Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2016: 1

Arbeidstidsutvalget — Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet

Til innholdsfortegnelse

18 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget har vurdert eventuelle økonomiske, administrative og andre konsekvenser av forslagene. Endring i arbeidstidsbestemmelser kan ha betydning for den enkelte arbeidstakers helse og velferd samt virksomhetenes og samfunnets effektive utnyttelse av arbeidskraften. Noen av virkningene kan komme gjennom endrete styrkeforhold i forhandlingene rundt lønns- og arbeidsforhold, medbestemmelse og/eller trepartssamarbeid i deler av arbeidslivet. Forslagene kan ha konsekvenser for samspillet mellom lov og tariffavtaler.

Utvalget legger til grunn at forslagene ikke vil ha store direkte konsekvenser for offentlige budsjetter, men at de kan få betydning indirekte. Dette omtales nedenfor.

Forslagene knyttet til arbeidstakere i ledende og særlig uavhengige stillinger vil gjøre det lettere å fastslå om en arbeidstaker er unntatt fra arbeidsmiljøloven eller ikke. Dette kan gjøre det enklere for både arbeidstakere og arbeidsgivere å forholde seg til lovens regler, og dermed bidra til mindre uklarhet og konflikt. Opprettelsen av en ny gruppe med delvis uavhengige stillinger vil medføre at flere arbeidstakere vil kunne avtale omfattende unntak fra arbeidstidsbestemmelsene, noe som kan medføre at enkelte ansatte vil kunne arbeide mer. Samtidig vil det bidra til økt arbeidsinnsats og til at oppgaver kan løses på en bedre måte og at arbeidsgivere og arbeidstakere bedre kan tilpasse seg variasjon i arbeidsmengde eller oppgavetilgang.

Forslaget om særregulering av skift- og turnusarbeid innebærer at arbeidsgivere i virksomheter med behov for skift- og turnusarbeid vil kunne fastsette arbeidsplaner og planlegge drift uten å inngå avtaler om unntak fra hovedreglene om arbeidstid i loven. Dette kan i noen tilfeller gi mer effektiv drift og dermed bedre utnyttelse av økonomiske ressurser. Det kan for eksempel bidra til bedre utnyttelse av dyrt utstyr gjennom døgnet og uken i flere sektorer, som helsevesenet og deler av industrien. For konkurranseutsatt industri kan dette bidra til å holde kostnadene nede og lønnsomhet oppe sammenlignet med andre land. Slike virkninger kan være spesielt viktige framover med tanke på nedtrappingen av petroleumsvirksomheten og tilhørende omstilling i norsk økonomi.

Avhengig av de konkrete behovene og ønskene i ulike næringer og sektorer vil forslagene knyttet til skift- og turnusarbeid bety en forskyvning av maktbalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. I mange tilfeller vil avtaleadgangen på ulike nivåer likevel være mer hensiktsmessig, da de gir enda større rom for fleksibilitet og tilpasninger. At det blir lettere å fastlegge arbeidsplaner og planlegge drift knyttet til skift- og turnusarbeid vil kunne føre til at flere virksomheter tar i bruk skift eller turnus og at flere arbeidstakere dermed blir omfattet av slike arbeidstidsordninger. Forslaget vil også kunne føre til at færre arbeidsgivere vil søke Arbeidstilsynet om samtykke til ulike skift- og turnusordninger.

Foreslåtte endringer i medleverforskriften vil kunne bidra til at arbeidsgiver ved flere institusjoner kan fastsette omfattende unntak fra lovens hovedregler når dette anses nødvendig for behandlingstilbudet. Mer kontinuerlig tilstedeværelse vil kunne gi et bedre tilbud til beboere ved flere institusjoner. Utvidet bruk av medleverordninger kan ha betydning for hvor kostnadseffektivt institusjoner kan drives.

Regelen om fritid etter en oppholdsperiode offshore, en-tredjedelsregelen, i rammeforskriften i kombinasjon med de gjeldende tariffavtalene anses å være en av faktorene som bidrar til høyere lønnskostnader i petroleumssektoren i Norge sammenlignet med for eksempel Storbritannia. Endring av regelen vil kunne bidra til mer effektiv utnyttelse av arbeidskraften i petroleumssektoren, gjøre det lettere for bedrifter å håndtere den nåværende situasjonen med lav oljepris, samtidig som det i noen grad vil kunne forenkle overgangen og omstillingen knyttet til den mer langsiktige nedtrappingen av petroleumsaktiviteten i Norge.

Noen av forslagene, særlig de knyttet til delvis uavhengige stillinger og kveldsarbeid, innebærer større frihet og fleksibilitet i planlegging og gjennomføring av arbeidsinnsatsen for de enkelte arbeidstakerne som vil kunne berøres. Dette kan gjøre det enklere å kombinere arbeid med omsorgsoppgaver og fritidsinteresser samt å utnytte potensialet i nye teknologiske løsninger. Arbeidstakere som omfattes av de foreslåtte endringene knyttet til delvis uavhengige stillinger og/eller kveldsarbeid pålegges imidlertid også noe større ansvar for sitt eget vern i forhold til risiko og ulemper av ulike typer arbeid. Grensene mellom arbeid og fritid kan i noen grad bli visket ut og gi press i retning av at personer i visse typer stillinger alltid skal være på eller tilgjengelige for arbeidsgiver og arbeidsplassen.

Forslaget om å tillate kveldsarbeid etter eget ønske vil samtidig gi arbeidstakerne større muligheter til selv å disponere arbeidsdagen, uten at arbeidsgiver gis større styring over arbeidstakers tid. Dette vil kunne gjøre det enklere for flere arbeidstakere å kombinere arbeid og for eksempel omsorgsoppgaver.

Forslaget om kveldsarbeid etter eget ønske vil være et forslag som styrker arbeidstakernes mulighet til å finne individuelle fleksible løsninger i samarbeid med arbeidsgiverne. Enkelte av de andre forslagene vil bety en maktforskyvning ved at arbeidsgiver i flere tilfeller vil få anledning til å fastsette arbeidstidsordninger som etter gjeldende rett krever avtale med arbeidstaker eller tillitsvalgte. Dette vil kunne få betydning for kravene som fremmes i forhandlinger om tariffavtale, selv om forslagene ikke direkte berører spørsmål om kompensasjon.

Til toppen
Til dokumentets forside