfundets styre og forklarte at hun det meste av kvelden hadde vært på styrekontoret. Hun syklet fra Studentersamfundet kl. 02.15-02.20 natt til 2. oktober og fulgte Elgeseter gate og Holtermanns veg før hun syklet over Stavnebrua. Dette var samme vei man antok at Torunn hadde gått. I avhørsrapporten heter det:

«Da hun hadde kommet over broen og befant seg der hvor gangbanen blir smalere, noen få meter ifra en gangsti som tar av til venstre (til skytebanen?), hørte hun plutselig et høyt skrik, nærmest et angstskrik, som kom fra et sted mellom elva og stedet hvor vitnet befant seg, på vitnets venstre side i kjøreretningen. Vitnet tenkte med en gang at skriket kom fra en dame. Vitnet ble meget oppskaket av dette skriket, som hun bare hørte en gang. I det øyeblikket hun hørte dette skriket tenkte hun et øyeblikk på å springe ned mot elva for å se hva dette dreide seg om. Vitnet fremholdt at hun på forhånd var redd for å kjøre over broa alene og situasjonen etter at hun hørte dette skriket ble ikke noe bedre og hun våget således ikke å dra ned for å se hva det hele dreide seg om. Hun tenkte også et øyeblikk på å ringe til politiet eller stikke inn i et hus i nærheten og be om hjelp. Hun fortsatte veien fremover og bare et lite stykke lengre fremme møtte hun et ungt par som kom gående i motsatt retning. Hun stoppet disse og fortalte hva hun hadde hørt. Vitnet syntes det var flaut å be denne gutten, som var i 25-års alderen om å gå ned for å se hva det var. Vitnet for sin del sa at hun ikke våget å gå ned alene. Jenta som denne gutten var i følge med sa noe slikt som at det sikkert var en and vitnet hadde hørt. De to lovte å se og høre så godt de kunne idet de passerte broen.

Det ble til at vitnet syklet rett hjem uten å foreta seg noe mere. Vitnet begynte å tenke på at det kanskje var skriket av en and hun hadde hørt og slo seg til ro med det.

Vitnet har senere, flere ganger, syklet over denne broen og hun mener at skriket kom fra hennes venstre side i eller i nærheten av den åpne plassen, fotballbanen, mellom elva og brua. ...»

GØ ble avhørt på nytt 7. oktober og forklarte da om skriket:

«Da vitnet var kommet omtrent til gangstien som fører ned til skytebanen på venstre side av stien sett i vitnets kjøreretning, hørte hun et forholdsvis langt skrik. Vitnet tenkte med en gang på en pikestemme og det var det hun også da mente det var. Skriket var ganske kraftig og det hørtes ut som det var en pike som var i nød eller som trengte hjelp. Vitnet har selv en gang vært utsatt for noe lignende som Torunn ble, slik at hun sammenlignet på en måte situasjonen. Vitnet tenkte på at det virkelig var noen som trengte hjelp og hun ble fryktelig redd. I det samme hun hørte skriket, stoppet hun. Hun ble stående for å høre om hun kunne gjøre andre observasjoner, men det ble helt stille. Skriket var like kraftig hele tiden, det døde ut plutselig. Vitnet tenkte på hva hun skulle gjøre. Hun turde selv ikke gå ned for å se etter. Hun tenkte på om hun skulle ringe til politiet eller varsle folk i et hus i nærheten.

Vitnet ble stående på stedet i noen minutter. Hvor mange kan ikke vitnet si, men mener det ikke var så lenge som i 5 minutter. Deretter syklet hun videre.»

I avhøret fremhevet også GØ at AS og JEH virket «lite interessert i vitnets uttalelser». Hun forklarte også at hun hadde vært på stedet i ettertid. Hun mente at skriket kom fra det stedet Torunn ble funnet. Hun var sikker på at skriket ikke kom fra området rett nedenfor skråningen. Hun anslo også at hun brukte fem minutter fra Studentersamfundet til stedet hvor hun hørte skriket.

RFJ 37 bodde i Elvevegen 30. Hennes bopel lå i luftlinje omkring 300 meter fra funnstedet. Hun forklarte også at hun hadde hørt skrik på det aktuelle tidspunktet.

Figur 3.23 

Figur 3.23

Fra rapporten hitsettes:

«Vitnet satte opp verandadøren for å lufte ut ca. kl. 0230. Hun hadde nettopp sett på klokken på kjøkkenet. Mens verandadøren sto oppe, hørte hun et skrik utenfra som hun kunne tenke seg kom fra en ung pike. Skriket kom fra Stavnebroen eller fra et sted som kunne være litt lenger unna. Hun hørte bare et skrik – intet før eller etter.

Vitnet tror at tidspunktet var mellom 0225-0240.

Vitnet reagerte ikke spesielt på skriket. Hun er vant til at det hoies og skrikes fra broen. Skriket var ikke spesielt høyt.»

RFJ ble ført som vitne fra aktoratets side.

MH 38 bodde i Bostadveien 10, ca. 600 meter fra funnstedet. Avhøret av MH ble gjennomført etter at en bekjent av henne hadde tatt kontakt med politiet, og fortalt at MH hadde relevant informasjon. I politirapporten heter det:

«Hun opplyste at hun natt til søndag den 2.10.77 var gått til sengs og var i ferd med å sovne inn da hun hørte et gjennomtrengende skrik el. «vræl» (– som hun sa) av kvinnestemme. Hun hadde soveværelsesvinduet på gløtt, og skriket kom fra retningen mot Stavne bro.

Fra soveværelsesvinduet og altanene utenfor stua, på samme side, kan man se rett bort mot Stavne Bro og funnstedet (– ikke kontrollert i dagslys). Vitnet hevdet at hun forut for nevnte skrik hørte tydelig snakk og tydelig en mannsstemme. Skriket var ikke et skrik om hjelp, men det var tydelig at det var et angstskrik.

Etter at hun hørte dette skriket, fikk hun ikke sove, og sto opp og tente seg en røyk hvoretter hun ble stående å titte ut gjennom verandadøra, som hun hadde åpnet. Hun har kommet frem til at tidspunktet for nevnte skrik måtte være ca. 0230.

Da hun hadde stått slik i ca. 5-10 minutter kom det en bil kjørende bak naboblokken og i retningen mot Holtermanns veg. I det samme bilen kom mot krysset Holtermannsveg, så v. at det kom en politibil el. sykebil med blålys (– utrykningslys). Da rygget bilen i rel. stor fart tilbake der han kom ifra, stoppet opp v/krysset til venstre for naboblokken (– sett fra hennes veranda), og kjørte bortetter en blindvei mot blokken hun bor i. I enden på denne veien er en port, og her rygget bilen tilbake igjen. Deretter kjørte den en runde rundt parkeringsplassen mellom de 2 blokkene, og kjørte tilbake og svingte opp til høyre (for henne) og bak naboblokken. V. ble stående en stund å vente for å se om bilen kom til syne igjen bak en av sidene på blokken, men den kom ikke til syne mens hun sto slik og ventet i ca. 10 minutter.

Vitnet er temmelig sikker på at bilen var en mørkeblå Volkswagen «boble». Hun kunne ikke se føreren(ne) i bilen, men hun er sikker på farven p.g.a. at den kom inn under lyset på en lysstolpe idet den rygget ut fra nevnte blindvei.

Da vitnet gikk og la seg igjen så hun på sin klokke som da var 0250.

Hun hørte ikke mer etter dette.»

Politiet gjennomførte også en omfattende rundspørring i området for å få mest mulig informasjon. Den første rundspørringen ble gjennomført allerede tirsdag 6. oktober, bare en time etter funnet av Torunn. Denne omfattet alle husene i Osloveien mellom jernbaneundergangen ved Stavnebrua og Sluppen bro. I tillegg ble personer i deler av Valøyslyngen, Alfred Larsens gt. og Holtermanns veg kontaktet, se Mappe 27, dok. nr. V/8-1.

Også EG som bodde i Osloveien 204, oppga at hun hørte et skrik natt til 2. oktober. Hun fortalte imidlertid at hun mente skriket kom fra Stavne skole, og anga tidspunktet til å være mellom 01.00 og 01.30. BR bodde i Valøyslyngen 1. Han fortalte at hans datter var blitt utsatt for en blotter ved Tempeveien 3 tidligere på sommeren. TB bodde i Valøyslyngen 2, altså samme sted som Fritz Moen. TB fortalte om en episode 14 dager tidligere, hvor Fritz Moen hadde skåret seg selv flere ganger i ansiktet. Deretter skal han ha klaget over rispene. Rundspørringen ga for øvrig få opplysninger.

Søndag 9. oktober ble det gjennomført rundspørring i Holtermanns veg mellom nr. 31 og 45, se Mappe 27, dok. nr. V/8-2. Rundspørringen omfattet også en del veier som ligger mellom Holtermanns veg og Nidelven. I tillegg var politiet innom enkelte hus i Osloveien.

I Tempeveien 8 fikk politiet opplyst at AuH hadde hatt fest på hybelen sin den aktuelle natten. Festen skal ifølge AuH ha blitt avsluttet ca. kl. 01.30. Denne leiligheten ligger ca. 400-430 meter fra funnstedet. Ved denne rundspørringen fikk politiet også opplyst av MC at en venninne av henne, BB, hadde blitt utsatt for en blotter ved Stavnebrua. Vedkommende hadde opptrådt fra en rød VW-personbil.

Den tredje rundspørringen ble gjennomført 13. oktober og omfattet Osloveien, Thaulowbakken, Breidablikk, Mørlenda, Bøckmannsvei, Holtermanns veg, Alfred Larsens gate, se Mappe 27, dok. nr. V/8-3. Også ved denne rundspørringen kom det frem nye forklaringer om blottere i området rundt Stavnebrua. Det kom også to konkrete tips om en kikker/blotter i Thaulowbakken 1.

Siste rundspørring ble gjennomført 17. oktober 1977, altså dagen etter at Moen hadde gitt en detaljert tilståelse, se Mappe 27, dok. nr. V/8-4. Denne omfattet Elvevegen, Valøyslyngen, Holtermanns veg, Elvegaten, Alfred Larsens gate og Bergljots gate. BeS, som da bodde i Holtermanns veg 29, opplyste at hun først sovnet kl. 03.00. Før dette tidspunktet hørte hun et skrik. Hun kunne ikke angi tidspunktet nærmere. Også ved denne rundspørringen kom det opplysninger om blottere i området.

Generelt viste rundspørringen at mange hadde kommet hjem til sitt bosted i perioden mellom kl. 01.00 og 04.00 natt til 2. oktober. I hovedsak var det bare de som allerede er omtalt, som hadde observert noe som kunne ha interesse for etterforskningen.

3.4.2.6 Observasjonen av en person i buskene ved Stavnebrua ca. kl. 01.00 natt til 2. oktober

Vitnet OT 39 forklarte at han natt til den 2. oktober 1977 hadde besøkt RTO som bodde i Valøyslyngen 2, altså samme sted som Moen. OT forklarte videre at han dro derfra omkring kl. 01.00 på sin moped og tok veien over Stavnebrua:

«Der hvor Stavnebrua begynner, ved Lerkendal, satte han seg på mopeden, startet opp og begynte å kjøre over brua. Han hadde ikke lysene på mopeden tent til å begynne med da han var redd for å bli oppdaget. Han var på forhånd klar over at det ikke var lov å kjøre over brua med motorkjøretøy. Da han vel var kommet ut på brua satte han lysene på.

Idet han var kommet over brua, og befant seg ved de første buskene på venstre side i kjøreretningen, oppdaget han en mannsperson som sto ved buskene på venstre side for vitnet. Mannen sto ikke skjult på noen måte. Vitnet fremholdt at det var meget smalt akkurat på dette punkt, slik at mannen på en måte bøyde seg tilbake for ikke å komme i berøring med mopeden og vitnet. ... Like etter at vitnet hadde passert mannen, ropte han ett eller annet etter ham. Vitnet hørte ikke hva mannen sa. Han oppfattet ropet nærmest som et brøl da han ikke kunne høre noen bestemte ord. Vitnet kunne ikke se seg tilbake da det er meget smalt på nevnte sted og at det således var en viss fare for å kjøre inn i gjerdet som går langs stien.»

Det ble gitt et signalement av mannen. OT var etter det utvalget forstår, på to konfrontasjoner. 40 Først ved den andre konfrontasjonen, og på forespørsel, kom det frem at han kjente Moen fra Valøyslyngen 2. Han plukket ikke ut Moen ved noen av tilfellene.

Et annet vitne, NB, forklarte til politiet at hun var med OT og RTO denne dagen. Hun forklarte videre at hun bestemt mente at OT ikke hadde med seg moped, og hun hadde ikke sett ham med moped. OT skulle også ha fortalt henne at han skulle ta bussen hjem, se Mappe 27, dok. nr. V/62.

OT ble konfrontert med dette, og fortalte da at han hadde hatt sin moped stående på Valøyslyngen 2 (Mappe 27, dok. nr. V/28-22/8 side 7). Hans mor forklarte også at OT hadde kommet hjem noe over kl. 01.15 på sin moped, se Mappe 27, dok. nr. V/28-22/8 side 4-5. Hun kunne også bekrefte at han hadde fortalt henne om hendelsen. Morens beskrivelse var i avhøret i hovedsak samsvarende med slik OT hadde forklart til politiet.

OT’s forklaring var imidlertid ikke forenlig med forklaringen RTO ga: OT fortalte at han om kvelden den 1. oktober 1977 dro sammen med RTO til Valøyslyngen 2. Der skal han ifølge egen forklaring ha blitt til ca. kl. 00.30-00.45. Han husket ikke at de hadde vært ute av hybelen om kvelden. Han forklarte at han sjelden var på hybelhuset, og kjente således ingen ved navn bortsett fra RTO. De skal for det meste av tiden ha vært på hybelen til RTO, og det skal ikke ha blitt drukket alkohol.

RTO forklarte imidlertid (10. oktober 1977, se Mappe 27, dok. nr. V/72-3) at OT og han selv kom tilbake fra en bytur til Vernelagets hybelhus kl. 15.00. Deretter beskrev han at de sammen med Fritz Moen og TeG satt på hybelen hans og drakk øl (det fremgår ikke klart om OT drakk øl). Deretter forklarte RTO at han og OT dro to ganger til byen. De var tilbake i Valøyslyngen siste gang ca. kl. 21.30-22.00. Deretter heter det i avhøret:

«Vitnet og OT gikk først til stua og spurte BS om det var igjen noe bløtkake. De stod der i ca. 5 min. Deretter gikk de inn på rommet til vitnet og hentet hjelmen til OT. De pratet litt sammen, og OT fortalte at han antagelig skulle ta seg en tur til en pike på Risvollan som han kjenner. Hun heter AnH. Før han gikk sa han adjø til de som satt i stua. Dette var TeG, Fritz, ToS, ArR, RP og BS. Vitnet mener at alle kjenner OT da han har vært mye på hybelavdelingen/vernelaget. Vitnet var med OT bort til døra. Han mener at kl var ca. 2200 da OT forlot huset. Etterpå gikk vitnet til stua og satte seg sammen med de andre.»

Forklaringen om at OT forlot hybelhuset ca. kl. 22.00 og at RTO ble igjen, bekreftes dessuten av f.eks. RP (Mappe 27, dok. nr. V/72-1 side 5) og BS (Mappe 27, dok. nr. V/72-4 side 4).

Rapportskriver, politibetjent Schrøen skrev en merknad etter det siste avhøret av OT om at «man nå med overveiende sannsynlighet [kan] si at vitnet OT passerte Stavne Bru i vestlig retning mellom kl 0030-0100».

3.4.3 Den taktiske etterforskningen rettet mot Fritz Moen

3.4.3.1 Fredag 7. oktober 1977

Første avhør av Moen ble igangsatt kl. 13.30 fredag 7. oktober 1977. 41 Avhørsleder var politibetjent Sjur Aarthun fra Kripos. Det er noe uklart om det var tolk til stede fra avhørets begynnelse. I avhørsrapporten fremgår det klart at fra kl. 17.30 fungerte politibetjent Lyder Sørforsli som tolk.

På spørsmål om han var klar over hva som hadde skjedd i Trondheim «i løpet av helgen», skal Moen ha opplyst at han hadde lest i avisen at en ung jente var drept. Moen opplyste at han kvelden lørdag 1. oktober hadde vært på hybelhuset sammen med andre beboere. Det kom etter hvert frem at han hadde kommet i konflikt med en annen beboer. Vedkommende hadde omtalt Moen som «tufs». Moen forklarte at han var i huset hele kvelden, og at han gikk og la seg ca. kl. 00.30 natt til søndag.

I løpet av avhørene første dag innrømmet Moen å ha blottet seg flere ganger i nærheten av Stavnebrua, og han ga en forklaring omkring disse hendelsene. Han erkjente også at han ved ett tilfelle hadde antastet en kvinne:

«Bare en gang under disse tilfellene med blotting har han antastet noen. Dette var en onsdag, han kan ikke huske datoen, men det var ikke under første tilfellet av blotting, heller ikke under det siste.

Dette skjedde ved et rekkverk ved inngangen til bruen. En dame, ca. 20-25 år, kom gående retning Byåsen og skulle over brua. Han kan ikke akkurat gjøre rede for at han gikk til angrep på henne fremfor noen annen. Hun var pen, ca. 170 cm, muligens brunt hår, hår til skuldrene, hun hadde et tørkle på hodet, vet ikke fargen på dette, normal kroppsbygning. Hun hadde på seg mørk skinnjakke, brune bukser.

Siktede fulgte etter henne ca. 10 meter. Han tok henne igjen før de kom til brua. Hun snudde seg rett før. Hun stoppet opp. Da de var ca. et par meter fra hverandre, spurte siktede om hun hadde lyst til å ha samleie med ham. Hun svarte ikke i det hele tatt. Hun snudde seg og fortsatte å gå mens hun så seg tilbake.

Siktede retter forklaringen: Grunnen til at damen snudde seg, var at siktede tok «henne i kjønnslemmet». Han tok sin friske arm, den venstre, og førte denne inn i skrittet på damen bakfra. Han gjorde ikke noe mer. Det var da damen snudde seg.»

Avhøret ble avsluttet første dag kl. 22.00. Det følger av rapporten at første del av avhøret ble «gjennomlest og vedtatt». Dette er signert av Moen og Aarthun. Siste del av avhøret skal ifølge rapporten være « gjennomlest og vedtatt» og er signert av Moen, Sørforsli og Aarthun.

3.4.3.2 Lørdag 8. oktober 1977

Avhørene fortsatte påfølgende dag kl. 09.45 med politibetjent Aarthun som avhørsleder og Sørforsli som tolk. 42 Moen forklarte at «hver gang noe går ham imot føler han det slik at han enten må blotte seg eller gå til angrep på kvinner». I løpet av avhørene denne dagen erkjente Moen at han hadde antastet flere kvinner. Han forklarte seg om fem ulike episoder i Trondheim i løpet av september måned 1977. Ved alle fem tilfellene skulle Moen ha fulgt etter eller gått bort til kvinner i alderen 18-35 år. Ved flere av anledningene skulle han ha tatt dem i skrittet. Slik utvalget forstår det, er alle tilfellene innenfor en radius på 1 km fra Stavnebrua. Avhøret ble avsluttet kl. 18.00. Det følger av rapporten at den ble «gjennomlest og vedtatt», og rapporten er signert av Moen, Sørforsli og Aarthun.

3.4.3.3 Søndag 9. oktober 1977

Søndag 9. oktober fra kl. 10.30 fortsatte avhørene. 43 De ble nå rettet mer inn mot drapet på Torunn. Omkring kl. 15.00 inntraff det en hendelse som er beskrevet slik i avhørsrapporten:

« Rapportskriveren: Ved 15-tiden i dag, søndag 9.10.77 ble siktede sulten. Han hadde lyst på middag. Politibetjent Sørforsli gikk ut for å ordne med maten. Da Sørforsli var ute for å gjøre dette, gikk jeg frem til siktede, bøyde meg ned for at han skulle kunne lese på munnen og sa til siktede: «Kan du høre hva jeg sier nå?» Siktede nikket med hodet og sa «ja». Jeg sa da: «Det er så mye bedre for deg å fortelle sannheten, du vil føle en lettelse etterpå.» Siktede nikket på hodet, han var enig i dette. Jeg sa: «Jeg tror at du drepte henne, det er vel mye bedre å fortelle det, hvis du har gjort det, vil du ikke fortelle meg hvordan?» Siktede nølte, og jeg gjentok spørsmålet, helt sakte. Han nikket da på hodet og sa: «Jeg vil fortelle det etter middag.» Jeg sa da: «Er du enig i at du drepte henne?» Han nikket på hodet og sa «Ja». Jeg sa: «Vi venter til etter middag, så kan du fortelle hvordan du gjorde det.» Siktede nikket med hodet. Siktede hadde hele tiden på seg sitt høreapparat.»

Samme episode er beskrevet i en egenrapport fra politibetjent Aarthun datert 3. november 1980, denne siteres nedenfor i punkt 7.3.1.

Etter denne hendelsen ble også døveprest Adolf Wetlesen hentet inn som tolk. Ifølge avhørsrapporten skal Moen ha ønsket dette.

Da avhøret fortsatte, benektet Moen først å ha drept Torunn. Senere på kvelden ble han spurt: «Kan du huske at du kl. 1500 svarte – ja, jeg har drept henne?» Til dette svarte Moen «Ja». Han uttalte videre: «Ja, jeg drepte henne, men det er foreløpig, hvor er stedet, der eller der?» 44

I avhørsrapporten står det avslutningsvis: « Gjennomlest og vedtatt. Han forstår alt som er skrevet.» Dokumentet er signert av Moen, Aarthun og Wetlesen.

I en egenrapport skrevet av politiførstebetjent ved Kripos, Eirik Stedje, fremgår det at Stedje ble kontaktet av Aarthun kl. 00.30 natt til 10. oktober. 45 Aarthun fortalte da at Moen hadde innrømmet drapet på Torunn. Kl. 01.00 overtok Stedje avhøret av Moen. Hans egenrapport er udatert, men signert både av Stedje og døveprest Wetlesen. Avslutningsvis presiseres det at Wetlesen hadde lest gjennom rapporten, og han mente «at siktedes framstilling var i overensstemmelse med denne».

Også i avhøret med Stedje tilsto Moen at han hadde drept Torunn, men nevnte samtidig at det hele var en drøm. Fra rapporten hitsettes:

«Fra Holtermannsveien gikk han opp gangvegen som fører til Stavnebrua – altså til venstre i gangretningen. Da han kom opp på selve brua, gjemte han seg bak et tre hvor han ofte har tilhold om kveldene. Det var gressplen på dette stedet. Han holdt seg så gjemt i ca. 15-20 minutter. Da kom det en jente gående i Holtermannsveien i retning fra byen og hun svingte opp gangvegen til Stavnebrua. Jenten gikk alene, og siktede tror ikke at hun så han på noe tidspunkt. Da hun hadde kommet opp på broen, gikk siktede etter henne, og siktede antar at han fulgte etter henne i en avstand på ca. 15-20 meter. Siktede gikk fortere og fortere og da de såvidt hadde kommet over broen, innhentet han jenten og tok et tak rundt overkroppen hennes slik at han befølte brystene hennes. Dette gjorde han med sin venstre arm. Da han hadde gjort dette, tok han tak i hennes høyre skulder med sin venstre hånd og samtidig sparket han beina unna henne. Siktede demonstrerte dette på rapportskriveren.

I den siste situasjonen var siktede opphisset seksuelt og som han sa, så hadde han «ståpikk» hele tiden. Han forsøkte å få av benklærne på jenten, men hun holdt i mot. Det ble ikke klart om han fikk av buksen eller ikke. Videre demonstrerte siktede hvordan han hadde samleie med jenten «bakfra». På spørsmål så sa han at han hadde ikke samleie med henne «forfra», men kun «bakfra». Han fikk heller ikke sedavgang i forbindelse med dette.

Hva som videre skjedde, husket han ikke og påsto i den forbindelse at han var påvirket av alkohol. Han nevnte også at det hele var en drøm.»

Politiet ga ikke media opplysninger om innholdet i de første avhørene av Moen. Kriminalsjef Brodahl gjennomførte daglige pressekonferanser i denne perioden og ga uttrykk for at politiet ville opprettholde en bred etterforskning. Flere mistenkte ble etterlyst. I en oversiktsrapport utarbeidet av politiførstebetjent Stedje og politibetjent Hjertaas fremgår det at politiet på dette tidspunkt «ikke uten videre feste[t] lit til» Moens forklaringer. 46 Stedje har i intervju med utvalget også bekreftet at han på dette tidspunkt mente Moens forklaring ikke knyttet ham til åstedet.

3.4.3.4 Mandag 10. oktober 1977

Mandag 10. oktober skrev flere av landets aviser at en 37 år gammel mann var pågrepet for blotting i området rundt Stavnebrua. Ifølge avisene var mannen døv og hadde en deformert høyre hånd. Kriminalsjef Per Brodahl skal på pressekonferansen har uttalt at mannen ikke var mistenkt for drapet på Torunn. 47

3.4.3.5 Tirsdag 11. oktober 1977

Avhørene av Moen ble f.o.m. 11. oktober overtatt av Sten Hjertaas, politibetjent ved Trondheim politikammer. Avhøret startet denne dagen kl. 11.00. Døveprest Wetlesen var tolk. 48

Da Moen under avhøret ble spurt om han hadde opplysninger om drapet på Torunn, forklarte han at «han hadde drømt» at han hadde vært på rommet sitt, og at han forlot hybelhuset der han bodde. Han forklarte videre:

«Gikk Valøyslyngen til Sverre Vanvik kolonial. Videre Holtermannsvei til undergangen. Derfra stien opp til enden av Stavne bru. Der gikk han ned til en bjerk ved siden av stien. Den er ca. 20-30 m. fra stien. Han sto der i ca. 20 minutter. Plutselig kom en jente fra undergangen i Holtermannsveien. Hun gikk opp stien til brua. Hun så ikke sikt. Hun gikk inn på brua, og han fulgte etter på avstand av 20-30 meter. Han gikk litt fort (hurtig) etter henne, og han gikk fortere og fortere. Han nærmet seg jenta, men hun merket ingen ting. Han hadde «ståpikk», og han åpnet buksekulen ved at han trakk ned glidelåsen i buksegylfen. Han hadde da jenta 5 meter foran seg. Han fikk «ståpikken» ut av buksegylfen. Han gikk så helt inn til hennes rygg, og hun merket ikke at han kom. Han tok sin arm (den friske) rundt hennes bryst og prøvde å ta henne bakfra med klærne på. Samtidig lekte han med brystene hennes. Han fikk ikke sedavgang av henne. Han prøvde å trekke ned hennes langbukse, men det gikk ikke. Hun holdt tak med begge hender. Hun kunne ikke snu seg fordi han holdt henne fast, og hun kunne således ikke se sikt. Han var redd for at hun skulle få til å slå han, derfor ville han komme henne i forkjøpet. Han tenkte først å sparke bena unna henne fra siden med sin venstre fot. Han gjorde det, men det lykkes ikke. Han tok så også tak i hennes høyre skulder bakfra med sin venstre hånd. Det ble litt for tungt, og han måtte ta i hennes høyre fot og fikk da vippet henne over stålrøret på rekkverket. Hun falt ned i steiner. Dette skjedde akkurat i overgangen mellom brua og stien. Det vil si bruhodet som er bygd opp av steiner. Han stod der på bruenden selv. ...»

Han forklarte at han gikk tilbake til hybelhuset. Hele hendelsen ble beskrevet som en drøm, og Moen fremholdt at han ikke hadde ansvar for drapet på Torunn. Avhøret ble avsluttet kl. 22.15. På dette avhøret er hver side signert av Moen. I tillegg følger det av siste side at «hele forklaringen er gjennomlest og er riktig». Rapporten er signert av Moen og Hjertaas. I tillegg signerte Wetlesen med tilføyelsen «[h]ar fulgt avhøret hele tiden».

3.4.3.6 Torsdag 13. oktober 1977

Det ble gjennomført nytt avhør av Moen torsdag 13. oktober fra kl. 11.00. 49 Døveprest Wetlesen fungerte som tolk.

Ifølge avhørsrapporten forklarte Moen at han blottet seg når han ble sint, og at dette som regel skjedde når noen han bodde sammen med, «snakke[t] om han». Han beskrev også en sterk seksualdrift og flere tilfeller av avvisning fra kvinnene som oppholdt seg i Hybelhuset. Moen fortalte at han i forkant av blotterepisodene inntok 5-10 «flasker export», at han blottet seg på dagtid og begikk «utukt» etter mørkets frembrudd. Med «utukt» siktet han til å ta kvinnene på «kjønslemmet».

Han forklarte at han ved flere anledninger hadde blottet seg i nærheten av stien som fører ned til bueskytterbanen hvor Torunn ble funnet drept. Moen var godt kjent i dette området. Han forklarte at han den 29. september 1977 blottet seg der, og at politiet kom til stedet. Moen hadde da gjemt seg.

Avhøret ble avsluttet kl. 19.00. Hver side av avhøret er signert av Moen. På siste side er påført: «Gjennomlest og vedtatt. Forklaringen er riktig nedskrevet.» Rapporten er signert av Moen, Wetlesen og Hjertaas.

3.4.3.7 Fredag 14. oktober 1977

Avhøret den 14. oktober startet kl. 09.30, og Lyder Sørforsli var tolk. 50 Det fremgår av rapporten at Moen ikke var i god form denne dagen, og at han klaget over lengden på avhørene. Han mente fem timer med avhør måtte være tilstrekkelig. Ifølge avhørsrapporten var han likevel villig til å bli avhørt i ca. en time.

Moen forklarte under avhøret at han leste Adresseavisen hver dag. Han hadde også lest om Torunn-saken fredag 7. oktober om morgenen før han ble pågrepet:

«Han tror det også var et bilde fra selve stedet hvor ulykken hadde hendt, akkurat ved enden av Stavne bru, men han er ikke sikker på det. Se på det han har tegnet.»

Moen forklarte at han, trolig onsdag 12. oktober, hadde lest avisen for mandag den 10. oktober. Her var det ifølge Moen et flyfoto av åstedet. På fotoet var det merket opp «spor».

Avhøret ble avsluttet kl. 12.00. Avhørsrapporten avsluttes med: «Forklaringen er gjennomlest og vedtatt og er riktig nedskrevet.» Rapporten er signert at Moen, Wetlesen og Hjertaas.

3.4.3.8 Lørdag 15. oktober 1977

Avhøret den 15. oktober startet kl. 10.30 og ble avsluttet kl. 17.30. 51 Senere på dagen deltok Moen under en konfrontasjon. I tillegg hadde han samtaler med sin forsvarer (med Sørforsli som tolk) og med døveprest Wetlesen.

Under selve avhøret skrev Moen ned en forklaring. Den skriftlige forklaringen ble vedlagt avhøret. Denne forklaringen samsvarer i hovedsak med den drømmen Moen beskrev i avhøret 11. oktober, og som er gjengitt ovenfor.

Fra kl. 21.30 til kl. 23.30 fortsatte avhøret. Wetlesen var tolk. 52 Moen forklarte at han hadde gått ned til kvinnen som han hadde kastet over gjerdet. Han hadde så dradd henne over gresset. Gresset ble beskrevet som 10-15 cm høyt, og avstanden til elven ca. fem meter. Han hadde ikke kledd av kvinnen, og han var usikker på om hun hadde forsvunnet ut i elven. Moen kunne ikke beskrive klærne hun hadde på seg, eller om hun bar med seg noe.

Hver side av avhøret er signert av Moen, og på siste side opplyses det: «Forklaringen ble opplest, gjennomlest og vedtatt. Under opplesing ble den oversatt av tolken.» Rapporten er signert av Moen, Wetlesen og Hjertaas.

3.4.3.9 Søndag 16. oktober 1977

Et sentralt avhør i saken ble gjennomført 16. oktober. 53 Avhøret ble innledet kl. 10.45. Sørforsli var tolk. I avhøret forklarte Moen at han hadde gått bak en kvinne over Stavnebrua og antastet henne. Dette samsvarte i hovedsak med hva han tidligere hadde forklart. Etter å ha vippet henne over stålrøret, forklarte han at han gikk ned «en glatt gressbakke».

Deretter heter det i avhørsrapporten: «Siktede vil nå fortelle alt som skjedde med Torunn Finstad.» Moen beskrev så en hendelse som i store trekk samsvarte med de tekniske funn i saken:

Han gikk ut av hybelhuset mellom kl. 01.00 og kl. 01.30. Deretter gikk han frem til vestsiden av Stavnebrua til det stedet der han tidligere hadde blottet seg, «altså litt til side for stien». I rapporten heter det videre:

«Han gikk litt frem og tilbake der. Kanskje 10-15 meter hver veg. Han var sint og håpet det kunne komme en kvinne. Det er mulig at en eller to personer passerte mens han oppholdt seg der, men husker ikke sikkert. Han sto da i skyggen (mørket). Han var vill, opphisset da han så Torunn kom. Hun kom fra Stavne bru. Han så at det var en ung jente. Han gikk rett fram mot henne, og da han kom inn til henne satte han det ene kneet kraftig i maven på henne. Samtidig tok han tak i nakken eller klærne rundt nakken med venstre hånd. Han trykket deretter med en gang hodet hennes mot stålrøret. Han husker ikke om han trykket hodet mot røret en eller to ganger.

Siktede kastet henne deretter under stålrøret slik at hun rullet nedover skråningen. Det var litt mørkt, men han så at hun rullet nedover. Selv fulgte han ikke etter henne samme veg. Han gikk ned stien som slynger seg ned fra blotterstedet. Han gikk stien gjennom graset fram til det stedet hvor Torunn lå. Det er ikke gjerde der, men stolper etter et gammelt gjerde. Det er stålstolper.

Han kan ikke huske hvordan Torunn lå. Han tok så i klærne hennes ved nakken med venstre hånd og trakk henne med seg. Han trakk henne med seg rett over gressflata og bort mot elva. Han er ikke sikker på akkurat hvor dette stedet var i nærheten av flaggstengene ved hytta.

På gressletta ved dette stedet, altså like før skråningen ned til elva, tok han av henne buksen. Han er ikke sikker på om han tok av henne skoene, men han tok av henne trusen. Hun lå på ryggen. Han hadde da samleie med henne to ganger. Han tror han fikk sedavgang – han er sikker på det. Han tror ikke at Torunn var våken. Hun rørte ikke på seg. Han fikk sedavgang ved første samleie, men han fikk ikke av det andre. Han orket ikke å holde på lengre med henne. Etter dette tok han Torunns bukse og truse og gikk ned skråningen og kastet disse i elva. Han gikk opp igjen. Han tok tak i Torunn, men han husker ikke hvordan. Han dro henne ned skråningen mot elva. Han kom ikke helt ned til elva, han var litt opp. Der reiste han Torunn litt opp og med hånden og [med] det ene benet kastet og sparket han henne ut i elva. Han kunne ikke se hvor det ble av henne.

Siktede kan ikke huske om hun hadde veske. Han var rasende og sint da det skjedde, og det vrimlet rundt i hodet hans. Han kan ikke huske hva slags jakke hun hadde på seg. Han tok ikke jakken av henne, og han kan ikke huske om han tok av henne klær på overkroppen. Han kan ikke huske hva slags sko hun hadde eller om hun hadde sko på da han kastet henne i elva. Han så stjerner mens det hele skjedde. ...»

Moen forklarte deretter hvordan han gikk tilbake til hybelhuset. Senere i avhøret presiserte han at han slo kvinnens hode mot stålrøret to ganger. Han kunne ikke angi kvinnens hårfarge eller om hun hadde langt eller kort hår. Han sa at kvinnen var skitten på kroppen, og at hans sko og skjorte også var blitt skitne. Buksen og jakken hans var imidlertid ikke blitt skitne. Moens intensjon var å ha samleie med kvinnen, men ikke å drepe henne. Han hadde ikke følt noen anger etter handlingen, og han «føler det slik at når han blir ertet, så er dette en form for hevn».

Avhørsrapporten avsluttes slik:

«Det siktede tidligere har forklart om drøm, er ikke riktig. Det er det som er skrevet ned i dag fra side 11 nederst som er riktig. Han har nå forklart alt han vet i dag om drapet på Torunn Finstad.

Forklaringen opplest, gjennomlest og vedtatt. Under opplesingen, ble den oversatt av tolken.»

Avhøret ble avsluttet kl. 20.30. Rapporten er signert av Moen, Sørforsli og Hjertaas. Hver side av avhørsrapporten er signert av Moen.

Om dette avhøret skrev politibetjent Hjertaas en egenrapport. 54 Her fremgår det at Moen flere ganger om morgenen hadde blitt anmodet om å fortelle den fulle og hele sannhet. Om sitatet ovenfor heter det:

«... jeg tok han i handa og spurte på nytt om han ville forklare alt. Han sa da at han ville det. Klokken var da ca. 1415.

Han forklarte da omgående med sine egne ord, uten at spørsmål ble stilt, fra side 11 nederst og til nederst på side 12 unntatt de tre siste avsnitt. Det som senere er anført i forklaringen, er en del detaljer og gjentagelser som delvis kom etter spørsmål. Det ble spesielt lagt vekt på at alle spørsmål ikke var ledende. Han forklarte seg til tolken som så oversatte.»

Med unntak av det siste avsnittet i det som er gjengitt fra avhørsrapporten ovenfor (der Moen bl.a. sa at han ikke kunne huske om jenta hadde veske), skal Moen ha forklart seg med egne ord og uten at det ble stilt spørsmål.

Fra dette tidspunkt synes det som om politiet endret etterforskningen, slik at senere avhør i hovedsak skulle belyse troverdigheten av Moens tilståelse. Politiet synes i liten grad å ha fulgt opp andre spor.

Ifølge avisene sa politiet på en pressekonferanse på kvelden den 16. oktober at daglige pressekonferanser nå ville opphøre. Kriminalsjef Per Brodahl hadde opplyst at etterforskningen var gått inn i en «aktiv fase». Det fremgikk også av avisene at antallet etterforskere som jobbet med saken, ble redusert fra 40 til 25 personer fra dette tidspunktet. 55

3.4.3.10 Mandag 17. oktober 1977

Den 17. oktober ble Moen forsøkt avhørt fra kl. 09.45, men ville ikke la seg avhøre. 56 I løpet av dagen ble han fremstilt for forlenget varetektsfengsling. I retten nektet Moen for å ha begått drapet og for å ha vært på Stavnebrua natt til 2. oktober. Han beskyldte også politiet for å ha slått i bordet til ham under avhørene. 57

Moen avga senere på dagen en ny forklaring for politiet. 58 Wetlesen var tolk. Sørforsli var også til stede etter Moens ønske. Avhørsrapporten gjengir en forklaring som i hovedsak samsvarte med den Moen ga kvelden før. Moen opplyste nå at han «fikk sedavgang inne i hennes «kjønslem»». 59

Avslutningsvis i rapporten heter det:

«Forklaringen opplest, gjennomlest og vedtatt. Under opplesningen, ble den oversatt av tolken.»

I tillegg er det påført for hånd, med en skrift som synes å tilhøre Moen:

«Det er sant jeg vil fortelle alt

Dømme»

Rapporten er signert av Moen, Hjertaas, Wetlesen og Sørforsli.

På en pressekonferanse om kvelden den 17. oktober fortalte kriminalsjef Brodahl at en mann var blitt siktet og varetektsfengslet for drapet på Torunn. Det ble samtidig opplyst at tilståelsen var fattig på detaljer.

3.4.3.11 Tirsdag 18. oktober 1977

Den 18. oktober uttrykte Moen i avhør at han nå hadde fortalt alt han husket om Torunn-saken, og viste til forklaringen av 17. oktober. 60 Fra dette tidspunkt ble avhørene rettet mer inn mot Sigrid-saken. Disse avhørene kommer utvalget tilbake til nedenfor i kapittel 7.3.4.

Samme dag skrev avisene at en person var siktet for drapet på Torunn. 61 I enkelte aviser ble det gitt betydelige detaljer omkring den siktede, men uten at navn ble nevnt. Beskrivelsene svarte godt til Moen. Grunnlaget for siktelsen var ifølge avisene en tilståelse som senere var trukket tilbake. Det ble opplyst at politiet ikke hadde avsluttet etterforskningen, og at det ikke var 100 % sikkert at siktede hadde begått drapet. Ifølge Adresseavisen den 19. oktober var «[h]eller ikke... politiet... fullstendig overbevist om at den siktede er gjerningsmannen». I avisen ble det også reist spørsmål ved om Moen var sterk nok til å ha utført drapet. 62

3.4.3.12 Onsdag 19. og torsdag 20. oktober 1977

Den 19. oktober ble det spekulert i avisene omkring politiets bevis, og om Moen var gjerningsmannen. Dagen etter omtalte avisene en pressemelding fra politiet hvor det ble opplyst at Moen hadde gitt en mer detaljert tilståelse. Denne tilståelsen skulle også inneholde opplysninger som var ukjente for politiet fra tidligere. 63 Ifølge Adresseavisen «ble meldingen sendt ut fordi enkelte aviser har reist tvil om politiet nå har siktet riktig mann».

3.4.3.13 Mandag 24. oktober 1977 – første rekonstruksjon

Første rekonstruksjon ble gjennomført 24. oktober 1977. Sammen med Moen møtte hans forsvarer, advokat Hallstein Pedersen. Døveprest Wetlesen fungerte som tolk. Rekonstruksjonsrapporten er datert 25. oktober 1977 og er skrevet av politiførstebetjent Stedje. 64 Det fremgår ikke uttømmende hvem som var til stede, men i rapporten nevnes politiavdelingssjefene Bachen og Klegseth, politibetjentene Hjertaas, Sivertsen og Kalland.

Moen startet med å vise «blotterstedet» ved parkeringsplassen på vestsiden av Stavnebrua:

Figur 3.24 

Figur 3.24

Han viste også en bunker som lå ved blotter­stedet:

Figur 3.25 

Figur 3.25

Moen skal ifølge rapporten ha benyttet dette stedet som oppholdssted.

Figur 3.26 

Figur 3.26

Under rekonstruksjonen viste Moen hvor han sto ved gjerdet da han så kvinnen komme mot seg (se punktet angitt som A i Figur 3.39):

Figur 3.27 

Figur 3.27

«7. Siktede beveget seg imøtes med jenten 65 og tok tak i henne på den måten som vises på [figur 3.28]. Han skallet hodet sitt mot pikens hode. Deretter...»

Figur 3.28 

Figur 3.28

«8. trykket han sitt venstre kne opp i magen hennes mens han holdt i den høyre skulder.»

Figur 3.29 

Figur 3.29

«9. Samtidig med at han hadde kneet i magen, trykket han hodet hennes ned mot sitt lår ved at han tok tak i klærne hennes som vist på [figur 3.30]. Alt dette foregikk i nærheten av rekkverket ved vegen.»

Figur 3.30 

Figur 3.30

«10. Siktede tok så tak i klærne til piken ved nakken og skjøv hodet hennes mot rekkverket og/eller stolpen to ganger. Han kunne ikke huske nøyaktig hvor på rekkverket hodet traff.»

Figur 3.31 

Figur 3.31

Figur 3.32 

Figur 3.32

«11. Deretter skjøv han jenten under rekkverket og nedover skråningen.»

Figur 3.33 

Figur 3.33

«12. Fra dette stedet gikk han tilbake mot parkeringsplassen, forbi «blotterstedet» og fulgte vegen et stykke mot «Bueskytterbanen». I den første svingen gikk han til venstre og gikk langs gjerdet som vist på [figur 3.34].» 66

Figur 3.34 

Figur 3.34

«13. Siktede leitet seg fram til stedet hvor jenten ble liggende etter at hun hadde sklidd/rullet ned skråningen. Da han kom fram til dette stedet, studerte han terrenget og selve gjerdet og han benyttet lommelykt. Siktede mente at piken må ha sklidd gjennom gjerdet som vist på fotografi nr. 13.»

Figur 3.35 

Figur 3.35

«14. Siktede kunne ikke si hvordan han fikk jenten med seg fra dette stedet ved gjerdet og til brinken ved elven og han nevnte at han ikke var i stand til det på grunn av delvis lam høyre arm. På en eller annen måte fikk han altså jenten fram på brinken og han gikk over sletta.»

Figur 3.36 

Figur 3.36

«15. Siktede peker på stedet hvor jenten «lå og sov». Det var helt utpå kanten mot elven.» 67

Figur 3.37 

Figur 3.37

«16. Siktede viser hvor han kastet busken og trusen til jenten ut mot elven. I samme området skjøv han/kastet han jenten ut i elven.»

Figur 3.38 

Figur 3.38

Figur 3.39 

Figur 3.39

Det fremgår av rapporten at Moen på slutten av rekonstruksjonen hadde vært veldig opptatt av at han ikke kunne ha klart å få offeret over bueskytterbanen.

Siktede skal ifølge rapporten ikke ha blitt foreholdt noe fra funnstedet/åstedet under rekonstruksjonen, og Moen og hans forsvarer skal ikke ha hatt noe å utsette på gjennomføringen av rekonstruksjonen. Dokumentet er signert døvetolk Wetlesen og politiførstebetjent Stedje.

3.4.3.14 Lørdag 29. oktober 1977

Den 29. oktober skrev VG:

«Kriminalpolitiet i Trondheim anser nå Torunn-saken som oppklart...»

I samme avisartikkel ble det fremhevet at avhørene med Moen tok tid fordi han «praktisk talt» var døv. Deretter het det:

«Dette vanskeliggjør også avhørene, blant annet fordi siktede har et begrenset ordforråd. Spesielle begrep og termer er det dessuten problematisk å formidle via døvespråk.»

3.4.3.15 Onsdag 2. november 1977

I avhør den 2. november ble Moen foreholdt flere anmeldelser om blotting i Trondheimsdistriktet. 68 Noen av disse tilfellene erkjente han.

3.4.3.16 Fredag 4. november 1977 – rettslig avhør

Den 4. november ble det gjennomført rettslig avhør av Moen om Torunn-saken. 69 I tillegg til Moen var hans forsvarer Hallstein Pedersen til stede. Døveprest Wetlesen var tolk. Fra politiet møtte kriminalsjef Brodahl og politibetjent Hjertaas.

Ifølge rettsboken ga Moen uttrykk for at hans tilståelse og nærmere forklaring til politiet kvelden den 17. oktober var riktig. I avhøret sa Moen likevel at det han hadde forklart, fremsto som en drøm for ham, og at han ikke trodde dette hadde skjedd i «virkeligheten». Moen beskrev at han også tidligere hadde drømt om ting han hadde lest, og at beskrivelsen av drapet var en «slik drøm». Politiforklaringen hvor det sto at han var straffeskyldig, skrev han under på for å bli ferdig med maset.

3.4.3.17 Politiavhør 8. november 1977 og Hjertaas’ egenrapport datert 7. mars 1978

I avhøret 8. november omtalte ikke Moen sine tidligere forklaringer som en drøm. 70 Hjertaas foresto avhøret. Sørforsli var tolk. Formålet var å gå nærmere inn på en del detaljer. I dette avhøret ble Moen foreholdt at Torunn hadde en snor surret rundt halsen:

«Sikt. svarer at han aldri har gjort det slik. Han har ikke brukt snor. Han mener at han ikke kunne få til å bruke snor med bare en arm. Han er ikke slik. Han har aldri brukt snor.»

Moen ble også spurt om Torunn hadde veske. Han kunne ikke huske dette og heller ikke hvilke klær hun hadde på seg.

Av en egenrapport som ble skrevet av politibetjent Hjertaas den 7. mars 1978, går det frem at Moen i dette avhøret uttalte at «han var uheldig som hadde forklart seg og skrevet under og at han var uskyldig». 71 Men ifølge rapporten bekreftet han senere i samme avhør at tilståelsen av 16. og 17. oktober «ikke var drøm og at det var sannheten». Det fremgår av egenrapporten at Moen ikke ønsket at dette skulle være med i selve avhørsrapporten.

3.4.3.18 11. april 1978 – samtale med politiførstebetjent Stedje

Politiførstebetjent Stedje hadde en samtale med Moen den 11. april 1978. 72 Samtalen dreide seg i første rekke om forhold i tilknytning til drapet på Sigrid Heggheim. I rapporten heter det bl.a.:

«I samtalens løp kom vi også inn på at han er siktet for drapet på Torunn Finstad og vi stilte spørsmål hva den egentlige sannhet besto i. Han gjentok flere ganger – faktisk til stadighet – at «han kunne ikke fortelle sannheten, da ville han bli skyldig og videre ville det ødelegge han». Han nevnte også at han da ville få flere års fengsel. Moen sa også at dersom han fortalte sannheten, ville det være uheldig for han og ødelegge for han. Moen fortalte at han følte seg presset i tidligere avhør/samtaler til å fortelle sannheten. Moen sa direkte at han ved flere anledninger hadde fortalt sannheten til politibetjent Hjertaas og han skjønte derfor ikke hvorfor han nå skulle gjenta den. Det med nå å si sannheten, ville føre til en uheldig situasjon for han og av den grunn holdt han den tilbake. Han virket forundret over at jeg ikke var enig med han i at det beste var å ikke si sannheten for derved heller ikke [å] bli dømt skyldig.»

I samme rapport fremgår det at Moen ga en sammenhengende forklaring hvor han beskrev deler av drapet på Torunn som gjengitt i tidligere avhør. Samtalen ble tolket av sosialkonsulent Ragnhild Hjelmtvedt Osmundsen. Rapporten er signert av politiførstebetjent Stedje.

3.4.3.19 12. april 1978 – samtale med politiførstebetjent Stedje

Dagen etter, tirsdag 12. april, utarbeidet politiførstebetjent Eirik Stedje en ny rapport etter samtaler med Moen. 73 Ifølge rapporten hadde Stedje avtalt med politibetjent Sørforsli og sosialkonsulent Hjelmtvedt Osmundsen at de skulle forsøke å gjennomføre en samtale med Moen ved politikammeret. Moen var imidlertid ikke interessert i å ha noen samtale med politiet. Det ble likevel gjennomført en samtale på 15 minutter hvor Hjelmtvedt Osmundsen fungerte som tolk. I rapporten heter det:

«Moen uttalte straks at han ikke var villig til å delta i noen samtale med oss. Han syntes at jeg opptrådte på samme måte som politiet for øvrig – da spesielt Hjertaas – og dette oppfattet han som press og mas.

Han fortalte videre at han fra forsvareren hadde fått vite at han var uskyldig og at han ikke skulle fortelle noe mer. Liknende utsagn hadde han også fått vite kom fra bestyreren ved Vernelagets hybelhus samt fra døveforeningen (RV). Han ville heller ikke – og mente at han også skulle slippe – å møte i Lagmannsretten. Dersom han allikevel måtte møte der, skulle han i alle tilfelle tie og overhodet ikke uttale seg.

Moen hadde sovet svært dårlig sist natt og mente at han fikk for svake sovetabletter. Han var ikke villig til å svare på flere spørsmål. Og han ville heller ikke delta i noen form for samtale.»

3.4.3.20 13. april 1978 – samtale med politiførstebetjent Stedje

Det ble gjennomført en ny samtale med Moen allerede dagen etter, den 13. april. 74 Også denne gangen var det politiførstebetjent Stedje som hadde samtalen. Sosialkonsulent Hjelmtvedt Osmundsen fungerte som tolk. I rapporten heter det at Moen først ikke ville snakke med dem, og at han ikke ville gå ut av cellen. Han ble imidlertid overtalt til dette. Moen uttrykte skuffelse over at forsvareren ikke hadde besøkt ham på tre uker. På spørsmål fra Stedje om han skulle ta kontakt med advokat Pedersen, sa Moen at han ikke ønsket dette. De snakket om tiltalen som nå var tatt ut i Torunn-saken. Deretter gikk de over på Sigrid-saken.

3.4.3.21 18. og 19. april 1978 – politiavhør

Både den 18. og 19. april 1978 ble det foretatt avhør av Moen. Politiførstebetjent Eirik Stedje var avhørsleder. Moens forsvarer Hallstein Pedersen var til stede. 75 18. april er det ikke opplyst hvem som var tolk. Neste dag tolket Wetlesen.

I begge avhørene tilsto Moen drapet på Torunn. Under avhøret 19. april endret Moen forklaring på noen punkter. Han ga for første gang en detaljert forklaring av hva han selv hadde på seg:

«...Da han skulle gå ut, kledde han på seg, og han tok på seg en sort anorakk med hvite striper, og for øvrig hadde han på seg mørkeblå skjorte med små blomsterblader som mønster, mørkeblå bukse, grønne sokker og brune lave sko. Det er de samme skoene som politibetjent Hjertaas har kastet. De var nemlig i stykker.»

Moen forklarte ellers at det var vanskelig å finne «jenta» igjen nede på sletten i mørket. Videre forklarte han:

«Det virket som om jenta hadde sklidd gjennom gjerdet slik at hun lå på selve sletta. Siktede mener å huske at hun lå på ryggen, og tilsynelatende var hun fortsatt bevisstløs.»

Han husket fortsatt ikke hvilke klær hun hadde på seg. I forhold til det seksuelle overgrepet heter det:

«Siktede hadde imidlertid vanskeligheter med å få penis inn i hennes kjønnsorgan og han fikk sædavgang etter ca. 3 minutter. Sæden gikk imidlertid ikke inn i henne, men på bakken utenfor. Siktede er helt sikker på at sæden ikke gikk inn i hennes kjønnsorgan.»

3.4.3.22 19. april 1978 – andre rekonstruksjon

Den andre rekonstruksjonen ble gjennomført 19. april 1978. 76 Moen hadde med seg advokat Hallstein Pedersen. Døveprest Wetlesen fungerte som tolk, og KG var figurant. Av rapporten følger det at KG hadde tilnærmet samme vekt og høyde som Torunn. Rekonstruksjonen ble ledet av politiavdelingssjef Hans P. Bachen sammen med politiførstebetjent Eirik Stedje. I tillegg var statsadvokat Slåttsveen, politiførstebetjent Klegseth og politibetjentene Christiansen, Halvorsen og Kalland til stede.

Moen hadde problemer med å kjenne seg igjen fordi trærne i området var blitt hugget ned. Han var imidlertid villig til å forklare seg og gikk rett ned til bueskytterbanen.

«1. Siktede viste stedet hvor han fant Torunn Finstad liggende på marken på nordre side av gjerdet mellom skråningen og bueskytterbanen. Etter siktedes anvisning ble jenten (figuranten) plassert på ryggen og med hodet vendt vestover.»

Figur 3.40 

Figur 3.40

«2. Siktede har trukket jenten gjennom gjerdet,»

Figur 3.41 

Figur 3.41

«3. og viser hvordan han grep tak i klærne bak i nakken på jenten,»

Figur 3.42 

Figur 3.42

«4. og videre på hvilken måte han trakk jenten etter seg over bueskytterbanen og frem til brinken opp for nordre side av Nidelva.»

Figur 3.43 

Figur 3.43

«5. Siktede gikk først frem og tilbake oppe på brinken hvor han søkte etter stedet hvor han hadde lagt jenten fra seg. Etter noen tid fant han frem til det etter hans mening mest sannsynlige sted. Stedet var ca. 10-12 m. øst for den østligste av flaggstengene ved bueskytterbanens sydlige langside, og der i en liten forsenkning i terrenget. Siktede viste hvordan jenten ble lagt på ryggen, og forklarte at han der trakk av henne benklærne, som ble kastet i elva. Han forklarte videre at han på dette stedet deretter hadde to samleier med jenten.»

Figur 3.44 

Figur 3.44

«6. Siktede viste hvordan han etter samleiene, tok tak i klærne i nakken på jenten med venstre og løftet overkroppen på denne opp, og derpå»

Figur 3.45 

Figur 3.45

«7. med ene foten sparker/skyver jenten ut fra brinken og ned den bratte skråningen opp for elven.»

Figur 3.46 

Figur 3.46

«8. Siktede peker på stedet ved elven hvor han antok at han sparket/skjøv jenten ut fra brinken, og hvor hun etterpå ble liggende nede i skråningen med kroppen på tvers mot et tre.»

Figur 3.47 

Figur 3.47

«9. Siktede viste på hvilken måte jenten ble liggende mot treet i den bratte skråningen. På grund av de vanskelige terrengforholdene ble dette vist mot et lite [tre] oppe på brinken.»

Figur 3.48 

Figur 3.48

«10. Siktede viste hvordan han grep tak i jenten, og»

Figur 3.49 

Figur 3.49

«11. på hvilken måte han sparket/skjøv jenten ut i elva.»

Figur 3.50 

Figur 3.50

Funnstedet var ca. 10 meter øst for det punkt Moen påviste. Han ble foreholdt dette og ga da uttrykk for at han ikke kunne gjenkjenne det funnstedet som politiet pekte ut. Det følger av rapporten at verken statsadvokat Mikael Slåttsveen, Moen selv eller hans forsvarer Hallstein Pedersen hadde noe å bemerke til avviklingen av rekonstruksjonen. Rapporten er signert av politiavdelingssjef Hans P. Bachen.

3.4.4 Avhør av personer om Moens bevegelser kvelden/natten mellom den 1. og 2. oktober 1977

Avhørene av personene som oppholdt seg i Valøyslyngen 2, viser at Moen var i TV-stuen på hybelhuset kvelden 1. oktober 1977. I tillegg til Fritz Moen var RTO, RP, ToS, ArR, TeG og BS i TV-stuen denne kvelden. De feiret fødselsdagen til ToS og samlet seg i TV-stuen fra kl. 20.00. De tilstedeværende ga ulike beskrivelser av hva som skjedde denne kvelden, og forklarte seg ikke sammenfallende om når Moen forlot stuen.

BS 77 var på vakt i det aktuelle tidsrommet og forklarte at det foregikk noe mellom Moen og ToS, uten at hun kunne si i detalj hva dette var. ToS hadde fått en lapp som Moen hadde skrevet, og som angikk «munnsex». BS forklarte at hun hadde tatt ToS til side og sagt at hun måtte «holde en viss avstand i diskusjon med Fritz om det emne». Hun forklarte ikke noe om at Moen hadde vært sint eller aggressiv.

I det første avhøret forklarte BS at alle de nevnte personene var til stede mellom kl. 20.00 og «til ca. kl. 02». Hun var usikker på hvem som var i TV-stuen etter kl. 02.00. 78 I avhørsrapporten fra det andre avhøret heter det:

«Fra kl. 0200 og til kl. 0230 ryddet vitnet opp. Hun gikk litt fram og tilbake mellom fellesstua og kjøkkenet, og hun var således inne i fellesstua etter kl. 0200. Vitnet er sikker på at følgende da satt i stua: RTO, RP og TeG. Muligens satt også ToS der, men vitnet er usikker på det. Når det gjelder Fritz, er vitnet også usikker og hun kan ikke huske om han satt der etter kl. 0200. Inntil kl. 0200 er vitnet sikker på at han satt der.

Etter at vitnet hadde ryddet som forklart, gikk hun inn på kontoret hvor hun sover. Vitnet kan fra kontoret høre om noen går for å legge seg, men når det gjelder Fritz bor han i kjelleren og kan gå direkte fra fellesstua og ned i peisestua og videre til rommet sitt.

Vitnet så på klokka da hun kom inn på kontoret etter at hun ryddet opp. Klokka var da 0230. Vitnet regner derfor med at hun gikk ut fra fellesstua for å rydde opp ca. kl. 0200.»

BS forklarte også at Moen kunne forlate hybelhuset uten at hun kunne kontrollere det. Moen hadde nøkler til utgangsdøren. Fra kontoret hvor BS sov, kunne hun høre når noen forlot bygningen, men hun kunne ikke huske om hun hadde hørt noen forlate bygningen den aktuelle natten. I det siste avhøret heter det: 79

«Det var v. som foretok opprydding i TV-stuen og på kjøkkenet til slutt om kvelden. Hun mener at det var et par stykker i TV-stuen enda da hun begynte ryddingen, men det er hun ikke sikker på, og hun kan ikke huske eventuelt hvem. Under ryddingen vandret hun mellom TV-stuen, kjøkkenet og kontoret, og hun var ikke andre steder i huset.»

BS ble også spurt hvilke klær Moen hadde på seg. Hun svarte da:

«Sannsynlig eggeskallfarget eller hvit skjorte med gul/beige trekantet mønster i, blå bukse med svake blå striper i eller en ensfarget grå.»

RP 80 var i TV-stuen kvelden og natten mellom 1. og 2. oktober. Han var ikke sikker på når de brøt opp, men mente klokken var passert 01.00. Han forklarte videre at de som var til stede i TV-stuen da han selv gikk, var RTO, TeG og muligens Moen. RP sa at han var sikker på at Moen var i TV-stuen til etter kl. 00.30. I avhørsrapporten heter det videre:

«Med hensyn til oppholdet og diskusjonen i fellesstua lørdag 1.10.77, husker vitnet at han for fleip skrev lapp til Fritz og sa at Fritz kunne be med seg ToS ned. Ca. et kvarter senere gjorde Fritz det, men ToS ville ikke. Fritz ble ergerlig for dette og vitnet forsto det som om han ble sint på RTO for det, uvisst av hvilken grunn. Vitnet vet ikke om Fritz var sint da han gikk for å legge seg, vitnet mener at det måtte ha gått av ham da.»

Politiet kom tilbake til tidspunktene i senere avhør. 81

RP uttrykte videre at han ikke kunne tenke seg at Moen hadde noe med drapet å gjøre. Han begrunnet dette særlig med Moens fysiske kapasitet.

Om klærne Moen hadde på seg, forklarte RP den 8. oktober at Moen i fellesstua hadde på seg:

«mørk skjorte med muligens lyse blomster i og en grå/brun bukse. Vitnet la ikke merke til hva slags sko han hadde på seg.»

I det neste avhøret bekreftet RP i all hovedsak det han hadde sagt om Moens klær, men mente buksen hadde vært koksgrå, og at det eventuelt kunne ha vært et «flekkemønster» på Moens skjorte. 82

ToS 83 forklarte at de hadde feiret hennes bursdag den aktuelle kvelden. Hun beskrev kvelden slik:

«Det ble drukket kaffe, snakket og sett på TV utover. Videre diskuterte de forskjellige emner, blant annet politikk, kvinnespørsmål, religion og sex. Diskusjonen sluttet med sex, mener vitnet. Under dette skrev Fritz til vitnet og spurte hva de diskuterte. Vitnet skrev tilbake og ga uttrykk for at det var sex. Fritz ble med en gang ivrig, ja han ble ivrigere enn de øvrige guttene og han skrev flere lapper om ting han ville gi uttrykk for. Vitnet mener imidlertid at ingen av lappene inneholdt vulgære ting. Vitnet har ikke lappene, men husker at han blant annet skrev at det måtte være kjærlighet med dersom man skulle gifte seg. Fritz ble på ingen måte sint, men deltok ivrig i diskusjonen.

På dette tidspunktet ble vitnet av BS bedt om å komme bort til henne. BS ba om at det ikke ble diskutert mer om dette emnet idet Fritz hadde et spesielt forhold til sex. Vitnet sa at det for hennes del var greit og hun sa hun ville gå og legge seg. Vitnet har ikke klokke og kan ikke nøyaktig si hvor mange klokka var, men antar at det var forholdsvis sent, ca. kl. 0130-0200. Vitnet husker at det var lenge siden de hadde slått av fjernsynet og hun mener bestemt at det var sent. Fritz satt fortsatt i stua da vitnet gikk. Hvorvidt de øvrige vitnet hadde nevnt satt der, husker hun ikke, bortsett fra at ArR hadde gått og lagt seg.»

I det neste avhøret ble ToS spurt hvilke klær Moen hadde på seg om kvelden den 1. oktober 1977:

«V. kan ikke med sikkerhet uttale seg om F.M.’s antrekk den kvelden. Hun er, imidlertid temmelig sikker på at han kun satt i skjorte og bukse – fordi hun aldri har sett ham i annet antrekk.

V. tror at han den kvelden enten hadde på seg en sort skjorte med små lyse figurer på – eller en skjorte i en lys «dus» grønnfarve – og som var ensfarvet. V. har også sett ham i en lyseblå uniformsskjorte...»

RTO 84 forklarte at han var til stede i TV-stuen den aktuelle kvelden. Fra det første avhøret siteres:

«De diskuterte først kvinnesak og likestilling. Tilslutt kom de inn på sex. Han husker ikke hvor mange klokken var da de kom inn på dette emnet, han tror det må ha vært ved midnatt. Vitnet tror at klokken var mellom 00 og 0030 da BS gikk til kontoret for å skrive rapport. BS kom ikke ut i TV-stuen etter at hun hadde gått inn på kontoret.

Etter at BS var gått, var det bare vitnet, ToS, Fritz Moen og TeG som ble sittende igjen å diskutere. Moen skrev da på en lapp som han ga til ToS at han ville at hun skulle bli med ned på hybelen. Hun fortalte de andre hva som sto på lappen men ville ikke svare noe til Moen. I det samme ropte BS på ToS fra kontoret og ToS gikk inn dit. Moen satt da og ventet på svar fra ToS og han trodde kanskje nå at ToS skulle gå på kontoret og sladre om lappen. Vitnet trodde tydeligvis at det var de andre guttene som hadde bedt ToS gå på kontoret til BS med lappen. Av denne grunn ble Moen sint og begynte å spørre de andre om de trodde det var morsomt å være ensom. Han sa også at det var mange år siden han hadde hatt seg «jente» […]. Han spurte om de syntes at dette siste også var morsomt. Han hisset seg litt opp over dette. Tilslutt gjorde vitnet tegnet «tufs» til Moen da han ble lei av å høre på ham. Nå gikk vitnet og TeG og la seg på sine rom. Noenlunde samtidig, kanskje før, gikk også Moen ned til sin hybel i kjelleren.

Oppbruddet skjedde kl 0130-0200. Vitnet husker at han så på klokken da han la seg noen minutter etter oppbruddet. Klokken var da ca. 0130.»

RTO forklarte også at Moen hadde fortalt ham om en antastelse på Stavnebrua som Moen var ansvarlig for. I det andre avhøret fortalte RTO at Moen hadde gått før han og TeG for å legge seg, og anslo tidspunktet til ca. kl. 01.30.

Om klærne Moen hadde på seg, opplyste RTO i det tredje avhøret:

«... V. mener F.M. måtte ha hatt på seg en lys skjorte denne kvelden (1.10.77) p.g.a. at v. stort sett kun har sett ham i lyse skjorter og disse har som regel vært mønstret. V. føler seg sikker på at F.M. denne akt. lørdagskvelden hadde på seg en lys/beige bukse (– lysebrun) – maken til fargen på rapp.skrivers bukse under avhøret (– den er beige/lys brun – BAH). ...»

TeG 85 forklarte at han var i TV-stuen den aktuelle kvelden. Fra det første avhøret hitsettes:

«Litt over midnatt brøt de opp. Vitnet kan ikke tidsfeste tidspkt nøyaktig. Det kunne like godt være 0030 som 0130.

Først gikk ToS til sitt rom, deretter BS.

RP, Fritz, RTO og vitnet ble sittende litt lengre.

Fritz begynte å hisse seg opp. Vitnet spurte RTO hvorfor han gjorde det. RTO fortalte da at Fritz ble hissig på grunn av at ToS ikke ville bli med på rommet. Fritz hadde fått forståelsen av at hun ville være med på det.

Deretter gikk alle hver til sitt. Vitnet har sitt rom vendt mot Nidelva og Stavne bru. Han ble sittende litt oppe, men så eller hørte ikke noe spesielt.»

Fra det tredje avhøret hitsettes:

«På forespørsel vedr. F.M.’s antrekk den akt. lørdagen, er v. svært usikker. Han mener, imidlertid, at F.M. hadde på seg en mørk skjorte med noe lysere mønster i – så som ruter eller blomstermønster. V. føler seg svært usikker på dette. V. har en «fornemmelse av» at F.M. hadde på seg en grønnaktig el. grå bukse.»

ArR 86 bekreftet å ha vært til stede i TV-stuen og fortalte at Moen hadde skrevet en lapp. Han forklarte også at Moen hadde blitt «temmelig opphisset den kvelden, og det virket som han var blitt seksuelt opphisset». ArR var ifølge sin egen forklaring den første som forlot TV-stuen om kvelden, og han kunne derfor ikke si når Moen hadde gått. Om Moens klær heter det:

«Den akt. lørdag den 1.10.77 mener v. å huske at F.M. da hadde på seg den skjorta som var gulaktig m/nevnte mønster. V. kan ikke med sikkerhet si at det var denne skjorta F.M. hadde på seg den lørdagskvelden...»

Politiet avhørte også de to andre som hadde hybler i kjelleren i Valøyslyngen 2. Verken JES eller ML observerte når Moen kom ned til hybelen sin, eller om han på noe tidspunkt forlot hybelen denne natten, se Mappe 27, dok. nr. V/72-11 og V/72-8. JES forklarte også at han hørte et kvinneskrik fra elven, og anga tidspunktet til å være rundt kl. 02.00.

MR oppholdt seg også i kjelleren i Valøyslyngen 2 den aktuelle kveld/natt, se Mappe 27, dok. nr. V/72-9. Faren hennes var på dette tidspunkt vaktmester i Valøyslyngen 2 og disponerte en leilighet i første etasje. MR forklarte at hun var på hybelen til JES frem til kl. 01.45. Deretter gikk hun opp til farens leilighet for å hente hunden som hun tok med ut og luftet i noen minutter. Hunden var tilbake i farens leilighet ca. kl. 02.00. MR forklarte at hun verken så eller hørte noe spesielt da hun var på parkeringsplassen.

Reservedrosjesjåfør KMS var den eneste som hevdet å ha sett Moen andre steder enn i Valøyslyngen 2 denne natten, (se Mappe 27, dok. nr. V/28-4 og V/28-22-4). KMS forklarte at han i Holtermanns veg, rett nord for Stavnebrua, hadde sett en mannsperson som hadde det travelt og nærmest småsprang på vestre fortau i retning mot byen. Han anslo tidspunktet til å være mellom kl. 01.30 og 03.30. Under en konfrontasjon plukket KMS ut Moen, men det eneste han kunne henvise til som grunnlag var likhet i «langt, blondt og uflidd hår».

Utvalget har i dokumentene ikke funnet opplysninger om andre observasjoner av Moen før om morgenen den 2. oktober. Etter det utvalget kan se, har dermed ingen foretatt noen sikker observasjon av Moen utenfor hybelhuset kvelden/natten mellom 1. og 2. oktober.

3.4.5 Mulig observasjon av Moen ved ­åstedet 4. oktober 1977

Den 6. oktober 1977, i forbindelse med en rundspørring i området rundt åstedet, forklarte en 12 år gammel skolegutt, JRT, at han hadde sett følgende: 87

«Tirsdag 4.10.77 kl. 1900 syklet vitnet fra Øya over Stavne bru i retning mot Stavne skole. Etter å ha passert brua, får han øye på en mann som står og støtter seg til rekkverket som er på sydsiden av stien som går fra brua. Mannen stod og støttet seg mot rekkverket noen få meter før enden på rekkverket.

Mannen kastet opp, og vitnet stoppet og spurte om han hadde noen problemer. Vitnet kjente at det luktet brennevin av vedkommende og vitnet mener at mannen var overstadig beruset. Mannen svarte at han ikke hadde noen problemer. Vitnet stod og så på mannen litt til før han forlot stedet. Da hadde mannen kastet opp en gang til.

Vitnet har sett samme mannen flere ganger i forrige uke. Han tror det var tirsdag eller onsdag 27/28-9. Den ene gangen satt han oppe på en bunkers som ligger syd for veien/stien som går til Stavne bru. Den andre gangen ble vitnet EE skremt av vedkommende. Dette så vitnet.»

I beskrivelsen av mannen heter det:

«Ca 35 år, ca 170-175 cm lang, «ølmave», korte ben, skulderlangt lyst, grått hår som hang ned i pannen, lyst tjafsete skjegg.

Gikk i mørk jakke med boblefôr i. Inne i jakken var det et merke med gullskrift i. Jakken gikk mannen halvveis ned på lårene. Jakken var revet i stykker på den ene siden. Buksen var skitten og muligens mørk. Han snakket med en hes stemme. Trønderdialekt.

Vitnet kan kjenne mannen igjen, også på foto. Vitnet kan ikke si med sikkerhet om mannen hadde et arr, men han mener at mannen hadde et arr tett ved nesen på høyre side.»

3.5 Politiets bruk av tvangsmidler mot Fritz Moen

3.5.1 Pågripelse

Utvalget antar at politiet, bl.a. på grunnlag av Moens tidligere dommer og mistanke om blotting i området rundt Stavnebrua, allerede i starten av etterforskningen i Torunn-saken hadde en mistanke om at han hadde drept henne. At avhørene ble gjennomført av Kripos-etterforsker Sjur Aarthun, støtter en slik antagelse. Det samme gjør de spørsmål som politiet allerede den 7. oktober stilte til beboerne i Valøyslyngen 2.

For utvalget er det noe uklart hva som var den direkte foranledningen til at Moen ble brakt inn til avhør den 7. oktober. I rapporter skrevet av politibetjent Rolf Schrøen den 10. oktober 1977 og 3. mars 1978 88 fremheves flere grunnlag:

Moen forklarte i forbindelse med en rundspørring på Vernelagets hybelhus, at han 1. oktober gikk og la seg mellom kl. 21.00 og 22.00. Øvrige beboere forklarte at dette ikke var riktig. 89

Politiet bygget også på opplysningene fra vitnet JRT om mannen som sto ved Stavnebrua og kastet opp 4. oktober. 90 Fra politibetjent Schrøens egenrapport hitsettes:

«Med bakgrunn i signalementet JRT hadde oppgitt i avhøret tidligere på dagen, syntes jeg dette kunne passe inn på Fritz Moen.

Neste dag, fredag 7.10.77 ca kl 0900 kjørte pbtj. Kallestad, pbtj. Suul og undertegnede til Osloveien skole for å hente vitnet JRT. Vi ønsket at JRT skulle bli konfrontert med F. Moen i forbindelse med hans vitneavhør....RT ble tilkalt fra Sverresborg skole, og ble deretter tatt med til Valøyslyngen 2.

JRT mente med stor grad av sikkerhet at Fritz Moen var den samme personen som hadde stått og kastet opp ved rekkverket vest for Stavne bru tirsdag 4.10.77 ca kl 1900.»

På bakgrunn av denne opplysningen dro politiet tilbake til politikammeret for å diskutere hva man videre skulle foreta seg. Deretter heter det i rapporten:

«Ca. kl 1200 kjørte pbtj. Suul, pbtj. Kallestad og undertegnede tilbake til vernelagets hybelavd. Vi ønsket å snakke nærmere med Fritz Moen, og å undersøke hans hybelleilighet.

Vi kontaktet bestyrer PHR på nytt, og han hentet F. Moen på sitt kontor. Vi spurte om Moen hadde noen innvendinger mot at vi undersøkte hans hybelleilighet. Dette hadde Moen ingen ting imot.

Pbt. Kallestad, pbtj. Suul og undertegnede undersøkte deretter Moens hybelleilighet, mens F. Moen var sammen med PHR på hans kontor.

Inne i hybelleiligheten fant vi store mengder pornolitteratur, flere brystholdere og truser, div. skriv med slibrig skrift, fantasikondom og pisk. I en krok oppe på oppvaskbenken ble det funnet en hvit skjorte m/svarte-brune striper. Det virket som om den var forsøkt vasket. På skjorten som lå sammenkrøllet ble det funnet sand. Under et par sko ble det funnet hvite frøfnokker. Det var mye av dette på åstedet. Forøvrig ble det ikke rørt noe i leiligheten.

Undertegnede foretok ransaking av leiligheten senere sammen med pbtj. Holmen/Kripos.

På grunnlag av det som er angitt foran, spurte vi F. Moen om han hadde noe imot å bli med til politikammeret for å bli avhørt. Han hadde ingen innvendinger til dette.»

Ifølge rapporten av 10. oktober 1977 var funnene i leiligheten til Moen den direkte årsaken til at han ble tatt med til avhør. I oversiktsrapporten for Torunn-saken, skrevet av politiførstebetjent Stedje og politibetjent Hjertaas, fremgår det imidlertid at det var de motstridende opplysningene fra rundspørringen i Valøyslyngen 2 som var årsaken til at Moen ble tatt med inn til avhør.

Utvalget legger til grunn at opplysningene fra rundspørringen, forklaringen til JRT og funnene på Moens hybel samlet utgjorde politiets grunnlag for å pågripe Moen.

Det er en viss motstrid i dokumentene omkring Moens status da han ble tatt med til politikammeret: Ifølge fengslingsskjema skrevet av politibetjent Schrøen ble Moen pågrepet den 7. oktober 1977 kl. 12.20. 91 I politirapporten skrevet av Schrøen den 10. oktober 1977 het det at man «gikk til pågripelse av Fritz Moen». Også i den mer utfyllende politirapporten fra 3. mars 1978 omtalte Schrøen dette som en pågripelse.

Ifølge rapport fra første avhør av Moen, gjennomført 7. oktober fra kl. 13.30, hadde Moen status som vitne. Først kl. 20.00, etter en pause i avhøret, ble Moen gitt status som siktet. 92 I rapporten heter det avslutningsvis:

«Avhøret ble avsluttet kl. 2200. Siktede ble da orientert om at politiet ville holde ham i alle fall over natten. Han ble spurt om han skjønner at situasjonen er alvorlig. Han gjør det, og grunnen til dette mener han er det som skjedde i helga, han nevnte ikke noe spesielt om forholdet.

Han uttalte at det var det samme for ham hvorvidt han ble sittende eller ikke.»

Det er på det rene at politiet holdt Moen i varetektsfengsel fra dette tidspunkt.

3.5.2 Ransaking og beslag

Det ble gjennomført en ransaking på Moens hybel samme dag som han ble pågrepet. Under ransakingen ble en jakke og to skjorter beslaglagt. 93 Hybelen ble ransaket på nytt den 9. oktober. I den forbindelse ble bl.a. to brystholdere, en dametruse og til sammen ca. 60 pornoblader beslaglagt. 94 Hybelen ble også ransaket den 19. oktober. 95 I den forbindelse ble det tatt beslag i tilnærmet alle gjenstander som var på hybelen.

3.5.3 Fengslingsavgjørelsene. Ikke gitt brev- og besøksforbud før 18. oktober 1977

Moen ble fremstilt for varetektsfengsling den 10. oktober 1977 siktet for overtredelser av straffeloven § 212 første ledd (blotting og antastelser). Under fengslingsmøtet var Moen, hans forsvarer Halstein Pedersen, kriminalsjef Per Brodahl, politibetjent Lyder Sørforsli og politibetjent Sjur Aarthun til stede. Døveprest Adolf Wetlesen fungerte som tolk. Dommer var Knut Vadla.

Moen hadde ifølge kjennelsen ingen innvendinger mot at begjæringen ble tatt til følge. Retten fengslet Moen for to uker, og viste til at det var fare for unnvikelse, forspillelse av bevis og nye straffbare handlinger. 96 Det var ikke begjært restriksjoner i form av brev-, besøks- eller mediaforbud.

Den 17. oktober 1977 ble Moen fremstilt i Trondheim forhørsrett for forlenget fengsling. 97 Siktelsen var nå utvidet til drap og voldtekt. Som forsvarer møtte advokat Thorvald Wiig. Døveprest Adolf Wetlesen var tolk, og byrettsdommer Stephensen ledet rettsmøtet. Dagen før hadde Moen avgitt en detaljert forklaring hvor han tilsto drapet. Fra rettsboken heter det imidlertid:

«Han ønsket ikke nu å forklare seg. Men han ga uttrykk for at hva han i går forklarte for politiet og som utgjør en tilståelse av det faktiske forhold han er siktet for, ikke var riktig. Han sier at det han da forklarte skjedde under stadige avbrudd, slik at forklaringen ble oppstykket og ikke sammenhengende slik han selv ville. Den gir derfor ikke et riktig bilde av det han ville gi uttrykk for. Heller ikke et fullstendig bilde. Han vil dessuten påpeke at han stadig ble forstyrret ved at vedkommende politimann stadig slo i bordet, slik at det ga sterkt utslag i høreapparatet hans og gjorde det vanskelig for ham å forklare seg skikkelig. Han har overhodet ikke vært på Stavnebroa natt til 2. oktober sier han.»

Retten ga i kjennelsesgrunnene uttrykk for at det forelå «tilstrekkelig grunnlag for mistanken mot Moen». Den siktet da til mistanke om voldtekt og drap. Men retten valgte å opprettholde fengslingen på bakgrunn av de forhold han tidligere var siktet og fengslet for. Begrunnelsen var at Moen ikke motsatte seg fortsatt varetektsfengsling med grunnlag i siktelsen etter straffeloven § 212, og det var da ifølge retten «ikke nødvendig» å sikte/varetektsfengsle Moen for drap og voldtekt.

Fengslingen ble forlenget i fem nye uker. Retten tok i kjennelsen ikke stilling til en begjæring om brev-, besøks- og mediaforbud og måtte derfor avsi ny kjennelse dagen etter hvor Moen ble ilagt besøks- og mediaforbud og underlagt brevkontroll. 98

Fengslingen ble den 25. november 1977 på nytt forlenget, da frem til 20. februar 1978. Denne gangen la forhørsretten til grunn at det forelå skjellig grunn til mistanke om at Moen hadde begått drapet og voldtekten på Torunn. 99

Rettsmøtet ble gjennomført uten at påtalemyndigheten, Moen eller hans forsvarer var til stede. Det følger av rettsboken at Moen hadde gitt uttrykk for at han ikke ønsket å møte i retten. Byrettsdommer Henrik Greve Hartmann begrunnet fengslingen både med bevisforspillelsesfare og gjentagelsesfare. Brev- og besøksforbudet 100 var ikke begjært videreført, men etter ny begjæring ble forbudet opprettholdt ved tilleggskjennelse avsagt 26. november 1977. 101

Den 16. februar 1978 avsa forhørsretten kjennelse som forlenget fengslingen frem til 17. april. 102 Til stede ved dette rettsmøtet var forsvarer Halstein Pedersen og kriminalsjef Per Brodahl. Byrettsdommer Bernt Aug. Jensen avsa kjennelse.

Dommeren skrev dagen etter brev til de to sakkyndige, og ba om at den judisielle observasjonen «snarest mulig» ble ferdigstilt, slik at den rettslige forundersøkelsen kunne avsluttes. 103

Det følger av fengslingskjennelsen at «[k]riminalsjefen har meddelt retten at han fra nå av frafaller brev- og besøksforbudet som siktede til i dag har hatt». Den 24. februar krevde likevel påtalemyndigheten besøks- og mediaforbud. I kjennelse av 27. februar 1978 ble begjæringen avslått av Trondheim forhørsrett. 104

Den 9. mai 1978 ble Moens fengsling forlenget til 1. juni 1978 i påvente av hovedforhandling som var berammet fra 22. mai. 105 Fengslingsmøtet ble gjennomført uten at forsvarer eller påtalemyndighet var til stede, kjennelsen ble truffet av Johan Kr. Borten.

3.5.4 Medisinsk undersøkelse

Den 30. mars 1978 ble Fritz Moen fremstilt for spesialist i fysikalsk medisin I.H. Kleive, som ble bedt om å vurdere Moens fysiske kapasitet. 106 Han mente Moen hadde lært seg til å kompensere for tapet av funksjonen i høyre arm og hånd ved å oppøve venstre overekstremitet. Det ble vist til at Moen kledde av og på seg uten vanskelighet, og var fullt selvhjulpen. Kleive var ikke i tvil om at Moen var i stand til å utføre ganske store fysiske prestasjoner.

3.6 Beslutningen om å reise tiltale

3.6.1 Rettslig forundersøkelse

3.6.1.1 Innledning

Straffeprosessloven 1887 § 271 flg. fastsatte regler om rettslige forundersøkelser. Disse undersøkelsene skulle «tilveiebringe de fornødne Oplysninger til Afgjørelse af, om Tiltale bør reises». 107 På denne måten hadde forundersøkelsene det samme formål som politiets etterforskning, men forskjellen lå i at den rettslige forundersøkelsen ble styrt av domstolen. Imidlertid skulle domstolen i utgangspunktet bare samle bevismaterialet, ikke vurdere det. 108 En rettslig forundersøkelse ble igangsatt ved begjæring fra påtalemyndigheten.

Rettslig forundersøkelse var for enkelte straffbare forhold fakultativ. For straffbare handlinger som skulle bringes rett inn for lagmannsrett, var en slik undersøkelse derimot obligatorisk. 109 Tiltalen mot Moen for drap og voldtekt krevde derfor i utgangspunktet en rettslig forundersøkelse.

I praksis var det vanlig på denne tiden at siktede gjennom sin forsvarer samtykket til at rettslig forundersøkelse ble unnlatt. 110 I Torunn-saken krevde imidlertid Moens forsvarer avholdt rettslig forundersøkelse. Begjæringen er datert 19. november 1977. 111 Påtalemyndighetens begjæring om rettslig forundersøkelse er datert 25. januar 1978. 112

Den rettslige forundersøkelsen ble gjennomført i perioden 6.-16. februar 1978. 113 Forundersøkelsen ble gjennomført ved rettslige avhør av tiltalte og en del sentrale vitner.

3.6.1.2 Forsvareren fremholdt i media at det ikke var grunnlag for siktelsen

Den 2. februar 1978 skrev Dagbladet en artikkel hvor Moens forsvarer Hallstein Pedersen ble sitert slik:

«– På bakgrunn av den etterforskning som politiet har gjort i forbindelse med drapet på Torunn Finstad i fjor høst, mener jeg det ikke er grunnlag for noen siktelse mot min klient...»

Advokat Pedersen pekte på at siktelsen bygget på en tilståelse som senere var trukket tilbake, og viste videre til at det ikke var noen tekniske funn som knyttet Moen til drapet. Et «usedvanlig atferdsmønster overfor kvinner» og tilståelsen kunne etter Pedersens oppfatning ikke være grunnlag for en tiltale. Han viste også til Moens spesielle psykiske tilstand og mente det kunne være mange grunner til at han hadde «tilstått».

I samme artikkel ble kriminalsjef Brodahl intervjuet. Ifølge avisen kommenterte han advokat Pedersens uttalelse slik:

«– Det er noe fordømmade vrøvl og det vet herr Pedersen.»

Dagen etter ble advokat Pedersens uttalelser omtalt bl.a. i Adresseavisen og VG. Fra VG 3. februar 1978 hitsettes:

«I Dagbladet i går hevder advokat Hallstein Pedersen at det ikke eksisterer grunnlag for å opprettholde siktelsen mot 37-åringen fra Østfold. Dette begrunner han med at bevisunderlaget er for dårlig, og at «den innebygde tilståelsen» siktelsen baserer seg på, senere er trukket tilbake.

Dette utspillet fra forsvarerens side, blir av mange oppfattet som en form for forhåndsprosedyre.

– Advokat Hallstein Pedersen har ingen skrupler med å forhåndsprosedere saken i massemedier?

– Jeg har uttalt meg etter at politiet gjentatte ganger har gått ut med sin oppfatning av hva som er skjedd. Så for balansens skyld mente jeg det var riktig å komme fram også med forsvarets syn.

...

Min klient er siktet for overlagt drap, altså en meget alvorlig siktelse. Som hans forsvarer ser jeg det som meget viktig at han ikke blir forhåndsdømt i en opinion. Enn om han skulle være uskyldig?

Dette er mitt utgangspunkt: Han skal og må betraktes som uskyldig inntil en rett måtte ha trukket en annen konklusjon.

Dessuten, på grunn av sine psykiske og fysiske handicap har han krav på et særlig forsvar.»

Den 6. februar 1978 skrev Michael Grundt Spang i VG bl.a.:

«Noen av forsvarsadvokatene våre har lagt seg til en særdeles pågående og aktiv arbeidsstil. Mange av oss kan undre seg over om det fins noe som heter regler for god advokatskikk. Slike fins faktisk, kan vi opplyse, men det er vanskelig for utenforstående å få øye på dem.

I Trondheim har forsvareren til den siktede i Torunn-saken nettopp avsagt frifinnelsesdom over sin klient. Politiet eier ikke bevis, erklærte han i et stort intervju. I England ville en slik advokat øyeblikkelig blitt idømt en klekkelig bot for forakt for rettens verdighet. Men Trondheim-advokaten har vel forsøkt å etterape «de store gutta» i Oslo, slik kriminalsjef Brodahl uttrykte det.»

To dager etter at denne artikkelen sto på trykk, skrev høyesterettsadvokat Alf Nordhus et brev til Den Norske Advokatforening hvor han anmodet foreningen om å ta til motmæle mot Michael Grundt Spang, ved å redegjøre for forsvarerens oppgaver og rolle. Om dette ble fulgt opp, er utvalget ikke kjent med.

3.6.1.3 Første dag av forundersøkelsen – 6. februar

Første dag møtte forsvareren, advokat Hallstein Pedersen. Kriminalsjef Per Brodahl møtte for påtalemyndigheten, og byrettsdommer Bernt Aug. Jensen ledet rettsmøtet. Møtet ble holdt for lukkede dører etter begjæring fra Pedersen, men også med tiltredelse fra påtalemyndigheten. Den første dagen av den rettslige forundersøkelsen var Moen ikke til stede.

Den 6. februar avga følgende personer forklaring: SR, UT, TL, TW, OF og OM. I hovedsak ble tidligere avgitte politiforklaringer opplest og vedtatt. Det vises derfor til gjennomgangen av vitnenes politiforklaringer ovenfor i punkt 3.4.2.2.

3.6.1.4 Andre dag av forundersøkelsen – 7. februar

Moen avga forklaring på forundersøkelsens andre dag. I tillegg til de foran nevnte var døveprest Wetlesen, lege Hegrenæs og statsadvokat Slåttsveen til stede da Moen forklarte seg.

Moen tilsto en rekke tilfeller av blotting og utuktig handling. Imidlertid nektet Moen for å ha drept Torunn. Hans tidligere forklaringer til politiet ble opprettholdt for så vidt gjaldt tidsrommet frem til han gikk fra TV-stuen i hybelhuset og ned på sin hybel. Moen forklarte at han ikke forlot hybelhuset denne kvelden/natten. På spørsmål om tidligere tilståelser svarte han at disse tilståelsene var uriktige. Han uttalte videre: «De maste – de maste og jeg fikk ikke fred.» Fra rettsboken hitsettes:

«Når jeg tilstår maser de ikke mer, jeg har tilstått fordi jeg har skrevet navnet mitt under. Jeg ble lokket til tilståelsen. Det er farlig å underskrive. Jeg er ødelagt.» 114

På spørsmål om siktede hadde drømt at han drepte Torunn, svarte Moen:

«[J]eg forstår ikke.» ... «Jeg kan ha sagt at jeg har drømt det, men da ble det slått i bordet for meg...»

På spørsmål fra kriminalsjefen om hvordan han kan ha fortalt så mange detaljer omkring drapet, uttalte siktede:

«[H]vorfor mase slik, jeg liker det ikke».

Moen opplyste også at han hadde lest om Torunn-saken før han ble pågrepet.

3.6.1.5 Tredje dag av forundersøkelsen – 10. februar

Tredje dag møtte Pedersen, Brodahl, Wetlesen og Moen. Byrettsdommer Jensen ledet rettsmøtet. Denne dagen ble følgende personer avhørt som vitner: PHR, BS og RTO. BS og RTO ga i det alt vesentlige samme forklaring som til politiet, og det vises derfor til fremstillingen ovenfor i punkt 3.4.4.

PHR var på dette tidspunkt bestyrer ved Vernelagets hybelhus i Valøyslyngen 2. Han var ikke til stede i hybelhuset i tidsrommet omkring drapet. Hans forklaring knyttet seg derfor til Moen mer generelt.

PHR forklarte at Moen to ganger hadde blottet seg i avdelingen. Han skulle også ha fått referert ett tilfelle hvor Moen hadde sparket en kvinnelig klient i magen. Han selv hadde aldri opplevd Moen voldelig. Om politiets kontakt med Moen den 6. og 7. oktober forklarte han: 115

«Da politiet kom til hybelhuset torsdag 6. oktober var vitnet tilstede da de forskjellige klienter ble utspurt av politiet, visstnok av politibetjent Schrøen. Vitnet husker at også Moen ble spurt og det var ingen spesiell reaksjon av mistenkelig art fra Moens side. Vitnet husker intet om hvilket klokkeslett Moen da fortalte at han hadde gått til sengs lørdagskvelden. Foreholdt at Moen ved politiets «rundspørring» skal ha sagt at han gikk til sengs mellom kl. 2100 og kl. 2200, så kan ikke vitnet huske at dette ble sagt.

Neste dag (fredag) kom politibetjent Schrøen tilbake til hybelhuset med en 14-15 års gammel gutt som ble konfrontert med Moen for gjenkjenning. Hvorfor dette skjedde vet ikke vitnet.

Ca. 1 time eller 1 ½ time senere kom politibetjent Schrøen og visstnok første-betjent Stedje til hybelhuset og hentet da med seg Moen. På spørsmål opplyser vitnet at Fritz Moen da han ble arrestert, virket som om han var i villrede om hva dette gjaldt. Det var ikke sagt noe fra politiets side om at pågripelsen gjaldt blotting og heller ikke at det hadde noen forbindelse med annen sedelighetsforbrytelse eller dødsfall. Politiet foretok ingen undersøkelse bortsett fra at de var noen minutter nede på hans værelse. De ba om å få nøkkelen til værelset, hvilket de også gjorde av Moen. Vitnet så ikke Moen igjen før han besøkte ham i kretsfengselet nærmere jul.

På spørsmål fra forsvareren opplyser vitnet at Moen har store hull i sitt ordforråd og at han derfor ofte kan misforståes.»

3.6.1.6 Fjerde dag av forundersøkelsen – 16. februar

Nytt rettsmøte ble gjennomført 16. februar 1978. Til stede var Pedersen, Brodahl og byrettsdommer Jensen. Denne dagen ble følgende vitner avhørt: BW, TEI og UnS. Også disse tre ga forklaringer i samsvar med tidligere politiforklaringer, og det vises derfor til behandlingen av disse ovenfor i punkt 3.4.2.4.

3.6.2 Tiltalebeslutningen

Kriminalsjef Per Brodahl anbefalte i sin innstilling av 31. mars 1978 til Statsadvokaten i Trondheim at det ble tatt ut tiltale mot Fritz Moen i Torunn-saken. 116 Statsadvokat i Trondheim, Mikael Slåttsveen, skrev en påtegning og sendte saken samme dag til Riksadvokaten. Påtegningen lyder: 117

«Sendes med vedlegg RIKSADVOKATEN idet jeg foreslår at Fritz Yngvar M o e n, født 17.12.41 i Sarpsborg, f t i varetekt i Trondheim kretsfengsel,

settes under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse etter som beskrevet i politiets innstilling i dag.

Dersom Riksadvokaten er enig i forslaget, vil siktede også bli satt under tiltale for forbrytelse mot straffelovens § 212 i det vesentlige i overensstemmelse med politiets forslag.

Foruten påstand om straff antar jeg at det også bør nedlegges påstand om bemyndigelse til anvendelse av sikringsmidler etter straffelovens § 39 nr 1, litra a-f. Jeg viser i denne forbindelse til den rettspsykiatriske erklæring. Jeg har i dag mottatt telefonisk underretning om at Den rettsmedisinske kommisjon ikke har noen bemerkninger til erklæringen.

Hvis det er mulig, vil saken bli forsøkt fremmet på et ekstraordinært lagmannsting i april. Den eneste muligheten for dette er, så vidt jeg kan se, uken som begynner 17. april.»

Riksadvokaten sendte saken tilbake til Statsadvokaten i Trondheim 5. april 1978 og ba om at det skulle utferdiges tiltale. 118 Tiltalebeslutningen er datert 11. april 1978. Den er signert av statsadvokat Mikael Slåttsveen og lyder: 119

« Fritz Yngvar M o e n, født 17.12.41 i Sarpsborg, ft i varetekt i Trondheim kretsfengsel, settes under tiltale ved FROSTATING LAGMANNSRETT til fellelse etter

I. Straffelovens § 233, 1. og 2. ledd,

for med overlegg og/eller for å lette eller skjule en annen forbrytelse og/eller for å unndra seg straffen for en sådan, å ha forvoldt en annens død, idet det for øvrig foreligger særdeles skjerpende omstendigheter,

ved søndag 2. oktober 1977 ca kl 0230 på stien ved Bueskytterbanen på vestsiden av Stavne bru i Trondheim, å ha trykt sitt venstre kne opp i magen på Torunn Finstad som kom gående langs stien, og med sin venstre hånd å ha tatt tak i klærne ved hennes nakke og dunket hennes hode mot stålrekkverket en eller to ganger, og å ha skjøvet henne under rekkverket og utfor en bratt skråning og å ha slept henne ca 40 meter over en slette bort til elvebredden, og deretter for å lette eller skjule og/eller for å unndra seg straffen for den under post II beskrevne handling, å ha løftet henne opp fra bakken og med overlegg dels dyttet og dels sparket henne utfor en ca 5,5 meter høy skråning ned mot Nidelva, slik at hun ble liggende med hodet under vann og druknet, idet det for øvrig foreligger særdeles skjerpende omstendigheter,

II. Straffelovens § 192, 1. ledd, 2. straffalternativ,

for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie,

ved til tid og på sted som nevnt under post I, etter å ha forholdt seg som der nærmere beskrevet inntil han brakte Torunn Finstad til elvebredden, å ha trukket av henne ytterbenklærne og trusen, og mens hun lå på ryggen i hjelpeløs og/eller bevisstløs tilstand, som han hadde brakt henne i, å ha hatt et eller flere samleier med henne,

III. Straffelovens § 212, 1. ledd nr 1 og 2,

for ved utuktig adferd i handling eller i ord å ha krenket ærbarhet, idet krenkelsen er skjedd offentlig og i overvær av eller overfor noen som deri ikke har samtykket,

  1. ved en gang i april eller mai 1976 på stien vest for Stavne bru i Trondheim å ha blottet sitt kjønnslem for MHA,

  2. ved to eller tre anledninger sommeren 1976 på et badested ved Fagerheim i Trondheim å ha blottet sitt kjønnslem for flere ukjente kvinner,

  3. ved en søndags kveld i mars 1977 i nærheten av Ottobyen 11 i Trondheim med den ene hånden å ha befølt HK i skrittet bakfra utenpå klærne,

  4. ved en gang i begynnelsen av september 1977 på Lerkendal Stadion i Trondheim med den ene hånden å ha befølt en ukjent pike i 17-18 års alderen i skrittet bakfra utenpå klærne,

  5. ved torsdag 8. september 1977 ca kl 19.30 i Holtermannsveg ved krysset med Bratsbergvegen i Trondheim med den ene hånden å ha befølt UH på brystene og i skrittet utenpå klærne,

  6. ved om kvelden antagelig 8. september 1977 i Holtermannsveg ved Omkjøringsvegen i Trondheim med den ene hånden å ha befølt en ukjent pike i 16-17 års alderen i skrittet bakfra utenpå klærne,

  7. ved fredag 23. september 1977 ca kl 17.45 på stien vest for Stavne bru i Trondheim med den ene hånden å ha befølt ToB i skrittet bakfra utenpå klærne, og deretter å ha mastubert sitt kjønnslem slik at det ble sett av ToB,

  8. ved torsdag 29. september 1977 ca kl 11.15 på stien vest for Stavne bru i Trondheim å ha blottet sitt kjønnslem for HB,

  9. ved torsdag 29. september 1977 ca kl 14.30 på stien vest for Stavne bru i Trondheim å ha blottet sitt kjønnslem for BrL,

IV. Straffelovens § 212, 1. ledd nr 2,

for ved utuktig adferd i handling eller i ord å ha krenket ærbarhet, idet krenkelsen er skjedd i overvær av eller overfor noen som deri ikke har samtykket,

  1. Ved en gang i november eller desember 1976 i kjøkkenet i Vernelagets hybelavdeling i Valøyslyngen 2 i Trondheim å ha blottet og mastubert sitt kjønnslem i overvær av IW,

  2. ved en gang våren eller forsommeren 1977 på sin hybel i Vernelagets hybelavdeling i Valøyslyngen 2 i Trondheim å ha blottet sitt kjønnslem for EKS og SM,

  3. ved en gang i begynnelsen av juli 1977 å ha kledd seg naken og ringt på døren til ToH’s hybel i Vernelagets hybelavdeling i Valøyslyngen 2 i Trondheim, og således å ha blottet sitt kjønnslem for henne da hun åpnet døren,

  4. ved torsdag 8. september 1977 på kontoret i Vernelagets hybelavdeling i Valøyslyngen 2 i Trondheim å ha blottet og mastubert sitt kjønnslem i overvær av BS,

V. Straffelovens § 212, 1. ledd nr 1 og 3,

for ved utuktig adferd i handling eller i ord å ha krenket ærbarhet, idet krenkelsen er skjedd offentlig og i overvær av eller overfor barn under 16 år,

ved to anledninger i april 1976 med naken underkropp å ha stilt seg foran vinduet i sin hybel i 2. etasje i Gyldenløves gt 21 i Trondheim og blottet sitt kjønnslem for flere ukjente barn i alderen ca 5-7 år som lekte i Bispehaugen skolegård.

------

Det vil foruten påstand om straff også bli nedlagt påstand om sikring etter straffelovens § 39 nr 1, litra a-f.

Rettslig forundersøkelse i saken har vært holdt i tiden 6.-16. februar 1978.

Tiltalens post I og II er utferdiget etter Riksadvokatens ordre av 5. april 1978.»

Straffelovens § 192, 1. ledd, 2. straffealternativ, og Straffelovens § 233, 1. og 2. ledd,

Fotnoter

1.

Mappe 26, dok. nr. III/13.

2.

Mappe 26, dok. nr. III/13.

3.

Mappe 26, dok. nr. III/10.

4.

Mappe 26, dok. nr. III/10 side 3-4.

5.

Mappe 26, dok. nr. III/10 side 4-5.

6.

Mappe 26, dok. nr. III/10 side 6-7.

7.

Mappe 26, dok. nr. III/8.

8.

Mappe 26, dok. nr. III/7.

9.

Mappe 26, dok. nr. III/9.

10.

Mappe 26, dok. nr. IV/10.

11.

Mappe 26, dok. nr. IV/11.

12.

Mappe 26, dok. nr. IV/10.

13.

Mappe 26, dok. nr. IV/9. Obduksjonsrapporten er datert 22. desember 1977.

14.

Mappe 26, dok. nr. III/4.

15.

Mappe 26, dok. nr. III/5.

16.

Jf. rapport datert 21. desember 1977. Mappe 26, dok. nr. II/4 side 3.

17.

Mappe 27, dok. nr. V/3.

18.

Mappe 27, dok. nr. V/26.

19.

VG 13. oktober 1977 side 16.

20.

Se Adresseavisen 13. oktober 1977 side 16, Arbeider-Avisa 13. oktober side 6 og VG 13. oktober 1977 side 16.

21.

Se f.eks. Arbeider-Avisa 14. oktober 1977 side 6 og Adresseavisen 14. oktober 1977 side 10.

22.

Avhørt 9. oktober 1977, se Mappe 27, dok. nr. V/28-1.

23.

Avhørt 9. oktober 1977, Mappe 27, dok. nr. V/28-2.

24.

Meldte seg for politiet 10. oktober 1977, avhørt samme dag, Mappe 27, dok. nr. V/28-22/4.

25.

Se figur 3.20.

26.

Avhørt 12. oktober 1977, Mappe 27, dok. nr. V/28-22/6.

27.

Avhørt 12. oktober 1977, Mappe 27, dok. nr. V/28-23. Se også figur 3.21.

28.

Mappe 27, dok. nr. V/28-20.

29.

Poltiførstebetjent Eirik Stedje, som ledet uttrykningsenheten fra Kripos i Torunn-saken, har på spørsmål fra utvalget fortalt at han ikke husker om politiet trodde HM var den personen som TEI og BW hadde forklart at de så.

30.

Politiførstebetjent Eirik Stedje har opplyst i intervju med utvalget at han ikke kan huske hvorvidt politiet la til grunn at noen av disse to var den personen TEI og BW hadde observert.

31.

Mappe 27, dok. nr. V/28-14 og V/28-16.

32.

Avhørt 11. oktober 1977, Mappe 27, dok. nr. V/28-5.

33.

Avhørt første gang 5. oktober 1977, dagen før Torunn ble funnet, Mappe 27, dok. nr. V/5.

34.

6. oktober 1977, Mappe 27, dok. nr. V/5 side 3.

35.

Avhørt 5. oktober 1977 på sin bopel i Molde, Mappe 27, dok. nr. V/6.

36.

Avhørt første gang 6. oktober 1977, Mappe 27, dok. nr. V/11.

37.

Avhørt 13. oktober 1977 på sin bopel etter rundspørring, Mappe 27, dok. nr. V/48.

38.

Avhørt på sin bopel 7. oktober 1977, Mappe 27, dok. nr. V/25.

39.

Avhørt 10. oktober 1977, Mappe 27, dok. nr. V/28-22/8.

40.

Mappe 27, dok. nr. V/28-22/8 side 6 og 8.

41.

Mappe 28, dok. nr. VI/2 side 1-5.

42.

Mappe 28, dok. nr. VI/2 side 6-8.

43.

Mappe 28, dok. nr. VI/2 side 9-12.

44.

Mappe 28, dok. nr. VI/2 side 11.

45.

Mappe 28, dok. nr. VI/2 side 13.

46.

Mappe 26, dok. nr. II/4 side 3.

47.

Adresseavisen 10. oktober 1977 side 16, Arbeider-Avisa 10. oktober 1977 side 9 og VG 10. oktober 1977 side 5.

48.

Mappe 28, dok. nr. VI/4 side 1-4.

49.

Mappe 28, dok. nr. VI/4 side 5-7.

50.

Mappe 28, dok. nr. VI/4 side 8.

51.

Mappe 28, dok. nr. VI/4 side 9 og 10.

52.

Mappe 28, dok. nr. VI/4 side 10.

53.

Mappe 28, dok. nr. VI/4 side 11-14.

54.

Mappe 28, dok. nr. VI/4 side 15.

55.

Arbeider-Avisa 17. oktober 1977 side 10 og Dagbladet 17. oktober 1977 side 8.

56.

Mappe 28, dok. nr. VI/4 side 16.

57.

Mappe 28, dok. nr. VI/6.

58.

Mappe 28, dok. nr. VI/4 side 20.

59.

Mappe 28, dok. nr. VI/4 side 19.

60.

Mappe 28, dok. nr. VI/4 side 21.

61.

Adresseavisen 18. oktober side 8, Arbeider-Avisa 18. oktober 1977 side 7-8, Dagbladet 18. oktober 1977 side 7 og VG 18. oktober 1977 side 6-7.

62.

Adresseavisen 19. oktober 1977 side 12.

63.

Adresseavisen 20. oktober 1977 side 9, Arbeider-Avisa 20. oktober 1977 side 11 og VG 20. oktober 1977 side 7.

64.

Mappe 26, dok. nr. III/6-1.

65.

Stedet er angitt som «C» i Figur 3.39.

66.

Veien han fulgte er markert med rød stiplet linje i Figur 3.39.

67.

Se stedet angitt som «E» i Figur 3.39.

68.

Mappe 28, dok. nr. VI/4 side 29.

69.

Mappe 28, dok. nr. VI/13.

70.

Mappe 28, dok. nr. VI/4 side 32.

71.

Mappe 28, dok. nr. VI/4 side 39.

72.

I dag i Mappe 28, dok. nr. VI/38 side 1-2.

73.

I dag i Mappe 28, dok. nr. VI/38.

74.

I dag i Mappe 28, dok. nr. VI/38 side 4.

75.

Mappe 28, dok. nr. VI/39.

76.

Mappe 26, dok. nr. III/6-3.

77.

Avhørt 7., 8. og 10. oktober og 6. desember 1977, Mappe 27, dok. nr. V/72-4.

78.

Mappe 27, dok. nr. V/72-4 side 2.

79.

Mappe 27, dok. nr. V/72-4 side 5.

80.

Avhørt 7., 8., 10. og 19. oktober, 6. desember 1977 – og et avhør feildatert til 2. oktober, mest trolig opptatt 9. oktober, Mappe 27, dok. nr. V/72-1.

81.

Mappe 27, dok. nr. V/72-1 side 11 og 13.

82.

Mappe 27, dok. nr. V/72-1 side 9.

83.

Avhørt 7. og 9. oktober 1977, Mappe 27, dok. nr. V/72-1 side 5-8.

84.

Avhørt 7., 8., 9. og 10. oktober 1977, Mappe 27, dok. nr. V/72-3.

85.

Avhørt 7., 8., 9., 10. og 19. oktober 1977, se Mappe 27, dok. nr. V/72-2.

86.

Avhørt 9. oktober 1977, se Mappe 27, dok. nr. V/72-6.

87.

Jf. Dok. nr. 0/1-2, nå ligger avhøret i Mappe 30, dok. nr. XVI/1/2.

88.

Mappe 28, dok. nr. VI/5.

89.

Mappe 28, dok. nr. VI/5. Utvalget har ikke funnet igjen rapporten fra denne rundspørringen i saksdokumentene.

90.

Se ovenfor i punkt 3.4.5.

91.

Mappe 28, dok. nr. VII/1-3.

92.

Mappe 28, dok. nr. VI/2 side 3.

93.

Mappe 28, dok. nr. VI/3.

94.

Mappe 28, dok. nr. VI/3.

95.

Mappe 28, dok. nr. VI/12.

96.

Mappe 28, dok. nr. VI/5 a.

97.

Mappe 28, dok. nr. VI/6.

98.

Mappe 28, dok. nr. VI/7.

99.

Mappe 28, dok. nr. VI/16.

100.

Det synes ikke å bli lagt til grunn i denne kjennelsen at Moen bare var underlagt brevkontroll ved kjennelsen 18. oktober 1977.

101.

Mappe 28, dok. nr. VI/16. Kjennelsen omtaler ikke noe om mediaforbud.

102.

Mappe 28, dok. nr. VI/24.

103.

Mappe 28, dok. nr. VI/25 og 26.

104.

Mappe 28, dok. nr. VI/28.

105.

Mappe 28, dok. nr. VI/40.

106.

I dag i Mappe 28, dok. nr. VI/33.

107.

Straffeprosessloven 1887 § 274.

108.

Andenæs, Straffeprosessen 1962 side 235-236.

109.

Straffeprosessloven 1887 § 271 andre ledd.

110.

Se f.eks. Andenæs, Straffeprosessen 1962 side 238.

111.

Mappe 28, dok. nr. VI/14.

112.

Mappe 28, dok. nr. VI/20.

113.

Rettsboken fra den rettslige forundersøkelsen er i Mappe 28, dok. nr. VI/27.

114.

Mappe 28, dok. nr. VI/21 side 12.

115.

Mappe 28, dok. nr. VI/27 side 15 flg.

116.

Mappe 26, dok. nr. I.

117.

Mappe 26, dok. nr. I.

118.

Mappe 26, dok. nr. I.

119.

Mappe 29, dok. nr. IX.

Til forsiden