Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2016: 1

Arbeidstidsutvalget — Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet

Til innholdsfortegnelse

16 Søn- og helgedagsarbeid

16.1 Innledning

Utvalget er bedt om å vurdere de samlede arbeidstidsreguleringene i lys av økt behov for og muligheter til fleksibilitet, både for den enkelte arbeidstaker og virksomhetene. Et aktuelt område er reglene for søn- og helgedagsarbeid.

Lovens regler om søn- og helgedagsarbeid har vært oppe til diskusjon en rekke ganger, senest i Prop. 48L (2014–2015). Regjeringen foreslo her å gjøre endringer i reglene for når søn- og helgedagsarbeid er tillatt, og hvor ofte den enkelte arbeidstaker kan arbeide på søn- og helgedager. Utvalget har merket seg diskusjonen om økt mulighet for søn- og helgedagsarbeid, og at Stortingets flertall ikke ønsket å gjøre endringer i den generelle adgangen til søn- og helgedagsarbeid.

Med individuell fleksibilitet for øye, vil utvalget likevel se nærmere på enkelte sider ved dagens regler om hvor mye og ofte den enkelte arbeidstaker kan arbeide på søn- og helgedager. Forbudet mot søn- og helgedagsarbeid, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, er ikke motivert utfra vernehensyn. Det er først og fremst begrunnet i hensynet til arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov, og betydningen av en felles fridag som gir mulighet til samvær og sosial kontakt med familie og venner. Utvalget drøfter her muligheter for økt fleksibilitet uten at arbeidstakernes velferd svekkes.

16.2 Gjeldende rett

Arbeid på søn- og helgedager er bare tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig. Det følger av § 10-10 første ledd at det skal være arbeidsfri fra klokken 18.00 dagen før en søn- eller helgedag og til klokken 22.00 dagen før neste virkedag. Med søn- og helgedager menes søndager, religiøse helligdager etter lov om helligdager og helligdagsfred og 1. og 17. mai, som er høytidsdager. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra klokken 15.00 til klokken 22.00 dagen før neste virkedag. Se nærmere omtale av dette i punkt 3.1.6.6.

I virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette, jf. § 10-10 fjerde ledd.

Paragraf § 10-8 fjerde ledd fastsetter at arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode (ukehvile) på 35 timer i løpet av sju dager. Ukehvilen skal så vidt mulig omfatte søndag.

Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Utgangspunktet er altså at arbeidstaker skal ha fri minst annenhver søn- og helgedag.

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at arbeidstaker minst hver fjerde uke har fri på en søn- eller helgedag.

Etter en slik avtale om gjennomsnittsberegning kan en arbeidstaker arbeide flere søn- og helgedager på rad i løpet av en fireukersperiode. Det kan for eksempel avtales arbeid alle fridagene i påsken, fra og med palmesøndag til og med første søndag etter påske, mot tilsvarende fri på andre søn- og helgedager.

Selv om loven åpner for individuelle avtaler om søn- og helgedagsarbeid, kan det foreligge tariffavtaler som setter begrensninger for arbeidstakernes mulighet til å inngå avtaler om å arbeide på søndager.

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale arbeid på søn- og helgedager mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag. Regelen har sin begrunnelse i at arbeidstakere som ønsker fri på egne helge- og høytidsdager skal kunne innarbeide slik fri på søn- og helgedager uavhengig av begrensningene for hvor mange søn- og helgedager det kan arbeides, jf. § 10-10 femte ledd.

16.3 Utvalgets vurderinger og forslag

16.3.1 Forbud mot søn- og helgedagsarbeid

Reglene om søn- og helgedagsarbeid er først og fremst begrunnet i hensynet til arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov, og ikke i hensynet til helse og sikkerhet. Det er ansett som viktig å verne om en felles fridag som gir mulighet til samvær og sosial kontakt med familie og venner. Barnehager og skoler har stengt på søndager, og en rekke fritidsaktiviteter er organisert slik at det er ansett nødvendig med en felles fridag. Det er altså ikke den totale arbeidsbelastningen eller hvor mye arbeidstaker ellers arbeider som er avgjørende for begrensningene i anledningen til å arbeide på søn- og helgedager, men hensynet til behovet for en livsrytme der arbeid og hvile veksler, og det er forskjell på hverdag og helg. Felles hvile- og helgedager er også viktig for samfunnet som helhet fordi de muliggjør aktiviteter som skaper en følelse av fellesskap og kollektiv samhørighet i samfunnet.1

Utvalget mener det kan stilles spørsmål ved om det burde være opp til partene å regulere søndagsarbeid og ikke lovgiver. Det kan hevdes at partene er best egnet til å ivareta arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov. Dette gjelder både hva slags arbeid som skal utføres på søn- og helgedager, og hvor mye og hvor hyppig den enkelte arbeidstaker skal arbeide på søn- og helgedager.

En felles fridag krever en samfunnsmessig koordinering som det ikke kan forventes at partene i arbeidslivet, særlig på lokalt nivå, kan oppnå. Således oppstår et klart behov for regulering i lov.

Med dette som bakgrunn mener utvalget at forbudet mot søn- og helgedagsarbeid i loven bør videreføres.

16.3.2 Ulike behov og ønsker

Utvalget vil peke på at de fleste arbeidstakere arbeider fulltid, har faste tidspunkter de arbeider på, og har krav til tilstedeværelse på arbeidsplassen. For disse er den sosiale og velferdsmessige betydningen av begrensningene i søn- og helgedagsarbeid vesentlig.

Samtidig er det et viktig utviklingstrekk i arbeidslivet at flere arbeidstakere ønsker større frihet til selv å bestemme når og hvor man ønsker å jobbe, og kan gjøre dette i et godt og balansert forhold til arbeidsgiver.

Det kan for noen arbeidstakere være mer hensiktsmessig å arbeide søn- og helgedager i stedet for andre dager i uken. Enkelte vil derfor ønske å arbeide flere søndager etter hverandre, og flere søn- og helgedager totalt enn det loven i utgangspunktet åpner for. Det kan være arbeidstakerens arbeidssituasjon og familiære eller private forhold som ligger bak et ønske, eller behov for, å arbeide mer på søn- og helgedager.

Utvalget mener det bør være mulig å åpne for at denne gruppen kan arbeide noe mer søn- og helgedagsarbeid i tilfeller der arbeidstakerne selv ønsker det.

Også arbeidsgivere kan ha ønske om at enkelte arbeidstakere kan arbeide flere søn- og helgedager. Dette vil kunne bidra til at arbeidsgiver på en bedre måte og med større fleksibilitet kan dekke behovet for arbeidskraft på søn- og helgedager. Samtidig kan det å åpne for at enkelte arbeidstakere kan arbeide mer og hyppigere på søn- og helgedager, bidra til at andre arbeidstakere kan arbeide mindre eller sjeldnere på disse dagene.

Økt adgang til søn- og helgedagsarbeid for enkelte arbeidstakere vil ha betydning for arbeidstakernes deltakelse i fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter som foregår på søndag. Mer arbeid på søn- og helgedager kan bidra til at arbeidstaker får mindre fri på dager hvor de fleste virksomheter, skoler og barnehager mv. holder stengt. Det vil også kunne redusere tiden som er tilgjengelig for å være sammen med venner og familie. Den særlige begrunnelsen som ligger til grunn for begrensningene i søndagsarbeid gjør at det å ha fri på andre tidspunkter ikke uten videre kan kompensere for arbeid på søn- og helgedager.

16.3.3 Alternative forslag

For å åpne for hyppigere søn- og helgedagsarbeid for de arbeidstakere som ønsker det, og som føler at de har et mindre behov for begrensninger i søn- og helgedagsarbeid, samtidig som dagens beskyttelsesnivå opprettholdes for de øvrige arbeidstakerne, mener utvalget endringer i adgangen til å arbeide søn- og helgedager bør begrenses til enkelte arbeidstakere. Utvalget har vurdert ulike løsninger for å oppnå økt fleksibilitet for den enkelte med tanke på søn- og helgedagsarbeid.

En mulighet er å åpne for mer søn- og helgedagsarbeid i stillinger eller virksomheter hvor det ikke er tilstrekkelig arbeid på andre tider av uken til at arbeidstaker kan få en full stilling uten å arbeide mer enn annenhver søndag. I slike tilfeller kunne det åpnes for at arbeidstakere kan arbeide mer og/eller hyppigere på søn- og helgedager for å oppnå den ønskede stillingsprosenten. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan slike stillinger skal identifiseres. Det er også lite trolig at dette vil gjelde for mange arbeidstakere.

En annen mulig løsning er at lovens begrensninger i søn- og helgedagsarbeid ikke skal gjelde ansatte som bare arbeider søndag og helg. En slik løsning kan åpne for at disse arbeidstakerne som bare, eller i all hovedsak, arbeider søn- og helgedager, vil kunne gjøre dette mer og i lengre perioder sammenhengende. Enkelte ansatte som velger søn- og helgedagsarbeid gjør dette ut fra en vurdering av at de ikke har behov for eller ønske om å ha fri på samme tid som store deler av samfunnet for øvrig. Det er likevel slik at mange som jobber helg, og i mindre stillinger, har et ønske om å utvide stillingen, og ønsker å jobbe normale arbeidsuker.

Utvalget har også vurdert om ansatte i deltidsstilling under en bestemt stillingsprosent kan gis mulighet til å arbeide mer eller oftere på søn- eller helgedager. Et slikt unntak vil åpne for mer søn- og helgedagsarbeid for ansatte som har mer fritid og derfor større anledning til å ivareta fritidsinteresser og sosiale aktiviteter til andre tider, på samme måte som de som bare arbeider helg. Det som kan tale imot en slik avgrensning av en gruppe er at stillingsstørrelsen ikke nødvendigvis sier noe om når arbeidet utføres, og i hvilken grad arbeidstaker kan kompenseres tilstrekkelig for ulempene som følger med økt søn- og helgedagsarbeid.

En annen mulig uønsket konsekvens av å åpne for mer søn- og helgedagsarbeid for arbeidstakere med lavere deltidsstilling kan etter utvalgets oppfatning bli økt bruk av små stillinger for lettere å dekke behovet for søn- og helgedagsarbeid i virksomhetene. Utvalget mener at endringer i reglene om søn- og helgedagsarbeid ikke må undergrave arbeidet med å legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger. Det er derfor viktig at eventuelle regler blir utformet for å sikre arbeidstakernes fleksibilitet, og ikke åpne for at arbeidsgiverne i større grad oppretter små stillinger for å omgå begrensningene for søn- og helgedagsarbeid.

Utvalget mener at en åpning for økt grad av søndagsarbeid knyttet til stillingsprosent, må basere seg på en lav grense. Dersom grensen settes for eksempel til 30 prosent stilling kan resultatet bli at søn- og helgedagsarbeidet utgjør en vesentlig del av arbeidsuken for disse arbeidstakerne, noe som også er drøftet ovenfor. Arbeidstakere som av ulike årsaker ikke jobber fullt har, avhengig av stillingsstørrelsen, mer fritid, og dermed også større anledning til å ivareta fritidsinteresser, og andre aktiviteter på andre dager enn søn- og helgedager. På den annen side er begrensningene i søn- og helgedagsarbeidet hovedsakelig begrunnet i sosiale og velferdsmessige forhold, og hensynet til en felles fridag. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at redusert arbeidsmengde totalt sett reduserer betydningen av de hensynene som ligger bak begrensningene i søn- og helgedagsarbeid.

Det vil være vanskelig å begrense gruppen slik at den ikke omfatter arbeidstakere som ønsker å unngå mer arbeid på søn- og helgedager. Utvalget har likevel drøftet om det bør være mulig å åpne for mer og hyppigere søn- og helgedagsarbeid for arbeidstakere som bare arbeider søndag, og dermed har en liten stillingsprosent på eksempelvis 20 prosent eller mindre.

En løsning kan være at arbeidsgiver kan pålegge søn- og helgedagsarbeid ut over det som i dag er lovens begrensninger for denne gruppen. En annen løsning kan være at avtale om unntak gjøres med den enkelte arbeidstaker eller mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet.

Utvalget mener imidlertid at en endring av reglene må være begrunnet ut fra hensynet til den enkelte arbeidstakers behov og ønske om fleksibilitet. Dette tilsier at arbeidsgiver ikke bør gis en utvidet adgang til å pålegge søn- og helgedagsarbeid.Hensikten med å myke opp reglene om søn- og helgedagsarbeid er at det for enkelte skal gis større anledning til individuelle tilpasninger. Dette tilsier at det ut fra formålet med forslaget er individuell avtale som er best egnet.

Loven åpner i dag bare i begrenset grad for unntak som ansees å være til ugunst for arbeidstaker gjennom individuell avtale.

16.3.4 Forholdet til diskrimineringsreglene

Loven har flere bestemmelser som fastsetter ulike regler for ulike grupper ansatte eller bransjer. Dette gjelder for eksempel reglene om ansatte i særlig uavhengig stilling og når søn- og helgedagsarbeid er tillatt. Innføring av regler som gir én gruppe andre betingelser eller rammer enn de øvrige arbeidstakerne kan likevel i noen tilfeller være diskriminering og ulovlig forskjellsbehandling.

Enkelte grupper har et særlig diskrimineringsvern. Paragraf 13-1 tredje ledd forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av at arbeidstakeren arbeider deltid. Denne bestemmelsen bygger på EUs direktiv om deltidsarbeid, som har en bestemmelse om at deltidsansatte ikke skal behandles på mindre gunstig måte enn tilsvarende heltidsansatte, utelukkende fordi de arbeider deltid.2 Direktivet er gjennomført i norsk rett og setter derfor rammer for lovgivningen.

Utvalget har vurdert diskrimineringsreglene i loven og i direktivet og kommet til at disse reglene reiser noen vanskelige problemstillinger. Utvalget ser at det å regulere søn- og helgedagsarbeid særskilt for deltidsansatte med en bestemt stillingsstørrelse kan være utfordrende med tanke på diskrimineringsreglene. Utvalget går derfor ikke videre med dette forslaget.

16.3.5 Oppsummering

En felles fridag krever en samfunnsmessig koordinering som det ikke kan forventes at partene i arbeidslivet, særlig på lokalt nivå, kan oppnå. Således oppstår et klart behov for regulering i lov. Utvalget mener derfor at forbudet mot søn- og helgedagsarbeid i loven bør videreføres.

Utvalget mener likevel det burde være mulig å åpne for hyppigere søn- og helgedagsarbeid for arbeidstakere som selv ønsker det, og hvor det ut fra en helhetsvurdering av arbeidstakerens arbeidssituasjon ikke er viktige vernehensyn som taler imot. Særlig for arbeidstakere som har stor frihet til å utnytte andre tider av uken til fritid vil det samlet sett være mindre behov for særlige begrensninger i søn- og helgedagsarbeidet.

Utvalget vil påpeke at det ikke er hensikten med en slik mulig endring at det skal bli mer søndagsarbeid, eller at flere virksomheter enn i dag skal kunne benytte søndagsarbeid. Formålet er å øke fleksibiliteten for den enkelte arbeidstaker ved å fjerne en av lovens hindringer for tilpasninger for en begrenset gruppe. Ved å åpne for mer fleksibilitet vil enkelte arbeidstakere som ønsker å jobbe søndag i noen grad kunne erstatte arbeidstakere som ser på søndagsarbeid som en ulempe.

Utvalget mener en adgang til å arbeide hyppigere søn- og helgedager ville kunne vært til enkelte arbeidstakeres fordel. Utvalget har drøftet å regulere dette særskilt for en gruppe med lav stillingsandel. Etter det utvalget har brakt på det rene vil imidlertid et slikt forslag stride mot diskrimineringsvernet for deltidsansatte, og vil derfor ikke foreslå dette.

Fotnoter

1.

Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) punkt 13.1.4.

2.

Rådsdirektiv 97/81/EF om rammeavtalen om deltidsarbeid inngått mellom UNICE, CEEP og ETUC.

Til toppen
Til dokumentets forside