Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2009: 7

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2009

Til innholdsfortegnelse

1 Lønnsoppgjør i 2008

I 2008 var det etter vanlig mønster igjen hovedoppgjør for de fleste tariffområdene. Både i LO/NHO-området, LO/HSH-området, YS/NHO-området og YS/HSH-området ble oppgjørene gjennomført som samordnede oppgjør med adgang til forbundsvise tilpasningsforhandlinger. I hovedoppgjørene i staten og kommunene er det alltid sentrale forhandlinger. I Spekter-området foregår forhandlingene på to nivåer, først sentralt mellom Spekter og hovedorganisasjonene og deretter mellom de enkelte virksomheter og lokale arbeidstakerorganisasjoner.

1.1 Vedtak foran lønnsoppgjørene i 2008

Representantskapet i LO behandlet kravene foran hovedoppgjøret 19. februar. I vedtaket het det:

«Et viktig prinsipp for LO’ s tariffpolitikk har vært at våre krav til inntektsutviklingen må tilpasses utfordringene i konkurranseutsatt næringsliv og arbeidet for full sysselsetting. Som vedtatt av kongressen, må næringer utsatt for internasjonal konkurranse sette rammene for inntektsutviklingen (frontfagsmodellen). Ved sammenligning mellom sektorer må alle yrkesgrupper tas med. Frontfagsmodellen er ikke opprettholdbar over tid hvis enkelte områder/grupper systematisk får lavere lønnsvekst enn lønnsveksten i de internasjonalt konkurranseutsatte sektorene. Frontfagsmodellen gir således mulighet til kompensasjon til områder/grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen.

Oppsummert om lønn:

Ut fra hensynet til å forsvare de sentrale oppgjørenes betydning for lønnsdannelsen, vil kravene til lønn for 2008 være:

  • Generell bedring av kjøpekraften.

  • Likelønnsprofil på sentralt og lokalt avtalte tillegg, bl.a. ved mer enn forholdsmessig andel til kvinner der slik styring er mulig.

  • Garantiordninger, heving av overenskomstenes lønnssatser og særskilte tillegg til lavlønte.

  • Bedring av lærlingenes økonomiske vilkår.

I de enkelte områdene gjøres prioriteringer til fordel for grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen, herunder LO-grupper med lang utdanning».

Vedtaket inneholdt også krav til en ny AFP-ordning som del av pensjonsreformen fra 2010 1 .

Representantskapet ga sekretariatet fullmakt til å utforme de endelige kravene.

Hovedstyret i NHO vedtok 13. februar følgende prinsipper for hovedoppgjøret 2008:

«En gjennomgang av datamaterialet som belyser bedriftenes situasjon i 2007 viser at det er meget store forskjeller i inntjeningen mellom bedriftene. Enkelte bedrifter og bedriftsgrupper har hatt gode resultater, mens andre grupper av bedrifter sliter økonomisk og har ytterst små marginer å gå på. Årets oppgjør må innrettes slik at begge disse to gruppene blir ivaretatt.

Med dagens kostnadsnivå i Norge er det avgjørende for vår konkurranseevne at vi opprettholder en sterk produktivitetsvekst i den enkelte bedrift. Effektiv utnyttelse av arbeidstiden og aktivt arbeid for å redusere sykefraværet er viktig. Det er videre viktig å legge forholdene til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lenger i jobb.

En utfordring for oppgjøret i 2008 vil være å unngå at høy lønnsvekst sprer seg til områder i økonomien der det ikke er grunnlag for slik vekst. I 2006 var gjennomsnittlig lønnskostnadsnivå 40 prosent høyere for industriarbeidere og 22 prosent høyere for alle ansattegrupper i industrien, enn tilsvarende gjennomsnitt for våre handelspartnere. OECDs prognose for lønnsveksten hos Norges handelspartnere er på 3,1 prosent for 2007. Hvis denne prognosen slår til, er den kostnadsmessige konkurranseevne for Norge blitt ytterligere forverret. I tillegg har det også vært en kronestyrking i 2007 på 1,7 prosent.

Det blir derfor enda viktigere at oppgjøret i 2008 ikke belaster bedriftene med høye generelle tillegg. Derimot må forholdene legges til rette for at de bedriftene som har lokale forhandlinger, kan gjennomføre disse på en måte som tar hensyn til den enkelte bedrift.

Økonomisk oppgang og økt etterspørsel etter arbeidskraft fører til økt lønnspress, ikke minst for høyt kvalifiserte funksjonærer og ledere. Hovedstyret forutsetter at lønnsutviklingen til disse grupper må tilpasses felles mål for lønnsutviklingen».

Vedtaket inneholdt også krav til en ny APF-ordning i privat sektor.

Unio vedtok 4. mars en tariffpolitisk uttalelse foran hovedoppgjøret 2008 der det ble lagt vekt på følgende:

  • Utdanningsgruppene skal prioriteres lønnsmessig.

  • Den samlede lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatt industri må legges til grunn når det forhandles om økonomisk ramme. Etterslep må kompenseres gjennom høyere ramme i offentlig sektor i 2008.

  • Offentlig sektor er attraktiv og konkurransedyktig i kampen om kompetent arbeidskraft.

  • Bruken av deltid reduseres. Rett til heltid styrkes.

  • En opptrappingsplan for likelønn, og at Regjering og Storting følger opp Likelønnskommisjonens forslag om et lønnsløft for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor.

  • AFP videreføres som en like god ordning som i dag.

  • Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av særaldersgrenser og bruttoordningene for både uføre- og alderspensjonister.

Representantskapet i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) vedtok den 27. februar 2008 et inntektspolitisk dokument for tariffperioden 2008-2010. Det heter bl.a:

«YS legger til grunn at lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor av økonomien danner normen for den økonomiske rammen for øvrige lønnsoppgjør. Frontfaget må imidlertid være representativt i forhold til den lønnsutviklingen som anses for å være bestemmende for konkurranseevne overfor handelspartnerne. Dette innebærer at funksjonærgruppene i NHO-området må inkluderes ved beregning av lønnsveksten for frontfaget.

Summen av lønnsveksten som avtales sentralt og reelle anslag på lønnsveksten lokalt for arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatt sektor, skal være normgivende for de rammer som fremforhandles i de øvrige oppgjørene. YS forutsetter at fordelingen av den lønnsveksten som fremkommer i dette mer representative frontfaget på ulike grupper og lønnsnivåer, avgjøres selvstendig av partene i de enkelte tariffområder uavhengig av profilen i frontfaget.

Lønnsoppgjørene i hovedtariffperioden må sikre at ingen tariffområder eller grupper blir hengende etter i lønnsutvikling i forhold til arbeidere og funksjonærer i industrien. YS vil kreve ekstra tillegg til normallønnsavtaler og andre tariffområder som er blitt hengende etter i lønnsutvikling.

Innenfor mange sektorer er lønnsforskjellene store. Det er viktig at partene i arbeidslivet fortsatt arbeider for lønnsutjevning.

YS krever at lønnsutviklingen til toppledere i næringsvirksomhet som hovedregel skal følge den generelle lønnsutviklingen. Variable lønnskomponenter som bonuser, sluttvederlag, aksjeprogrammer og pensjonsytelser må begrenses og utformes på grunnlag av forutsigbare og målbare kriterier.

Lokale forhandlinger skal føres av de lokale parter på grunnlag av tariffavtalens egenart og den enkelte virksomhets verdiskapning. Forhandlingene skal være reelle, både av hensyn til størrelse og innhold av reguleringen. En forutsetning for reelle forhandlinger er likeverdige parter, og at tillitsvalgte må gis nødvendig rom for å utføre sitt verv. Tillitsvalgtarbeid må verdsettes lønnsmessig».

Vedtaket inneholdt også krav til en ny APF-ordning. YS viste også til at tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor skal tilpasses ny folketrygd.

Vedtakene i representantskapsmøtene i LO og YS foran hovedoppgjøret 2008 gjaldt også for offentlig sektor.

Akademikerne uttalte:

  • Kunnskap, kompetanse, innsats og faglig og administrativt ansvar må i større grad legges til grunn for lønnsutvikling, både for grupper og individer.

  • Offentlig sektor må ha mulighet til å bruke lønnssystemet på en slik måte at den kan rekruttere og beholde kvalifisert personell. Akademikerne går inn for at offentlige virksomheter gis større handlefrihet i lokale lønnsforhandlinger.

  • I privat sektor må de sentrale avtaleparters rolle være begrenset til å fastsette retningsgivende kriterier for den lokale lønnsdannelsen. De lokale forhandlingene ved bedriftene skal ta utgangspunkt i den enkelte bedrifts situasjon; økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

  • Akademikerne vil arbeide for at menn og kvinner skal kunne utnytte sine egenskaper og ressurser i arbeidslivet på en likeverdig måte. Det er viktig at rekrutteringen til de ulike sektorene blir mest mulig kjønnsmessig balansert. Det samme gjelder rekruttering til lederstillinger.

Hovedstyret i KS vedtok følgende hovedlinjer for hovedoppgjøret 2008:

«Hovedtariffoppgjøret 2008 gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som tar hensyn til kommuneøkonomien, situasjonen i konkurranseutsatt næringsliv og kommunesektorens store utfordringer. Oppgjøret må ta hensyn til kommunenes konkurranseevne i arbeidsmarkedet.

Den økonomiske rammen i tariffoppgjøret disponeres slik at den ivaretar balansen mellom sentrale justeringer av lønnsnivåer og tilstrekkelig lokale midler som sikrer det enkeltes medlems behov for å drive en aktiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk. Målet er et oppgjør som stimulerer kvalitet, innovasjon og innsats og bidrar til å gjøre kommunesektoren mer attraktiv å arbeide i.

Arbeidet med tjenestepensjonsordningen (TPO) og avtalefestet pensjon (AFP) tilknyttet pensjonsreformen fortsetter med sikte på at partene skal avklare ordningene i forbindelse med mellomoppgjøret 2009. Det legges til grunn at de nye TP- og AFP-ordningene i sektoren blir forutsigbare og mer økonomisk bærekraftige enn dagens pensjonsordninger.

Det etableres egen særavtale for konkurranseutsatte virksomheter med medlemskap i KS Bedrift».

Sentralstyret i HSH vedtok i sitt møte 28. november 2007 retningslinjer og krav i forbindelse med tariffrevisjonen 2008. Forhandlingsutvalget som i HSH-området er gitt forhandlingsfullmakten, la bl.a. følgende til grunn for oppgjøret:

  • HSH legger til grunn for en fortsatt ordning med AFP at en må unngå et system som i sterk grad motvirker et organisert arbeidsliv. Ved innføring av ny folketrygd fra 2010 må avtaleverket derfor gjenspeile endringene som den nye ordningen innebærer. For HSH er derfor utgangspunktet at det må lønne seg å stå i jobb utover 62 år (arbeidslinjen). Virksomhetenes kostnader må fordeles prosentvis av lønn og ikke pr. hode. En må hensynta virksomheter med mye deltids- og korttidsarbeid samt bedrifter med overveiende ung arbeidsstokk.

  • HSH går fortsatt inn for et inntektspolitisk samarbeid bygget på frontfagsmodellen som imidlertid må fungere som retningslinje for den samlede økonomiske rammen for andre grupper, men profil og gjennomføring av eventuelle sosiale reformer må forhandles og tilpasses det enkelte tariffområdet.

  • Lønnsveksten må tilpasses den enkelte virksomhets økonomiske/konkurransemessige forutsetninger.

  • Tariffavtaler er en av flere faktorer som påvirker virksomhetenes konkurransevilkår. Avtaler som åpner for lokale og individuelle løsninger, vil gi arbeidsgiver større mulighet for tilrettelegging for en kostnadseffektiv drift og dermed sikre arbeidsplasser; det må fremtre som en konkurransefordel og ikke en ulempe for virksomheten å være tariffbundet.

1.2 Oppgjørene i privat sektor

1.2.1 LO/NHO-oppgjøret

Forhandlingene mellom LO og NHO ble gjennomført som et samordnet oppgjør. Forhandlingene startet opp 5. mars. Den 13. mars ble det brudd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Den 2. april la Riksmeklingsmannen fram et meklingsforslag som ble anbefalt av begge parter. Forslaget er senere vedtatt.

Fra 1. april ble det gitt et generelt tillegg på kr 2 per time. I tillegg ble det gitt et lav-/likelønnstillegg på kr 3 per time, dvs. totalt kr 5 per time, til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2007(301 320 kroner). Halvparten av kvinnene i området er på overenskomster med kr 5 per time i tillegg, mens dette gjelder en fjerdedel av alle. I tillegg kom resultatet av de forbundsvise tilpasningsforhandlingene på 50 øre per time.

Om lokale forhandlinger heter det at de skal føres på basis av de enkelte overenskomster og slik at tillegg skal gis på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet, dvs. bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. De lokale forhandlingene skal være reelle. Arbeidstakere i foreldrepermisjon skal lønnsvurderes i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene.

Partene ble også enige om en ny AFP-ordning som del av pensjonsreformen fra 2010 2 , jf. avtale mellom LO og NHO om ny AFP-ordning i undervedlegg 2. Det ble inngått en likelydende avtale mellom YS og NHO. Den nye AFP-ordningen forutsetter i en overgangsperiode bidrag fra staten utover det bidraget staten yter til dagens AFP-ordning. Regjeringen har i et brev som er vedlagt riksmeklingsmannens forslag, bekreftet at de vil yte et slikt bidrag, jf. undervedlegg 1.

1.2.2 Oppgjørene i privat sektor utenom LO/NHO-området

I oppgjøret mellom YS og NHO ble det også brudd i forhandlingene 13. mars og oppgjøret gikk til mekling. Den 2. april la Riksmeklingsmannen fram et meklingsforslag som ble anbefalt av begge parter. Forslaget er senere vedtatt. Det ble gitt de samme lønnstilleggene som i oppgjøret mellom LO og NHO. Løsningen for APF var også lik, jf. undervedlegg 2.

I overenskomsten mellom YS/Det Norske Maskinistforbund og NHO/Rederienes Landsforening for innenriks sjøfart ble man, etter at oppgjøret var avsluttet, enige om å gjøre om overenskomsten fra normallønnsavtale til minstelønnsavtale. Deretter ble det gjennomført lokale forhandlinger i alle virksomhetene.

Mellom HSH og LO og mellom HSH og YS foreligger det vedtatte avtaler som blant annet omfatter varehandel, transport, reiseliv, renhold, IT, apoteker og begravelsesbyråer med flere. Mellom LO og HSH ble det på Landsoverenskomsten og de tilhørende bransjeavtalene (Handel og Kontor (HK)) gitt et generelt tillegg fra 1. april på kr 2 per time og et ytterligere lav-/likelønnstillegg på kr 3,- per time på minstelønnssatsene i trinn 1-5. I tillegg kommer resultatet av de forbundsvise tilpasningsforhandlingene på 50 øre per time. På Grossistoverenskomsten (Norsk Transportarbeiderforbund) ble det gitt kr 2,- per time i generelt tillegg fra 1. april. Det ble gitt et ytterligere tillegg på kr 4,10 til alle arbeidstakere. Minstelønnssatsene ble også økt tilsvarende. I tillegg kommer resultatet av de forbundsvise tilpasningsforhandlingene på 50 øre per time. Det ble nedfelt at arbeidstakere i foreldrepermisjon skal vurderes i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene.

For første gang ble hovedoppgjøret mellom YS og HSH gjennomført som et samordnet oppgjør. Det ble gitt et generelt tillegg på kr 2,- per time. Det ble gitt ytterligere lav-/likelønnstillegg på kr 3,- per time til ansatte omfattet av overenskomsten mellom Farmasiforbundet og HSH, Kontoroverenskomsten (YTF) og Funksjonæravtalene (Parat og Negotia). I tillegg kom resultatet av de forbundsvise tilpasningsforhandlingene på 50 øre per time. På Grossistoverenskomsten (Yrkestrafikkforbundet) ble det gitt et ytterligere tillegg på kr 4,10 til alle arbeidstakere. Minstelønnssatsene ble også økt tilsvarende. I tillegg kom resultatet av de forbundsvise tilpasningsforhandlingene på 50 øre per time.

LO og HSH og YS og HSH ble enige om en ny AFP-ordning tilsvarende ordningen i NHO-området, jf. undervedlegg 2.

Garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom LO/Handel og Kontor og HSH som vanligvis gir et tillegg per 1. februar, ble i årets oppgjør omregnet og flyttet til 1. april. Dette ga et tillegg på kr 4,- på trinn 6 og kr 2,- på trinnene 1-5 samt på ungdomssatsen. Om lag 25 prosent av de sysselsatte på avtalen fikk dette tillegget.

Også innen YS-HSH-området ble tillegg etter garantiordningen fra 1. februar omregnet og flyttet til 1. april.

I HUK 3 -området ble det 28. august enighet mellom HSH og arbeidstakerorganisasjoner for private virksomheter innen helse, utdanning, kultur og frivillig sektor. Området omfatter syv landsomfattende overenskomster inngått som parallelle avtaler med til sammen 33 arbeidstakerorganisasjoner og med 770 virksomheter. Tilleggene som ble avtalt på de ulike overenskomstene varierte og ble gitt i form av kronetillegg, prosenttillegg og avsetning til lokale forhandlinger. Det ble også avtalt nye lønnstabeller, minstelønnsatser og justering av satser for lørdags-, søndags-, kvelds- og nattillegg. Tillegg avtalt på de syv områdene varierte innenfor en ramme på totalt 6 til 6,3 prosent.

Mellom LO/HK og Samfo (samvirkeforetak) foreligger det et godkjent forhandlingsresultat for Landsoverenskomsten som ga tilsvarende tillegg som for Landsoverenskomsten (HK) i LO-HSH-oppgjøret. Partene ble enige om en ny AFP-ordning tilsvarende ordningen i LO-NHO-området, jf. undervedlegg 2.

For ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet foreligger det vedtatte forhandlingsresultat mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening og mellom LO/ HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finansnæringens Arbeidsgiverforening. Med virkning fra 1. mai 2008 ble satsene i lønnsregulativet økt med 3,5 prosent eller minimum kr 10 000 per år. Det ble nedfelt at arbeidstakere i foreldrepermisjon skal omfattes av de lokale lønnsforhandlingene. Partene ble videre enige om en ny AFP-ordning tilsvarende ordningen i NHO-området, jf. undervedlegg 2.

1.3 Oppgjørene i offentlig sektor

I det statlige tariffområdet startet forhandlingene 4. april. Den 29. april ble det brudd i forhandlingene mellom staten v/Fornyings- og administrasjonsdepartementet og LO Stat, YS Stat og Unio. Akademikerne inkl. NITO og Norges Farmaceutiske Forenig brøt forhandlingene 30. april etter at staten hadde lagt fram et tilbud nr. 2. Oppgjørene gikk nå til mekling. Den 23. mai la staten fram et forslag som LO Stat, YS Stat og Unio anbefalte og som Akademikerne inkl. NITO og Norges Farmaceutiske Forenig aksepterte. I statsoppgjøret var svarfristen 23. juni for de partene som anbefalte forslaget. Alle parter har akseptert riksmeklingsmannens forslag. Forslaget hadde følgende økonomiske hovedpunkter:

  • Det ble gitt et kombinert krone- og prosenttillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2008. Tillegget var på kr 16 000 opp til og med lønnstrinn (ltr) 45, og et prosentvis tillegg på 4,65 prosent fra og med ltr 46 til og med ltr 80, og et kronetillegg fra ltr 81 og oppover på kr 32 000.

  • Det ble avsatt 0,1 prosent til justering av lønnsspenn. Alle lønnsspenn ble hevet med to lønnstrinn i bunn og to lønnstrinn på topp med virkning fra 1. mai 2008.

  • Det ble avsatt 1 prosent til sentrale justeringer per 1. juli 2008. Likelønn skulle prioriteres.

  • Det ble avsatt midler til lokale forhandlinger innenfor en ramme på 1,4 prosent av lønnsmassen per dato med virkning fra 1. august 2008. Herav utgjorde midler som blir ledige ved lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere (resirkulerte midler) 0,1 prosentpoeng. Det ble lagt som føring at utdanningsgrupper som er vanskelig å rekrutter og å beholde skulle prioriteres. Føringen om at kvinner bør ha en større andel enn pro rata tilsier, ble videreført. I tillegg ble det nedfelt at arbeidstakere i permisjon med lønn skulle omfattes av forhandlingene.

Partene ble enige om at eksisterende AFP-ordning i offentlig sektor skulle avløses av en ny AFP-ordning som var tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen. AFP-ordningen i offentlig sektor legges om etter mønster av omleggingen i privat sektor, jf. undervedlegg 3.

Partene ble enige om at det skulle settes ned et partssammensatt utvalg som skulle forberede behandling av offentlig tjenestepensjon, og vurdere den endelige tilpassing og utforming av AFP i offentlig sektor i lønnsoppgjøret i 2009. Utvalget skulle også vurdere særaldersgrensene. Tilsvarende formuleringer ligger også i meklingsforslaget for kommunene.

I det kommunale tariffområdet startet forhandlingene i KS-området 7. april. Den 29. april ble det brudd i forhandlingene mellom KS og LO Kommune, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Kommune og Akademikerne Kommune 4 . Oppgjørene gikk nå til mekling. Den 23. mai ble det satt fram et meklingsforslag som LO Kommune, YS Kommune og Akademikerne Kommune anbefalte. Meklingsforslaget ble 18. juni vedtatt av alle parter unntatt Det norske maskinistforbund (YS) som meldte plassfratredelse fra 25. juni. KS og Maskinistforbundet inngikk en enighetsprotokoll 24. juni uten ytterligere økonomiske elementer enn det som fulgte av det anbefalte meklingsforslaget.

For ansatte med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kapittel 4) ga meklingsforslaget følgende tillegg i 2008:

  • et generelt tillegg 1. mai på 2,5 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30. april 2008

  • endringer i mistelønnssatser per 1. mai, jf tabell 1.1. Generelt tillegg fra 1. mai er inkludert i de nye satsene.

  • en pott på 1,6 prosent til lokale forhandlinger per 1. mai 2008.

I tillegg ble det foretatt endringer i fellesbestemmelser per 1. mai.

I meklingsforsalget er det også enighet om tillegg i 2009. Fra 1. mai 2009 gis det et generelt tillegg på 3,1 prosent på den enkeltes grunnlønn eller minimum kr 9 000. I tillegg blir også minstelønnssatser økt fra samme dato. Minstelønnsnivået ved 20 års ansiennitet på kr 300 000 fra 1. mai 2009 for stillinger uten særskilt krav om utdanning, skal i framtida reguleres med den prosentvise endringen per 1. mai i folketrygdens grunnbeløp.

Unio forkastet forslaget og tok medlemmer ut i streik. Etter ny mekling kom KS og Unio den 4. juni til enighet om en tilleggsprotokoll til meklingsforslaget av 23. mai, jf. undervedlegg 4. De andre organisasjonene aksepterte/anbefalte også tilleggsprotokollen. Unio avsluttet etter dette streiken.

Skolenes Landsforbund og Musikernes Fellesorganisasjon som var i konflikt, har gjennom LO Kommune inngått en protokoll med KS der de slutter seg til prinsippene i protokollen mellom KS og Unio.

Før bruddet i hovedtariffoppgjøret, ble KS, LO Kommune, Unio og YS Kommune gjennom en særskilt protokoll enige om at hovedtariffavtalens minstelønn for de 3-årige høyskolegruppene i hovedtariffavtalens kapittel 4B oppjusteres med kr 9 700,- fra 1. januar 2008. Bakgrunn var at rapporten fra kommunesektorens tekniske beregnings- og statistikkutvalg viste en feil i tallgrunnlaget for beregning av rammen for forhandlingene i 2007. I utgangsdataene for 2006 ble minstelønnsnivåene for høyskolegruppene i kap 4 B lagt inn for høyt. Dette førte til at årslønnsvekstrammen for 2006-2007 ble beregnet til 4,62 prosent, dvs. 0,16 prosentpoeng lavere enn tariffpartenes beregning ved tariffoppgjøret pr. 1.5.2007.

I Oslo kommune ble det etter mekling enighet med Kommuneansattes Hovedsammenslutning - Oslo (KAH), YS kommune og Akademikerne kommune om følgende tillegg:

  • et generelt tillegg på 3,4 prosent fra 1. mai eller minimum kr 13 000.

  • sentrale lønnsmessige tiltak fra 1. mai på 1,5 prosent.

  • en pott på 2,8 prosent til lokale forhandlinger per 1. juli. I tillegg kom resirkulerte midler på 0,2 prosentpoeng.

Unio forkastet meklingsforslaget i Oslo kommune og tok medlemmer ut i streik. Den 5. juni ble Oslo kommune og Unio etter ny mekling enige om en tilleggsprotokoll, og streiken ble avsluttet. Protokollen bygget på prinsippene i tilleggsprotokollen i KS-området.

Skolenes Landsforbund som var i konflikt, har gjennom Kommuneansattes Hovedsammenslutning – Oslo, inngått en protokoll med Oslo kommune der de sluttet seg til prinsippene i protokollen mellom Oslo kommune og Unio.

I Oslo kommune var svarfristen 18. juni for de parter som anbefalte forslaget Alle parter aksepterte meklingsmannens forslag. 

Tabell 1.1 Minstelønnssatser i KS-området med hovedsakelig sentral lønnsdannelse. Ingen ansiennitet (0 år) og maksimal ansiennitet (10 år eller 16 år).

  Ansiennitet 0 år   Ansiennitet 10 år  
Stillingsgrupper 1. mai 2007 1. mai 2008 Endring 1. mai 2007 1. mai 2008 Endring
Stillinger uten særskilt krav om utdanning1 217 100 223 700 6 600 265 800 280 000 14 200
Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger 243 200 263 100 19 900 281 000 306 000 25 000
Stillinger med krav om høyskoleutdanning 281 5002 301 300 19 8003 320 4002 343 000 22 6003
Stillinger med krav om høy­skoleutdanning med ytterligere spesialutdanning 300 900 320 300 19 400 337 300 362 000 24 700
Stillinger med krav om mastergrad 322 000 340 500 18 500 380 800 402 000 21 200
Ansiennitet 0 år Ansiennitet 16 år
1. mai 2007 1. mai 2008 Endring 1. mai 2007 1. mai 2008 Endring
Lærer 292 300 306 200 13 900 364 300 380 000 15 700
Adjunkt 309 300 334 400 25 100 381 300 401 000 19 700
Adjunkt (med tilleggsutdanning) 318 300 348 300 30 000 395 300 422 000 26 700
Lektor 328 300 363 600 35 300 422 300 452 000 29 700
Lektor (med tilleggsutdanning) 339 300 375 800 36 500 441 300 474 000 32 700

1 Pr. 1. mai 2008 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr 290 000 i 100 % stilling og pr. 1. mai 2009 ikke lavere enn kr 300 000.

2 Oppjustert med kr 9 700 fra 1. januar 2008 på grunn av en feil i tallgrunnlaget for beregning av rammen for forhandlingene i 2007.

3 Herav utgjør oppjusteringen fra 1. januar 2008 kr 9 700. Vekst som følge av 2008-oppgjøret er kr 10 100 for de med 0 år ansiennitet og kr 12 900 for de med 16 års ansiennitet.

1.4 Spekter-området

Forhandlingsordningen er hjemlet i fem hovedavtaler som er inngått mellom Spekter og hhv. hovedorganisasjonene LO, YS, Unio, Akademikerne og mellom Spekter og Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter, SAN.

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

På A-nivå ble det mellom Spekter og LO-Stat og mellom Spekter og YS-Spekter enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2008 på kr 3 900 per år. I tillegg ble det gitt ytterligere et tillegg på kr 5 850 per år til arbeidstakere med en årslønn lavere enn kr 301 320 i 2007. Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg.

For akademikergruppene i Spekter (ekskl. Legeforeningen) gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

For helseforetakene kom Spekter, og forbundene i LO og YS til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Avtalen innebar blant annet at det ble gitt et generelt tillegg på 4 prosent fra 1. juni (minimum kr 10000 og maksimum kr 15000), og at minstelønnssatsene ble hevet fra 1. juli. Tilleggene inkluderte tillegg gitt i de innledende sentrale forhandlingene. Dessuten ble tillegg for kvelds- og nattarbeid økt. Avtalen innebar at det ikke skulle gjennomføres lokale forhandlinger i 2008. Partene ble videre enige om at minstelønnen i stillingsgruppe l for ansatte med 20 års ansiennitet (stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning), skulle reguleres fra kr 290 000 til minimum kr 300 000 fra 1. mai 2009 med mindre partene blir enige om et annet virkningstidspunkt.

For helseforetakene kom Spekter og forbundene i Unio med sentral forbundsvis avtaledel (Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet) til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2) om endringer av minstelønnssatser, jf. tabell 1.2. Det ble i tillegg ført lokale forhandlinger i helseforetakene for disse gruppene i 2008. Øvrige forbund i Unio avtaler lønnstilleggene i sin helhet lokalt i helseforetakene.

Den norske legeforening og Spekter kom til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Det ble fra 1. januar 2008 gitt tillegg til turnusleger og leger under spesialisering som varierte fra kr 20 000 til kr 25 000. Det ble i tillegg ført lokale forhandlinger for legene i de enkelte helseforetak/sykehus. De øvrige foreningene i Akademikerne Helse og Spekter gjennomførte lokale forhandlinger.

I Spekters overenskomstområde 4 (Lovisenberg sykehus) brøt Akademikerne forhandlingene. Oppgjøret gikk til mekling. Meklingen førte ikke fram og Akademikerne gikk ut i streik 6. november 2008. Etter 22 dagers streik kom partene til enighet gjennom nye forhandlinger og streiken ble avsluttet. Med øvrige organisasjoner kom Spekter til enighet gjennom forhandlinger. Resultatet er omtrent det samme som det som ble avtalt i helseforetakene.

Det innføres ny AFP-ordning tilsvarende den AFP-ordningen som ble avtalt i NHO-området. For virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning, herunder AFP-ordning, har partene lagt til grunn at de endringer som eventuelt blir gjort i disse ordningene også får virkning for Spekters virksomheter.

Tabell 1.2 Minstelønnssatser for stillingsgrupper i Spekter-området for Unios medlemsforbund. Ingen ansiennitet (0 år) og maksimal ansiennitet (10 år)

  Ansiennitet 0 år   Ansiennitet 10 år  
  1. mai/ 1. juni 2007 1. juli/ 1. august 2008 Endring 1. mai/ 1. juni 2007 1. juli/ 1. august 2008 Endring
Grunnstillinger 282 000 300 000 18 000 320 000 345 000 25 000
Stillinger med spesialkompetanse 305 000 325 000 20 000 355 000 380 000 25 000

Tabell 1.3 Minstelønnssatser for stillingsgrupper i Spekter-området for LO- og YS-forbundene. Ingen ansiennitet (0 år) og maksimal ansiennitet (10 år)

  Ansiennitet 0 år   Ansiennitet 10 år  
  1. juli/1. august 2007 1. juli 2008 Endring 1. juli/ 1. august 2007 1. juli 2008 Endring
Stillinger hvor det ikke kreves særskilt utdanning1 220 000 230 000 10 000 266 000 280 000 14 000
Fagarbeiderstillinger/3 års videregående utdanning m.m. 246 000 265 000 19 000 281 000 305 000 24 000
Stillinger med krav om høyskoleutdanning 282 000 300 000 18 000 320 000 345 000 25 000
Stillinger med krav om høyskoleutdanning med spesial­utdanning 305 000 325 000 20 000 355 000 380 000 25 000

1 Etter 20 års ansiennitet er mistelønnssatsen fra 1. juli 2008 kr 290 000 og fra 1. mai 2009 kr 300 000.

1.5 Arbeidskonflikter i 2008-oppgjøret

Meklingen mellom LO Stat og Spekter om revisjon av overenskomsten for Avinor og Oslo Lufthavn AS førte ikke til enighet. Det ble iverksatt streik fra 16. mai. Etter ny kontakt mellom partene kom Spekter og LO Stat 21. mai fram til en forhandlingsløsning, og streiken ble avsluttet.

I KS-området ble meklingen mellom KS og Unio avsluttet uten resultat 23. mai. Unio iverksatte streik for om lag 3 000 medlemmer i 4 kommuner og 4 fylkeskommuner. Streiken ble gradvis trappet opp ved nye streikeuttak 30. mai og 3. juni. Etter ny mekling kom KS og Unio den 4. juni til enighet om en tilleggsprotokoll til meklingsforslaget av 23. mai, jf. undervedlegg 4. De andre organisasjonene aksepterte/anbefalte også tilleggsprotokollen. Unio avsluttet etter dette streiken. I KS-området var svarfristen 18. juni for de parter som anbefalte forslaget. Alle parter, bortsett fra Det norske maskinistforbund, aksepterte i uravstemning meklingsmannen forslag. Maskinistforbundet meldte plassfratredelse fra 25. juni. KS og Maskinistforbundet inngikk en enighetsprotokoll 24. juni uten ytterligere økonomiske elementer enn det som fulgte av det anbefalte meklingsforslaget.

Skolenes Landsforbund og Musikernes Fellesorganisasjon var i konflikt i KS-området. Gjennom LO Kommune ble det inngått en protokoll med KS der de sluttet seg til prinsippene i protokollen mellom KS og Unio.

I Oslo kommune ble også meklingen for Unio avsluttet uten resultat 25. mai. Unio tok etter dette ut 518 medlemmer i streik. Streiken ble gradvis trappet opp ved nye streikeuttak 30. mai, 3. juni og 5. juni. Den 5. juni ble Oslo kommune og Unio etter ny mekling enige om en tilleggsprotokoll, og streiken ble avsluttet. Protokollen bygger på prinsippene i tilleggsprotokollen i KS-området. I Oslo kommune var svarfristen også 18. juni for de parter som anbefalte forslaget. Alle parter aksepterte meklingsmannens forslag. 

Skolenes Landsforbund som var i konflikt i Oslo kommune, har gjennom Kommuneansattes Hovedsammenslutning – Oslo, inngått en protokoll med Oslo kommune der de sluttet seg til prinsippene i protokollen mellom Oslo kommune og Unio.

Meklingen mellom Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og Landbrukets Arbeidsgiverforbund om overenskomsten for Tine meieriene førte ikke fram. Det ble iverksatt streik fra 6. juni. Etter nye forhandlinger mellom partene ble streiken avsluttet 14. juni.

Meklingen mellom Parat/YS og NHO Luftfart for kabinansatte i TUIFly Nordic AB førte ikke fram. Det ble iverksatt streik fra 5. juni. Etter nye forhandlinger mellom partene ble streiken avsluttet 9. juni.

Meklingen i overenskomstområde 4 (Lovisenberg sykehus) mellom Spekter og Akademikerne førte ikke fram. Akademikerne gikk ut i streik 6. november 2008. Etter 22 dagers streik kom partene til enighet gjennom nye forhandlinger. Streiken ble avsluttet 28. november 2008.

Undervedlegg 1

Lønnsoppgjøret 2008 – tilpasset AFP 5

Jeg viser til brev fra Riksmeklingsmannen av 2. april 2008 med avtale mellom Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon om ny AFP-ordning.

Pensjonsreformen er avgjørende for å trygge framtidens pensjoner gjennom et sosialt og økonomisk bærekraftig pensjonssystem. Med to brede forlik har Stortinget 26. mai 2005 og 23. april 2007 fastslått hovedtrekkene i reformen. Det er blant annet vedtatt nye regler for opptjening av alderspensjon der alle år skal telle med. Den øvre begrensningen på 40 opptjeningsår i dagens folketrygd faller dermed bort. Det åpnes for fleksibelt uttak fra 62 år, og pensjonen øker ved senere uttak. Arbeid kan kombineres med pensjon uten avkorting. Stortinget har videre vedtatt levealdersjustering av alderspensjon for nye alderspensjonister fra 2010, og nye regler for regulering av alderspensjon under utbetaling for alle alderspensjonister fra samme tidspunkt.

Det nåværende regelverket for avtalefestet pensjon (AFP) er tilpasset dagens alderspensjon i folketrygden. Når denne endres må det gjøres tilpasninger i AFP. Regjeringens utgangspunkt har vært at AFP videreføres i form av et nøytralt påslag til alderspensjonen i folketrygden. Dermed kan også AFP kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Med en slik utforming vil AFP sammen med ny alderspensjon i folketrygden bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen.

Samlet pensjonsnivå fra folketrygden og AFP kan med en utforming i tråd med Regjeringens utgangspunkt slik det ble konkretisert i det partssammensatte AFP-utvalget – herunder den økonomiske rammen for en tilpasset AFP – bli lavere enn dagens AFP for de første kullene med 62-åringer fra 2010. Dessuten innebærer levealdersjusteringen fra 2010 at de første kullene av pensjonister må arbeide lenger for å motvirke effekten av levealdersjusteringen enn de som får sin pensjon beregnet etter nye opptjeningsregler. I tillegg er det kort tid til pensjonsreformen iverksettes slik at den enkelte har mindre muligheter til å tilpasse seg.

På denne bakgrunn er Regjeringen innstilt på å foreslå for Stortinget:

  1. Et livsvarig kompensasjonstillegg til personer som får ny tilpasset AFP og som får beregnet alderspensjon fra folketrygden helt eller delvis etter dagens opptjeningsregler, det vil si for personer i årskullene fra 1948 til 1962. Tillegget:

    • settes til 10 000 kroner på årsbasis i 2010 for 62-åringer som omfattes av ny AFP

    • kan likevel ikke være mer enn halvparten av AFP-påslaget

    • utformes nøytralt slik at senere uttak gir høyere årlig tillegg, og slik at det ikke er behov for regler om avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt

    • holdes nominelt fast i utbetalingsperioden

    • reguleres med lønnsveksten mellom årskullene

    • øker med 400 kroner ved 62 år for hvert nye årskull fra og med 1949-kullet til og med 1953-kullet

    • utfases i takt med dagens opptjeningsmodell i folketrygden fra og med 1954-kullet, som får 90 prosent av tillegget til 1953-kullet. Det siste kullet som får kompensasjonstillegg er 1962-kullet

    • utbetales skattefritt

    • finansieres fullt ut av staten.

  2. En gradvis innfasing av levealdersjusteringen som følger av forslaget i høringsnotatet om ny alderspensjon i folketrygden av 28. januar 2008. Her benyttes observert dødelighet i en tiårsperiode før fylte 61 år som grunnlag for beregningen av de enkelte årskulls forholdstall/delingstall. Regjeringen er innstilt på å foreslå at levealdersjusteringen innfases ved at:

    • forholdstallet ved 67 år ikke skal øke mer enn 0,5 prosent fra ett årskull til det neste for kullene 1943 til 1949

    • skjermingen får gradvis mindre effekt for kullene 1950 til 1958 ved at denne teller 90 pst. for 1950-kullet, 80 pst. for 1951-kullet osv.

Dette fører til lavere forholdstall for alle i årskullene fra 1944 til 1962, og dermed høyere alderspensjon for et gitt pensjoneringstidspunkt enn det som følger av høringsnotatet. Den foreslåtte endringen får ikke virkning for delingstallene som benyttes når alderspensjon er opptjent etter nye regler. Skjermingen påvirker dermed ikke alderspensjonen til personer født i 1963 eller senere i forhold til det som er skissert i høringsnotatet.

På bakgrunn av pensjonsforliket 23. april 2007 og innretningen av ny AFP-ordning i avtalen mellom partene, legger Regjeringen til grunn en påslagsordning for AFP som skissert i det partssammensatte AFP-utvalgets rapport av 6. februar 2008. Den konkrete utformingen er:

  • Retten til AFP tjenes opp med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til fylte 62 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon.

  • AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. Påslaget er 19 200 kroner høyere før enn etter fylte 67 år, gitt tilstrekkelig opptjening.

  • Det årlige AFP-påslaget utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak, og slik at det ikke er behov for regler om avkorting av pensjon ved arbeidsinntekt. Påslaget økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av påslaget.

  • Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting, verken av AFP eller alderspensjonen.

  • AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.

  • Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift som er omfattet av ordningen.

  • Arbeidstakeren må ha vært omfattet av AFP-ordningen i minimum 7 av de siste 9 år.

  • Alle fra og med 1948-kullet får ny tilpasset AFP fra og med iverksettingstidspunktet for pensjonsreformen i 2010, mens tidligere årskull beholder dagens AFP-ordning og kan ta ut AFP etter disse reglene også etter dette tidspunkt.

Regjeringen er innstilt på å foreslå for Stortinget at den livsvarige delen av AFP-påslaget legges til grunn ved vurderingen av retten til å ta ut pensjon i folketrygden før 67 år.

Regjeringen legger til grunn at en ny tilpasset AFP etableres som én felles ordning i privat sektor, organisatorisk knyttet til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene. Det forutsettes at styrende organer reflekterer deltakelsen i ordningen. Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten, jf. punkt 1 ovenfor. Det forutsettes at det etableres en robust ordning for innbetaling av arbeidsgivernes premie, og at arbeidstakere som benytter ordningen er garantert utbetaling av AFP uavhengig av de enkelte bedriftenes betalingsevne. Statens andel utbetales direkte til den enkelte ved at Arbeids- og velferdsetaten forestår beregning og utbetaling av pensjonene.

Med regjeringens bidrag vil folketrygdens alderspensjon sammen med en tilpasset AFP sikre gode pensjonsnivåer fra 62 år også etter 2010. Samtidig vil både folketrygdens alderspensjon og AFP motivere til arbeid, og underbygge hovedmålene for pensjonsreformen.

Regjeringen vil sørge for en fortløpende evaluering av pensjonsreformen for å kunne vurdere om reformen virker etter hensikten. Det er i denne forbindelsen ønskelig med løpende kontakt mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Regjeringen vil derfor opprette et arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, hvor opplegget for og resultatene av evalueringsarbeidet kan gjennomgås. Oppgavene til Arbeidslivspolitisk råd legges inn i det nye rådet. Regjeringen har merket seg at partene senest i 2017 skal evaluere overgang til ny AFP.

Med vennlig hilsen

Jens Stoltenberg

Undervedlegg 2

Avtale 6 mellom LO og NHO om ny AFP-ordning.

Undervedlegg 2

Det er inngått en tilsvarende avtale mellom YS og NHO.

Figur 1.1 

Figur 1.1

Figur 1.2 

Figur 1.2

Figur 1.3 

Figur 1.3

Figur 1.4 

Figur 1.4

Undervedlegg 3

AFP i offentlig sektor og offentlig tjenestepensjon. Protokoll mellom partene i det statlige tariffområdet.

Undervedlegg 3

1. Innledning

Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 7 forutsetter at øvrige deler av pensjonssystemet skal tilpasses den nye reformen.

Den nye alderspensjonen er utformet slik at den enkelte, gjennom arbeidsinntekt eller ved annen pensjonsopptjening, opparbeider en pensjonsrettighet hvor nivået på den årlige pensjonen i hovedsak fremkommer som en konsekvens av opptjeningen og utviklingen i levealderen.

Alderspensjonen er bygget opp slik at den skal stimulere til økt yrkesaktivitet, men gir samtidig anledning til tidligpensjon fra 62 år.

I årets lønnsoppgjør mellom LO og NHO og mellom YS og NHO ble det inngått avtale om en ny AFP-ordning i privat sektor som er tilpasset endringene i folketrygden.

På denne bakgrunnen er partene enige om at eksisterende AFP-ordning i offentlig sektor skal avløses av en ny AFP-ordning som er tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen.

Undervedlegg 3

2. AFP i offentlig sektor

Partene er enige om følgende:

  • AFP-ordningen i offentlig sektor legges om etter mønster av omleggingen i privat sektor.

  • AFP-påslaget beregnes som beskrevet i brev fra statsministeren til Riksmeklingsmannen av 2. april:

    • Retten til AFP tjenes opp med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til fylte 62 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fast­settes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon.

    • AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. Påslaget er 19 200 kroner høyere før enn etter fylte 67 år, gitt tilstrekkelig opptjening.

    • Det årlige AFP-påslaget utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak, og slik at det ikke er behov for regler om avkorting av pensjon ved arbeidsinntekt. Påslaget økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av påslaget.

    • Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting, verken av AFP eller alderspensjonen.

    • AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.

    • Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet som er omfattet av ordningen.

    • Arbeidstakeren må ha vært omfattet av AFP-ordningen i minimum 7 av de siste 9 år.

    • Alle fra og med 1948-kullet får ny tilpasset AFP fra og med iverksettings­tidspunktet for pensjonsreformen i 2010, mens tidligere årskull beholder dagens AFP-ordning og kan ta ut AFP etter disse reglene også etter dette tidspunkt.

Med dette legges det til rette for at AFP, sammen med pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon, sikrer et samlet pensjonsnivå fra 2010 i samsvar med stortingsforliket av 26. mai 2005.

  • Utformingen av tonivåuttaket av AFP vurderes nærmere i lys av tilpassingen av offentlig tjenestepensjon.

AFP for personer med særaldersgrenser må vurderes nærmere i det videre arbeidet.

Innretningen på et statlig kompensasjonstillegg i offentlig sektor skal vurderes i 2009 i lys av tilpassingen av offentlig tjenestepensjon.

Det tas sikte på å etablere et system som sikrer at ansatte ikke taper AFP-rettigheter ved bytte av arbeidsgiver innen offentlig sektor eller mellom offentlig og privat sektor.

Organisering, finansiering og administrasjon av AFP i offentlig sektor utredes og avklares under lønnsoppgjøret i 2009.

Undervedlegg 3

3. Evaluering og pensjonsråd

Det er et hovedsiktemål at pensjonsreformen skal medvirke til lengre yrkesløp i takt med at levealderen øker. Dette krever et bærekraftig arbeidsliv. Det er viktig at levealdersjusteringen ikke forsterker sosiale skjevheter som er knyttet til systematiske forskjeller i levealder mellom ulike grupper i befolkningen.

Det vil ta tid å få alle elementer på plass og se virkningen av nytt, samlet pensjons­system. Blant annet vil nytt opptjeningssystem først være fullt ut innfaset i 2025. Det vil også være usikkerhet knyttet til blant annet befolkningsutvikling og den alminnelige økonomiske situasjonen.

I brev fra statsministeren til Riksmeklingsmannen av 2. april heter det at Regjeringen vil sørge for en fortløpende evaluering av pensjonsreformen for å kunne vurdere om reformen virker etter hensikten. Regjeringen vil opprette et arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, hvor opplegget for og resultatene av evalueringsarbeidet kan gjennomgås.

Senest i 2017 skal partene, med assistanse av pensjonsrådet, evaluere overgangen til ny AFP og vurdere behovet for endring av ytelsenes størrelse.

Undervedlegg 3

4. Arbeidet med offentlig tjenestepensjon

Også offentlig tjenestepensjon må tilpasses endringene i folketrygden, jf. stortings­forliket av 26. mai 2005. Når AFP i offentlig sektor utformes etter mønster av AFP i NHO-området, vil AFP og tjenestepensjon kunne bli utbetalt samtidig i hele eller mesteparten av pensjonsperioden. Partene er enige om at beslutningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til at tilpassingen av offentlig tjenestepensjon kan behandles i lønnsoppgjøret 2008.

Partene viser til rapporten av 19. mai 2008 fra en ekspertgruppe, og er enige om at det skal settes ned et partssammensatt utvalg som skal forberede behandling av offentlig tjenestepensjon, og innenfor de forutsetningene som følger av punkt 2 ovenfor, vurdere den endelige tilpassing og utforming av AFP i offentlig sektor i lønnsoppgjøret i 2009. Utvalget skal også vurdere særaldersgrensene.

Utvalget skal vurdere mulige tilpasninger av offentlig tjenestepensjon til endringene i folketrygdens alderspensjon og til omleggingen av AFP i offentlig sektor.

Utvalget skal ta utgangspunkt i følgende:

  • Offentlig tjenestepensjon skal, sammen med pensjon fra folketrygden og AFP, sikre et samlet pensjonsnivå fra 2010 i samsvar med stortingsforliket av 26. mai 2005.

  • Offentlig ansatte skal sikres et godt tidligpensjonssystem fra 62 år, også personer som har hatt lave inntekter.

  • Man skal tjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger, og den årlige pensjonen skal være høyere desto senere den tas ut.

  • Man skal kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkorting.

  • Hensynet til mobilitet i arbeidsmarkedet må ivaretas.

  • Det skal sikres mot at en eventuell rask innfasing gir særlig uheldige utslag.

  • Utvalget skal i sitt arbeid vurdere bredden i yrkesmønstrene i offentlig sektor, jamfør ekspertgruppa av 19.05.08.

Undervedlegg 4

Tilleggsprotokoll mellom KS og Unio til meklingsforslaget til tariffavtale i kommunal sektor av 23. mai 2008

Undervedlegg 4

I Lønn, rekruttering, kvalitet og omdømme

Unio og KS er enig om viktigheten av at kommunesektoren leverer gode tjenester innenfor bl.a. de viktige tjenesteområdene barnehage, utdanning, kultur og helse.

KS og Unio er enig om behovet for et godt lønnsnivå og en positiv lønnsutvikling for utdanningsgruppene i kommunesektoren som vil bidra til å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere, styrke tjenestenes kvalitet og omdømme og bidra til å nå kommunesektorens viktige velferdsoppdrag. Det er avgjørende at medarbeiderne har den kompetansen som trengs for å nå disse målene og at organisasjonen evner å gjøre bruk av og utvikle medarbeidernes kompetanse på en optimal måte.

Forventningene og utfordringene til kommunene og fylkeskommunene er store og krever at kommunen utvikler og tilbyr tilpassede tjenester med høy faglig kvalitet.

Kompetente medarbeidere og god ledelse er kjernen for å skape god kommunal velferd og gode tjenester.

Likelønnskomisjonen påpeker viktige utfordringer bl.a. for kommunesektoren i forhold til likelønn for de kvinnedominerte utdanningsgruppene. Lønnsnivå og lønnsutvikling må bygge opp under likelønnskommisjonens prinsipper om likelønn, både gjennom sentrale og lokale forhandlinger. Det vil også være et viktig bidrag å prioritere de kvinnedominerte utdanningsgruppene lønnsmessig for å styrke kommunesektorens omdømme og bedre rekrutteringen.

Undervedlegg 4

II Oppfølging av felles målsettinger

Unio og KS konstaterer at det er uenighet om hvordan Meglingsmannens forslag ivaretar disse målsettingene.

På denne bakgrunn nedsettes et partsammensatt utvalg som i tariffperioden skal følge lønnsutviklingen for utdanningsgruppene i kommunesektoren slik at målsettingene om å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere kan realiseres.

Utvalgets sammensetning avklares mellom partene i kommunesektoren.

Utvalget kan knytte til seg uavhengig ekspertise ved behov.

Utvalget skal gjennomgå og vurdere statistikk (TBU og TBSK). I vurderingen skal det tas hensyn til eventuelle forskjeller i avgangsmønster og strukturelle endringer. Dersom gjennomgangen i utvalget på denne bakgrunn viser at lønnsveksten for skoleverket (HTA kap 4C) fra 2007 til 2008, er lavere enn lønnsveksten for gjennomsnittet i kommunal sektor, skal dette være en del av grunnlaget for eventuelle lønnsmessige tiltak i 2009 og for hovedtariffoppgjøret i 2010. Tillegg allerede avtalt pr. 1.5.2009 tas med i denne vurderingen.

Utvalget skal også vurdere lønnsveksten for utdanningsgruppene i HTA kapittel 4B fra 2007 til 2008 i forhold til andre grupper i kommunal sektor. Dersom utvalget finner grunnlag i statistikken for lønnsmessige tiltak, skal dette være en del av grunnlaget for eventuelle ytterligere justeringer i 2009 og for hovedtariffoppgjøret i 2010. Tillegg allerede avtalt pr. 1.5.2009 tas med i denne vurderingen.

Unio og KS er enige om at partenes felles målsettinger følges opp i Hovedtariffoppgjøret per 1.5.2010.

Undervedlegg 4

III

Det rettes en henvendelse til regjeringen om å bidra for å nå målsettingene om en positiv verdsetting av kvinnedominerte yrkesgrupper i kommunal sektor.

Undervedlegg 4

IV Spesielt for 4.A.1 forhandlinger i 2008

Lokale lønnstillegg gitt ved lokale forhandlinger etter HTA kap. 4, pkt. 4.A.1 pr. 1.5.2008 skal i sin helhet komme i tillegg til ny minstelønn pr. 1.5.2009 (avtalt pr. 1.5.2008) for berørte arbeidstakere.

Det partsammensatte utvalget som skal evaluere avtalestruktur og lønns- og forhandlingssystemet (jf Meklingsmannens forslag, pkt. V litra O), skal særskilt vurdere forholdet mellom lokale lønnstillegg og endrede sentrale minstelønnssatser.

Fotnoter

1.

Pensjonsreformen er besluttet iverksatt først fra 1. januar 2011. Som konsekvens av dette er det avtalt at ny AFP-ordning også forskyves til 1. januar 2011.

2.

Se fotnote 1.

3.

Omfatter virksomheter som eies og drives av private organisasjoner og/eller stiftelser innen helse, undervisning og kultur.

4.

Omfattet også Norges Ingeniørorganisasjon og Den norske jordmorforening.

5.

Brev fra statsministeren til riksmeklingsmannen av 2. april 2008.

6.

Bilag til riksmeklingsmannens forslag av 2. april 2008 i meklingen mellom LO og NHO.

7.

Se fotnote 14.

Til toppen
Til dokumentets forside